MENY

Call for abstracts

Abstract kan være på inntil 400 ord. Innsendingsfrist er 15.06.19. Husk å merke abstract med sesjonstittel og sesjonsnummer.

Send inn abstract til Ida Bruheim Jensen for presentasjon på en av følgende parallellsesjoner:

1. Funksjonshemming og sosialt arbeid
Konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD, UN 2006) omfatter menneskerettighetene til personer med langvarig fysiske, mentale/psykososiale, nevrologiske (bl.a demens), intellektuelle eller sensoriske funksjonsnedsettelse. Personene erfarer ekskludering på områder som helse, utdanning, arbeid og sivil og politisk deltagelse. På denne måten er medborgerskapet truet.  

Sosialt arbeid er sentralt for å bidra til likeverdige rettigheter for funksjonshemmede. Både gjennom myndiggjøring og sosial endring. Samtidig står helse- og sosialarbeideren i et spenningsfelt felt som portvakter og myndiggjørere.  Hva kjennetegner det sosiale arbeidet og profesjonelle utfordringer i arbeid sammen med funksjonshemmede? Hvordan restrukturere det sosiale arbeidet slik at det  myndiggjør personer med funksjonshemming til å bli eksperter i eget liv?  Hvilke muligheter og hindringer finnes i tjenestene og lokal samfunnet for deltakelse og innflytelse på eget liv?   Perspektivene kan både være fra personen med funksjonsnedsettelse og den profesjonelle. Sesjonen ser på måter å virkeliggjøre konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne i den enkeltes hverdagsliv og profesjonell praksis.
Leder: Vibeke Glørstad
 

2. Sosialt arbeid med barn og familier
Mange familier opplever utfordringer som får betydning for barn og unges oppvekstsituasjon, og barn og deres familie er ofte målgruppe for sosialt arbeid innen ulike velferdsarenaer. Barnevernet har et viktig samfunnsmandat med tanke på å sikre barn som vokser opp i Norge en god og trygg oppvekst, men også andre tjenesteområder er viktige bidragsytere i så måte. I denne sesjonen retter vi oppmerksomheten på barne- og familieorientert sosialt arbeid, både fra barnevernsfeltet og fra andre velferdsområder med tjenester rettet mot barn og familier. 

Vi vil utfordre sosialarbeidere og forskere til å rette både empiriske og teoretiske blikk på utfordringer og muligheter sosialarbeidere står overfor i sosialt arbeid med barn og familier, og hvordan tjenester på dette område kan bli styrket og bedre samordnet. Vi ønsker også at gode praksiser løftes frem. God praksis kan inspirere og motivere til nytenkning og utvikling av barne- og familieorientert sosialt arbeid.
Leder: Ingunn T. Ellingsen
 

3. Sosialt arbeids kunnskapsgrunnlag
Kunnskapsgrunnlaget i sosialt arbeid byggjer på sosialt arbeid som praksisfag, som disiplinfag og som vitskapeleg fag. Kunnskapen skal kunna fremja sosial endring, styrkja sosiale fellesskap, styrkja individ og fremja frigjering. Kunnskapsgrunnlaget byggjer på verdiar om sosial rettferd, menneskerettar, kollektivt ansvar og respekt for mangfald. Sosialt arbeid er tverrfagleg og ulike fagområder som  sosiologi, kriminologi, psykologi, statsvitskap, folkehelse, byutvikling, jus og økonomi utgjer relevant kunnskap.

Kunnskapsgrunnlaget tar utgangspunkt i einskilde og fellesskap sine erfaringar. Erfaringskunnskapen står derfor sentralt. Kunnskapsgrunnlaget er i praksis der sosialt arbeid blir utøvd og møter ulike utfordringar i høve til sosialt arbeid sine verdiar. Praksiskunnskapen står derfor sentralt. Kunnskapsgrunnlaget byggjer på vitskapeleg kunnskap om individ, grupper og samfunn, om sosial funksjon, velferd, marginalisering og inkludering. Den vitskapelege kunnskapen skal kunna integrera erfaringskunnskapen og praksiskunnskapen, og utvikla vitskapsmetodar for å fanga erfarings- og praksis kunnskap. Den vitskapelege kunnskapen står derfor sentralt.    
Leiar: Hildegunn Sagvaag
 

4. Sosialt arbeid, sosialpolitikk og utdanningspolitikk
Sosialt arbeid utøves i samspill med bestemte rammebetingelser. I denne sesjoner setter vi fokus måten velferdstjenestene utformes gjennom sosialpolitikken og måten sosialarbeiderutdanningene formes gjennom utdanningspolitikken. Velferdstjenestene har gjennomgått omfattende reformer gjennom de siste årene, både i barnevernstjenestene, helsetjenestene og NAV. Nye rammeplaner for sosialarbeiderutdanningene vedtas i 2019 og skal implementeres i årene som kommer. Det er både et nært samspill og tydelige spenninger mellom disse rammebetingelsene. Profesjonelt sosialt arbeid verdsetter en autonomi som skal utvikles gjennom utdanning, samtidig som utdanningen i økt grad skal formes av kompetansebehov i velferdstjenestene.
Leder: Øystein Henriksen
 

5. Velferdstenestene i samhandling
I denne sesjonen rettar vi blikket mot dei utfordringane som sosialt arbeid står overfor når det gjeld å identifisere korleis  konkret tenesteutøving skjer i velferdsstaten. Tenestene er oftast eit resultat av samhandling mellom aktørar på same nivå i velferdsstaten, men det kan også vere resultat av samhandling mellom aktørar på ulike nivå. Av og til skjer samhandlinga på direkte og åpenbare måtar som er lette å sjå. Medan andre gonger føregår samhandlinga på meir subtile og indirekte måtar. Sosialt arbeid, sett i lys av eit kritisk perspektiv, utfordrar derfor sosialarbeidarar og forskarar til å innta eit vakent blikk for å kunne gjere greie for korleis samspel skjer i praksis.
Leiar: Siv Oltedal
 

6. Social work in culturally and ethically complex contexts
In this session, the focus is on social work in different ethical or/and cultural contexts. Social work develops within local, national and global contexts. Reflectivity is to see and understand oneself within a context. It is a challenge for social workers to reflect and theorize understandings of her/himself and their practices and thus reveal their subjectivity related to background and professional position. The Global Social Work Statement of Ethical Principles (GSWSEP) recognises the global nature of the social work profession. Rather than locate human dignity and human rights within an individualistic framework, the GSWSEP emphasise the inter-subjective and inter-dependent nature of human dignity and human rights. With continuous migration there is a demand for social workers to be culturally sensitive and for social services to be culturally responsive. What exactly it entails to be culturally sensitive and responsive nevertheless remains vague. People across the world are increasingly involved in socio-cultural, political and economic transnational practices. This has implications for social work practice. We invite papers contextualising social work and social work ethics within specific institutions, welfare system and within diverse cultures.
Leaders: Vishanthie Sewpaul and Elisabeth Enoksen