MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Mange av emnene som ingeniørstudentene møter, bygger både direkte og indirekte på fysiske lover og sammenhenger. Gode grunnkunnskaper i fysikk er derfor viktig for å få best mulig faglig oversikt og utbytte av andre ingeniørfag. Solide kunnskaper i fysikk er også viktig for å kunne møte de store utfordringene vi står overfor når det gjelder jordas framtid.
Alle har bruk for kunnskaper i fysikk. Spesielt gjelder dette ingeniører som er med på å legge premisser og ta viktige avgjørelser som har betydning for vårt miljø og vår framtid.
Rammene for emnet blir på den ene siden gitt av det behovet ingeniørutdanningen har, og på den andre siden innholdet i emnet Fysikk 1 i videregående opplæring. Fysikk på forkurs bør først og fremst gi et best mulig grunnlag for studier ved ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning. Samtidig bør det ikke være for stor faglig avstand mellom de studentene som kommer fra forkurs og de som kommer fra videregående opplæring med spesiell studiekompetanse.
Emnet skal gi nødvendige forkunnskaper i fysikk for å starte ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning. Studentene skal få øving i å bruke matematikk til å løse fysiske problemstillinger, samtidig som en viser fagets eksperimentelle natur og utvikler ferdigheter i eksperimentelle arbeidsmåter. En skal kjenne emnets betydning for fenomener i dagliglivet, for miljøspørsmål og for den teknologiske utvikling.
Fysikk er et spennende og utfordrende emne. I undervisningen må fysikk ikke bare bli et sett med lover og regler som skal læres. Fysikk må også være et emne der lærer og student sammen skal kunne undre seg og diskutere hvorfor og hvordan ting skjer.
Arbeidet i emnet kan legges opp som en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid. Arbeid med regneoppgaver står sentralt, i tillegg til laboratorieøvinger og simuleringer av fysikkforsøk på datamaskin.
Både i laboratorieøvingene og i demonstrasjonsforsøk kan man trekke inn bruk av IKT-hjelpemidler. Mange typer målinger kan være velegnet for datalogging. Det kan gjennomføres prosjektarbeid i samarbeid med teknologiemnet eller eventuelt andre emner

Læringsutbytte

Hovedmål:
Kunnskapsmål:
Studentene skal få nødvendig kunnskap i fysikk for å starte studier ved ingeniørutdanning og maritim utdanning.
Ferdighetsmål:
Studentene skal utvikle ferdigheter i å løse fysiske problemer med matematikk som verktøy, og utvikle ferdigheter i eksperimentelle arbeidsmetoder.
Generelle kompetansemål:
Studentene skal på en reflektert og begrunnet måte bruke sine kunnskaper og ferdigheter ved gjennomføringen av ulike arbeidsoppgaver, både selvstendig og som deltaker i en gruppe.
Delmål:
Måleenheter og beregninger
Studentene skal kunne:
  • anvende SI-systemet
  • regne med størrelser og enheter og beherske omregning mellom enheter
  • vurdere feil og usikkerhet
  • presentere tall på standardform og med dekadiske prefikser
  • vurdere anvendelsen av idealiserte modeller

Rettlinjet bevegelse
Studentene skal kunne:
  • beherske begrepene forflytning, fart og akselerasjon
  • tolke og utarbeide grafiske framstillinger av ulike typer bevegelser
  • regne med bevegelseslikningene for konstant akselerasjon

Kraft og bevebelse langs ei rett linje
Studentene skal kunne:
  • tegne kraftvektorer
  • regne med friksjon og tyngde
  • forstå Newtons tre lover og anvende disse i enkle problemer
  • regne med bevegelsesmengde og impuls
  • regne med elastiske, sentrale støt

Kraft og bevegelse i to dimensjoner
Studentene skal kunne:
  • anvende Newtons tre lover i situasjoner der ikke alle krefter virker langs samme rette linje
  • foreta beregninger for bevegelser på skråplan, skrått kast, sirkelbevegelse, planpendel og kjeglependel

Mekanisk energi
Studentene skal kunne:
  • regne med arbeid, effekt og kinetisk energi
  • regne med potensiell energi i tyngdefeltet og i elastisk fjær
  • regne med energibevaring

Statikk
Studentene skal kunne:
  • definere og regne med kraftmoment
  • regne med rotasjonslikevekt om en akse
  • beregne tyngdepunkt for et legeme

Mekanikk i væsker og gasser
Studentene skal kunne:
  • regne med hydrostatisk trykk
  • regne med oppdrift

Termofysikk
Studentene skal kunne:
  • gjøre rede for temperaturbegrepet
  • gjøre rede for begrepet idealgass
  • regne med tilstandslikningene for en idealgass
  • gjøre rede for isoterme prosesser og pV-diagram
  • gjøre rede for kinetisk gassteori
  • gjøre beregninger med den gjennomsnittlige kinetiske energien i en gass
  • gjøre rede for begrepene indre energi og varme
  • gjøre beregninger med kalorimetri der faseoverganger kan forekomme
  • gjøre rede for og anvende termofysikkens første lov
  • gjøre rede for termofysikkens andre lov
  • beskrive virkemåten til en varmepumpe

Elektrisitet
Studentene skal kunne:
  • gjøre rede for ladning, strøm og spenning
  • regne med elektrisk energi og effekt
  • forenkle kretser med motstander koplet i serie og i parallell
  • regne med Ohms lov samt Kirchhoffs første og andre lov
  • regne med ems og spenningskilder med indre resistans
  • gjøre rede for jording og bruk av sikringer i elektriske apparater og husholdninger

Lys
Studentene skal kunne:
  • regne med refleksjon, brytning og totalrefleksjon av lys
  • gjøre rede for det elektromagnetiske spektrum

Bølger
Studentene skal kunne:
  • definere og anvende begrepene svingetid, frekvens, bølgelengde og bølgefart
  • gjøre rede for bøyning og overlagring av mekaniske og elektromagnetiske bølger
  • regne med interferens for mekaniske og elektromagnetiske bølger

Atom- og kjernefysikk
Studentene skal kunne:
  • gjøre rede for Rutherfords eksperiment
  • regne med Bohrs atommodell
  • gjøre rede for emisjons- og absorpsjonsspektre
  • gjøre rede for atomkjernens oppbygning
  • beskrive de forskjellige formene for radioaktivitet og sette opp reaksjonslikninger for kjernereaksjoner
  • regne med halveringstid, massesvinn og kjerneenergi

Innhold

1. Bevegelse I
2. Kraft og bevegelse I
3. Arbeidsmetoder i fysikk
4. Energi
5. Bevegelsesmengde
6. Fysikk i væsker og gasser
7. Termofysikk
8. Lys
9. Bølger
10. Atomfysikk
11. Kjernefysikk
12. Elektrisitet
13. Bevegelse II
14. Kraft og bevegelse II
15. Statikk

Forkunnskapskrav

Bestått Vg 1 og Vg 2 fra yrkesfaglige studieprogram i videregående opplæring eller tilsvarende

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
En skriftlig prøve1/15 timerA - FGyldendals tabeller og formler i fysikk samt godkjent ikke-programmerbar kalkulator tillatt.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Det skal godkjennes aktiviteter underveis

Fagperson(er)

Faglærer
Ben David Normann
Emneansvarlig
Anders Tranberg

Arbeidsformer

  • forelesninger
  • øvingsoppgaver individuelt og i grupper
  • 4 obligatoriske halvdagsøkter (lab, regneøvelser, computer-lab)

4 undervisningstimer per uke i ett Semester

Åpent for

Forkurs for ingeniørutdanning
Realfagskurs vår

Litteratur

Rom Stoff Tid Forkurs Ingeniør og Maritim høyskoleutdanninghttp://www.sisbok.no/vare.php?ean=9788202320270 ISBN: 8202320275 EAN/ISBN13: 9788202320270
Rom Stoff Tid studiebok http://www.sisbok.no/vare.php?ean=9788202325985 ISBN: 9788202325 EAN/ISBN13: 9788202325985
Gyldendals tabeller og formler i fysikk - Fysikk 1 og Fysikk 2http://www.sisbok.no/vare.php?ean=9788205419193 ISBN: 8205419191 EAN/ISBN13: 9788205419193 (Kunnskapsløftet 2. utgave) NB! Viktig med denne utgaven av formelheftet, fordi det har egen side med formler for Forkurs ingeniør.
130 Fysikk:
Det var ny bok i dette faget i 2010. Vi skal bruke den nye boka.
Rom Stoff Tid Forkurs Ingeniør og Maritim høyskoleutdanning ISBN 9788202320270 og eventuelt Rom Stoff Tid studiebok:
Gyldendals tabeller og formler i fysikk - Fysikk 1 og Fysikk 2 EAN/ISBN13: 9788205419193 (Kunnskapsløftet 2. utgave)
Den gamle boka dekker ca samme pensum, med det er endel små endringer i læreplanen, og dermed annen struktur/rekkefølge. Boka fås nå kun brukt


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 10.12.2019