MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Mat og måltider er en sentral del av hverdagen for beboere på sykehjem, og en faglig viktig oppgave for personalet. Å optimalisere ernærings- og måltidsarbeid hvor beboerens behov oppfylles, krever både høy faglig kompetanse, innsikt i beboernes behov og tverrfaglig samarbeid. Det er mange skjæringspunkt mellom ulike kompetanseområdet, og hvor ulike aktører rundt sykehjemsbeboeren, skal sammen øke sin kompetanse omkring måltid - og ernæringsarbeid

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskaper :
  • Kandidaten har kompetanse som overbygning til grunnleggende ernærings- og måltidskunnskap, hvor det fokuseres på juridiske aspekter, tverrfaglig samarbeid, forebyggende og helsefremmende arbeid.
  • Kandidaten kan bruke ny forskning og innovative prosesser for å optimere kvaliteten på ernæringsarbeidet i sykehjem.

Ferdigheter:
  • Kandidaten kan identifisere beboerens behov i måltidsituasjonen med tanke på planlegging, servering og gjennomføring av måltidet.
  • Kandidaten kan anvende konkrete kunnskaper om hvilke forhold som kan svekke beboerens måltidsopplevelse.
  • Kandidaten kan anvende ny forskning innen fagfeltet på en selvstendig måte, for å optimere ernærings- og måltidsarbeidet.
  • Kandidaten kan anvende kunnskaper om måltidets sosiale dimensjon, i ulike møter.

Generell kompetanse:
  • Kandidaten har særlig innsikt i måltidskunnskap og service, der samhandling mellom beboer og personale står sentralt.
  • Kandidaten kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser som fremmer ernærings- og måltidsarbeidet i sykehjem.
  • Kandidaten kan kommunisere om aktuelle problemstillinger og tilnærminger i ernærings- og måltidsarbeidet i sykehjem.
  • Kandidaten kan anvende nye kunnskaper og ferdigheter og igangsette tverrfaglige ernæringsprosjekter i sykehjem.

Innhold

Mat og måltider er en sentral del av hverdagen for beboere på sykehjem, og en faglig viktig oppgave for personalet. Underernæring i norske sykehjem er fortsatt et betydelig utfordring, og ulike tiltak er satt i gang som for eksempel det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, app'en Appetitus og «Leve hele livet».
Å optimalisere ernærings- og måltidsarbeid hvor beboerens behov oppfylles, krever både høy faglig kompetanse, innsikt i beboernes behov og tverrfaglig samarbeid. I skjæringspunktet mellom helsefaglig kunnskap, ernæring, måltidskunnskap og service ligger en helhetlig og tverrfaglig kunnskap. Et skjæringspunkt som favner muligheter for å øke en tverrfaglig innsikt og et kunnskapsgrunnlag som inkluderer både ernærings- og måltidskunnskap.
Dette er innfallsvinkelen til kurset, hvor ulike aktører rundt sykehjemsbeboeren, skal øke kompetansen innen måltids- og ernæringsarbeid

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søkere som ikke kan tas opp med denne bakgrunn kan likevel følge kurset og motta kursbevis.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Hjemmeoppgave med selvvalgt tema1/1 A - F
Hjemmeoppgave med et selvvalgt tema på ca. 4500 ord.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske øvinger
To arbeidskrav må være bestått for å kunne gå opptil eksamen.

Fagperson(er)

Faglærer
Merete Hagen Helland , Christina Tølbøl Frøiland
Emneansvarlig
Kai Victor Hansen

Arbeidsformer

Emnet blir organisert som et nettstøttet studium, med to samlinger á to dager med praktisk/teoretisk undervisning. Før, mellom og etter hver samling vil nettbaserte elementer og oppgaver inngå som en del av studiet. Undervisningen er tilrettelagt slik at studentene kan arbeide ved siden av, men ikke i samlingsperiodene.

Åpent for

Enkeltemner ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Litteratur

1/3 valgfritt pensum
2/3 obligatoriske pensum
Austbo Holteng, L. B., Froiland, C. T., Corbett, A., & Testad, I. (2017). Care staff perspective on use of texture modified food in care home residents with dysphagia and dementia. Ann Palliat Med, 6(4), 310-318. doi:10.21037/apm.2017.06.24
Bellettiere, J., Carlson, J. A., Rosenberg, D., Singhania, A., Natarajan, L., Berardi, V., . . . Kerr, J. (2015). Gender and Age Differences in Hourly and Daily Patterns of Sedentary Time in Older Adults Living in Retirement Communities. PLoS One, 10(8), e0136161. doi:10.1371/journal.pone.0136161
Hansen, K. V. (2016). Food and meals in caring institutions - a small dive into research. International Journal of Health Care Quality Assurance, 29(4), 380-406. doi:doi:10.1108/IJHCQA-08-2015-0092
Helsedirektoratet. (2012). Kosthåndboken - veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helsedirektoratet.
Johns, N., Edwards, J. S. A., & Hartwell, H. J. (2013). Hungry in hospital, well-fed in prison? A comparative analysis of food service systems. Appetite, 68(0), 45-50. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.appet.2013.04.006
Johns, N., Hartwell, H., & Morgan, M. (2010). Improving the provision of meals in hospital. The patients' viewpoint. Appetite, 54(1), 181-185. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.appet.2009.10.005
Omsorgsdepartementet, H.-o. (2015). Demensplan 2020. 12.
Pouyet, V., Cuvelier, G., Benattar, L., & Giboreau, A. (2015). A photographic method to measure food item intake. Validation in geriatric institutions. Appetite, 84(0), 11-19. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.appet.2014.09.012
Sortland, K., Skjegstad, G., Jansen, L., & Berglund, A. (2009). Elderly persons' nutrition and food intake in a nursing home - a pilot study [Norwegian]. Nordic Journal of Nursing Research & Clinical Studies / Vård i Norden, 29(4), 25-29.
Ugolini, M. M., Rossato, C., & Baccarani, C. (2014). A five-senses perspective to quality in hospitals. The TQM Journal, 26(3), 284-299. doi:doi:10.1108/TQM-01-2014-0010
Whitney, E. N., & Rolfes, S. R. (2011). Understanding nutrition (11th ed. ed.). Belmont, CA: Thomson Wadsworth.
Chapter 17; Life Cycle Nutrition: Adulthood and the Later Years (s 575-598)
Highlight 17, Nutrient-Drug Interactions (s 599-603)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 10.12.2019