MENY

Studieplan

1.1. Studiets art
1.2. Navn på studiet
1.3. Antall studiepoeng og år
1.4. Målgruppe
1.5. Mål og læringsutbytte for studiet
1.6. Opptakskrav
1.7. Undervisningsspråk
1.8. Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer
1.9. Oppbygging
1.10. Krav til progresjon i ph.d.-løpet
1.11. Fremdriftsrapportering
1.12. Prøveformer
1.13. Selvstendig arbeid
1.14. Innpassing/overgangsordninger
1.15. Kvalitetssikring og studentevaluering
1.16. Internasjonalisering
1.17. Ansvarlig fakultet og institutt
1.18. Andre opplysninger

 

1.1. Studiets art
Ph.d.-studium i helse og medisin

1.2. Navn på studiet
Studiets navn er Ph.d.-studium i helse og medisin.
På grunnlag av fullført og godkjent opplæringsdel, ph.d.-avhandling, prøveforelesning og disputas tildeles kandidatene graden Philosophiae doctor (Ph.d.).
Studiets engelske navn er PhD programme in Health and Medicine.

1.3. Antall studiepoeng og år
Ph.d.-studiet utgjør 180 studiepoeng og er normert til tre års fulltidsstudier. Maksimaltid for gjennomføring av ph.d.-studiet utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid er seks år. Utdannings-/framdriftsplanen skal legges opp slik at ph.d.-studiet skal fullføres innenfor en normert ramme på tre år. (Lovfestede permisjoner regnes ikke med). 

1.4. Målgruppe
Studiet henvender seg til godt kvalifiserte kandidater med prosjekter innen helse- og medisinsk vitenskapelige fag som ønsker å kvalifisere seg for det høyeste utdanningsnivået innen fagområdet.

1.5. Mål og læringsutbytte for studiet
Doktorgradsutdanningen i helse og medisin skal kvalifisere for forskningsvirksomhet på et høyt faglig nivå, og for annet arbeid i samfunnet der det stilles store krav til vitenskapelige arbeidsmåter og innsikter. Studiet kvalifiserer for forskning, undervisning, utvikling, veiledning og formidling ved universiteter og høgskoler, og ved andre offentlige og private institusjoner. 

Målet for ph.d.-programmet er at kandidaten skal gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid (kombinert forsknings- og utviklingsarbeid sidestilles) og ferdigstille en vitenskapelig avhandling av høy kvalitet. I tillegg skal doktorgradskandidaten få en bred opplæring i teori og metode som gir dybde og bredde i eget forskningsprosjekt, og som setter prosjektet inn i en videre faglig ramme. 

Læringsutbyttebeskrivelser

Kunnskaper
Etter fullført studium skal kandidaten: 

  • være i kunnskapsfronten innenfor sitt spesifikke fagfelt innen helse og medisin og beherske fagfeltets vitenskapsteori og metoder. 
  • kunne vurdere bruken av ulike metoder og analysestrategier innen sitt spesifikke fag og forskningsfelt. 
  • kunne bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor helse og medisin. 
  • ha en breddekunnskap innen fagområdet helse og medisin. 

Ferdigheter
Etter fullført studium skal kandidaten: 

  • kunne formulere problemstillinger, planlegge og gjennomføre forskning og faglig utviklingsarbeid. 
  • kunne drive selvstendig forskning og faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå. 
  • kunne håndtere komplekse faglige spørsmål og kritisk analysere og utfordre etablert kunnskap og forskningspraksis innen helse og medisin. 

Generell kompetanse
Etter fullført studium skal kandidaten: 

  • kunne identifisere etiske problemstillinger knyttet til forskning innen helse og medisin og utøve sin forskning med faglig integritet. 
  • kunne delta i komplekse tverrfaglige prosjekter. 
  • kunne formidle forsknings og utviklingsarbeid i anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler. 
  • kunne vurdere behovet for, ta initiativet til og gjennomføre utviklingsarbeid/drive fram innovasjon.

1.6. Opptakskrav
Studenter som tas opp på programmet må ha femårig mastergrad (eller tilsvarende) innenfor relevant fagområde. For søker med utdanning fra en norsk utdanningsinstitusjon, skal veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet være B eller bedre og karakter på masteroppgaven må være minimum B.I tillegg til formell kompetanse, vil kvaliteten på ph.d.-prosjektet og relevant faglig arbeid bli vektlagt ved vurdering om opptak. Søkere som ikke oppfyller minstekravene til karakter, kan gis særskilt vurdering for opptak. For øvrig gjelder opptakskravene i UiS sin ph.d.-forskrift.

1.7. Undervisningsspråk
Undervisning på ph.d.-emner tilbys på engelsk. Emnene kan undervises på norsk dersom alle kandidater i gruppen behersker et skandinavisk språk.

1.8. Læringsmiljø, undervisnings- og læringsformer
Kandidatene i programmet blir knyttet til aktive læringsmiljø, organisert som forskergrupper, programområder for forskning, eller forskningssentre. Selvstendig arbeid er den primære arbeidsmåten i et ph.d.-studium.

For doktorgradskandidater som har hovedtilknytning ved annen institusjon, skal det inngås avtale mellom gradstildelende og samarbeidende institusjon som regulerer kandidatenes arbeidsvilkår og herunder sikrer deltakelse i et aktivt forskermiljø (jf. ph.d.-forskriften).

Arbeidsformer og krav i de enkelte ph.d.-emnene utarbeides av de emneansvarlige og godkjennes i doktorgradsutvalget ved Det helsevitenskapelige fakultet.  Undervisningslokalene oppfyller UiS og Statsbygg sine standarder når det gjelder universell utforming. 

1.9. Oppbygging
Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme som er tre års fulltidsstudium. Programmet skal gjennom opplæringsdelen støtte opp under arbeidet med avhandlingen og sikre bredde i den faglige og vitenskapelige skoleringen. Forskerutdanningen består i hovedsak av aktivt forskningsarbeid under veiledning, og omfatter:

  • En avhandling basert på et selvstendig forskningsarbeid i aktivt samarbeid med veiledere og andre forskere
  • En godkjent opplæringsdel
  • Samarbeid med aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt
  • Forskningsfaglig formidling som er relatert til det pågående doktorgradsarbeidet

Avhandlingen
Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid på internasjonalt nivå innenfor fagfeltet. Dette forutsetter et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig klarhet, metodologisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, analyse og fremstilling. På alle disse områdene skal avhandlingen også vise at den forholder seg kritisk til aktuell nasjonal og internasjonal forskning.

Avhandlingen skal bidra til ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier publisering som en del av fagets vitenskapelige litteratur. Den kan ha form av monografi eller være artikkelbasert. Begge typer avhandlinger skal ha et sammendrag/abstract i begynnelsen som gjør nærmere rede for grunnlag, tilnærming og helhet i avhandlingen, samt hovedfunn, og som setter arbeidet i relasjon til den internasjonale forskningen på området. En artikkelbasert avhandling innledes deretter med en «kappe»/overbygning/sammenstilling av forskningsarbeidene. Det vises videre til ph.d.-forskriften for UiS, samt fakultetets regler for antall artikler i avhandlingen.

Opplæringsdelen 
Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen. Opplæringsdelen innenfor ph.d.- utdanningen i helse og medisin skal utgjøre minst 30 studiepoeng, som fordeles på følgende måte:

  • Vitenskapsteori og etikk 10 studiepoeng
  • Forskningsmetode 10 studiepoeng
  • Tematiske emner 10 studiepoeng

50-prosentseminar/midtveisevaluering bør normalt finne sted for alle ph.d.-kandidater tatt opp ved Det helsevitenskapelige fakultet ihht. Forskrift for graden ph.d. ved Universitetet i Stavanger. Seminaret er offentlig og bekjentgjøres ved fakultetet.  Doktorgradsutvalget har ansvar for at ph.d.-programmet i helse og medisin tilbyr et bredt spekter av emner av ulikt omfang. Emnene i helse og medisin revideres årlig.

I følge retningslinjer fra Universitets- og høyskolerådet (UHR) og den internasjonale ECTS-skalaen tilsvarer 1 studiepoeng en normal arbeidsbyrde på mellom 25 og 30 arbeidstimer. I tillegg vises det til Universitets- og høyskoleloven som i § 3.8 fastslår at studieåret er 10 mnd (ca. 40 uker eller ca. 1500 uketimer, og 37,5 timer per uke) og at et fullt studieår er normert til 60 sp. Den vanligste dokumentasjonsformen er en fagtekst, eller et «paper». 

Vitenskapsteori og etikk: Det helsevitenskapelige fakultet tilbyr et ph.d.-emne innen vitenskapsteori og etikk som utgjør 10 studiepoeng.

Forskningsmetode: Ved Det helsevitenskapelige fakultet tilbys ph.d.-emner i kvantitative og kvalitative metoder. Kandidatene velger emne innenfor de forskningsmetodene som brukes i avhandlingsarbeidet.

Tematiske ph.d.-emner: Ved Det helsevitenskapelige fakultet tilbys ulike spesialiseringsemner som både skal bidra til å sikre kvalitet i avhandlingsarbeidet og ivareta at kandidaten får god kompetanse om forskning innenfor helse og medisin.

Ph.d.-kurs/emner som tilbys ved andre studiepoenggivende ph.d.-akkrediterte utdanningsinstitusjoner kan etter søknad godkjennes som del av opplæringsdelen. Metodekurs med innretning mot relevante metodologiske spørsmål kan vurderes godkjent som tematiske kurs.

Faglig formidling
For å framstille seg for doktorgradsprøven, skal ph.d.-kandidaten ha erfaring med faglig formidling. Den faglige formidlingsdelen skal bestå av følgende elementer:

  • Årlig presentasjon av forskningsprogresjon i det faglige miljøet ved UiS.
  • Minimum en presentasjon på internasjonal faglig konferanse i løpet av studietiden.
  • Minimum et populærvitenskapelig bidrag i løpet av studieperioden.

Formidlingsaktiviteten(e) kan være knyttet både til arbeid med obligatoriske oppgaver i opplæringsdelen og til selve avhandlingsarbeidet.  Muntlige presentasjoner underveis i ph.d.-løpet skal sikre kandidatene praktisk øving i forskningsformidling, samt kvalitetssikre det selvstendige avhandlingsarbeidet.

Opplæringsdelen godkjennes ved fakultetet og godkjenning må være innvilget før avhandlingen kan leveres. 

1.10. Krav til progresjon i ph.d.-løpet

1. Godkjent prosjektplan. Ph.d.-kandidaten må ha godkjent prosjektplan seinest tre måneder etter dato for opptak, (jfr. retningslinjer for prosjektplan).

2. Godkjent opplæringsdel. Opplæringsdelen består av en emnedel og en formidlingsdel.

Emnedelen har følgende minstekrav på ph.d.-nivå:

  • 10 studiepoeng i vitenskapsteori og etikk
  • 10 studiepoeng i forskningsmetode
  • 10 studiepoeng innen fordypningsområdet

Formidlingsdelen har følgende minstekrav

  • Årlig presentasjon av forskningsprogresjon i det faglige miljøet ved UiS.
  • Minimum en presentasjon på internasjonal faglig konferanse i løpet av studietiden.
  • Minimum et populærvitenskapelig bidrag i løpet av studieperioden.

3. 50% og 90% seminar (jfr. retningslinjer for 50- og 90% seminar). 50% og 90% seminar er anbefalt og skal normalt gjennomføres, men er ikke obligatorisk.

4. Årlig fremdriftsrapportering, se 1.11.

5. Antall artikler i doktorgradsavhandlingen

Dersom avhandlingen hovedsakelig består av artikler bør minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter.
Minst 1 artikkel må være akseptert for publisering i et fagfellevurdert, vitenskapelig tidsskrift, minst 1 artikkel må være innsendt, og øvrige artikler må være klargjort for innsending

1.11. Fremdriftsrapportering
Hvert år skal kandidat og veileder skrive fremdriftsrapport (jf. ph.d.-forskriften). Rapportene godkjennes av doktorgradsutvalget. I tilfeller der det er svak progresjon og/eller avvik fra opplæringsplanen, kan doktorgradsutvalget be om tilleggsinformasjon og/eller at det gjennomføres oppfølgingssamtaler (v/prodekan eller faglig leder) med en kandidat, midtveisseminar e.l. Doktorgradsutvalget kan vurdere tvungen avslutning ved forhold som omfattes av ph.d.-forskriften §§ 5-6 til 5-9.

1.12. Prøveformer
De enkelte emnebeskrivelsene redegjør for hvordan ph.d.-emnet skal evalueres (jf. Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger, UiS).

Avhandlingen kan være en monografi eller bestå av artikler og en «kappe». «Kappen» er en sammenfattende tekst som gjør rede for grunnlag, metodisk tilnærming og den tematiske og metodologiske helheten i avhandlingen.

Avhandlingen skal fortrinnsvis være skrevet på norsk eller engelsk, eventuelt dansk eller svensk. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk, evt. to ulike språk, skal dette framgå av revidert ph.d.-plan og vurderes særskilt. Prøveforelesning og disputas skal normalt foregå på avhandlingsspråket. Dersom kandidaten ønsker å benytte et annet språk under prøveforelesning og disputas, skal dette framgå av søknad og vurderes særskilt.

Til å bedømme avhandlingen, forsvaret av den, og prøveforelesning, oppnevner fakultetet en sakkyndig bedømmelseskomité på minst tre medlemmer. Komiteen settes sammen slik at begge kjønn, såfremt mulig, er representert. Minst ett av medlemmene skal ikke ha tilknytning til Universitetet i Stavanger og minst ett av medlemmene, såfremt mulig, skal være tilknyttet en utenlandsk forskningsinstitusjon. Alle medlemmene i komiteen skal ha minimum doktorgrad eller tilsvarende kompetanse.

Doktorgraden tildeles på grunnlag av:

  • godkjent vitenskapelig avhandling og et tilfredsstillende forsvar i en offentlig disputas
  • godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
  • godkjent prøveforelesning over oppgitt emne

1.13. Selvstendig arbeid
Se planens pkt 1.12. 

1.14. Innpassing/overgangsordninger
Kandidater som har tatt emner på doktorgradsnivå ved andre læresteder kan søke om å få innpasset disse i sin opplæringsdel.

Opplæringsdelen for kandidater tatt opp gjennom ordningen knyttet til det tidligere Nettverk for Medisinske Vitenskaper vil godkjennes for disse kandidatene.

1.15. Kvalitetssikring og studentevaluering
Det skal gjennomføres skriftlig evaluering etter alle ph.d.-emner. Emneansvarlig sammenfatter tilbakemeldingene fra deltakerne på emnet og sender skriftlig rapport til doktorgradsutvalget. Tilbakemeldingene fra studentene er sentrale i årlig gjennomgang og revisjon av ethvert kurs/emne.

Innenfor programmet er ph.d.-kandidater representert i utvalgsarbeid som angår opplæringsprogrammet.

Det skal regelmessig gjennomføres en (nettbasert) spørreundersøkelse der veiledere og kandidater gis muligheter til å kommentere forhold knyttet til generell tilfredshet, etiske spørsmål, kvalitet og kommunikasjon.

På bakgrunn av rapporter, vurderinger mm. utarbeides det en årlig faglig rapport til doktorgradsutvalget.   

1.16. Internasjonalisering
Ph.d.-programmet legger til rette for at doktorgradsstudenten skal/kan tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i tilknytning til forskningsarbeidet/avhandlingen. Det vises til at kandidaten må indikere relevant fagmiljø og tidspunkt for utenlandsopphold som del av sin prosjektplan. Dersom utenlandsopphold ikke er mulig, kan et opphold ved en annen norsk utdanningsinstitusjon godkjennes, eller andre ordninger som sikrer at studenten får innsikt i alternative fag- og forskningstradisjoner relatert til avhandlingens problemstillinger (jf. ph.d.-forskriften).

1.17. Ansvarlig fakultet og institutt
Ph.d. i helse og medisin er organisatorisk forankret ved Det helsevitenskapelige fakultet.

1.18. Andre opplysninger
Opptak til ph.d.-programmet i helse og medisin kan skje med forbehold om finansiering, opptakskapasitet, individuell opplæringsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslige avtaler (jf. ph.d.-forskriften).

For kandidater med ekstern finansiering eller arbeidsplass gjelder en residensplikt ved UiS på minst ett år av ph.d.-utdanningen. I spesielle tilfeller kan kravet om residensplikt etter søknad reduseres eller fravikes.