MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring (BULL) bygger i hovedsak på faget pedagogikk.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført emnet skal studenten har tilegnet seg følgende:
Kunnskap
Studenten
  • har kunnskap om kommunikasjon og samspillsteorier, og læringsmiljøets betydning for barns danning, medvirkning og læring i et mangfoldig og digitalisert samfunn.
  • har kunnskap om etisk omsorg og barnehagelærerens yrkesetiske forpliktelser
  • har kunnskap om barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette i praksis innebærer i et mangfoldig samfunn, samt kunnskap om samiske barns kulturer og rettigheter
  • har kunnskap om barns rettigheter og hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt og lærende barnehagemiljø, samt om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser
  • har kunnskap om samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte og personalet
  • har kunnskap om vold og seksuelle overgrep

Ferdigheter
Studenten
  • kan bruke kunnskap om ulike medier, kommunikasjon og samspill til å lede og legge til rette for barns lek, undring og læring
  • kan observere, vurdere og legge til rette for meningsfulle og lekpregede samspillsituasjoner knyttet til barnehagens fagområder
  • kan observere, analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn
  • kan vise selvstendighet i å lede samarbeidsprosesser i møte med barn, personale og foresatte
  • kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking
  • kan tilrettelegge for et inkluderende og likestilt leke- og læringsmiljø

Generell kompetanse
Studenten
  • kan være i konstruktiv dialog med barnas hjem og anvende digitale verktøy som kommunikasjonsmiddel når det er hensiktsmessig
  • kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet
  • kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling

Innhold

I dette kunnskapsområdet inngår arbeidet med kommunikasjon og samspillsteorier i tilknytning til barns danning, medvirkning og læring, der også læringsmiljøets betydning blir drøftet. Barnehagelærerens etiske omsorg og yrkesetiske forpliktelser vil stå sentralt. Barnehagens særskilte verdigrunnlag i et mangfoldig og teknologisk samfunn, samt kunnskap om samiske barns kulturer og rettigheter inngår i dette kunnskapsområde. Dette berører grunnleggende kunnskap om barns rettigheter i et inkluderende, likestilt og lærende barnehagemiljø. Samarbeid mellom foresatte og personalet inngår som tema, samt kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell muntlig eksamen1/130 minutterA - FIngen hjelpemidler tillatt
Konsekvenser av ikke bestått/ikke avlagt eksamen senest ved utsatt( konte) eksamen: Dette innebærer at studenten må ta ny eksamen med etterfølgende kull, i henhold til eventuelt revidert emnebeskrivelse.
Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Eksamensforskriften, § 2-9 pkt. 3).

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Individuell framlegging av faglig tekst, Obligatorisk undervisning 80%
Spesifisering av arbeidskrav:
Arbeidskrav: Individuelt framlegg av faglig tekst: 1000 ord (+/- 10 %).

Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgavene i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Kristin Fugelsnes
Faglærer
Marianne Ree , Karin Hole , Elsa Helen Kaltvedt
Praksiskoordinator
Bjørg Danielsen Jølbo , Lena Forus
Studieprogramleder
Anne Kristine Solberg Runestad
Studiekoordinator
Karin Berner

Arbeidsformer

I undervisningen vil studentene møte ulike arbeidsformer som forelesninger, flerfaglige prosjekter, veiledning knyttet til fagtekster og læringsoppgaver, diskusjoner i gruppe og plenum, summegrupper, casediskusjoner, muntlige framlegg med mer.
Praksis utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se egen praksisplan.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Barns utvikling, lek og læring (BBD101_1) 20

Åpent for

Barnehagelærer - bachelorstudium -deltid
Barnehagelærer - bachelorstudium

Emneevaluering

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS.

Litteratur

Totalt ca. 1000 sider.

Eriksen, E. & Germeten, S. (2012). Barnevern i barnehage og skole: Møte mellom barn, foreldre og profesjoner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 3, 5 og 7) 94 s.

Glaser, V. (2018). Foreldresamarbeid: Barnehagen i et mangfoldig samfunn (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. 160s.

Johansson, E. (2013). Små barns læring: Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 2 og 5) 73 s.

Johansson, E. (Red.). (2015). Verdipedagogikk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6 -7) 39 s.

Meland, A. T., Kaltvedt, E. H. & Reikerås, E. (2016). Toddlers master everyday activities in kindergarten: A gender perspective. Early Childhood Education Journal, 44, 344-358. 14 s. https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10643-015-0718-1

Sjøvik, P. (Red.). (2014). En barnehage for alle: Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 4, 13, 14 og 15) 98 s.

Tholin, K. R. (2013). Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1, 4, 5 og 7) 73 s.

Ulleberg, I. (2014). Kommunikasjon og veiledning: En innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori - med historier fra veiledningspraksis (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-7) 58 s.

Kompendium

Bae, B. (2009). Rom for medvirkning?: Om kvaliteter i samspillet mellom førskolelærer og barn. Barn, 27 (1), (s. 9-28). 20 s.

Braarud, H. C. & Raundalen, M. (2011). Familievold og barns utvikling: Kunnskap fra forskning og praksis. I U. Heltne & P. Ø. Steinsvåg (Red.), Barn som lever med vold i familien: Grunnlag for beskyttelse og hjelp (Kap. 3). Oslo: Universitetsforlaget. 10 s.

Bustos, M. M. F. (2011). Heteronormalisering i barnehagen. I A. M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (Red.), Barnehagepedagogiske diskurser (Kap. 10). Oslo: Universitetsforlaget. 14 s.

Dewey, J. (2001). Erfaring og tenkning. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning: Klassiske tekster (s. 53- 66). Gyldendal akademiske.14 s.

Evenshaug, O. & Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 17) 18 s.

Evenstad, R. & Dahl, B. (2018). Barnehagebygg for demokrati og danning? –barns medvirkning i møte med romslige (fysiske) strukturer. I: K. D. Wolf & S. B. Svenning (Red.), Perspektiver på barns medvirkning i barnehagen. (s. 43-72) Oslo: Universitetsforlaget. 30 s.

Kinge, E. (2012). Tverretatlig samarbeid omkring barn: En kilde til styrking og håp?. Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap. 7-8) 25 s.

Lauritsen, K. (2010). Barnehagen i kulturell endring - tilpassing og motstand. I T. Korsvold (Red.) & B. Bae [et. al.], Barndom - barnehage - inkludering (Kap. 2). Bergen: Fagbokforlaget. 21 s.

Lie, E. R. (2016). Kjønn, feminisme og likestilling. I O. A. Kvamme, T. Kvernbekk & T. Strand (Red.), Pedagogiske fenomener: En innføring (s. 377 - 387). Cappelen Damm Akademisk. 11 s.

Lingås, L. G. (2014). Etikk for pedagoger (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (s. 124-130) 7 s.

Lyngset, E. J. (2018). Forebyggende muligheter i barnehagen gjennom kartlegging og tidlig innsats. I V. Glaser, I. Størksen, M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen: Forskning og praksis (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 15) 17 s.

Løkken, G. & Søbstad, F. (2018). Danning. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Mørreaunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 8). 9 s.

Morken, I. (2016). Inkludering. I O. A. Kvamme, T. Kvernbekk & T. Strand (Red.), Pedagogiske fenomener: En innføring (s. 165 – 175). Cappelen Damm Akademisk. 11 s.

Nystad, K. (2005). Samisk tradisjonskunnskap - en privatsak eller en barnehageoppgave? Barnehagefolk nr. 4, (s. 24-28). 5 s.

Palludan, C. (2005). Børnehaven gør en forskel.. København: Danmarks Pædagogiske Universitetssforlaget. (Kap. 10) 19 s.

Sommer, D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten: Nye perspektiver. I J. B. Johansen & D. Sommer (Red.), Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer (Kap. 1). Oslo: Universitetsforlaget. 36 s.

Stefansen, K. & Farstad, G. (2010). Barnehageforeldre i et klasseperspektiv. Barnehagefolk nr. 4, (s. 67-70). 4 s.

Søftestad, S. (2008). Avdekking av seksuelle overgrep: Veier ut av fortielsen (kap. 1-2). Oslo: Universitetsforlaget. 34 s.

Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2) 11 s.

Vetlesen, A. J. (2004). Empati: En avgrensning og noen forutsetninger. I V. Bunkholt m.fl. (Red.), Kunnskap og omsorg: Sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningene (s. 89-97). [Oslo]: Pensumtjeneste. 9 s.

Vygotsky, L. S. (2001). Internalisering av høyere psykologiske prosesser. . I E. L. Dale (Red.), Om utdanning: Klassiske tekster (s. 143-149). Oslo: Gyldendal akademisk. 7 s.

Vygotsky, L. S. (2001). Interaksjon mellom læring og utvikling. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning: Klassiske tekster (s. 151-165). Oslo: Gyldendal akademisk. 15 s.

Østerås, B. (2011). Kjønn har betydning: «Jenter kan ikke spille fotball». I A. M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (Red.), Barnehagepedagogiske diskurser (Kap. 9). Oslo: Universitetsforlaget. 13 s.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 10.12.2019