MENY

Om Tilhøringhet i barnehagen ("Politics of Belonging")

Gjennom forskningsprosjektet, «Politics of belonging: Promoting children’s inclusion in educational settings across borders» stiller vi spørsmål om hvordan vi kan ivareta barns tilhørighet gjennom hverdagslivet i barnehagen.

Gutt i barnehage prøver å stå på en hånd

Hva er det som påvirker barns muligheter for å oppleve og få delta i ulike felleskap i de ulike landene i studien? Hva er det som påvirker hvordan barn utvikler tilhørighet? Og hva er det som gjør at noen barn ikke opplever å få tilhørighet i et fellesskap, mens andre gjør det?

Tilhørighet - et behov

For å kunne si noe konkret om hvordan tilhørighet oppstår i barnehagen, er det nødvendig å definere begrepet tilhørighet – for hva er det egentlig? Tilhørighet beskrives gjerne som opplevelsen av å ha et visst antall vedvarende, positive og betydningsfulle relasjoner til andre mennesker (Baumeister & Leary, 1995). Tilhørighet er en viktig verdi i norske barnehager, noe som understrekes i Rammeplan for barnehagen (2017: 7) der det står at personalet forpliktes til «å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet». Tilhørighet beskrives her som et grunnleggende, menneskelig behov på lik linje med andre grunnbehov som omsorg og trygghet. Tilhørighet er med andre ord et behov, og ikke bare et ønske.

Studien «Politics of belonging: Promoting children’s inclusion in educational settings across borders», har flere intensjoner. For det første vil vi utforske hvilke erfaringer barn, ansatte og foreldre i barnehagen har og hvordan de opplever og tolker tilhørighet. For det andre skal vi se nærmere på hvilke handlinger som fremmer tilhørighet hos barn med ulik bakgrunn og individuelle behov. Vi ønsker å undersøke hva det som påvirker barnehagens muligheter for å skape ulike fellesskap, og hvordan barn både tildeles og selv inngår i ulike roller, posisjoner og identiteter. For det tredje skal vi undersøke hvordan politiske føringer i nasjonale rammeplaner for barnehage og skole omtaler tilhørighet.

Sterkt forskerteam

Hvert av de deltakende landene har sterke forskerteam med erfaringer fra nasjonale og internasjonale nettverk.  Forskerne fra Finland og Nederland har allerede samarbeidet i det europeiske COST LUDI-prosjektet, som baserer seg på multidisiplinært samarbeid mellom forskere og praktikere på ulike fagfelt, slik som psyko-pedagogikk, helse og rehabilitering og hjelpemiddel-teknologi. I ulike delstudier i prosjektet samarbeider forskerne med internasjonale partnere, blant annet fra Australia og Canada.

Samarbeider med de ansatte

I studien samarbeider forskerne tett med ansatte i barnehagen. Når den går på tvers av en rekke land, er ett av målene at det vi finner ut ikke bare kan gi endringer i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, men også av politiske føringer knyttet til tilhørighet.

I tiden fremover skal vi gjennomføre intervjuer og observasjoner av hverdagslige situasjoner og samspillet mellom barn og voksne i barnehagen. Vi vil undersøke hva barn tenker om vennskap i barnehagen, om å få lov til å være med i lek og andre sammenhenger - og hva som skjer når man ikke for lov til å være med. Vårt inntrykk er at politiske myndigheter har åpnet dørene for barns rett til medvirkning, mangfold, ulikhet og tilhørighet i barnehagen, men vil det dermed si at det pedagogiske arbeidet i barnehagen er åpent for dette? Personalet i barnehagen har stor makt til å skape muligheter og begrensinger når det gjelder til tilhørighet. Hva blir viktig for de ansatte i barnehagen for å legge til rette for at tilhørighet kan skapes? Hvordan opplever foreldrene tilhørighet i barnehagens ulike felleskap, for sine barn og for seg selv?