MENY
Vi gjer oppmerksam på at dette er studieinformasjon for studieår 2019-2020. Endringar kan skje.


Emnet gir eit første grunnlag for norskundervisning med vekt på trinn 5-7. Sentralt står språklege og litterære emne, fagdidaktiske spørsmål og arbeid med lese- og skriveopplæring på mellomtrinnet. Meir spesifikt dreier emnet seg om tekstgrammatikk, syntaks, argumentasjon, litteraturdidaktikk, sjangerlære, vanskar, norsk som andrespråk, sakprega og litterær skriving og ulike typar tekstar (m.a. digitale, samiske, elevtekstar for 5.-7. trinn). Emnet legg òg vekt på at studentane skal vidareutvikle sine eigne språkferdigheiter og sin eigen tekstkompetanse og formidlingsevne.

Læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten
  • har kunnskap om språket som system og språket i bruk, med særleg vekt på syntaks, tekstgrammatikk og argumentasjonslære
  • har kunnskap om språkleg identitet, norsk som andrespråk og fleirspråkleg praksis
  • har kunnskap om kva som kjenneteiknar skriftlege tekstar, på nynorsk og bokmål, i ulike sjangrar og medium
  • har kunnskap om eit utval skjønnlitterære tekstar, med vekt på litteratur for elevar på mellomtrinnet
  • har brei kunnskap om metodar i lese- og skriveopplæringa på mellomtrinnet

Ferdigheiter
Kandidaten
  • kan bruke kunnskap om språk og språkutvikling i språkstimulerande arbeid og gjere greie for fagdidaktiske val som skal fremje skriftleg språkutvikling for alle elevar
  • kan bruke kunnskap om kva som kjenneteiknar ulike tekstar og sjangrar i arbeid med skriftlege tekster i ulike medium
  • kan kjenne att teikn på lese-, skrive- og språkvanskar
  • kan bruke ulike metodar i den vidare lese- og skriveopplæringa og tilpasse opplæringa for elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter i norsk
  • kan undervise elevar i begge målformer

Generell kompetanse
Kandidaten
  • kan legge til rette for at elevane vidareutviklar grunnleggande språkferdigheiter og blir tekstkyndige språkbrukarar som kan delta aktivt i klasserommet og på andre sosiale arenaer
  • kan planlegge og gjennomføre norskundervisning i sentrale emne for 5.-7. trinn og gjere greie for elevtilpassa fagdidaktiske val
  • kan vurdere eigen praksis på 5.-7. trinn med gjeldande læreplanar, fagkunnskap og fagdidaktisk innsikt som grunnlag
  • kan skrive akademiske tekstar med tilvisingar og litteraturliste

Innhald

Norsk 1-7 15 + 15 stp
Faget i utdanninga
Lærarutdanningsfaget norsk er eit samansett og mangfaldig språk-, kultur- og litteraturfag og ein praksisarena for kvalifisert arbeid med språk og tekstar - i ulike sjangrar og modalitetar, frå fortid og samtid. Faget legg eit viktig grunnlag for kulturforståing, danning og kritisk tenking, særleg gjennom innsikt i korleis språk og tekstar formar og blir forma av kulturelle fellesskap. Norskfaget har ein historisk og nasjonal basis samtidig som allmenne og internasjonale perspektiv er sentrale for forståinga av det samfunnet vi er ein del av. Noreg er eit fleirkulturelt samfunn i endring, og norskfaget må heile tida utviklast i tråd med samfunns-utviklinga.
Som språkfag har norsk ein særeigen posisjon. Språket spelar ei fundamental rolle for læring, kritisk tenking og kommunikasjon. Det heng såleis tett saman med identitetsutviklinga til den einskilde språkbrukaren og med kultur- og samfunnsutviklinga gjennom historia. Samtidig er språket inngangen til aktiv deltaking i arbeidsliv og demokratiske prosessar. Gjennom arbeid med språk og tekstar skal lærarutdanningas norskfag legge grunnlaget for at studentane på kvalifisert vis kan bidra til at elevar blir trygge og aktive språkbrukarar som utviklar språk- og tekstkunnskap tilpassa trinn og alder.
Litterære tekstar går i aktiv dialog med kulturens utvikling og spenningar, livsvilkår og tenkemåtar. Både fiksjons- og saktekstar gir innsyn i kulturelle og historiske referanserammer og innbyr til refleksjon og kritisk tenking. Skjønnlitteratur har på same tid eit særleg potensial for styrking av førestellingsevne og empati. Arbeid med tekstar i ulike medium og sjangrar og frå ulike perspektiv - estetiske, kommunikative, kulturelle og historiske - skal legge grunnlaget for gode tekstval og fagleg litteraturarbeid som innbyr elevar på trinn 1-7 til oppleving og tolking, nyskaping og kritisk refleksjon.
Å lytte og tale, lese og skrive, sjå og vise er sentrale aktivitetar i all kommunikasjon og læring. Norskfaget gir spesialisert kunnskap om slike prosessar og rikeleg høve til å praktisere dei i fagleg arbeid. Studentane skal vidareutvikle evna til å vurdere og diskutere eigne og andres tekstar og til å bruke relevante tekstar og medium i fagleg arbeid. Dei skal lære å forstå korleis elevar utviklar og vidareutviklar grunnleggande munnleg og skriftleg tekstkyndigheit, og dei skal rustast til fagspesifikk undervisning i lesing, skriving og munnleg aktivitet tilpassa elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter på trinn 1-7.
Norsk 1 (30 sp)
Norsk 1 gir eit første grunnlag for norskundervisning på trinn 1-7. Sentralt står språklege og litterære emne, fagdidaktiske spørsmål og arbeid med dei grunnleggande ferdigheitene, særleg munnleg kommunikasjon og lese- og skriveopplæring for elevar med norsk som første- og andrespråk. Emnet legg òg vekt på at studentane skal utvikle sine eigne språkferdigheiter og sin eigen tekstkompetanse og formidlingsevne.

Forkunnskapskrav

MGL1120 Norsk trinn 1-4

Eksamen/vurdering

Vekt Lengd Karakter Hjelpemiddel
Individuell heimeeksamen1/11 ukeA - FAlle.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Innlevering av fagtekst på nynorsk, Eit praksisopplegg som blir presentert skriftleg. Munnleg presentasjon av prakssigjennomføringa., Obligatorisk undervisning
Obligatoriske arbeidskrav
Arbeidskrav som må vere godkjende for å gå opp til eksamen:
  1. Innlevering av fagtekst på nynorsk.
  2. Eit praksisopplegg som blir presentert skriftlig, med vekt på planlegging, gjennomføring og refleksjon. Munnleg presentasjon av praksisgjennomføringa.

Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.
Obligatoriske undervisningsaktivitetar
Undervisninga er lagt opp slik at det norskfaglege lærestoffet skal relaterast til læraryrket gjennom fagdidaktiske refleksjonar saman med studentane. Det er derfor eit krav om minimum 70 % oppmøte i norskundervisninga.

Fagperson(ar)

Emneansvarleg
Eli Flatekval
Faglærar
Roy Gunvar Tveit, Gølin Christine Kaurin Nilsen , Anne Jorunn Nielsen, Sofija Christensen , Ingeborg Gjerseth , Lars Rune Waage , Magne Ivar Drangeid , Sidsel Merete Skjelten , Åsmund Hennig , Brit-Helen Russdal-Hamre
Praksiskoordinator
Cato Olsen Slettvold , Kitty Marie Garborg
Studiekoordinator
Hanne Elise Pollack

Arbeidsformer

Arbeidsmåtar i Norsk 1 vil vere førelesningar, seminar, gruppearbeid, individuelt arbeid og oppgåveskriving. Praktisk-estetiske arbeidsmåtar blir trekt inn på emneområde som ligg til rette for det, for eksempel norsk munnleg.

Ope for

Grunnskulelærarutdanning for trinn 1-7, femårig masterprogram

Emneevaluering

Emnet har fagutval der 2 studentar er representert. Tidlegdialog skal gjennomførast kvart semester og sluttevaluering slik kvalitetssystemet ved UiS tilseier.

Litteratur

Teoripensum
Budal, I.B. mfl. (red.). (2015). Språk i skolen. Grammatikk, retorikk, didaktikk. Fagbokforlaget 2015. Kap. 4, 5, 6, s. 229-246, 7 og 8.
Skjelbred, D. (2014). Elevens tekst. Et utgangspunkt for skriveopplæring. Kap. 3, 5, 6, 7, 8 og 10. Cappelen Damm Akademisk.
Kompendium
Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i den digitaliserte hverdagen. I Literacy i skolen. Universitetsforlaget.
Igland, M-A og Sundby, H. (2012). Argumentasjon i skriveopplæringa: en praksisarena for meningsbryting og dialog. I Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser. Universitetsforlaget.
Kvithyld, T, og Aasen, A.J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I Smidt, J., Solheim, M. og Aasen, A.J. (red.). På sporet av god skriveopplæring - ei bok for lærere i alle fag. Skriveopplæring og skriveforsking. Tapir Akademisk Forlag.
Øgreid, A.K. (2008). Stjålen skrivefrihet? Om argumenterende skriving på ungdomstrinnet. I Nergård, M.E. og Tonne, I. (red.) Språkdidaktikk for norsklærere. Universitetsforlaget.
Lesesenteret
Det flerspråklige klasserommet
Christensen, H. og Seierstad, S. R. (2015). Samtalens didaktiske muligheter Gyldendal. Kap. 5 Utforskende samtaler i flerspråklige klassserom.
Lundetræ, K. & Tønnessen, F. E. (red.) (2014). Å lykkes med lesing Gyldendal. Kap. 4 Flerspråklige barns språk- og leseutvikling.
Selj, E., og Ryen, E. (red) (2008). Med språklige minoriteter i klassen Cappelen Damm. Kap 5 Å lese fagtekster på andrespråket.
Lese- skrive- og språkvansker
Bele, I. V (red). (2008). Språkvansker Cappelen. Kap 4. To ungdommer med spesifikke språkvansker.
Dahle, A. E. m.fl. (2016). Når skriftspråket blir utfordrende. Utvikling, kartlegging og tiltak på begynnertrinnene. Lesesenteret. Universitetet i Stavanger.
Knivsberg, A.-M. & Heber, E. (2009). Lese- og skrivevansker. Fra teori til IKT-baserte tiltak. 2.utg. Stavanger: Lesesenteret kap. 1 Lesing og skriving og hvordan vansker kan komme til uttrykk.
Roe, A. (2008). Lesedidaktikk - etter den første leseopplæringen. Universitetsforlaget. kap. 4. Lesestrategier.
Litterært teoripensum
Drangeid, M. (2014). Litterær analyse og undervisning. Gyldendal. Kap. 1-7, 10 og 11.
Gripsrud, J. (2015). Forskjeller: sosiale skiller, livsstil og smak .I Gripsrud,J. Mediekultur, mediesamfunn. (s.72-106).
Hennig, Å. (2017). Litterær forståelse: innføring i litteraturdidaktikk. Gyldendal akademisk. Kap. 4-11, 15.
Hennig, Å. (2018). Reven får stemme: Animasjonsfilm som uttrykk for litterær kompetanse og faglighet. I Rogne, M. og Waage, L.R. (red.). Multimodalitet i skole- og fritidstekster. Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning. (s.181-197).
Hoel, T. (2018). «Arne spiller dataspill» Literacypraksiser forut for og utenfor den formelle opplæringen. I Rogne, M. og Waage, L.R. (red.). Multimodalitet i skole- og fritidstekster. Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning. (s.197-209).
Knutsen, H. & Kaldestad, P. O. (2006). Diktboka: om arbeid med poetiske tekstar i skolen. [rev. utg.] LNUs skriftserie [nr 123]. Kap. 3-8. Cappelen akademisk forlag. (De studentene som ikke allerede har skaffet seg Diktboka anbefales å kjøpe den nyeste utgaven fra 2019.)
Hennig, Å. (2018). Reven får stemme: Animasjonsfilm som uttrykk for litterær kompetanse og faglighet. I Rogne, M. og Waage, L.R. (red.). Multimodalitet i skole- og fritidstekster. Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning. (s.181-197).
Hoel, T. (2018). «Arne spiller dataspill» Literacypraksiser forut for og utenfor den formelle opplæringen. I Rogne, M. og Waage, L.R. (red.). Multimodalitet i skole- og fritidstekster. Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning. (s.197-209).
Seierstad Stokke, R. & Seip Tønnessen, E. (2018). Møter med barnelitteratur. Introduksjon for lærere. Universitetsforlaget. Kap. 2, 6, 9 og 15.
Litterært pensum
Ask Lene. (2006). Hitler, Jesus og farfar. Jippi forlag.
Bjørnstad, T. (2009). Salto: noveller. Cappelen.
Janson, T. (2014). Det usynlige barnet og andre fortellinger. Aschehoug.
Kaldhol, M. (2006). «Like naken som måkeskrik». I Kino. Noveller for ungdom, s. 108-122. Samlaget.
Kielland, A. L. (1967). Karen. I To Novelletter fra Danmark (1882). Perler i prosa, s. 72-77. Den norske bokklubben.
Knutsen, H. & Kaldestad, P. O. (2006). Diktboka: om arbeid med poetiske tekstar i skolen. [rev. utg.] LNUs skriftserie ; [nr 123]. Dikt i Del 2, s. 137-304. Cappelen akademisk forlag.
Lindgren, A. (2013). Mio, min Mio. Cappelen Damm.
Løken, M. & Friberg, E. (2015). Nysgjerrig på havdypet. Mangschou.
Osland, E. (2004). «Jenta i graset» og «Veslebror og Karlson». I Nær nok, s. 7-14, 63-69. Samlaget.
Ousland, B. (2014). Amundsen gjennom Nordvestpassasjen. Cappelen Damm.
Parr, M. (2012). Tonje Glimmerdal. Samlaget.
Renberg, T. & Ask, L. (2016). Jenny. Tanum.
Rowling, J. K., & Høverstad, T. B. (2015). Harry Potter og de vises stein. Cappelen Damm.
Svendsen, N. & Duzakin, A. (2016). Bomulv. Samlaget


Vi gjer oppmerksam på at dette er studieinformasjon for studieår 2019-2020. Endringar kan skje.

Sist oppdatert: 22.08.2019