MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring (BULL) bygger i hovedsak på faget pedagogikk.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført kunnskapsområdet skal studenten ha tilegnet seg følgende:
Kunnskap
Studenten
  • har kunnskap om aktuelle teorier og forskning om barns utvikling, lek, læring og danning
  • har kunnskap om leken som fenomen i barndommen og som en arena for læring, vennskap og kontakt mellom barn
  • har kunnskap om barns væremåter, omsorgs-, leke- og læringsbehov, særlig knyttet til de yngste barna i barnehagen
  • har kunnskap om profesjonen, pedagogisk grunnlagsproblematikk og didaktisk refleksjon
  • har kunnskap om observasjon og pedagogisk dokumentasjon som forutsetning for didaktisk tilrettelegging av barns leke- og læringsmiljø
  • har kunnskap om ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk

Ferdigheter
Studenten
  • kan gå inn i omsorgsfulle relasjoner med barn, preget av vilje til innlevelse og anerkjennelse av hvert enkelt barn
  • kan framstå som en bevisst rolle- og språkmodell, både for barn og i samarbeid med personalet og foresatte
  • kan tilrettelegge og formidle barnehagens innhold på en helhetlig og sammenhengende måte som inkluderer barns erfaringer, interesser og rett til medvirkning
  • kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid, kan lede pedagogiske prosesser og se, møte og støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk i allsidige leke- og læringsopplevelser

Generell kompetanse
Studenten
  • kan utøve profesjonelt skjønn gjennom å anvende faglig kompetanse på praktiske og teoretiske problemstillinger
  • kan analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning
  • kan støtte og inspirere barn i bevegelse og utforsking
  • kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder
  • kan beskrive sitt gryende pedagogiske grunnsyn

Innhold

I første studieår er det to hovedtema som står sentralt: Barnet og profesjonen. Hovedtemaet barn er forankret i en relasjonell forståelse av barns utviklings- og læringsprosesser i en barnehagekontekst. Det vil bli arbeidet med ulike perspektiver på barns utvikling og læring, med særlig fokus på de yngste barns væremåte og deres behov for omsorg og tilknytning. Teoretisk kunnskap om lek, barns samspill i lek og barnehagelærerens ansvar for å skape et inkluderende lekemiljø står sentralt. Videre inngår kunnskap om barnehagens verdigrunnlag, der begreper som medvirkning, demokratisk tenkning, etisk refleksjon og syn på barn som subjekt er grunnleggende for ledelse av en barnegruppe.
I temaet profesjon blir barnehagens samfunnsmandat, barnehage- og profesjonshistorikk belyst, slik at studenten får innblikk i hvilken historie barnehagelæreryrket inngår i. Didaktikk og kunnskap om pedagogiske grunnlagsproblemer blir knyttet opp til pedagogiske prosesser i barnehagen. Videre inngår observasjon, dokumentasjon og digitale verktøy som en del av kunnskapsområdets metodekunnskap.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Individuell skriftlig og muntlig eksamen
Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Individuell skriftlig eksamen3/54 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt
Individuell muntlig eksamen2/530 minutterA - FIngen hjelpemidler tillatt
Begge vurderingsdelene må være bestått for å få endelig karakter i emnet.
Konsekvenser av ikke bestått/ikke avlagt eksamen senest ved utsatt (konte) eksamen:Dette innebærer at studenten må ta ny eksamen med etterfølgende kull, i henhold til eventuelt revidert emnebeskrivelse.
Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Eksamensforskriften, § 2-9 pkt. 3).

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk oppmøte 80%, Faglig tekst 1, Faglig tekst 2, Faglig tekst 3

Spesifisering av arbeidskrav:

Arbeidskrav 1. Faglig tekst i gruppe: 1000 ord (+/- 10 %).

Arbeidskrav 2. Flerfaglig presentasjon i gruppe. Inntil 15 min.

Arbeidskrav 3. Seminar med individuell faglig tekst: 1500 ord (+/- 10 %).

Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgavene i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Berit Zachrisen
Faglærer
Kjersti Lønning Velde , Marianne Ree
Praksiskoordinator
Bjørg Danielsen Jølbo , Lena Forus
Studieprogramleder
Anne Kristine Solberg Runestad
Studiekoordinator
Karin Berner

Arbeidsformer

Både undervisning og annet læringsarbeid i emnet skal kvalifisere studentene til å bli reflekterte og engasjerte barnehagelærere. Emnet bygger på sosiokulturelle perspektiver på læring. Det legges derfor opp til stor grad av studentaktivitet i form av teoristudier, muntlig og skriftlig analyse av teori og praksis, og fremlegg av ulik art er sentrale aktiviteter i denne sammenheng. Studentene må tilegne seg deler av teorien gjennom selvstudium og utvikle akademisk skriving. Det vil i dette kunnskapsområdet bli brukt ulike undervisningsmetoder og undervisningen vil foregå både i små og større grupper eller hele trinnet. Det vil være rom for prosjekter sammen med flere fag og studentene kan bli involvert i forskningsarbeid på ulike vis. Variasjon i læringsarbeidet vil også bidra til å utvikle digital kompetanse. Seminarer, muntlige fremlegg og prosess-skriving, der studentene også skal gi hverandre respons, er obligatorisk (80 %).
Praksis utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se kapittel om Praksis.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Barns utvikling, lek og læring (BBD100_1) 10
Barns utvikling, lek og læring (BBD102_1) 20

Åpent for

Barnehagelærer - bachelorstudium -deltid
Barnehagelærer - bachelorstudium

Emneevaluering

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS.

Litteratur

Totalt ca. 1000 sider, hvorav ca. 70 sider blir oppgitt ved studiestart.

Bøker:
Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere: En innføring. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 7(s. 155 - 166 og 10) (163sider) Pluss s 150 – 153

Johansson, E. (2013). Små barns læring: Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal akademisk. (Brukes i flere studieår) (Kap. 3 og 4) (59 sider)

Johansson, E., Fugelsnes, K., Mørkeseth, I. E., Röthle, M., Tofteland, B. & Zachrisen, B. (2015). Verdipedagogikk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Brukes i flere studieår) (Kap 4 og 5) (67 sider)

Løkken, G. & Søbstad, F. (2013). Observasjon og intervju i barnehagen (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Brukes i flere studieår) (Kap. 1, 3 og 5) (65 sider)

Säljö, R. (2016). Læring: En introduksjon til perspektiver og metaforer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 2, 3, 5 og 6) (til sammen 71 sider).

Öhman, M. (2012). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk Forum. (Kap. 4-10, 17-19) (147 sider)

Bok med kapittelforfattere:

Bergan, V. og Bjørndal, K. E. W. (Red.). (2019) Bærekraft i praksis i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Brukes i flere kunnskapsområder)

Kapittel 5 Bjørndal, K.E.W. (2019) Barns utvikling av kritisk tenkning – avgjørende for bærekraftig utvikling. I Bergan, V. og Bjørndal, K. E. W. (Red.). (2019) Bærekraft i praksis i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (14 sider)

Haugen, S., Röthle, M. & Løkken, G. (Red.). (2013). Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg.). Oslo: Cappelen akademisk forlag. (Brukes i flere kunnskapsområder)

Kapittel 2 Løkken, G. (2013). Toddleren som kroppssubjekt. I S. Haugen, M. Röthle & G. Løkken (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg., s. 31-44). Oslo: Cappelen akademisk forlag. (13 sider).

Kapittel 3 Haugen, S. (2013). Barnehagen - arena for små barns opplevelse av mestring og glede over livet. I S. Haugen, M. Röthle & G. Løkken (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg., s. 49-68). Oslo: Cappelen akademisk forlag. (19 sider).

Kapittel 4 Abrahamsen, G. (2013). En god start i barnehagen: Toleranse for avskjed i tårer og tid til det nødvendige. I S. Haugen, M. Röthle & G. Løkken (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg., s. 69-83). Oslo: Cappelen akademisk forlag. (14 sider).

Kapittel 7 Röthle, M. (2013). Møtet med de lekende barna. I S. Haugen, M. Röthle & G. Løkken (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (2. utg., s. 121-140). Oslo: Cappelen akademisk forlag. (19 sider).

Kompendium

Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 21-39) (18 sider).

Askland, L. (2011). Kontakt med barn: Innføring i førskolelærerens arbeid på grunnlag av observasjon (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 3: s. 82-119) (20 sider).

Bae, B. (2009b). Å se barn som subjekter: Noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I O. Grotheim, R. Øfsti, F. Søbstad & S. Mørreaunet (Red.), Inspirasjon og kvalitet i praksis: Med hjerte for barnehagefeltet (s. 18-39). Oslo: Pedagogisk forum. (21 sider).

Broberg, M., Hagström, B. & Broberg, A. (2014). Tilknytning i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 3: s. 59-78 og kap. 8: s. 169-189) (39 sider)

Brostrøm, S. (2011). Børnehavens formål - et kritisk blikk. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen (s. 37-48). Oslo: Universitetsforlaget.

Bølgan, N. B. (2018) Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Kap 8 (15 sider) Bergen: Fagbokforlaget.

Eik, L. T., Steinnes, G. S. og Ødegård, E (2018) Barnhagelærers profesjonslæring. (kap. 6: s. 105 – 127). Bergen: Fagbokforlaget (22 sider)

Glaser, V. (2014) Ulike psykologiske retninger og perspektiv. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen: Forskning og praksis (kap. 2: s. 27-45). Bergen: Fagbokforlaget. (15 sider)

Greve, A. (2014). Barns vennskap og jevnaldringsrelasjoner. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen: Forskning og praksis (kap. 21: s. 382 - 397) Bergen: Fagbokforlaget. (15 sider).

Greve, A., Jansen, T. T. & Solheim, M. (2014). Kritisk og begeistret: Barnehagelærernes fagpolitiske historie. Bergen: Fagbokforlaget. (Brukes i flere studieår) (kap. 1: s. 15 - 51) (35 sider).

Kvello, Ø. (Red.). (2013). Barnas barnehage 2: Barn i utvikling (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 1 og 2: s. 15 - 64) (49 sider).

Sommer, D. (2014). Barndomspsykologi: Små barn i en ny tid (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 7: s. 273-288) (15 sider).

Steinnes, G. S. (2017). Synlig kunnskap og profesjonelt skjønn. Barnehagefolk 2/2017 (s. 37-41) (4 sider).

Størksen, I. (2014). Sosial utvikling. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen: Forskning og praksis (s. 74-99). Bergen: Fagbokforlaget. (21 sider).

Thorbergsen, E. (2012). Lekemateriell og barns lek. I A. Krogstad, G. K. Hansen, K. Høyland & T. Moser (Red.), Rom for barnehage (kap: 12 s. 231-247). Bergen: Fagbokforlaget. (16 sider).

Thoresen, I. T. (2015). Barnehagelæreren: Profesjon, politikk og forskning. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (Kap. 6: s. 128 - 145) (17 sider).

Zachrisen, B. (2015). Like muligheter i lek?: Interetniske møter i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 4, 9 og 10) (25 sider).

Anbefalt tilleggslitteratur - digitalt bibliotek

Bae, B. (1996). Det interessante i det alminnelige: En artikkelsamling. Oslo: Pedagogisk forum. Lokalisert på http://www.nb.no/nbsok/nb/79281c7044e7a0d47a14d8659b2b1bd6.nbdigital?lang=no#0

Bae, B. (2009a). Barns rett til medvirkning: Fallgruver og muligheter. Første Steg, 1, Lokalisert på https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Diverse/Utdanningsakademiet/F%C3%B8rste%20steg/FS%201-209/Forste%220steg%220nr%201-2009_Barns_rett.pdf
Jernes, M., Alvestad, M. & Sinnerud, M. (2010). Er det bra, eller?: Pedagogiske spenningsfelt i møte med digitale verktøy i norske barnehager. Nordisk Barnehageforskning, 3(3), 115-131. Lokalisert på http://www.nordiskbarnehageforskning.no/

Röthle, M.: Barnehagehistorie. Stavanger: Universitetet i Stavanger. Nettressurs: It's Learning. Lokalisert på http://www6.uis.no/fag/learningspace_kurs/barnehagepedagogikk/barnehagehistorie/mal_content.html

Samuelsson, I. P. & Sheridan, S. (2000). Grobunn for læring: Perspektiver og holdninger i læreplan for barnehagen. Oslo: SEBU forlag. (Kap. 1, 4, 5, 6, 7, 8, 10 og 11). Lokalisert på http://www.nb.no/nbsok/nb/da1c25b5beecef802710173ceabf805c.nbdigital?lang=no#0


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 21.09.2019