MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring (BULL) bygger i hovedsak på faget pedagogikk.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført emnet skal studenten har tilegnet seg følgende:
Kunnskap
Studenten
  • har kunnskap om kommunikasjon og samspillsteorier og læringsmiljøets betydning for barns danning, medvirkning og læring
  • har kunnskap om etisk omsorg og barnehagelærerens yrkesetiske forpliktelser
  • har kunnskap om barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette i praksis innebærer i et mangfoldig og digitalt samfunn, samt kunnskap om samiske barns kulturer og rettigheter
  • har kunnskap om barns rettigheter og hva som kjennetegner et inkluderende, likestilt og lærende barnehagemiljø, samt om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser
  • har kunnskap om samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte og personale, og mellom barnehage og skole
  • har kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn
  • har kunnskap om sammenhengen mellom barnehage og skole når det gjelder faglige og didaktiske utfordringer knyttet til denne overgangen

Ferdigheter
Studenten
  • kan bruke kunnskap om ulike medier, kommunikasjon og samspill til å lede og legge til rette for barns lek, undring og læring
  • kan observere, vurdere og legge til rette for meningsfulle og lekpregede samspillsituasjoner knyttet til barnehagens fagområder
  • kan observere, analysere og reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder sosialt og kulturelt mangfold og bruke dette som en ressurs i pedagogisk arbeid med barn
  • kan vise selvstendighet i å lede samarbeidsprosesser i møte med barn, personale og foresatte
  • kan planlegge, grunngi og reflektere over eget og andres pedagogiske arbeid i lys av praksiserfaringer, teori og forsking
  • kan tilrettelegge for et inkluderende og likestilt leke- og læringsmiljø

Generell kompetanse
Studenten
  • kan være i konstruktiv dialog med barnas hjem og anvende digitale verktøy som kommunikasjonsmiddel når det er hensiktsmessig
  • kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns særegne behov og læringsmuligheter uansett alder, sosial, kulturell, religiøs eller livssynsbasert tilhørighet
  • kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon om barns integritet basert på forståelse av demokrati, likeverd og likestilling

Innhold

I dette kunnskapsområdet inngår arbeidet med kommunikasjon og samspillsteorier i tilknytning til barns danning, medvirkning og læring, der også læringsmiljøets betydning blir drøftet. Barnehagelærerens etiske omsorg og yrkesetiske forpliktelser vil stå sentralt. Barnehagens særskilte verdigrunnlag i et mangfoldig samfunn, samt kunnskap om samiske barns kulturer og rettigheter inngår i dette kunnskapsområde. Dette berører grunnleggende kunnskap om barns rettigheter i et inkluderende, likestilt og lærende barnehagemiljø. Samarbeid mellom foresatte og personalet inngår som tema, samt kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn. Studentene skal tilegne seg kunnskap om sammenheng barnehage og skole.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skriftlig eksamen1/15 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt
Konsekvenser av ikke bestått/ikke avlagt eksamen senest ved utsatt( konte) eksamen: Dette innebærer at studenten må ta ny eksamen med etterfølgende kull, i henhold til eventuelt revidert emnebeskrivelse.
Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Eksamensforskriften, § 2-9 pkt. 3).

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk tilstedeværelse, minimum 80 %, En fagtekst

Spesifisering av arbeidskrav:

Arbeidskrav: Fagtekst, tar utgangspunkt i læringsutbytteformuleringene. Oppgavetematikken utformes av faglærere. Omfang: 2000 ord (+/- 10 %) og et refleksjonsskriv tilknyttet oppgaven på 300 ord (+/- 10 %).

Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Studenter som får én eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgavene i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Elsa Helen Kaltvedt
Faglærer
Ingunaya Myhre Larsen , Kristin Fugelsnes
Praksiskoordinator
Bjørg Danielsen Jølbo , Lena Forus
Studieprogramleder
Anne Kristine Solberg Runestad
Studiekoordinator
Karin Berner

Arbeidsformer

I undervisningen vil studentene møte ulike arbeidsformer som forelesninger, flerfaglige prosjekter, veiledning knyttet til fagtekster og læringsoppgaver, diskusjoner i gruppe og plenum, summegrupper, casediskusjoner, muntlige framlegg med mer.
Praksis utgjør en integrert del av kunnskapsområdet. Se kapittel om Praksis.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Barns utvikling, lek og læring (BBL101_1) 20

Åpent for

Barnehagelærer - bachelorstudium

Emneevaluering

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS.

Litteratur

Totalt ca. 1000 sider. 960 sider, hvorav 50 sider blir oppgitt underveis i studiet.

Eriksen, E. & Germeten, S. (2012). Barnevern i barnehage og skole: Møte mellom barn, foreldre og profesjoner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 3, 5 og 7) 68 s.

Glaser, V. (2018). Foreldresamarbeid: Barnehagen i et mangfoldig samfunn. Oslo: Universitetsforlaget. (S. 15 – 143) 128 s.

Johansson, E. (2013). Små barns læring: Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 2 og 5) 73 s.

Johansson, E. (Red.). (2015). Verdipedagogikk i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6 og 7) 39 s.

Meland, A. T., Kaltvedt, E. H. & Reikerås, E. (2016). Toddlers master everyday activities in kindergarten: A gender perspective. Early Childhood Education Journal, 44, 344-358. https://link.springer.com/article/10.1007%2Fs10643-015-0718-1

Sjøvik, P. (Red.). (2014). En barnehage for alle: Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2, 4, 13, 14 og 15) 98 s.

Tholin, K. R. (2014). Omsorg i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap.1, 4, 5 og 7) 73 s.

Kompendium

Bae, B. (2009). Rom for medvirkning?: Om kvaliteter i samspillet mellom førskolelærer og barn. Barn, 27 (1), s. 9-28 (20 s.).

Braarud, H. C. & Raundalen, M. (2011). Familievold og barns utvikling: Kunnskap fra forskning og praksis. I U. Heltne & P. Ø. Steinsvåg (Red.), Barn som lever med vold i familien: Grunnlag for beskyttelse og hjelp (s. 41-50). Oslo: Universitetsforlaget. 10 s.

Bustos, M. M. F. (2011). Heteronormalisering i barnehagen. I A. M. Otterstad & J. Rhedding Jones (Red.), Barnehagepedagogiske diskurser (s. 158-171). Oslo: Universitetsforlaget. 13 s.

Dewey, J. (1996). Erfaring og tenkning. I E. L. Dale (Red.), Skolens undervisning og barnets utvikling: Klassiske tekster (s. 53 -66). Gjøvik: Ad Notam Gyldendal. 14 s.

Evenshaug, O. & Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 17) 18 s.

Hogsnes, H. D. (2010). Læring og sammenheng mellom barnehage og skole. I H. D. Hogsnes (Red.), Barnehagens læringsliv (s. 145-177). Bergen: Fagbokforlaget. 32 s.

Kinge, E. (2012). Tverretatlig samarbeid omkring barn: En kilde til styrking og håp?. Oslo: Gyldendal akademiske. (Kap. 7 og 8) 25 s.

Lauritsen, K. (2011). Barnehagen i kulturell endring: Tilpassing og motstand. I T. Korsvold (Red.) & B. Bae [et. al.], Barndom – barnehage – inkludering (s. 55-75). Bergen: Fagbokforlaget. 20 s.

Lie, E.R. (2016). Kjønn, feminisme og likestilling. I O. A. Kvamme, T. Kvernbekk & T. Strand (Red.), Pedagogiske fenomener: En innføring (s. 377 - 387). Cappelen Damm Akademisk

Lingås, L. G. (2014). Etikk for pedagoger (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap. 7) 9 s.

Lyngset, E. J. (2018). Forebyggende muligheter i barnehagen gjennom kartlegging og tidlig innsats. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen: Forskning og praksis (s. 307-323). Bergen: Fagbokforlaget. 17 s.

Løkken, G. & Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser, K. Hoås Moen, S. Mørraunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen (s. 83-91). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6) 9 s.

Morken, I. (2016). Inkludering. I O. A. Kvamme, T. Kvernbekk & T. Strand (Red.), Pedagogiske fenomener: En innføring (s. 165 – 175). Cappelen Damm Akademisk. 11 s.

Nystad, K. (2005). Samisk tradisjonskunnskap: En privatsak eller en barnehageoppgave? Barnehagefolk nr. 4/2005, 24-28. (5 s.)

Palludan, C. (2005). Børnehaven gør en forskel. København: Danmarks Pædagogiske Universitetssforlaget. (Kap. 10) 19 s.

Sommer, D. (2006). Oppdragelse, sosialisering og verdiformidling i senmoderniteten: Nye perspektiver. I J. B. Johansen & D. Sommer (Red.), Oppdragelse, danning og sosialisering i læringsmiljøer (s. 23-58). Oslo: Universitetsforlaget. 33 s.

Stefansen, K. & Farstad, G. (2002). Barnehageforeldre i et klasseperspektiv. Barnehagefolk nr. 2, (s. 67-70). 4 s.

Søftestad, S. (2008). Avdekking av seksuelle overgrep: Veier ut av fortielsen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 og 2) 34 s.

Vedeler, L. (2007). Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 2) 11 s.

Vetlesen, A. J. (2004). Empati: En avgrensning og noen forutsetninger. I V. Bunkholt m.fl. (Red.), Kunnskap og omsorg: Sosialisering og skikkethet i profesjonsutdanningene (s. 89 - 97). [Oslo]: Pensumtjeneste. 9 s.

Vygotsky, L. S. (2001). Interaksjon mellom læring og utvikling. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning: Klassiske tekster (s. 151-165). Oslo: Gyldendal akademisk. 15 s.

Vygotsky, L. S. (2001). Internalisering av høyere psykologiske prosesser. I E. L. Dale (Red.), Om utdanning: Klassiske tekster (s. 143-149). Oslo: Gyldendal akademisk. 7 s.

Østerås, B. (2011). Kjønn har betydning: «Jenter kan ikke spille fotball». I A. M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (Red.), Barnehagepedagogiske diskurser (s. 145-171). Oslo: Universitetsforlaget. 13 s.

Nettressurser/styringsdokumenter:

Barn i sorg og kriser https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/kriser-og-sorg-i-barnehagen/Handtering-av-kriser-og-sorg-i-barnehagen/ (28.11.2018)

Likestilt og pedagogisk praksis. Søt eller tøff – et fritt valg? https://likestillingssenteret.no/wp-content/uploads/2016/03/Veileder_barnehager.pdf (28.11.2018)

NOU 2010: 8 Forskertrang og lekelyst. Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn https://www.regjeringen.no/contentassets/e32217053f044510a33437e4b17afa6d/no/pdfs/nou201020100008000dddpdfs.pdf (28.11.2018)

NOU 2012:1 Til barnas beste: Ny lovgivning for barnehagene. Kunnskapsdepartementethttps://www.regjeringen.no/contentassets/f77c1a6dbd00473fb8c0b8928724dd30/no/pdfs/nou201220120001000dddpdfs.pdf (28.11.2018)

Referansemetode APA 6. Lokalisert på http://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT4000/h04/Akademiskskriving

Meld. St. 19, (2015-2016). Tid for lek og læring — Bedre innhold i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet 11. mars 2016 fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20152016/id2479078/?ch=1&q=

Stortingsmelding nr. 24 (2012-2013) Framtidens barnehage. Lokalisert på http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-24-20122013.html?id=720200

Tidlig innsats. Lokalisert på http://www.udir.no/Regelverk/tidlig-innsats/For-skole/

Lov om barnehager. LOV-2005-06-17-64 (2018). Lokalisert på https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

Utdanningsdirektoratet (28.09.2018). Rammeplan for barnehagen 2017. Lokalisert på https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

Fn`s barnekonvensjon https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf (28.11.2018)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 18.09.2019