MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Faget handler om sentrale menneskerettighetsbestemmelser i Grunnloven og i internasjonale menneskerettskonvensjoner.

Læringsutbytte


Kunnskap

Etter gjennomgått og bestått emne forventes det at studenten har kunnskap og oversikt over følgende tema:
  • utviklingen av menneskerettsvernet internasjonalt og nasjonalt
  • hvordan menneskerettighetsvernet er sammensatt av internasjonale og nasjonale regler, og hvordan disse samvirker og utfyller hverandre
  • viktige gjennomføringsmekanismer nasjonalt og internasjonalt

Har grundig kunnskap om følgende tema:
  • prinsippene for tolkning av menneskerettighetsbestemmelser i Grunnloven og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, med særlig vekt på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK)
  • statens plikt til å positivt sikre menneskerettighetene etter både nasjonale og internasjonale regler
  • begrensninger i menneskerettighetenes rekkevidde, med spesielt fokus på inngrepsvilkår
  • prinsippene for domstolskontroll med menneskerettighetsbestemmelser i Grunnloven og EMK, herunder samspillet mellom nasjonale myndigheter og Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD)
  • innholdet i følgende sentrale menneskerettigheter slik de er nedfelt i Grunnloven og/eller EMK: diskrimineringsvernet, torturforbudet, vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse, retten til privat- og familieliv, hjem og korrespondanse, tanke-, samvittighets og religionsfrihet, ytrings- og informasjonsfrihet samt rettferdig rettergang og dom

Ferdigheter

Etter gjennomgått og bestått emne forventes det at studenten er i stand til å
  • identifisere menneskerettslige spørsmål og analysere, drøfte og ta stilling til praktiske og teoretiske menneskerettslige spørsmål på grunnlag av anerkjent juridisk metode
  • formidle selvstendig juridisk arbeid både skriftlig og muntlig
  • bidra i faglig samhandling med andre, og herunder kunne kommentere andre studenters skriftlige og muntlige arbeid innenfor emnet

Generell kompetanse:

Etter gjennomgått og bestått emne forventes det at studenten
  • har innsikt i sentrale og generelle menneskerettslige problemstillinger
  • har kompetanse til å delta i faglige diskusjoner om menneskerettslige problemstillinger
  • kan benytte kunnskapen fra menneskerett i andre juridiske fag hvor menneskerettslige spørsmål berøres

Innhold

Faget hører dels inn under statsretten og dels inn under den spesielle folkeretten. Menneskerett omhandler de grunnleggende krav individet kan stille til myndighetene. Disse kravene (menneskerettighetene) innebærer begrensninger på myndighetsutøvelsen, men stiller også visse krav til positive tiltak fra statens side. Den primære gjennomføringen av menneskerettighetene skjer nasjonalt. Dersom den nasjonale gjennomføringen svikter, finnes det en rekke internasjonale gjennomføringsmekanismer. I Norge er det Grunnloven og internasjonale menneskerettskonvensjoner som utgjør de sentrale rettsgrunnlag i det menneskerettslige vernet. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) er i dag av særlig betydning.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Anbefalte forkunnskaper

BRV120 Juridisk metode I, BRV200 Norske og internasjonale rettslige institusjoner
Juridisk forprøve, BRV120 Juridisk metode I, BRV200 Norske og internasjonale rettslige institusjoner

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig eksamen1/16 timerA - FLovsamling
Norges Lover /særtrykk eller samlinger av lover uten kommentarer.
Oppgis av faglærer.
Ordbok.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

En obligatorisk innleveringsoppgave vurdert av faglærer, En obligatorisk innleveringsoppgave vurdert av faglærer
Obligatoriske oppgaver må leveres og vurderes til godkjent. Dersom ikke de obligatoriske undervisningsaktivitetene gjennomføres i henhold til gitte frister og retningslinjer, mister kandidaten retten til å avlegge avsluttende eksamen i emnet. Informasjon om obligatorisk undervisningsaktivitet vil bli lagt ut på Canvas.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Ola Johan Settem
Faglærer
Bjørnar Borvik
Studiekoordinator
Ola Johan Settem

Arbeidsformer

Forelesninger, seminarer, innleveringsoppgaver.

Åpent for

Rettsvitenskap - bachelorstudium

Emneevaluering

Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til Handelshøgskolen ved UiS evalueringssystem.

Litteratur


Hovedlitteratur

Jørgen Aall, Rettsstat og menneskerettigheter (siste utgave)

Tilleggslitteratur (støtte og fordypningslitteratur):

Bøker og bokkapitler

Andenæs/Fliflet: Statsforfatningen i Norge (2017)

Eivind Smith, Konstitusjonelt demokrati. Statsforfatningsretten i prinsipielt og komparativt lys (2015)

Njål Høstmælingen, Internasjonale menneskerettigheter, 2. utg., Universitetsforlaget 2012

Jacobs, White & Ovey: European Convention on Human Rights (Oxford University Press 2017)

Harris, O'Boyle, and Warbrick: Law of the European Convention on Human Rights (Oxford University Press 2014)

Van Dijk mfl: Theory and Practice of the European Convention on Human Rights (Intersentia 2018)

Tidsskriftsartikler

Mads Andenæs, Andreas Motzfeldt Kravik og Eirik Bjørge, "Menneskerettsspørsmål som EMD ikke har tatt stilling til", Lov og Rett 2015 s. 323-343.

Jonas Christoffersen, Menneskerettens proportionalitetspricip, Ugeskrift for retsvæsen, nr. 10 (2015) a. 115-122.

Marius Emberland, "En oversikt over individklagesakene mot Norge for FN`s menneskerettighetskomiteer", Lov og Rett 2016 s. 424-442.

Geir Ulfstein, "Høyesteretts anvendelse av traktatorganers tolkningspraksis", Lov og Rett 2016 s.395-404.

Christian Børge Sørensen, «Nasjonale proporsjonalitetsvurderinger etter EMK - prosessuell rasjonalitet», Tidsskrift for Rettsvitenskap 2014 s. 348-383

Ola Johan Settem, «Subsidiaritetsprinsippet og skjønnsmarginen i EMK-retten», Jussens Venner 2016 s. 119-141


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 22.02.2019