MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal legge grunnlaget for studentens forståelse av anestesisykepleiers funksjons- og ansvarsområde gjennom å kritisk analysere og anvende kunnskap fra ulike emner i møte med den enkelte pasientsituasjon i et høyteknologisk miljø. Emnet skal sikre studenten relevant erfaring innen anestesisykepleie i forhold til hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner. Emnet skal gi studenten mulighet til å praktisere og videreutviklet sine yrkesspesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med pasienter under kyndig veiledning og i samarbeid med spesialsykepleiere og annet helsepersonell.
Hovedfokus vil være gjennomføring av ulike typer anestesi ved ulike kirurgiske inngrep, undersøkelse og behandling. Det vil også bli lagt vekt på anestesisykepleiers forebyggende og lindrende funksjon samt det å organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten. Emnet skal reflektere kunnskapsbasert praksis basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i en gitt situasjon.
Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med emnene Medisinske og naturvitenskapelige emner (MSN100), Vitenskapsteori og metode (MSS100), Anestesisykepleie I -yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MAN111), Anestesisykepleie II -yrkesutøvelse med samfunnsfaglig, medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MAN121) samt Anestesisykepleie -kliniske studier II og III (MAN122 og MAN123).

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
  • inngående kunnskap om anestesisykepleiers rolle, funksjon og ansvar
  • inngående kunnskap om opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasient, pårørende og personale ved akutt og/eller kritisk sykdom, undersøkelse, behandling og død
  • inngående kunnskap om de mest sentrale anestesiteknikkene
  • inngående kunnskap i farmakologi, anestesiologi og kirurgi
  • inngående kunnskap om væske- og transfusjonsbehandling
  • inngående kunnskap om funksjon, vedlikehold og kontroll av aktuelt medisinsk teknisk utstyr
  • inngående kunnskap om hygiene, infeksjonsforebygging og isolasjonsregimer
  • kunnskap om aktuelle dokumentasjonssystemer og sjekklisten «Trygg kirurgi»

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • anvende anestesisykepleiefaglig og etisk kunnskap for å sikre pasienters og pårørendes interesser i samarbeid med andre yrkesgrupper
  • utøve situasjonsbetinget omsorg til pasienter og pårørende i et høyteknologisk miljø
  • gjennomføre anestesisykepleie innen forventet kompetanseområde
  • bidra til å forebygge komplikasjoner, og opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der disse er truet
  • bidra til å forebygge uønsket hypotermi og leiringsskader som følge av anestesi og kirurgi
  • overholde hygieniske prinsipper og ferdes i et aseptisk miljø
  • anvende teknikker for opprettholdelse av frie luftveier
  • gjennomføre systematiske observasjoner av pasienter under generell anestesi
  • selvstendig, under indirekte veiledning, overvåke pasienter som får regional anestesi og /eller sedasjon og iverksette relevante tiltak i takt med endring i pasientens kliniske tilstand
  • dokumentere og rapportere det anestesiologiske forløpet
  • bidra til en felles situasjonsforståelse gjennom bruken av sjekklisten «Trygg kirurgi»

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • reflektere over etiske dilemmaer i utøvelse av anestesisykepleie
  • bidra med egen fagkompetanse inn i det tverrfaglige team
  • arbeide selvstendig med klinisk og teoretisk problemløsning i samsvar med forventet kompetansenivå
  • bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser gjennom kunnskapsbasert praksis

Innhold

  • Anestesisykepleiers ansvars- og funksjonsområde
  • Infeksjonsforebygging i operasjonsavdelingen
  • Preanestetisk vurdering
  • Mottak av pasient
  • Leiring
  • Anestesisykepleie ved ASA 1 og 2
  • Luftveishåndtering
  • Sentrale anestesiteknikker
  • Medisinsk teknisk utstyr til bruk ved anestesi
  • Smerte- og kvalmebehandling
  • Anestesisykepleie ved ulike kirurgisk undersøkelser og behandling
  • Fødselsanalgesi

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Klinske studier1/115 ukerBestått - Ikke bestått
For å bestå kliniske studier I må studenten ha innfridd 90% nærværsplikt i veiledet kliniske studier, samt ha bestått formelle evalueringer. Vurdering av kliniske studier skjer i henhold til rammeplanens forskrifter.
I tillegg skal studenten ha godkjent to arbeidskrav tilknyttet kliniske studier: En individuell skriftlig oppgave i 1. semester og en gruppeoppgave i 2. semester. Skriftlige oppgaver skal synliggjøre selvvalgt litteratur.

Fagperson(er)

Faglærer
Thorsten Bjerre Sørensen , Arild Eskeland
Emneansvarlig
Aina Lillian Bjerkeli Lekens
Studiekoordinator
Evy Margrethe Gundersen
Studieprogramleder
Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Veiledet kliniske studier, deltakelse i refleksjonsgrupper, ferdighetstrening, selvstudie og skriftlige arbeidskrav.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse I (MAN110_1) 15
Medisinske og naturvitenskapelige emner II anestesisykepleie (MAN101_1) 5

Åpent for

Spesialsykepleie - mastergrad

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.

Litteratur

Pensum utgjør ca. 1200 sider hvorav 200 sider er selvvalgt. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/ pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
  • Aagaard, K., Laursen, B. S., Rasmussen, B. S., & Sørensen, E. E. (2017). Interaction Between Nurse Anesthetists and Patients in a Highly Technological Environment. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 32(5), 453-463.
  • Andreassen, B. og Myrstad, Ø. (2016). Lavflow anestesi - vedlikehold av inhalasjonsanestesi. http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/Lavflow-anestesi-vedlikehold-av-inhalasjonsanestesi
  • ASPAN'S Evidence-Based Clinical Practice Guideline for the Prevention and/or Management of PONV/PDNV. (2006). Journal of PeriAnesthesia Nursing, 21(4), 230-250.
  • Baatrup, G., Nilsen, R. M., Svensen, R., & Akselsen, P. E. (2009). Increased incidence of postoperative infections during prophylaxis with cephalothin compared to doxycycline in intestinal surgery. BMC Surgery, 9, 1-7
  • Bailey, L. (2010). Strategies for decreasing patient anxiety in the perioperative setting. AORN journal, 92(4), 445-460.
  • Ball, L., Dameri, M. og Pelosi, P. (2015). Modes of mechanical ventilation for the operation room. Best Practice and Research Clinical Anesthesiology. 29: 285-299.
  • Berkow, L., Hagberg, C. A. og Crowley, M. (2017). Airway management for induction of general anesthesia. UpToDate.
  • Brattland, G., Klette, A., Bakkalia, I. B. T., Noremark, K. A. L., Larsen, O., Søreide, E. og Dysvik, E. (2015). Ekstubasjon - våken operasjonspasient. Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Helsebiblioteket. http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/Ekstubasjon-v%C3%A5ken-operasjonspasient
  • Hommelstad, J., Sandersen,V.A., Hausken, J., Haugan,B. og Lingaas, E. (2015) Hypotermi perioperativt -forebygging og behandling. Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Helsebiblioteket. http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige
  • Hooper, V. D., Chard, R., Clifford, T., Fetzer, S., Fossum, S., Godden, B., . . . Wilson, L. (2010). ASPAN's Evidence-Based Clinical Practice Guideline for the Promotion of Perioperative Normothermia: Second Edition. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 25(6), 346-365
  • Hovind, I. L (red.) (2011) Anestesisykepleie. Oslo. Akribe Forlag. Kap. 6: Dokumentasjon: 70-74
  • Kap. 21: Mottak av pasient: 328-333
  • Kap. 24: Rapport og overvåking etter anestesi: 345-349
  • Joshi, G. P., Avidan, M. og Nussmeier, N. A. (2016). Intraoperative fluid management. UpToDate.
  • Killeen, T., Kamat, A., Walsh, D., Parker, A. og Aliashkevich, A. (2012). Severe adhesive arachnoiditis resulting in progressive paraplegia following obstetric spinal anaesthesia: a case report and review. Anaesthesia, 67(12): 1386-1394.
  • Kunnskapssenteret. Sjekkliste for trygg kirurgi (WHO). http://www.kunnskapssenteret.no/verktoy/sjekkliste-for-trygg-kirurgi-who
  • Manser, T., & Foster, S. (2011). Effective handover communication: An overview of research and improvement efforts. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 25(2), 181-191.
  • Nagelhout, J. J. og Plaus, K. L. (red.) (2018) Nurse anesthesia. 6. utg. St. Louis, Mo., Saunders/Elsevier
      Kap. 3: Patient Centered Care, Cultural Competence and Nurse Anesthesia Practice: 20-25
    • Kap. 16: Anesthesia equipment: 229-271
    • Kap. 17: Clinical monitoring I: cardiovascular system: 272-289
    • Kap. 18: Clinical monitoring III: respiratory and metabolic system: 290-299
    • Kap. 19: Clinical monitoring III: neurologic system: 300-310
    • Kap. 20: Preoperative evaluation and preparation of the patient: 311-345
    • Kap. 21: Fluid Administration, Perioperative Goal-Directed Fluid Thearpy, and Electrolyte Disorders: 347-368
    • Kap. 22: Blood and Blood Component Therapy: 369-379
    • Kap. 23: Positioning for anesthesia and surgery: 380-396
    • Kap. 24: Airway management: 397-440
  • Noble, K. A. (2015). Local Anesthesia Toxicity and Lipid Rescue. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 30(4), 321-335.
  • Norheim, A. (2010) Pleiekulturens betydning for en god profesjonell omsorg - et etisk perspektiv. I: Barbosa da Silva, A. (red.). Etikk og menneskesyn i helsetjeneste og sosialt arbeid. Gyldendal akademisk, 228-256
  • Popat, M., Mitchell, V., Dravid, R., Patel, A., Swampillai, C. og Higgs, A. (2012). Difficult Airway Society Guidelines for the management of tracheal extubation. Anaesthesia. 67: 318-40.
  • Plummer-Robert, A. L., Trost, C., Collins, S. og Hewer, I. (2016). Residual Neuromuscular Blockade. AANA Journal. 84(1): 57-65
  • Randmaa, M., Mårtensson, G., Swenne, C. L. og Engström, M. (2014). SBAR improves communication and safety climate and decreases incident reports due to communication errors in an anaesthetic clinic: a prospective intervention study. BMJ Open.
  • Romundstad, L. Breivik, H. Stubhaug, A. (2005); Glukokortikoider reduserer akutte postoperative smerter. Tidsskriftet for den norske legeforening. 18, (125), 2507-2508.
  • Ruskin, K. J., Stiegler, M. P., Park, K., Guffey, P., Kurup, V., & Chidester, T. (2013) Threat and error management for anesthesiologists: a predictive risk taxonomy. Current opinion in anaesthesiology, 26(6), 707-13
  • Ræder, J. (2005); Postoperativ kvalme og oppkast. Tidsskriftet for den norske legeforening. 12-13. (125), 1831-1832.
  • Segall, N., Bonifacio, A. S., Schroeder, R. A., Barbeito, A., Rogers, D., Thornlow, D. K., Mark, J. B. (2012). Can we make postoperative patient handovers safer? A systematic review of the literature. Anesthesia and analgesia, 115(1), 102-15.
  • Stokland, O. & Bendz, B. (red.) (2015) Kardiovaskulær intensivmedisin. Cappelen Damm Akademisk
      Kap. 3 Hjertesvikt, angina og infarkt
    • Kap. 4 EKG
    • Kap. 6 Perioperativ kardiovaskulær evaluering og behandling ved ikke-kardial kirurgi
  • SBAR. http://narkosguiden.se/book/sbar/

  • Anbefalt ressurslitteratur
    • Al-Shaikh, B. og Stacey, S. (red.) (2013) Essentials of anaesthetic equipment. 5. utg. London, Churchill Livingstone
    • EQS, Prosedyrer ved Stavanger Universitetssykehus, SUS
    • Falco, D., Rutledge, D. N. og Elisha, S. (2017). Patient Satisfatction With Anesthesia Care: What Do We know? AANA Journal. 85(4).
    • http://narkosguiden.se
    • http://www.legemiddelhandboka.no (Eget Terapikapittel: T22 Anestesi)
    • Jaffe, R.A., Samuels, S.I. (2014) Anesthesiologist's manual of surgical procedures. 5. utgave. Philadelphia, Lippincott Willliams and Wilkins (Oppslagsverk, tilgjengelig på SUS)
    • Kaye, D. K., Kaye, A. M. og Urman, R. D. (red.) (2015). Essentials of Pharmacology for Anesthesia, Pain Medicine, and Critical Care. Springer, New York, NY. Hentet fra: https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-1-4614-8948-1
    • Powell, R., Scott, N. W., Manyande, A., Bruce, J., Vögele, C., Byrne-Davis, L. M. T., . . . Johnston, M. (2016). Psychological preparation and postoperative outcomes for adults undergoing surgery under general anaesthesia. Cochrane Database of Systematic Reviews(5).
    • Pudner, R. red. (2010) Nursing the surgical patient. 3. utg. Edinburgh, Elsevier.
    • Ræder, J. (2016). Anestesiologi: en innføringsbok. 2.utg. Oslo: Gyldendal akademisk


    Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

    Sist oppdatert: 18.09.2019