MENY

Studieplan for ph.d.-program i samfunnsvitenskap

1.Navn på studiet
2.Grad
3.Studiepoeng
4.Ansvarlig fakultet
5.Målgruppe
6.Opptakskrav
7.Innhold i studiet
8.Læringsutbytte
9.Relevans for arbeidsliv
10.Oppbygging av studiet
11.Arbeids‐ og undervisningsformer
12.Internasjonalisering
13.Undervisningsspråk
14.Kvalitetssikring og evalueringer av studiet

1.Navn på studiet
Det norske navnet på studiet: Ph.d. i samfunnsvitenskap.
Det engelske navnet på studiet: PhD. in social sciences.

2.Grad
På grunnlag av fullført og godkjent opplæringsdel, ph.d.‐avhandling, prøveforelesning og disputas tildeles kandidatene graden philosophiae doctor (ph.d.).

3.Studiepoeng
Ph.d.‐studiet utgjør 180 studiepoeng og er normert til tre års fulltidsstudier. Av dette utgjør opplæringsdelen 30 studiepoeng.

4.Ansvarlig fakultet
Ph.d. i samfunnsvitenskap er organisatorisk forankret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Ph.d.‐programmet drives i samarbeid med Handelshøgskolen UiS og Arkeologisk Museum.

5.Målgruppe
Studiet henvender seg til godt kvalifiserte kandidater med prosjekter innen samfunnsvitenskapelige fag som ønsker å kvalifisere seg for det høyeste utdanningsnivået innen fagområdet.

6.Opptakskrav
Studenter som tas opp på programmet må ha femårig mastergrad (eller tilsvarende) innenfor relevant fagområde. Veid gjennomsnittskarakter på masterstudiet må være B eller bedre og karakter på masteroppgaven må være minimum B. I tillegg til formell kompetanse, vil kvaliteten på ph.d.‐ prosjektet og relevant faglig arbeid bli vektlagt ved vurdering om opptak. For øvrig gjelder opptakskravene i UiS sin ph.d.‐ forskrift.

7.Innhold i studiet
Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme som er tre års fulltidsstudium. Programmet skal gjennom opplæringsdelen støtte opp under arbeidet med avhandlingen og sikre bredde i den faglige og vitenskapelige skoleringen. Forskerutdanningen består i hovedsak av aktivt forskningsarbeid under veiledning, og omfatter:

•     En avhandling basert på et selvstendig forskningsarbeid i aktivt samarbeid med veiledere og andre forskere
•     En godkjent opplæringsdel
•     Samarbeid med aktive forskermiljøer, nasjonalt og internasjonalt
•     Forskningsfaglig formidling som er relatert til det pågående doktorgradsarbeidet

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid på internasjonalt nivå innenfor fagfeltet. Dette forutsetter et høyt faglig nivå når det gjelder problemformuleringer, begrepsmessig klarhet, metodologisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, analyse og fremstilling. På alle disse områdene skal avhandlingen også vise at den forholder seg kritisk til aktuell nasjonal og internasjonal forskning. Avhandlingen skal bidra til ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier publisering  som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Avhandlingen skal ha et sammendrag/abstract i begynnelsen som gjør nærmere rede for avhandlingens 
grunnlag, tilnærming og helhet, samt hovedfunn, og som setter arbeidet i relasjon til den internasjonale forskningen på området. Avhandlingen kan ha form av monografi eller være artikkelbasert. En artikkelbasert avhandling innledes med en «kappe»/overbygning/sammenstilling av forskningsarbeidene. Det vises videre til ph.d.‐ forskriften for UiS.

Opplæringsdelen skal inneholde den faglige og metodiske skoleringen som er nødvendig for arbeidet med avhandlingen. Opplæringsdelen innenfor ph.d.‐ utdanningen skal utgjøre minst 30 studiepoeng, som fordeles på følgende måte:

•     10 studiepoeng i vitenskapsteori / forskningsdesign
•     10 studiepoeng i metode
•     10 studiepoeng innen emner relatert til avhandlingens tema

Ifølge retningslinjene fra Universitets‐ og høyskolerådet (UHR) og den internasjonale ECTS‐skalaen tilsvarer ett studiepoeng en normal arbeidsbyrde på mellom 25 og 30 arbeidstimer. I tillegg vises det til Universitets‐ og høyskoleloven som i § 3.8 fastslår at studieåret er 10 mnd (ca. 40 uker eller ca. 1500 uketimer, og 37,5 timer per uke) og at et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Det gir en norm på 25–30 arbeidstimer for kandidaten pr. studiepoeng. Den vanligste dokumentasjonsformen er en fagtekst, eller et «paper».

Vitenskapsteori / forskningsdesign: De samarbeidende fakultetene tilbyr ph.d.‐emner innen forskningsdesign og vitenskapsteori.

Metode: De samarbeidende fakultetene tilbyr ph.d.‐emner innen kvalitativ og kvantitativ metode.

Tematiske emner: De samarbeidende fakultetene tilbyr ulike tematiske ph.d.‐emner.

Ph.d.‐emnene som tilbys i ph.d‐programmet organiseres av ulike tematiske forskerskoler som inngår i programmet. Disse forskerskolene er også ansvarlige for organisering av 50‐prosent og 90‐prosent‐seminarer (jf. omtale av obligatorisk faglig formidling), og for å tilby stipendiatene et aktivt fagmiljø.

Ph.d.‐kurs/emner som tilbys ved andre studiepoenggivende ph.d.‐akkrediterte utdanningsinstitusjoner kan etter søknad til stipendiatens forskerskole godkjennes som del av opplæringsdelen.

Opplæringsdelen skal også bestå av obligatorisk faglig formidling med følgende elementer:

•     Årlig presentasjon av forskningsprosjektet i det faglige miljøet ved UiS
•     Minimum en presentasjon på internasjonal vitenskapelig konferanse i løpet av studietiden
•     Minimum et populærvitenskapelig bidrag i løpet av studieperioden
•     50‐prosentseminar som beskrevet i egne retningslinjer for dette 

50‐prosentseminar/midtveisevaluering er offentlig og bekjentgjøres i stipendiatens forskerskole.
De øvrige formidlingsaktivitetene kan være knyttet både til arbeid med obligatoriske oppgaver i opplæringsdelen og til selve avhandlingsarbeidet. Muntlige presentasjoner underveis i ph.d.‐løpet skal sikre kandidatene praktisk øving i forskningsformidling, samt kvalitetssikre det selvstendige avhandlingsarbeidet.

Opplæringsdelen skal være gjennomført og godkjent før avhandlingen leveres.

Det skal også gjennomføres et 90‐prosentseminar mot slutten av ph.d.‐løpet, før innlevering av avhandling kan skje. 90‐prosentseminar er offentlig og bekjentgjøres i stipendiatens forskerskole. Seminaret består av en samtale mellom kandidat og kommentator som har som oppgave å vurdere og gi kritiske og konstruktive synspunkter på avhandlingsarbeidet. Formålet er å gi kandidaten muligheter til å forbedre arbeidet i sluttfasen og å forberede seg til disputas.

8.Læringsutbytte
Læringsutbyttet på studienivået skal foreligge både på bokmål og nynorsk.

BOKMÅL
En kandidat med fullført og bestått studium vil ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

•     Være i kunnskapsfronten innenfor sitt spesifikke fagområde innen samfunnsvitenskap og beherske fagområdets vitenskapsteori og metoder

•     Kunne bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier og ev. nye metoder innenfor samfunnsvitenskap

•     Ha breddekunnskap innen samfunnsvitenskap

Ferdigheter

•     Kunne formulere problemstillinger, planlegge, drive og gjennomføre forskning på internasjonalt nivå

•     Kunne håndtere komplekse faglige spørsmål, samt kritisk analysere og utfordre etablert kunnskap og forskningspraksis innen samfunnsvitenskap.

•     Kunne håndtere komplekse faglige spørsmål, samt kritisk analysere og utfordre etablert kunnskap og forskningspraksis innen samfunnsvitenskap. 

Generell kompetanse

•     Kunne identifisere etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet.
•     Kunne delta i komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter.
•     Kunne formidle forsknings‐ og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler.
•     Kunne vurdere behovet for, ta initiativet til og gjennomføre utviklingsarbeid / drive fram innovasjon

NYNORSK

Ein kandidat med fullført og bestått studium vil ha følgande læringsutbytte:

Kunnskap

•     Vera i kunnskapsfronten innan sitt spesifikke fagområde innan samfunnsvitskap og beherske vitskapsteori og metodar på fagområdet

•     Kunne bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teoriar og ev. nye metodar innan samfunnsvitskap

•     Ha breiddekunnskap innan samfunnsvitskap 

Ferdigheiter

•     Kunne formulere problemstillingar, planlegge, drive og gjennomføre forsking på internasjonalt nivå

•     Kunne handtere komplekse faglege spørsmål, samt kritisk analysere og utfordre etablert kunnskap og forskingspraksis innan samfunnsvitskap.

•     Kunne handtere komplekse faglege spørsmål, samt kritisk analysere og utfordre etablert kunnskap og forskingspraksis innan samfunnsvitskap.

Generell kompetanse

•     Kunne identifisere etiske problemstillingar og utøve si forsking med fagleg integritet.
•     Kunne delta i komplekse tverrfaglege arbeidsoppgåver og prosjekt.
•     Kunne formidle forskings‐ og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanalar.
•     Kunne vurdere behovet for, ta initiativet til og gjennomføre utviklingsarbeid / drive fram innovasjon

9.Relevans for arbeidsliv
Ph.d. i samfunnsvitenskap kvalifiserer kandidater til arbeid innen privat eller offentlig sektor som krever høy kompetanse og god samfunnsforståelse.

10.Oppbygging av studiet
Ph.d.‐kandidaten må ha levert prosjektplan senest tre måneder etter dato for opptak (jf. retningslinjer for prosjektplan). Prosjektplanen må godkjennes av doktorgradsutvalget før opptaket er endelig.

Hvert år skal kandidat og veileder utarbeide fremdriftsrapport for ph.d.‐prosjektet (jf. ph.d.‐ forskriften). Rapportene godkjennes av prodekan for forskning/forskningsleder ved stipendiatens fakultet/enhet. I tilfeller der det er svak progresjon og/eller avvik fra opplæringsplanen, kan det bes om tilleggsinformasjon og/eller at det gjennomføres oppfølgingssamtaler med en kandidat, midtveisseminar e.l. Doktorgradsutvalget kan vurdere tvungen avslutning ved forhold som omfattes av ph.d.‐forskriften §§ 5‐6 til 5‐ 9.

Dersom avhandlingen er artikkelbasert må minst 3 artikler ha kandidaten som førsteforfatter. Minst 2 artikler må være innsendt for publisering, hvorav minst 1 må være publisert eller akseptert for publisering.Se også «Innhold i studiet».

11.Arbeids‐ og undervisningsformer
Selvstendig arbeid er den primære arbeidsmåten i et ph.d.‐studium. For doktorgradskandidater som har hovedtilknytning ved annen institusjon, skal det inngås avtale mellom gradstildelende og samarbeidende institusjon som regulerer kandidatenes arbeidsvilkår og herunder sikrer deltakelse i et aktivt forskermiljø (jf. ph.d.‐forskriften).

Arbeidsformer og krav i de enkelte ph.d.‐emnene utarbeides av de emneansvarlige og godkjennes i doktorgradsutvalget ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

12.Internasjonalisering
Ph.d.‐programmet legger til rette for at doktorgradsstudenten skal kunne tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings‐ eller forskningsinstitusjon der det er mulig å arbeide med problemstillinger i tilknytning til forskningsarbeidet/avhandlingen. Kandidaten bes̊ indikere relevant fagmiljø og tidspunkt for utenlandsopphold som del av sin prosjektplan. Dersom utenlandsopphold ikke er mulig, kan et opphold ved en annen norsk utdanningsinstitusjon godkjennes, eller andre ordninger som sikrer at studenten får innsikt i 
alternative fag‐ og forskningstradisjoner relatert til avhandlingens problemstillinger (jf. ph.d.‐ forskriften).

13.Undervisningsspråk
Ph.d.‐emner undervises på engelsk. Det kan undervises på norsk dersom alle kandidater i gruppen behersker et skandinavisk språk.

14.Kvalitetssikring og evalueringer av studiet
Det skal gjennomføres skriftlig evaluering etter alle ph.d.‐emner. Emneansvarlig sammenfatter tilbakemeldingene fra deltakerne på emnet og sender skriftlig rapport til doktorgradsutvalget. Tilbakemeldingene fra studentene er sentrale i årlig gjennomgang og revisjon av ethvert kurs/emne. Innenfor programmet er ph.d.‐kandidater representert i utvalgsarbeid som angår opplæringsprogrammet.

Det gjennomføres regelmessige evalueringer hvor veiledere og kandidater gis muligheter til å kommentere forhold knyttet til generell tilfredshet, etiske spørsmål, kvalitet og kommunikasjon.

På bakgrunn av rapporter, vurderinger mm. utarbeider doktorgradsadministrasjonen en årlig faglig
rapport til Doktorgradsutvalget.