MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet består av tre hovedområder, vitenskapsteori og etikk, kvantitative metoder og kvalitative metoder.

Læringsutbytte

Kunnskap
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene ha kunnskap om:
  • vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger knyttet til forsknings- og utviklingsarbeider generelt, og innenfor det barnehagevitenskaplige kunnskapsfeltet spesielt
  • forholdet mellom teoriperspektiver og forskningsmetode
  • ulike typer av kvalitativ og kvantitativ forskning som er spesielt relevante i barnehagekontekster og profesjonsutdanning

Ferdigheter
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:
  • vurdere egen og andres forskning kritisk ut fra forskningsetiske kriterier
  • formulere forskningsmål og delmål for eget mastergradsarbeid
  • beskrive, analysere og kritisk vurdere forskningsprosessen i eget og andres mastergradsarbeider
  • bruke relevante digitale verktøy i datainnsamling og analysearbeid

Generell kompetanse
Etter deltakelse i emnet skal kandidatene kunne:
  • vurdere kritisk og velge forskningsdesign som er adekvat for forskning om yngre barn
  • presentere og diskutere ulike typer av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder

Innhold

I vitenskapsteori og etikk legges det vekt på hva som kjennetegner vitenskapelig arbeid. Ulike forskningstradisjoner i kvalitative og kvantitative metoder vil bli presentert og diskutert. Den vitenskapsteoretiske rammen for tolkning danner grunnlaget for den forståelsen som utvikles i løpet av forskningsprosessen. Emnet skal gi studentene en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metodologi samt forskningsetikk. Kunnskap om design av forskningsprosjekter som er spesielt rettet mot barnehagefeltet står sentralt i emnet. Det legges vekt på å gjøre studentene i stand til selv å kritisk velge, analysere og bruke forskningsmetoder i sitt forskningsarbeid. Spørsmål som omhandler validitet, reliabilitet og forskningsetikk blir drøftet. Sentrale sider ved det å være forsker blir også problematiserte.
Ved kursslutt skal studentene ha tilegnet seg kompetanse i å utvikle et design for å kunne gjennomføre et eget forskningsprosjekt med relevant metode der de viser forskningsetisk forståelse.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell, skriftlig hjemmeeksamen1/1 A - F
Individuell skriftlig hjemmeeksamen 5000 ord (+/- 10%).
Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsformen som er fastsatt for den aktuelle prøvingen (Eksamensforskriften, § 2-9 pkt. 3).

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Tre individuelle skriftlige paper/essay , Obligatorisk tilstedeværelse (minimum 80%)

Arbeidskrav: Tre individuelle skriftlige paper/essay (3x1200ord (+/-10%)

Alle obligatoriske krav må være gjennomført og godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Studiekoordinator
Inger Marie Øglænd

Arbeidsformer

Kurset blir gjennomføret i seminarform med forelesninger, litteraturstudier, gruppearbeid og diskusjoner. For å gjøre metodiske erfaringer skal studentene utføre mindre prosjektarbeid i kursets ulike deler. De skal også lese relevante masteroppgaver og analysere dem ut fra ulike perspektiv i metode og vitenskapsteori. Samlingene er derfor obligatoriske (80 %).

Åpent for

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Emneevaluering

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved UiS.

Litteratur

Totalt: Ca. 1500 s.

Alvesson, M. & Sköldberg, K. (2008). Tolkning och reflektion: Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod (2.utg.). Lund: Studentlitteratur. (s. 189-280, 325-350, 459-472 ) 128 s.

Alvestad, M., Johansson, J.-E., Moser, T. & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Et kritisk emnedidaktisk perspektiv. Nordisk barnehageforskning, 2(1), (s. 3-19) 16 s.

Backe-Hansen, E. (2009). Barn: De nasjonale forskningsetiske komiteer. [Online]. Tilgjengelig på http://etikkom.no/FBIB/Temaer/Forskning-pa-bestemte-grupper/Barn/. [Lastet 12. juni 2009] 3 s.

Bae, B. (2005). Troubling the identity of a researcher: Methodological and ethical questions in co-operating with teacher carers in Norway. Contemporary issues in early childhood education, 6(3), (s. 283-291) 15 s. www.wwwords.co.uk/ciec

Bengtsson, J. (1999). En livsvärldsansats för pedagogisk forskning. I Bengsson, J. (red). Med livsvärlden som grund. Lund: Studentlitteratur. (s. 9-49) 40 s.

Bruner, J. (1986). Actual minds, possible worlds (s.11-43). Cambridge, Mass.: Harvard University Press. (33s.)

Bruner, J. S. (1997). Utdanningskultur og læring. Oslo: Ad notam Gyldendal. Kap 5, 6 & 7 (S.117-157) 40 s. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=100975038&kid=biblio

Gilje, N. & Grimen, H. (1995). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-7, 9 og 10) 200 s. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=100356958&kid=biblio

Gryte, M. A. E. (2017). Skapende nærvær: Hvordan kan bilde- og tekstmateriale bidra til å belyse teoretiske begreper og skape forbindelse til praktiske erfaringer? I A. Berge & E. Johansson (Red.), Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 152-166).

Halland, S. J. A & Vist, T. (2016). Estetiske opplevingar: Toddlaren i møte med materiale. I T. Gulpinar, L. Hernes & N. Winger (Red.), Blikk fra barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Hammersley, M. & Atkinson, P. (2007). Feltmetodikk. Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk forlag. (S. 31-151) 120 s.

Jørgensen, D. (2008). Aglaias dans: På vej mod en æstetisk tænkning. Århus: Aarhus Universitetsforlag (s. 363-384)

Jørgensen, M. W. & Phillips, L. (1999). Diskursanalyse som teori og metode. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. (kap. 1, 2 og 3), 83 s.

Krogh, T. (2014). Hermeneutikk: om å forstå og fortolke Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014 (2. utg) (kap 2-3, 50 sider)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2010). Det kvalitative forskningsintervju (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (Kap 1-2,4-6,8,10,12 og 15)) 140 s.

MacNaughton, G. (2001). Action research. I G. B. MacNaughton & I. Siraj-Blatchford (Red.), Doing early Childhood Research: International perspectives on theory and practice (s. 208-223). Buckingham: Open University Press. 15 s.

NESH publikasjon (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora. 35 s. www.etikkom.no

Pallant, J. (2010). SPSS survival manual (4:nd ed). Crows Nest : Allen & Unwin. (Kap. 6,7,8,11,12,13,14,15,16,17,18, 19) 120 s. http://ask.bibsys.no/ask/action/show?pid=121540782&kid=biblio

Polkinghorne, D. E. (1995). Narrative configuration in qualitative analysis (s.5-23). In J. A. Hatch & R. Wisniewski (Eds.), Life history and narrative (s.5-23). London: Falmer press. (19s.)

Polkinghorne, D. E. (2007). Validity Issues in Narrative Research. Qualitative Inquiry, 13(4), 15. Retrieved from http://online.sagepub.com (15 s.)

Rasmussen, B. "Fra Erfaring Til Refleksiv Kunnskap: Sentrale Premisser I Drama Og I Praksisledet Forskning." In Kunstpedagogikk Og Kunnskapsutvikling, edited by Anna-Lena Østern, Geir Stavik-Karlsen and Elin Angelo, 261-72. Oslo: Universitetsforl., 2013. 11 s.

Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskaplig forskning og kvantitativ metode (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. (Kap 5, 7, 13, 14, 15,16,17) ca. 70 s.

Talja, S. (1999). "Analyzing Qualitative Interview Data: The Discourse Analytic Method", Library and Information Science Research, 21(4), (s. 459-477) 18 s.

Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. 190 s.

Zeller, N. (1995). Narrative strategies for case reports (s.75-88). In J. A. Hatch & R. Wisniewski (Eds.), Life history and narrative. London: Falmer press.13 s.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 18.09.2019