MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Et tema i dette emnet er nyere og historiske samfunnsperspektiver på barn og barndom. Institusjonalisert barndom i en flerkulturell kontekst, samt internasjonale og globale perspektiver står sentralt.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytter:
Kunnskap
Etter deltakelse i emnet skal kandidaten ha kunnskap om:
  • barn, barndom og barnehage i historisk og internasjonalt perspektiv
  • språklæring, sosialisering og kunst og kultur i et flerkulturelt perspektiv
  • barns språklige, estetiske og etiske læreprosesser i et samfunns- og barndomsperspektiv
  • barns språklige og estetiske interaksjoner

Ferdigheter
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha utviklet følgende ferdigheter:
  • kritisk analysere og vurdere hvordan man kan beskrive, forstå og utvikle barns språklige og estetiske interaksjoner
  • reflektere kritisk rundt estetisk og etisk deltakelse og tilstedeværelse i interaksjoner i barnehagen
  • kritisk analysere vilkår for å legge til rette for at samspillet omkring språk og tekst i barnehagen utvider barnas tekstkompetanse, særlig med tanke på de tospråklige barnas forutsetninger

Generell kompetanse
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:
  • kritisk analysere og forholde seg til vilkår for og dilemmaer med barnehagens ulike læringskulturer i relasjon til kursets aktuelle temaer
  • analysere og vurdere juridiske rammer og viktige grunnlagsdokumenter
  • kritisk analysere og vurdere aktuelle faglige problemstillinger og dilemmaer opp mot samfunnets rammer og forskning og praksis på feltet

Innhold

Det flerkulturelle aspektet, sosialisering, estetikk og språk i vid forstand problematiseres og granskes kritisk. Barns hverdagsliv og læring og ulike læringskulturer i barnehagen knyttes særlig til det flerkulturelle aspektet og til språklige og estetiske læringsprosesser. Emnet vil også behandle den forhandling som skjer i barnehagen i tilknytning til ulike etiske og estetiske aktiviteter og auditive og visuelle uttrykksformer. I dette første kurset inngår en introduksjonsdel med tematikk knyttet til det å være masterstudent.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell hjemmeeksamen1/1 A - F
Individuell hjemmeeksamen: 5000 ord (+/- 10 %).
Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Eksamensforskriften, § 2-9 pkt. 3).

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Individuell skriftlig hjemmeoppgave, Obligatorisk tilstedeværelse minimum 80%

Arbeidskrav: Individuell skriftlig hjemmeoppgave: 2500 ord (+/- 10 %). Som del av skriveprosessen leser studenter hverandres oppgaver og gir muntlig respons i et oppgaveseminar.

Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Studiekoordinator
Inger Marie Øglænd

Arbeidsformer

Det legges vekt på varierte arbeidsformer som seminar, forelesninger, faglige diskusjoner individuelle litteraturstudier og refleksjon over andres og egne skriftlige tekster og presentasjoner. Studiet er organisert som samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. Samlingene er derfor obligatoriske (80%).

Åpent for

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Emneevaluering

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS.

Litteratur

Totalt: ca. 1200 s.

Aukrust, V. G. & Rydland, V. (2009). Barnehagens kvalitet og skolefaglig læring: en kunnskapsoversikt. Norsk pedagogisk tidsskrift. (3), s 178- 187. 9 s.

Austring, B, D. & Sørensen, M. (2006). Æstetik og læring: Grundbog om æstetiske læreprocesser. København: Reitzels. (Kap.1, 2, 5, 6 & 7) 106 s.

Bergersen, O. (2016). Å anvende forskningslitteraturens beskrivelser av flerspråklig kommunikasjon. I O. Bergersen (Red.), Barns flerkulturelle steder: Kulturskaping, retorikk og barnehageutvikling (s. 156-192). Oslo: Universitetsforlaget. 36 s.

Bjørkvold, R. (2005). Det lekende barnet lærer å leve I: Det musiske mennesket. Oslo: Freidig forlag. (s. 37 - 69). (32 s).

Bjørkvold, R. (2005). Syngende barnekultur i tre land I: Det musiske mennesket. Oslo: Freidig forlag. (s. 70-98). (18 s).

Bjørnestad, E. & Pramling Samuelsson, I. (2012). (Red.). Hva betyr livet i barnehagen for barn under 3 år? En forskningsoversikt. Rapport. Høgskolen i Oslo og Akershus. (S. 11-12, 66-75) 10 s. http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Rapporter%20og%20planer/Forskningsoversikt_HIOA.pdf

Corsaro, W. (2011). The sociology of childhood. (3. utg) London: Sage Publications. (Del 1, 2) 100 s.

Cunningham, H. (1996). Barn og barndom: Fra middelalder til moderne tid. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (S. 181 - 198) 17 s. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=100073743&kid=biblio

Gillanders, C., Castro, D. C., & Franco, X. (2014). Learning Words for Life: Promoting Vocabulary in Dual Language Learners. Reading Teacher, 68(3), 213-221. doi: 10.1002/trtr.1291 (10 s.)

Hoff, E., et al. (2014). "Expressive vocabulary development in children from bilingual and monolingual homes: A longitudinal study from two to four years." Early Childhood Research Quarterly 29(4), 433-444. (12 s.)

Hovik, L. (2013). Babyteater: En demokratisk kunst? I M. Bakken & S. B. Hommersand (Red.), Barn, kunst og kultur (s. 81-88). Oslo: Universitetsforlaget. (8 s)

Johansson, E., Emilson, A., Röthle, M. Puroila, A-M., Broström, S., & Einarsdottir, J. (in press) Rights claimed and given in Nordic preschools. International Journal of Early childhood. 15 s.

Johansson, J.-E. (2010). Special issue Research on children under three - Reports from 7 countries. International Journal of Early childhood 42 (2) 20 s.

Kampmann, J. (2003). Barndomssociologi - fra marginaliseret provokatør til mainstream leverandør. Dansk sociologi, 14(2). (S. 79 -93) 14 s.

Karrebæk, M.S. (2013). "Don't speak like that to her!": Linguistic minority children's socialization into an ideology of monolingualism. Journal of Sociolinguistics , vol 17, nr. 3, s. 355-375.

Knudsen, J. S. (2008). Children's improvised vocalisations: Learning, communication and technology of self. Contemporary Issues in Early Childhood, 9(4), 287-296. (9 s)

Korsvoll, R. 2016 Perspektiver på barndommens historie. (15-34, 83 - 108 og 177 - 190)) Bergen: Fagbokforlaget. 58 sider

Liseth, M. S., Myrstad, A. & Sverdrup, T. (Red.). (2011). Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 5 og 6) 55 s.

Malloch, S. & Trevarthen, C. (2009). Musicality: Communicating the vitality and interests of live. I S. Malloch & C. Trevarthen (red.), Communicative musicality: Exploring the basis of human companionship (s. 1-11). Oxford: Oxford University Press. (10. s)

Matre, S. (2000). Samtalar mellom barn. Om utforsking, formidling og leik i dialogar (s. 27-216). Oslo: Det norske samlaget. 190 s.

Melberg, J. (2012). "Min historie"- det tospråklige barnets tekst som impuls i estetisk praksis i barnehagen. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 142-162). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 20 s.

Moss, P. (2007). Bringing politics into the nursery: Early childhood education as a democratic practice. European Early childhood Education Research Journal 15(1), s. 5-20. 15 s.

Månsson, A. (2010). Becoming a preschool child: Subjectification in toddlers during their introduction to preschool, from a gender perspective. International Journal of Early Childhood, 43(1), 7-22. 15 s.

Nicolopoulou, A. and H. Ilgaz (2013). "What Do We Know about Pretend Play and Narrative Development? A Response to Lillard, Lerner, Hopkins, Dore, Smith, and Palmquist on "The Impact of Pretend Play on Children's Development: A Review of the Evidence"." American Journal of Play, 6(1), 55-81. (27 s.)

Palludan, C. (2009). En tidlig barndom med perspektiver. Nordisk barnehageforskning, 2(1), 27-38. 11 s.

Penn, H. (2005). Unequal childhoods: Young children's lives in poor countries. London: Routledge. (S. 45-65) 20 s.

Snow, C. E. (2014). Input to interaction to instruction: three key shifts in the history of child language research. Journal of Child Language, 41(1), 117-123. doi: 10.1017/S0305000914000294

Sommer, D.2014. Barndomspsykologi - Små barn i en ny tid (s. 23 - 100) Bergen: Fagbokforlaget. 75 sider

Vist, T. (2008). Musikken som medierende redskap. I F. V. Nielsen, S. G. Nielsen & S.-E. Holgersen (red.), Nordisk musikkpedagogisk forskning: Årbok 10 (s. S. 185-204). Oslo: Norges musikkhøgskole. (19 s)

Vist, T. (2014). "Fra Kommende Voksne Til Kommende Skolebarn? Musikkfaget Og Norske Barnehagediskurser." Barn 32, no. 2 (2014): 35-50.(16 s)

Zachrisen, B (2015) Like muligheter for lek? Interetniske møter i barnehagen. Osøo: universitetsforlaget. 150 siderÄnggård, E. (2009). "Skogen som lekplats: naturens material och miljöer som resurser i lek." Nordic Studies In Education, 2, 221-234. (13 s.)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 15.12.2019