MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


I dette emnet dreier innholdet seg om barnehagen som møteplass for lek og læring. Hvilken betydning omgivelsene har for læringen, og da særlig samspillet og kommunikasjonen med pedagogen vil løftes fram.

Læringsutbytte

Kunnskap
Etter deltakelse i emnet skal kandidaten ha kunnskap om:
  • barnehagen som arena for læring med utgangspunkt didaktiske problemstillinger
  • aktuell forskning og teorier om lek og læring i en mangfoldig og digital barnehagekontekst
  • forskning på ulike forutsetninger for utvikling av læringskulturer i barnehagen
  • vitenskapelig teori og metoder i fagområdene matematikk og naturfag
  • barns utvikling av kompetanse i matematikk og naturfag
  • faglig og didaktisk kunnskap knyttet til bærekraftig utvikling i barnehagen

Ferdigheter
Etter deltakelse i emnet skal kandidaten kunne:
  • analysere og diskutere ulike perspektiver på og vilkår for barns utvikling og tilegnelse av sentrale begreper innenfor de faglige områdene matematikk og naturfag
  • være bevisst ulike forutsetninger for barns lek og læring i en mangfoldig og digital barnehagekontekst og kunne forholde seg til disse
  • anvende relevante analoge og digitale verktøy i arbeid med matematikk og naturfag i barnehagen

Generell kompetanse
Etter deltakelse i emnet skal kandidaten kunne:
  • kritisk analysere og kommunisere faglige problemstillinger og dilemmaer knyttet till didaktiske spørsmål innenfor de faglige områdene matematikk og naturfag
  • analysere og forholde seg kritisk til ulike læringsressurser og læringspraksiser
  • forholde seg kritisk til egen formidling av verdier og holdninger

Innhold

Aktuell forskning og teorier om kvaliteten i samspillet med barn og personalet problematiseres. Spørsmål om relasjoner og spenningsforhold mellom lek og læring, mellom barns tradisjonskultur og digitale mediehverdag samt mellom formell og uformell læring drøftes med utgangspunkt i aktuell forskning. Emnet vektlegger spesielt didaktiske spørsmål og dilemma knyttet til naturvitenskapelige og matematiske tema. Barns utvikling av kompetanse i matematikk og naturfag i en barnehagekontekst belyses og problematiseres. Barns tenkning, problemløsing, forståelse og begrepsutvikling på sentrale områder innenfor matematikk og naturfag belyses og granskes kritisk. Temaet «læring for bærekraftig utvikling i barnehagekontekst» står og sentralt i dette emnet.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell, skriftlig hjemmeeksamen1/1 A - F
Individuell hjemmeeksamen: 5000 ord (+/- 10%). Oppgaven kan presenteres som artikkel, essay eller paper, og kan gjerne også inkludere empirisk og/eller estetisk materiale som for eksempel billedmateriale, videoopptak, lydopptak og lignende.
Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Eksamensforskriften, § 2-9 pkt. 3).

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Individuell skriftlig hjemmeoppgave, Obligatorisk tilstedeværelse minimum 80%

Arbeidskrav: Individuell skriftlig hjemmeoppgave: 2500 ord (+/- 10%). Som del av skriveprosessen leser studenter hverandres oppgaver og gir muntlig respons i et oppgaveseminar.

Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Faglærer
Elin Kirsti Lie Reikerås , Berit Zachrisen , Barbara Maria Sageidet , Marit Alvestad , Hans Borge
Emneansvarlig
Kristin Grøsvik
Studiekoordinator
Inger Marie Øglænd

Arbeidsformer

Det legges vekt på varierte arbeidsformer som seminar, forelesninger, faglige diskusjoner individuelle litteraturstudier og refleksjon over andres og egne skriftlige tekster, skriftlige og arbeider og presentasjoner. Studiet er organisert som samlinger med arbeidsmåter som krever høy grad av aktiv deltakelse og refleksjon. Samlingene er derfor obligatoriske (80%).

Åpent for

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Emneevaluering

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS.

Litteratur

Totalt: ca. 1250 s.

Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (s. 33-55). Bergen: Fagbokforlaget. 22 s.

Baroody, A. J., Lai, Meng-Lung & Mix, Kelly S. (2013). The development of young children’s early number and operation sense and its implications for early childhood education. I B. Spodek & O. N. Saracho (Red.), Handbook of research on the education of young children (3nd ed., s. 187-221). New York: Routledge. 24 s.

Brownlee, J. & Berthelsen, D. (2009). Beliefs about toddlers’s learning in Child Care Programs in Australia. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson (Red.), Participatory Learning in The Early Years: Research and Pedagogy (s. 93-108). New York: Routledge. 15 s.

Carlsen, M. (2010). Orchestrating mathematical activities in the kindergarten: The role of inquiry. Nordic Studies in Mathematics Education, 15(3), 51-72. 22 s.

Davis, J. M. (2015). Young children and the environment: Early education for sustainability. (2. utg.). Melbourne: Cambridge University Press. (S. 8-20, 24-27, 33-48, 77-81, 85-95) 49 s.

Dewey, J. (1997). Democracy and education: An introduction to the philosophy of education. Første ugave 1916. New York: Free Press / Simon & Schuster. (Kap. 7) 18 s.

Elfström, I., Nilsson, B., Sterner, L. & Wehner-Godèe, C. (2016). Barn og naturvitenskap: Oppdage, utforske og lære i barnehage og skole. Oslo: Cappelen Damm. 206 s.

Emilson, A. & Johansson, E. (in press). Values in Nordic early childhood education – democracy and the child’s perspective. In Marilyn Fleer & Bert van Oers, International Handbook on Early Childhood Education and Development. Dordrecht, the Netherlands: Springer.

Hannula, M. M. & Lehtinen, E. (2005). Spontaneous focusing on numerosity and mathematical skills of young children. Learning and Instruction, 15, (s. 237-256) 20 s.

Grøsvik, K. & Olsen, K.M. (2019). Hvordan kan små barn få innsikt i samspillet i naturen? – Med humler som studieobjekt. Kapittel 9. I Veronica Bergan and Kristin W. Bjørndal (red.): Bærekraft i praksis i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, (s. 151-165). 15 s.

Johansson, B. S. (2005). Numeral Writing Skill and Arithmetic Mental Calculations. Scandinavian Journal of Educational Research, 49(1), (s. 3-25) 22 s.

Johansson E. (2009). Doing the right thing. Different life-worlds and similar values in toddler interactions. In D. Berthelsen, J. Brownlee, & E. Johansson (Eds.), Participatory Learning and the Early Years. Research and pedagogy (pp. 44-60), New York and London Routledge, Taylor & Frances Group. 16 s.

Johansson, E. (2012). Læringskulturer i spenningsfeltet mellom “vi og de andre”. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 261-282). Oslo: Cappelen Damm akademisk. 21 s.

Johansson, E. (2014). Lekens levde etikk. In T.H. Rasmussen: På spor etter lek. Fagbokforlaget 2014 ISBN 978-82-321-0202-0. (s.127-144) 17 s.

Klafki, W. (1998). Characteristics of Critical- Constructive Didaktik. I B. B. Gundem & S. Hopmann, Didaktik and/or Curriculum (s. 307-327), New York: P. Lang. 20 s.

Mazzocco, M. & Thompson, R. E. (2005). Kindergarten Predictors of Math Learning Disability. Learning Disabilities Research and Practice, 20(3), (s. 142-155) 13 s.

Mork, S.M. & Erlien, W. (2017). Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag. (2.utg.) Oslo: Universitetsforlaget, (s. 17-21, 26-32 )12 s.

Puroila, A.,M., Johansson, E., Estola,E., Emilson, A., Einarrsdóttir, j. & Broström, S. (2016). Interpreting values in the daily practices of Nordic preschools: A cross –cultural analysis. International Journal of Early Childhood. 48(2), (s.141-159). 18 s.

Reikerås, E., Løge, I. K. & Knivsberg, A.-M. (2012). The Mathematical Competencies of Toddlers Expressed in Their Play and Daily Life Activities in Norwegian Kindergartens. International Journal of Early Childhood, 43(1), (s. 91-114) 23 s.

Sageidet, B. M. (2012). Inquirybaserte naturfagaktiviteter i barnehagen. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen: Flerfaglige forskningsperspektiver (s. 115-139). [Oslo]: Cappelen Damm Akademisk forlag. 24 s.

Sageidet, B. M. (2014). Norwegian perspectives on ECEFS. What has developed since the Brundtland Report? I J. Davis & S. Elliot (Red.), Research in Early Childhood Education for Sustainability: International perspectives and provocations. (s. 112-124). New York: Routledge. 13 s.

Sageidet, B.M. (Submitted/2019). World Environmental Education Congresses’ og naturfagenes rolle innen utdanning for bærekraftig utvikling. Special Issue. Sageidet, B.M., Turmo, A. & Rundgren, C.J.A. (red.), Sustainability and science education in the kindergarten. NorDiNa. 14 siderSamuelsson, I. P., Wallerstedt, C., & Pramling, N. (Red.). (2014). Man ser inte gruppen för alla barn (s. 7-25, 53-65, 95-119, 145-161, 161-173, 173-187). Lund: Studentlitteratur. 96 s.

Sarama, J. A. & Clements, D. H. (2009). Early childhood mathematics education research: Learning trajectories for young children. New York: Routledge. (S. 3-25, 29-79, 81-99, 161-247, 335-345) 191 s.

Siraj-Blatchford, I. (2007). Creativity, Communication and Collaboration: The identification of Pedagogic Progression in Sustained Shared Thinking. Asia Pacific Journal of Research in early childhood education, 1(2), (s. 3-23) 20 s.

Sjøberg, S. (2009). Naturfag som allmenndannelse: En kritisk fagdidaktikk (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 30-34, 36-44, 54-57, 63-64, 70-72, 76-79) 39 s.

Sund, L. & Öhman, J. (2011). Cosmopolitan perspectives on education and sustainable development. Between universal ideals and particular values. Utbildning & Demokrati 20(1), (s. 13-34) 20 s.

Sutton-Smith, B. (1997). The ambigity of play. Cambridge, London: Harward university press. (S. 35-51, 74-110. 127-150 173-200) 82 s.

Sæbbe, P.-E. & Mosvold, R. (2013). "Han går oppover mens han går nedover!" Femåringers refleksjoner om vertikal forflytning i klatrevegg. Nordisk barnehageforskning vol 6.nr.18, s. 1-15. 15 s.

Thornberg, R. (2016). Values Education in Nordic Preschools. A Commentary. Journal of Early Childhood Education, 48(2), (s. 241-257). 16 s.

Thulin, S. (2010). Barns frågor under en naturvetenskaplig aktivitet i förskolan. I Nordisk barnehageforskning, 3(1), (s. 27-40) 13 s.

Tofteland, B. (2015). Med følelser som drivkraft - Måltidsfellesskap i småbarnsavdelinger som demokratisk praksis? I K. E. Jansen, J. Kaurel & T. Pålerud (red.) Demokratiske praksiser i barnehagen (s.101-126). Bergen: Fagbokforlaget. 25 s.

Vygotsky, L. S. (2001). Tenkning og tale. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 7) 36 s.

Zachrisen, B. (2002). Leken i småskolen. Vallset: Opplandske bokforl. Kap 2 Lek i småskolen (s. 34-56). 22 s.

Zachrisen, B. (2013). Interetniske møter i barnehagen: Vilkår for barns samhandling i lek (Vol. PhD Thesis UiS no 203). Stavanger: UiS. Kap. 4 Metodiske refleksjoner (s. 65-115). 50 s.

Zachrisen, B. (2016). The contribution of different patterns of teachers’ interactions to young children’s experiences of democratic values during play. International Journal of Early Childhood, 48(2), (s179-192). 13 s.

Zachrisen, B. (In process). Play in an ethnically diverse preschool: Conditions for belonging. In E. Johansson & Johánna Einarsdottir (Eds.), Values in early childhood education: Locus of citizenship for tomorrow. NY. New York: Routledge. 18 s.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 10.12.2019