MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal bidra til at studenten utvikler forståelse for fagets egenart som profesjon. Ved å integrere medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap og kunnskap i anestesisykepleie, skal studenten kunne anvende et analytisk og kritisk tankesett i møte med den enkelte pasientsituasjon i et høyteknologisk miljø. Videre skal emnet bidra til at studenten kan observere og iverksette tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til en pasient under ulike typer anestesi, forebygge komplikasjoner og beherske grunnleggende anestesisykepleie ved aktuelle undersøkelser og behandling i samarbeid med ansvarlig anestesilege. Emnet skal også gi studenten fordypning i fagområdene anestesiologi, kirurgi og intensivmedisin.
Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med emnene Medisinske og naturvitenskapelige emner (MSN100), Vitenskapsteori og metode (MSS100), Anestesisykepleie II -yrkesutøvelse med samfunnsfaglig, medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MAN121) samt Anestesisykepleie -kliniske studier I, II og III (MAN112, MAN122 og MAN123).

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
  • inngående kunnskap om anestesisykepleierens ansvars- og funksjonsområde
  • inngående anestesisykepleiefaglig og etisk kunnskap for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø i samarbeid med andre yrkesgrupper
  • inngående kunnskap om akutte og kritisk syke pasienter
  • avansert kunnskap om leiring, leiringsskader og forebygging av hypotermi
  • inngående kunnskap i preoperative vurderinger
  • inngående kunnskap om sentrale risikofaktorer ved anestesi
  • inngående kunnskap i grunnleggende anestesiologi, kirurgi og intensivmedisin
  • inngående kunnskap i farmakologi innen anestesiologi

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • anvende oppdatert kunnskap innen anestesiologi, kirurgi og intensivmedisin
  • anvende kunnskap om observasjon, vurdering, planlegging og evaluering av tiltak for å kunne utøve helhetlig anestesisykepleie
  • anvende anestesisykepleie slik at stress, smerte og ubehag reduseres hos pasienten
  • anvende medisinsk teknisk utstyr på en sikker og forsvarlig måte
  • anvende kunnskap til å identifisere og forebygge komplikasjoner ved utøvelse av anestesisykepleie
  • forholde seg kritisk til og anvende teorier og metoder innenfor avansert medisinsk og kirurgisk behandling

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • forholde seg kritisk til, analysere og anvende ulike informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • støtte og yte omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse
  • anvende klinisk og teoretisk problemløsning til beste for pasient og pårørende i høyteknologiske omgivelser
  • vurdere og bidra til å iverksette nødvendige medisinske tiltak for å forebygge komplikasjoner

Innhold

  • Anestesisykepleie i et historisk perspektiv
  • Anestesisykepleiers ansvars- og funksjonsområde
  • Omsorg og teknologi
  • Hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak
  • Medisinsk teknisk utstyr knyttet til anestesi
  • Sykepleieomsorg for den våkne operasjonspasienten
  • Preanestetisk vurdering og mottagelse av operasjonspasienten
  • Anestesiteknikker og -metoder
  • Anestetika
  • Medisinske gasser og gassteknisk utstyr
  • Anestesi relatert til ulike pasientgrupper og ved ulike typer inngrep
  • Komplikasjoner relatert til anestesi og kirurgi
  • Stress og smertefysiologi -vurdering og behandling

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skriftlig skoleeksamen1/16 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

75% nærværsplikt i teoretiske studier
Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 75% prosent. Studenten kan søke om individuell vurdering ved oppnådd oppmøte på mer enn 50%. Dersom fakultetet finner grunnlaget tilstrekkelig og det er faglig forsvarlig, vil studenten få et alternativt arbeidskrav.

Fagperson(er)

Faglærer
Arild Eskeland
Emneansvarlig
Aina Lillian Bjerkeli Lekens
Studiekoordinator
Evy Margrethe Gundersen
Studieprogramleder
Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppearbeider, problembasert læring i basisgrupper, skriftlige arbeider, seminarer, simulering, selvstudium.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse I (MAN110_1) 5
Medisinske og naturvitenskapelige emner II anestesisykepleie (MAN101_1) 5

Åpent for

Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie.

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.

Litteratur

Pensum utgjør ca. 1000 sider. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/ pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
  • Anestesisykepleiernes Landsgruppe av NSF (2017). Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere. http://www.alnsf.no
  • Basak, F., Hasbahceci, M., Guner, S., Sisik, A., Acar, A., Yucel, M., Kilic, A. og Bas., G. (2015). Prediction of anxiety and depression in general surgery inpatients: A prospective cohort study of 200 consecutive patients. International journal of surgery. 23: 18-22
  • Bischoff, P. og Rundshagen, I. (2011). Awareness under general anesthesia. Deutsches Ärzteblatt international, 108, 1-7.
  • Bouyer-Ferullo, S. (2013). Preventing Perioperative Peripheral Nerve Injuries. AORN Journal, 97(1): 110-121.
  • Broback, B. E., Skutle, G. Ø., Dysvik, E. og Eskeland, A. (2018). Preoperativ oppvarming med varmluftsteppe forebygger hypotermi under operasjon. Sykepleien forskning. https://sykepleien.no/forskning/2018/02/preoperativ-oppvarming-med-varmluftsteppe-forebygger-hypotermi-under-operasjon
  • Butterworth, J. F., Mackey, D. C. og Wasnick, J. D. (2018). Morgan & Mikhail's Clinical Anesthesiology. 6. utg. New York, Lange. Kap. 8: Inhalation Anesthetics: 149-169
  • Kap 9: Intravenous Anesthetics: 171-184
  • Kap 10: Analgesic Agents: s. 187-196
  • Kap. 11: Neuromuscular Blocking Agents: 199-220
  • Kap. 12: Cholinesterase Inhibitors & Other Pharmacological Antagonists to Neuromuscular Blocking agents: 221-230
  • Kap. 15: Hypotensive Agents: 253-259
  • Kap. 16: Local Anesthetics: 261-273
  • Kap. 17: Adjuncts to Anesthesia: 275-293
  • Kap. 18: Preoperative Assessment, Premedication & Perioperative Documentation: 295-304
  • Kap. 19: Airway Management: 307-339
  • Kap. 20: Cardiovascular Physiology & Anesthesia: 343-378
  • Kap.22: Anesthesia for Cardiovascular Surgery: 441-494
  • Kap 23: Respiratory Physiology & Anesthesia: 495-532
  • Kap. 25: Anesthesia for Thoracic Surgery: 553-581
  • Kap. 40: Maternal & Fetal Physiology & Anesthesia: 843-859
  • Kap. 41: Obstetric Anesthesia: (deler av kapittelet) 861-886
  • Kap. 45: Spinal, Epidural, & Caudal Blocks: 959-995
  • Kap. 46: Peripheral Nerve Blocks 997-1045
  • Kap. 49: Management of Patients with Fluid & Electrolyte Disturbances: 1133-1166
  • Kap. 50: Acid-Base Management: 1169-1186
  • Kap. 51: Fluid Management & Blood Component Therapy: 1189-1209
  • Kap. 52: Thermoregulation, Hypothermia, & Malignant Hyperthermia: 1213-1221
  • Kap. 54: Anesthetic Complications: 1229-1255
  • Haram, K., Svendsen, E. og Abildgaard, U. (2009). The HELLP syndrome: Clinical issues and management. A review. BMC Pregnancy and Childbirth 9(8).
  • Haugen, A. S., Softeland, E., Eide, G. E., Sevdalis, N., Vincent, C. A., Nortvedt, M. W., & Harthug, S. (2013). Impact of the World Health Organization's Surgical Safety Checklist on safety culture in the operating theatre: a controlled intervention study. Br J Anaesth, 110(5), 807-815.
  • Haugen, A. S., Wæhle, H. V., Almeland, S. K., Harthug, S., Sevdalis, N., Eide, G. E., . . . Søfteland, E. (2017). Causal Analysis of World Health Organization's Surgical Safety Checklist Implementation Quality and Impact on Care Processes and Patient Outcomes: Secondary Analysis From a Large Stepped Wedge Cluster Randomized Controlled Trial in Norway. Annals of Surgery. (Published Ahead of Print)
  • Haynes, A. B., Weiser, T. G., Berry, W. R., Lipsitz, S. R., Breizat, A. H., Dellinger, E. P. og Gawande, A. A. (2009). A surgical safety checklist to reduce morbidity and mortality in a global population. New England Journal of Medicine, 360(5): 491-499.
  • Hovind, I. L (red.) (2011) Anestesisykepleie. Oslo. Akribe Forlag.
      Kap. 1: Anestesisykepleierens kompetanse: 19-38
    • Kap. 4: Etiske utfordringer: 51-60
    • Kap. 5: Teknologi og omsorg: 62-69
    • Kap. 7: Fagutvikling: 75-90
    • Kap. 8: Smerte og smertelindring: 95-116
    • Kap. 9: Postoperativ kvalme og oppkast: 121-129
    • Kap. 10: Væskebehandling, elektrolytt- og syre-base-balanse: 132-149
    • Kap. 11: Farmakologi -forståelse og klinisk utøvelse: 151-193
    • Kap. 12: Valg av anestesimetode: 196-199
    • Kap. 13: Klinisk overvåking og monitorering: 200-220
    • Kap. 14: Sikring av luftveier: 224-244
    • Kap. 15: Anestesiapparatur og ventileringsmetoder: 246-259
    • Kap. 16: Leiring av operasjonspasienten: 261-269
    • Kap. 17: Smittevern: 271-277
    • Kap. 18: Forebygging og behandling av anestesirelaterte komplikasjoner: 280-305
    • Kap. 19: Stress og mestring: 311-315
    • Kap. 20: Preoperativ informasjon og vurdering: 317-325
    • Kap. 22: Pasienter i generell anestesi: 335-340
    • Kap. 23: Pasienter i regionalanestesi: 341-343
    • Kap: 34: Obstetrisk kirurgi: 465-476
    • Kap. 35: Gynekologisk kirurgi: 479-485
    • Kap. 38: Ortopedisk kirurgi: 504-509
    • Kap. 41: Karkirurgi: 522-531
    • Kap. 42: Lungekirurgi: 534-541
  • Norsk anestesiologisk forening & Anestesisykepleiernes landsgruppe av NSF (2016). Norsk standard for anestesi. http://www.alnsf.no
  • Schreiber, R., & Macdonald, M. (2010). Keeping Vigil over the Patient: a grounded theory of nurse anaesthesia practice. Journal Of Advanced Nursing, 66(3), 552-561.
  • Stubberud, D.-G. (red.)(2013). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Gyldendal Akademisk
      Kap.1: Psykososiale konsekvenser av å være akutt og kritisk syk: 13- 41.
    • Kap. 2: Pasientens psykososiale behov: Konsekvenser for sykepleierens funksjon og ansvar: 42-65.
    • Kap. 3: Å ivareta den voksne pasientens psykososiale behov: 66-113.
  • Sullivan, C. (2016). Awareness With Recall: A Systematic Review. AANA Journal. 84(4): 283-288.

  • Anbefalt ressurslitteratur
    • Aitkenhead, A.R. og Smith, G. (red.) (2013). Textbook of Anesthesia. 6th ed. Edinburgh. Churchill Livingstone
    • Arakelian, E., Swenne, C. L., Lindberg, S., Rudolfsson, G. og von Vogelsang, A.C. (2016). The meaning of person-centred care in the perioperative nursing context from the patient's perspective - an integrative review. Journal of Clinical Nursing. 26: 2527-2544.
    • Burns, S. M., Wojnakowski, M., Piotrowski, K., & Caraffa, G. (2009). Unintentional hypothermia: implications for perianesthesia nurses. Journal Of Perianesthesia Nursing: Official Journal Of The American Society Of Perianesthesia Nurses / American Society Of Perianesthesia Nurses, 24(3), 167-173.
    • Den Norske Legeforening (2009). Retningslinjer for smertelindring. http://legeforeningen.no/PageFiles/44914/Retningslinjer%20smertebehandling%20dnlf.pdf
    • Ehrenfeld, J. M., Urman, E. D., Segal, S. (2016). Anesthesia Student Survival Guide. A Case-Based Approach. Springer New York. 2. utg. Hentet fra: https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-3-319-11083-7
    • Folkehelseinstituttet. Forebygging av infeksjoner i helsetjenesten. https://www.fhi.no/sv/forebygging-i-helsetjenesten/
    • http://legemiddelhandboka.no/ (Eget Terapikapittel: T22 Anestesi)
    • Lindahl, S., Winsö, O. og Åkeson, J. (red.) (2016). Anestesi. Stockholm. Liber
    • Madrid, E., Urrútia, G., Roqué, i. F. M., Pardo-Hernandez, H., Campos, J. M., Paniagua, P. og Alonso-Coello, P. (2016). Active body surface warming systems for preventing complications caused by inadvertent perioperative hypothermia in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews, (4).
    • Mogens J.V. og Vester-Andersen T., (red.) (2014) 4.utg. Anæstesi. København. Foreningen af Danske Lægestuderendes Forlag AS
    • Pino, R. M. et.al. (red.) (2016) Clinical Anesthesia Procedures of the Massachusetts General Hospital. 9. utg. Wolters Kluwer. Hentet fra: https://ebookcentral.proquest.com/lib/uisbib/detail.action?docID=4786214


    Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

    Sist oppdatert: 17.06.2019