MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


I dette emnet får du en grundigere innføring i begreper, teorier og metoder som brukes for å systematisere og analysere de religiøse uttrykkene i studiets øvrige emner. Faget religionsvitenskap inkluderer ulike tilnærminger til religion. Det samlende for faget er at religion er det primære studieobjektet, og at «utenfrablikk» og sammenligning står sentralt. Emnet legger vekt på kulturvitenskapelig tilnærming ettersom religion betraktes som et kulturfenomen. I etikk- og livssynsdelen ligger hovedvekten på ulike etiske teorier og modeller og hvordan disse brukes i drøfting av etiske spørsmål. Her vil også etikk i verdensreligioner bli tematisert.

Læringsutbytte

Kunnskap:
Etter fullført emne skal studenten ha kunnskap om:
  • Sentrale religionsvitenskapelige begrep, teorier og arbeidsmetoder samt religionsvitenskapelig faghistorie
  • Sentrale etiske begrep og modeller og hvordan disse brukes i ulike kontekster
  • Livssynsbegrepet, livssynstradisjoner og individuelle livssyn

Ferdigheter:
Etter fullført emne skal studenten kunne:
  • Anvende nøkkelbegreper og teoretiske perspektiver fra religionsvitenskap i drøfting av spørsmål knyttet til religion, kultur og samfunn
  • Bruke kunnskap om etiske modeller og kontekster til drøfting av aktuelle etiske spørsmål
  • Identifisere ulike livssynstradisjoner og drøfte hvordan de kommer til uttrykk i kultur og samfunn

Generell kompetanse:
Etter å ha fullført studiet skal studenten:
  • kunne formidle sentralt fagstoff innen religionsvitenskap, etikk og livssyn og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i relevant arbeid
  • ha tilegnet seg analytisk og kritisk tenkning og forståelse som er overførbart til andre felt
  • kunne bygge på sin kunnskap i videre utdanning eller i yrkeslivet

Innhold

Emnets første del skal gi en innføring i religionsvitenskapelig teori og metode, med tyngdepunkt i kulturvitenskapelige tilnærminger til religion. Religionsvitenskapelige teorier og begrep aktualiseres gjennom eksempler fra ulike religioner, kulturer og tidsepoker. Emnets andre del gir en innføring i etikk som fag, det vil si systematiske framstillinger av etisk forståelse, problemstillinger og løsninger slik disse har kommet til syne i både religioner, livssyn og filosofiske tradisjoner. Livssynsbegrepet som overlappende med, og forskjellig fra, religion og ideologi vil drøftes. Det vil også gjennomgås ulike livssyn slik de kommer til uttrykk i idéhistorie, kulturtradisjoner, populærkultur og offentlig debatt.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Innleveringsoppgave og skriftlig eksamen
Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Innleveringsoppgave55/1005 timerA - F
Skriftlig eksamen45/100 A - F
Innleveringsoppgaven skal være på 2000 ord +/- 10%.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Anne Kathrine Kalvig
Studiekoordinator
Anne Siri Norland

Arbeidsformer

Forelesninger
Drøfte spørsmål i grupper/seminarer
Studere tekster og estetikk, og samtale om disse i grupper og plenum
Bruk av digitale verktøy står sentralt i alle arbeidsformene

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Religionsvitenskap, jødedom og islam (REL115_1) 5
Religionsvitenskap, jødedom og islam (LREL115_1) 5
Etikk og livssyn, kristen tro og trostradisjoner (REL165_1) 7
Etikk og livssyn, kristen tro og trostradisjoner (LREL165_1) 7
Religionsvitenskap (REL130_1) 5
Allmenn religions- og livssynskunnskap (KRL130_1) 5
Allmenn religions- og livssynskunnskap (ÅKR130_1) 3
KRL Grunnfag G2A: Andre religioner og livssyn (HU0213_2) 3
Religionssystematikk (KRL130_2) 5
KRL Grunnfag G2B (HU0214_1) 3
KRL Grunnfag G2B: Etikk og filosofi. Religionspedagogikk og fagdidaktikk (HU0214_2) 3
Religionsvitenskapelig teori og metode og samtidsreligiøsitet (LREL116_1) 5
Religionsvitenskapelig teori og metode og samtidsreligiøsitet (REL116_1) 5

Åpent for

Åpent for studenter på årsstudiet i religion, samt alle bachelorstudenter ved Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS). Andre som ønsker å ta dette emnet må søke innen gjeldende frister.

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

Gilhus, Ingvild Sælid og Lisebeth Mikaelsson: Hva er religion? Universitetsforlaget 2012. 155 sider.
Kraft, S.-E., & Natvig, R. J. (2006). Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax. Utvalgte deler (75s)
Frode Nyeng (2014): Noen ganger skal man lyve. En innføring i etikk. Bergen: Fagbokforlaget. (289)
Aadnanes, Per Magne: Livssyn. Universitetsforlaget 2012 (4. utg) 320 sider
Kompendium:
Ammerman, Nancy T.: "In search of religion in everyday life" i Sacred stories, spiritual tribes. Oxford University Press 2014. 22 s.
Gilhus, Ingvild S. «Hva er religion i dag? Religionsbegrep og religionsvitenskap». I Brunvoll, Bringeland, Gilje og Skirbekk (red.): Religion og kultur: Ein fleirfagleg samtale. Oslo: Universitetsforlaget 2009. 19-31 (12 s.)
Henriksen, Jan-Olav: «Innledning» i Mangfold og tvetydighet. Aktuelle blikk på religion. Portal Akademisk 2016. 11 s.
Høeg, Ida Marie. «Kjønn og folkelig dåpsteologi». I Dïn - tidsskrift for religion og kultur 1-2 2011. 65-78 (13 s.)
Lied, Liv Ingeborg. «Skriften på veggen. Bibelen som interiørartefakt». I Gilhus og Mikaelsson (red.) Religion i skrift: Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget 2013. 147-170 (23 s.)
Mikaelsson, Lisbeth: «Studiet av livsskildringer i religionsvitenskapen» i Siv Ellen Kraft og Richard J. Natvig (red.): Metode i religionsvitenskap. Pax 2006. 22 sider.
Stensvold, Anne. «Dualisme og ambivalens». I Dïn - tidsskrift for religion og kultur 1-2 2011. 50-64 (14 s.).


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 16.06.2019