MENY

Retningslinjer

Her finner du Kunnskapsdepartementets rapporteringskrav for vitenskapelig publisering, Universitetet i Stavangers retningslinjer for adressering, Universitets- og Høgskolerådets standard for publikasjonspoeng samt kriterier for nivåinndeling av tidsskrifter, serier og forlag.


Adressering
Når en ansatt ved Universitetet i Stavanger (UiS) er eneforfatter eller medforfatter for en publikasjon, skal adressen "Universitetet i Stavanger" eller "University of Stavanger" benyttes, såfremt publikasjonen er et produkt av arbeid utført i stillingen ved UiS.

Bistilling ved annen institusjon
Ansatte ved UiS som har fått tillatelse fra sin enhet til å inneha en bistilling ved en annen institusjon, kan i tillegg til UiS-adressen oppgi adressen til biarbeidsgiver når publikasjonen er knyttet til forskning gjort i bistillingen.

Bistilling ved UiS
Ansatte i bistillinger ved UiS skal, med mindre annet er avtalt med hovedarbeidsgiver, oppgi UiS som adresse på publikasjoner som er knyttet til forskning gjort i bistillingen. Når det inngår forskning i hovedstillingen, kan hovedarbeidsgivers adresse også oppgis.

Eksternt lønnede forskere med tilknytning til UiS
Vi ber hver enkelt enhet om å oppfordre eksternt lønnede forskere om å inkludere Universitetet i Stavanger som forfatteradresse i tråd med god skikk for kreditering av samarbeidspartnere.

Ph.d. -kandidater
Ph.d.-kandidater ansatt ved UiS skal følge hovedregelen og oppgi UiS som adresse. Eksternt ansatte ph.d.- kandidater skal oppgi UiS samt hovedarbeidsgivers adresse på publikasjoner.

Les mer om UiS sin adresseringsinstruks (PDF).

For at en institusjon skal kunne telle en publikasjon helt eller delvis for rapportering til DBH, skal institusjonens navn framgå som forfatteradresse i selve publikasjonen. Med institusjonens navn menes "Universitetet i Stavanger/University of Stavanger". Dersom kun fakultet/institutt/senter er oppført som forfatteradresse er dette ikke tilstrekkelig, og publikasjonen skal dermed ikke krediteres UiS.

Det er obligatorisk å registrere alle forfatteradressene som er oppgitt i publikasjonen.

Tidsskrifter, serier, nivåer og forlag
Publikasjonskanalene er inndelt i to nivåer. Nivå 1 gir normal uttelling og dekker de kanalene som utgir 80 prosent av publikasjonene. Nivå 2 gir ekstra uttelling og omfatter de mest betydelige og kvalitetskrevende kanalene, som utgir 20 prosent av publikasjonene. Det er publiseringsutvalget i UHR, i samråd med de nasjonale fagrådene og tilsvarende fagorganer i UHR, som bestemmer hvilke kanaler som skal være på nivå 2.

Alle har anledning til å foreslå nye kanaler som bør inn på nivå 1. Frist for nominering av nye publiseringskanaler til nivå 1 er 30. november, men vi anbefaler alle å gjøre dette fortløpende gjennom hele året. Forslag til nye kanaler meldes inn til NSD sitt register over publiseringskanaler. Forslag behandles fortløpende.

Det er kun de nasjonale fagrådene som har anledning til å foreslå endringer til nivå 2 publiseringskanaler. Fagrådene har frist for å sende inn forslag til endringer til UHR 29. oktober. Forslag behandles av UHRs publiseringsutvalg.

Godkjente vitenskapelige publiseringskanaler
Godkjente vitenskapelige publiseringskanaler er tidsskrifter, serier og forlag som er vurdert til å oppfylle kriterier gitt av Universitets- og høgskolerådet (UHR). For at man skal få uttelling for en publikasjon må denne, i tillegg til å være publisert i en tellende kanal, falle innenfor definisjonen på vitenskapelig publisering.

Definisjon på vitenskapelig publikasjon
En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må:

1. Presentere ny innsikt.
2. Være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning.
3. Være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den.
4. Være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering.

Serier
Publikasjoner i serier kan ha både ISSN og ISBN-nummer. Hver publikasjon som kan knyttes til et ISSN-nummer skal registreres med serien (ISSN) som publiseringskanal. ISSN-nummeret er overordnet ISBN-nummeret. Det er derfor viktig å påse at både forlagets ISBN og seriens ISSN-nummer finnes i registeret over tellende publikasjoner. Dersom seriens ISSN-nummer ikke finnes her, vil ikke publikasjonen gi uttelling, selv om den er utgitt på et tellende forlag. Serien må da meldes inn til kanalregisteret.

Vekting av publikasjonsform og kvalitetsnivå
Ved beregning av poeng skal forfatterandelene vektes (multipliseres) med en faglig fastsatt tallstørrelse. Kombinasjonene av publikasjonsform og kvalitetsnivå danner kategorier som gir utgangspunkt for vekting.
Vektene som anvendes i de tre sektorenes finansieringssystemer er slik:

 

Kategori   Nivå 1 Nivå 2

Vitenskapelig artikkel i tidsskrift og
serier (ISSN)  

  1   3
Artikkel i antologi (ikke ISSN)     0,7   1
Monografi   5   8


Vekting av samarbeid
Det gis ekstra uttelling for samarbeid. Institusjonenes poeng blir multiplisert med en faktor på 1,3 for internasjonalt samforfatterskap

Beskrivelse av den nye publiseringsindikatoren basert på institusjonens forfatterandel
I 2013 gjennomførte Dansk Center for Forskningsanalyse ved Aarhus Universitet en Evaluering af den norske publiceringsindikator på oppdrag fra Universitets- og høgskolerådet. Evalueringen fant bl.a. at indikatoren ikke balanserer godt nok mellom fagområdene som mål på vitenskapelig produktivitet. Dette er et problem fordi indikatoren brukes til å omfordele forskningsmidler mellom institusjoner med ulike fagprofiler.

I 2014 har Det nasjonale publiseringsutvalget ved hjelp av simuleringer funnet en løsning for beregning av publiseringspoeng på institusjonsnivå som gir bedre balanse mellom fagene. Løsningen vil bli innført i budsjettfordelingen for 2017 på grunnlag av data fra vitenskapelig publisering i 2015. Løsningen har følgende konsekvenser som alle anses som ønskelige:

 

  • En mer fagnøytral publiseringsindikator
  • Økt stimulans til samarbeid om vitenskapelig publisering mellom institusjoner og land
  • En fortsatt motvirkning av et mulig ønske om å føre opp flere forfattere enn rimelig i publikasjonen
  • Større vanskeligheter enn før med å bruke indikatoren på individnivå
  • Ingen endring i vektingen av nivå og publikasjonsform
  • Ingen endring i institusjonenes rapportering av publikasjonsdata til CRIStin


Løsningen er knyttet til beregningen av institusjonenes forfatterandeler i publikasjoner som mer enn én institusjon medvirker til. I slike tilfeller har publiseringspoenget hittil vært multiplisert med en brøk som tilsvarer summen av institusjonens forfatterandeler dividert på totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. Heretter skal institusjonens publiseringspoeng multipliseres med kvadratroten av samme brøk. Denne løsningen demper virkningen av brøkdelingen, men institusjonene må fortsatt dele uttellingen mellom seg.

Av hensyn til publikasjoner hvor én forfatter krediterer mer enn én institusjon, defineres forfatterandel fortsatt som enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. Som eksempel vil en publikasjon med to forfattere, hvorav den ene krediterer to institusjoner, ha tre forfatterandeler.

Metode for beregning av publiseringspoeng i den nye publiseringsindikatoren
For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:
1. Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen.
2. Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler
3. Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2
4. Multiplisér med poeng for nivå og publikasjonsform
5. Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner.

For publikasjoner med tilknytning kun én institusjon brukes bare poeng for nivå og publikasjonsform.