MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Praksisstudiet skal være veiledet, variert og vurdert og inngå som en integrert del av utdanningen. Studentene skal videreutvikle sin profesjonelle identitet og forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis. Praksis skal gi økt kompetanse av relevans for sosionomens arbeidsområder. I dette arbeidet er etisk vurderte handlinger sentralt.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studentene:
Kunnskaper:
  • ha kunnskap om sammenhengen mellom teoretisk kunnskap og praktisk sosialpedagogisk arbeid
  • ha kunnskap om veiledningsteori
  • ha kunnskap om faglig skjønn
  • kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere, evaluere og kvalitetsutvikle eget arbei

Ferdigheter
  • kunne anvende faglige kunnskaper og relevante erfaringer på praksisstedet for å kunne gjøre faglige vurderinger
  • utøve selvstendig faglig og praktisk sosialt arbeid med brukere, ansatte og øvrige samarbeidspartnere
  • videreutvikle relasjon og kommunikasjonskompetansen
  • utvikle den skriftlige fremstillingsevnen
  • reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
  • anvende observasjonsmetoder og litteratursøk

Generell kompetanse
  • vise forståelse for yrkesetikk som grunnlag for profesjonsutøvelse
  • kunne nyttiggjøre seg andre utdanningsgruppers kompetanse
  • vise analytisk, kritisk og reflekterende tilnærming til eget arbeid
  • kjenne til nytenkning og innovasjonsprosesser

Studenter med praksis i utlandet skal i praksisstudiene i tillegg til ovennevnte punkter:
  • tilegne seg kunnskap om aktuell sosialpolitikk/velferdspolitikk og lovhjemmel knyttet til praksisstedets organisering i vertslandet.
  • tilegne seg kulturforståelse og innsikt i en annen kultur gjennom samhandling med barn, familier, ulike faggrupper og institusjoner i utlandet.

Innhold

1. Praksis i Rogaland Praksisperioden tilbys i utgangspunktet i Rogaland, individuelt, i grupper eller i prosjekt.
2. Utenlandspraksis SV-fakultetet har egne retningslinjer for rangering av søkere. Søknad om utenlandspraksis sendes ansvarlig for utveksling på eget søknadsskjema. De som ønsker å søke om utveksling, må ha bestått alle første års eksamener før utreise. Det gis ikke adgang til å ta kontinuasjonseksamen.
Deltakelse på informasjonsmøter.
Studenter som velger praksisstudium i utlandet forplikter seg til å holde løpende kontakt med ansvarlig for utveksling gjennom praksisperioden. For nærmere informasjon om hvor utveksling tilbys, se http://http://student.uis.no/utveksling/

Forkunnskapskrav

Et av følgende alternativer:
  • BSO130 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå, BSO165 Velferdssamfunn, velferdspolitikk og velferdsrett I, SVEXPHIL Examen Philosophicum - IS
  • BSO130 Profesjonelt sosialt arbeid I - Individ og samfunnsnivå, BSO145 Velferdspolitikk I, BSO155 Velferdsrett, SVEXPHIL Examen Philosophicum - IS

Anbefalte forkunnskaper

BSO250 Profesjonelt sosialt arbeid II - Familie og barnevern

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Praksis 22 uker1/122 ukerBestått - Ikke beståttAlle.
Det gjøres en samlet vurdering av hele praksisperioden.
Konsekvenser av ikke bestått praksis: Dersom studenter ikke består praksis, innebærer dette at studenten må ta emnet på ny sammen med etterfølgende kull. Alle obligatoriske aktiviteter tas på ny.
Hva som definerer bestått/ikke bestått praksis er beskrevet i Internt reglement for praksis.
Klageadgang: Det kan kun klages på formelle feil. Det henvises til Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger.
Det rettes krav om skikkethetsvurdering,jf. Kunnskapsdepartementets Forskrift om skikkethet i høyere utdanning, http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060630-0859.html samt Internt reglement for praksis, jf www.uis.no. Dette gjelder internt reglement for praksisstudier i Bachelor i Sosialt arbeid/Bachelor Barnevern.
Ved ikke bestått praksis har studenten kun en ny mulighet for å fremstille seg i emnet jf Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Avklaring av læringsmål, Praksisoppgave, Praksisoppgave 2, Obligatorisk nærvær på to samlinger (før- og sluttpraksisseminar)
Studenten vurderes kontinuerlig gjennom hele praksisperioden. Avklaring av læringsmål, begge praksisoppgaver og deltakelsen i de obligatoriske samlingene må være godkjent innen endelig vurdering av praksisemnet.
Avklaring av læringsmål: Ved praksisstart skal studenten avklare sine individuelle læringsmål i samarbeid med veileder og sendes kontaktlærer ved UIS.
Praksisoppgave 1: Omfang 2000 ord (+/- 10 %) inkl. innholdsfortegnelse, noter, kildehenvisninger og litteraturliste. Referansestil: APA 6th
Praksisoppgave 2: Omfang 3000 ord (+/- 10 %) inkl. innholdsfortegnelse, noter, kildehenvisninger og litteraturliste. Referansestil: APA 6th
Praksisoppgavene leveres/sendes til kontaktlærer ved UiS i henhold til tidspunkt fastsatt av instituttet. For sen innlevering vurderes som ikke levert og blir dermed ikke godkjent. Dersom det er nødvendig med utsettelse av innlevering, må dette avtales med kontaktlærer. Det henvises for øvrig til Internt reglement for praksis, Institutt for sosialfag.
Obligatorisk nærværsplikt på før- og sluttpraksisseminarer: Det er 75% nærværsplikt. Ved nærvær mellom 75 % og 60 % må studentene må levere og bestå en individuell oppgave om et tema bestemt av kontaktlærer (på 2.000 ord).
Studenter som har et nærvær på under 60 % på praksisseminarene får ikke godkjent deltakelse i samlingene.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Aase Bø-Rygg
Utveksling
Joakim Jiri Haaland

Arbeidsformer

Arbeidsformer for praksisstudier er
  • Praksisseminarer på UiS
  • Veiledet praksis
  • Selvstendige praksisoppgaver

Åpent for

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS og SV-fakultetet.

Litteratur

*Askeland, G. A. (2006). Kritisk reflekterende - mer enn å reflektere og kritisere. Nordisk sosialt arbeid nr 2, 2006. S. 123-135 (s. 12). https://www.idunn.no/nsa/2006/02/kritisk_reflekterende_mer_enn_a_reflektere_og_kritisere
Askeland, G.A. og Molven, O. (2010). Dokument i klientarbeid, journalar, sosialrapport og saksframstellingar i sosialt arbeid. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kap 1,2,3,5 (134 s.).
Aubert, A. M., Bakke, I. M. (2008) Utvikling av relasjonskompetanse. Nøkler til forståelse og rom for læring. Oslo: Gyldendal Akademisk (200 s.)
Bøe, S. (2013) Icenesettelser av sosialarbeiderrollen. Hvordan studenter lærer og utvikler yrkesrollen i praksis. Cappelen Damm Akademisk (151 s.)
Eide, T., Eide, H. (2004). Kommunikasjon i praksis. Relasjoner, samspill og etikk i sosialfaglig arbeid. Oslo: Gyldendal Norske forlag. Kap 1, 3, 6, 7, 8, 9 og 12 (118 s.)
FO (2010). Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere. (10 s.)
*Gloppen, B. H. (2013) Trepartsamtalen - en arena for å styrke samspillet mellom høgskolens undervisning og praksis? Eksempler fra lærerutdanningen. Uniped 2013/01. S. 88-101 (13 s.) https://www.idunn.no/uniped/2013/01/trepartssamtalen_en_arena_for_aa_styrke_samspillet_mellom_h
Hansen, Helene (Red.) (2015) Faglig skjønn og brukermedvirkning i Helse- og velferdstjenester, 2 utg, Fagbokforlaget, Kap 1,3,5,6,7, (178s).
Herberg, E. B., Johannesdottir, H. (2018). Kunnskap, læring og veiledning i praksis. Oslo: Universitetsforlaget, 2 utg. (200 s.)
Karlsson, B. & Borg, M. (2017). RECOVERY. Tradisjoner, fornyelser og praksiser. Gyldendal Norsk Forlag (154 s.)
Killen, K. (2017). Profesjonell utvikling og faglig veiledning - et felles faglig perspektiv for helse-, sosiale og pedagogiske profesjoner. Oslo: Universitetsforlaget, 5 utg,. Hele boken (273 s.)
*Mevik, K., Mathisen, R., Paulsen, K., Pigato, B. og Tveraabak, M. (2019). I lag med ungdommer. Profesjonell og nær - i praktisk sosialt arbeid og forsking. Fontene forskning 2/09, s. 29-40 (31 s.) http://fonteneforskning.no/forskningsartikler/i-lag-med-ungdommer-6.19.265193.5d727419db
Moe, A. og Kiik, R. (2011). Integrasjon mellom teori og praksis. I Askeland, G. A (Red) (2011) Kritisk refleksjon i sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Side 114-126 (12 s.)
*Neumann, C. B. (2017) Kroppsliggjorte omsorgspraksiser på omsorgsinstitusjon. Norges barnevern 2/2017. S. 96-109 (13 s.) https://www.idunn.no/tnb/2017/02/kroppsliggjorte_omsorgspraksiser_paa_omsorgsinstitusjon
*Paulsen, V, Aune, J.A, Melting, J. K, Storemyr, O. og Berg, B (2017). Relasjonen som plattform i møte med ungdom i barnevernet. Norges barnevern 2/2017. S. 84-94 (10 s.) https://www.idunn.no/tnb/2017/02/relasjonen_som_plattform_i_moete_med_ungdom_i_barnevernet
Skau, G. M.(2017). Gode fagfolk vokser - personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Bergen: Cappelens Akademiske forlag, 5 utg, (197 s.)
Strømfors, G, Edland-Gryt, M, (2013). JEG VISSTE IKKE AT JEG KUNNE SÅ MYE. Praksisrefleksjon på arbeidsplassen. Gyldendal Norsk Forlag AS (275 s.)
*Vindegg, J. og Stang, E.G (2016). Utvikling av kritisk refleksjon i barnevernet gjennom evaluering og selvregulering. Norges barnevern 3-4/2016. s. 200-212 (12 s.) https://www.idunn.no/file/pdf/66910148/utvikling_av_kritisk_refleksjon_i_barnevernet_gjennom_evalu.pdf
Pensum: 1685 sider
Tillegg for sosionom:
Aadnesen, B og Hærem, E. (Red). (2014) Barnevernets undersøkelse. Universitetsforlaget, 3 utg. (Bok)
I tillegg til dette kan studenten velge 800 sider pensum som er relevant for praksis.
Anbefalt pensum
Vurderes ut fra hvor dere skal ha praksis og hva som er relevant.
Aakerholt, A, Vea, A og Tønnesen, B.L (2016). "Hjelp til å bo" oppfølging i bolig til personer med rus- og psykisk lidelse, Gyldendal Akademisk.
Biong, S. og Ytrehus.S (Red) (2012). «Helsehjelp» til personer med rusproblemer. Akribe AS
De Jong, P., Inzoo, K. B. (2006). Løsningsskapende samtaler. Oslo: Gyldendal Norske forlag.
Fekjær, H.A. (2004). Rus-bruk-motiver-skader-behandling-forebygging-historikk. Oslo; Gyldendal Akademisk. Kap 10-18, kap 24. (2.utgave, 2 opplag 2005).
FO (2007). Rett eller galt- eller noe midt imellom? Et studiehefte om yrkesetikk. Oslo: Gan Grafisk.
Grønvold & Storø. (2010) Miljøarbeid i barnevernet. Universitetsforlaget. Oslo. (135 sider).
Gustavsson, U og Tømmerbakken, N. (2011); Sosialfaglig arbeid i skole. Om samarbeid mellom lærere og sosialarbeideren. Kommuneforlaget.
Hole, R. (2014). Forebygging og behandling av rusproblemer. Universitetsforlaget. Oslo (163 sider).
Jørgensen,T.W. & Steinkpf, H. (2013); Traumebevisst omsorg, teori og praksis. RVTS-sør. Last ned fra; http;//sor.rvts.no/filstore/filarkiv/Dokumenter/Fagstoff/Barnevern/Artikkel13-Traumebevisstomsorg.pdf
Johnson, L., Stephen, Y. (2007). Social Work Practice. A Generalist approach.9.utgave. Boston: Pearson & AB.
Lingås, L. G. (2008). Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag. 4. reviderte utgave, 1.opplag Oslo: Gyldendal Akademisk.
Røkenes, O. H., Hanssen, P. H. (2006). Bære eller briste. Bergen: Fagbokforlaget
Skårderud, F. og Sommerfeldt, B. (2013). Miljøterapiboken. Gyldendal Akademisk. Oslo Kap. 3,4,5,7,8,9,10,11 og 13. (113 sider).
Snoek, J. E og Engedal, K. (2008). Psykiatri. Kunnskap, forståelse og utfordringer. Akribe. Kap 14. (Kompendiet).
Spjelkavik, Ø. og Frøyland, Ø. (2014). Inkluderingskompetanse: Ordinært arbeid som mål og middel. Oslo; Gyldendal akademisk (365 s.).
Willumsen. E. & Ødegård. A (Red.) (2016). Tverrprofesonelt samarbied: et samfunnsoppdrag. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap 2,3,4,5,6 og 16 (99 s.) s. 33-130, (97 s.) s. 280-297 (17s). (tils. 114 s.)
Øiern, T., Kielland, K.B. & Evjen, R. (2012). Dobbelt Opp. Om psykiske lidelser og rusmisbruk. Oslo; Universitetsforlaget. Kap 2.2-5


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 18.08.2019