MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:
Modul 1:
Kunnskap:
  • Ha kunnskap om framveksten av inkluderende pedagogikk med fokus på mangfold, deltakelse og læring
  • Ha kunnskap om sammenhengen mellom læring, kommunikasjon og deltakerprosesser
  • Ha kunnskap om begrepet tilpasset opplæring i norske styringsdokumenter og i forskning om skolen

Ferdigheter:
  • Kunne analysere og forholde seg kritisk og konstruktivt til vilkår for deltakelse i skole og klasserom

Generell kompetanse:
  • Kunne analysere og reflektere over faglige og etiske problemstillinger knyttet til læreres arbeid i det mangfoldige klasserommet

Modul 2:
Kunnskap:
  • Ha forskningsbasert kunnskap om utvikling av lese- og skriveferdigheter
  • Ha kunnskap om metoder i begynneropplæringen i lesing og om forebygging av lese- og skrivevansker

Ferdigheter:
  • Kunne vurdere, analysere og begrunne undervisningsopplegg, metoder og materiell knyttet til begynneropplæring i lesing og skriving i lys av en helhetlig tenkning om leseopplæring
  • Kunne vurdere elevers lese- og skriveutvikling, kartlegge ferdigheter og tilpasse begynneropplæringen i lesing og skriving for elever med ulike ferdigheter

Generell kompetanse:
  • Kunne legge til rette for at elever utvikler gode lese- og skriveferdigheter og blir skriftkyndige deltakere i skolen og på sosiale arenaer

Modul 3:
Kunnskap:
  • Ha kunnskap om individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for sosiale og emosjonelle vansker
  • Ha kunnskap om generell pedagogisk tilnærming, samt spesielle tiltak, på individ og systemnivå, i møte med barn/elever som viser sosiale og emosjonelle vansker

Ferdigheter:
  • Kunne analysere risikofaktorer og uttrykksformer, både på individ og systemnivå, knyttet til sentrale former for sosiale og emosjonelle vansker
  • Kunne arbeide selvstendig med forebygging og problemløsning, både på individ og systemnivå, knyttet til sosiale og emosjonelle vansker

Generell kompetanse:
  • Ha en grunnleggende forståelse av hva sosiale og emosjonelle vansker innebærer og hva som kan være risikofaktorer for denne type vansker
  • Kunne forebygge, avdekke og avhjelpe sosiale og emosjonelle vansker og legge best mulig til rette for læring for barn/elever med denne type vansker

Innhold

Sammen med Pedagogikk og elevkunnskap skal Profesjonsrettet pedagogikk bidra til å gi studentene utvidet forståelse om sentrale pedagogiske problemstillinger med særskilt relevans for 1.-7. trinn. Studenter som ønsker å ta en mastergrad i profesjonsrettet pedagogikk, må velge dette emnet. Emnet skal gi studentene mulighet til fordype seg i tre sentrale tematikker, og er derfor strukturert gjennom tre enheter:
  1. Mangfold og deltakelse;
  2. Begynneropplæring i lesing og skriving
  3. Sosiale og emosjonelle vansker

Del 1 Mangfold og deltakelse
I delemnet vil flere perspektiver knyttet til lærerens tilrettelegging av undervisning i et inkluderende og mangfoldig klasserom bli utdypet og videreført. Målet er økt innsikt i inkluderende og ekskluderende prosesser i skoler og klasserom. Med utgangspunkt i et deltakelsesperspektiv på læring vil studiet gi kompetanse for tilrettelegging og vurdering av elevers læringsprosesser.
Del 2 Begynneropplæring i lesing og skriving
I vårt informasjons- og utdanningssamfunn er skriftspråket stadig viktigere i arbeid og fritid. Skriftspråklige ferdigheter er en forutsetning for deltakelse og kan således skape klasseskiller sosialt og kulturelt. I dette delemnet vil studentene møte et helhetlig perspektiv på lesing og skriving, og få forskningsbasert kunnskap om hvordan skolen så tidlig som mulig kan bidra til å utjevne forskjeller slik at elever i størst mulig grad skal oppleve å lykkes med å tilegne seg skriftspråklige ferdigheter.
Del 3 Sosiale og emosjonelle vansker
Delemnet skal gi studentene forståelse om sosiale og emosjonelle vansker, hva som kan være årsaken til disse, samt hvordan skolen kan forebygge, avdekke og avhjelpe disse vanskene. Faktorer både på individ og systemnivå vil bli vektlagt, samt interaksjonen mellom faktorene på de ulike nivåene.

Forkunnskapskrav

Et av følgende alternativer:
  • MGL1100 Pedagogikk og elevkunnskap 1. Lærerens undervisning i det mangfoldige klasserom, MGL1200 Pedagogikk og elevkunnskap 2. Det inkluderende klasserom i en skole preget av mangfold.
  • GLU1100 PEL 1. år ( 1. - 7. trinn) ; Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling, GLU1200 PEL 2. år (1. - 7. trinn) ; Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling
  • GLD1100 PEL 1. år ( 1. - 7. trinn) ; Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling, GLD1200 PEL 2. år (1. - 7. trinn) ; Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Mappevurdering1/1 A - FAlle.
Mappevurdering: Tre skriftlige tekster skal inn i mappen. Disse er bearbeidede versjoner av arbeidskravet.
Hver tekst skal være på 2500 ord +/- 10 %. Gradert karakter A-F.
Alle deler må være bestått for å få karakter i emnet.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Arbeidskrav
Det vil være tre skriftlige arbeidskrav (ett arbeidskrav knyttet til hvert delemne).
Hver tekst skal være på 2500 (+/- 10 %) ord og vurderes til godkjent/ikke godkjent. En bearbeidet versjon av hver tekst legges inn i eksamensmappen.
70% obligatorisk fremmøte.
Alle arbeidskrav må være godkjent for å gå opp til vurdering.

Fagperson(er)

Faglærer
Kjersti Lundetræ, Marieke Gerdien Bruin, Nina Helgevold, Lars Helle
Emneansvarlig
Stein Erik Solbø Ohna
Studiekoordinator
Hanne Elise Pollack, Kjersti Gjedrem
Instituttleder
Elin Marie Thuen

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner, artikkelanalyser, refleksjonslogg og casediskusjoner

Emneevaluering

Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring

Litteratur

Del 1: Mangfold og deltakelse
Fandrem, H., Haus, S., Johannessen, Ø.L. (2015) Dette er Sevgi, hun er tyrkisk eller -? Et kritisk blikk på kulturperspektivet i utdanningsfaglig, sosialfaglig og helsefaglig profesjonsutøvelse. I E. Klippenbarg (red) Når verden banker på. Nye utfordringer for profesjonsutøvelse (s. 135-156). Bergen: Fagbokforlaget. [22 sider]
Florian, L., & Black-Hawkins, K. (2010) Exploring inclusive pedagogy. British Educational Research Journal, 37:5, p. 813-828. [ca 15 sider]
Hart, S., Dixon, A., Drummond, M. J., & McIntyre, D. (2004). Learning without Limits Maidenhead: Open University Press. [utvalgte kapitler]
Haug, P (2014). Dette vet vi om inkludering. Gyldendal. [ca 45 sider]
Haug, P. (2011). God opplæring for alle - eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2, 129-139.[ca 10 sider]
Haug, P. (2017). Å møte mangfaldet i opplæringa. In P. Haug (Ed.), Spesialundervisning. Innhald og funksjon (pp. 9-30). Oslo: Samlaget. [ca 20 sider]
Nevøy, A, & Ohna, S.E. (2014). Spesialundervisning, bilder fra skole Norge. En analyse av spesialundervisningens dynamikk. UiS rapport. [ca 80 sider] (http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/219791/1/Spesialundervisning.pdf)
Ohna, S. E., Nevøy, A., & Moen, V. (2007). Kollektivt inkluderende og individuelt tilpasset opplæring, en gyldig mulighet eller en foreldet drøm? Norsk pedagogisk tidsskrift, 4, 329-343. [ca 15 sider]
Persson, B., Persson, E. (2012). Inkludering och måluppfyllelse, att nå framgång med alla elever. Stocholm: Liber. [ca 150 sider].
Säljö, R. (2016) Læring. En introduksjon til perspektiver og metaforer. Kap 1 + kap. 5-8. Oslo: Cappelen Damm Akademisk [ca 117 sider].
Vislie, L. (2003). Inkluderende opplæring: Idégrunnlag og politikk. Utopi-realitet? Spesialpedagogikk, nr. 6/03 s 4-14. [10 sider]
Thuen, H (2017) Den norske skolen. Utdanningssystemets historie (del 5. «En skole for prestasjon») s. 179-144. [ca 65 sider]
Wittek, L. (2011). Skolens undervisning - der læreprosser møtes. Oslo: Cappelen Damm Akademisk [Utvalgte kapitler]
Del 2: Begynneropplæring i lesing og skriving
Jones, C. D., Clark, S. K., & Reutzel, D. R. (2012). Enhancing Alphabet Knowledge Instruction: Research Implications and Practical Strategies for Early Childhood Educators. Early Childhood Education Journal, 1-9. doi:10.1007/s10643-012-0534-9
Kikas, E., Pakarinen, E., Soodla, P., Peets, K., & Lerkkanen, M.-K. (2017). Associations Between Reading Skills, Interest in Reading, and Teaching Practices in First Grade. Scandinavian Journal of Educational Research, 1-18. doi:10.1080/00313831.2017.1307272
Lundetræ, K., Solheim, O. J., Schwippert, K., & Uppstad, P. H. (in press). Protocol: "On Track", a group-randomized controlled trial of an early reading intervention. International Journal of Educational Research.
Lundetræ, K., & Tønnessen, F. E. (red.). (2014). Å lykkes med lesing: Tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. (Kapittel 1, 3, 5, 7, 8, 9, 10, 11, 12). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Melby-Lervåg (2011). Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss? Spesialpedagogikk. 76 (2) s. 41- 51
National Reading Panel (2000). Teaching children to read: An Evidence- based Assessment of the Scientific Research Literature on reading and Its Implications for Reading Instruction. Summary (33 s.)
Piasta, S. B. (2014). Moving to Assessment-Guided Differentiated Instruction to Support Young Children's Alphabet Knowledge. Reading Teacher, 68(3), 202-211. doi:10.1002/trtr.1316
Slavin, R. E., Lake, C., Davis, S., & Madden, N. A. (2011). Effective programs for struggling readers: A best-evidence synthesis. Educational Research Review, 6(1), 1-26. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.edurev.2010.07.002
Weiser, B., & Mathes, P. (2011). Using Encoding Instruction to Improve the Reading and Spelling Performances of Elementary Students At Risk for Literacy Difficulties. Review of Educational Research, 81(2), 170-200. doi:10.3102/0034654310396719
Del 3: Sosiale og emosjonelle vansker
Bru E., Idsøe, E.C., & Øverland, K (2016). Psykisk helse i skole. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1,4,6,8 og 13-15
Card, N. L. & Little, T. D. (2007). Differential Relations of Instrumental and Reactive Aggression With Maladjustment: Does Adaptivity Depend on Function? I: Patricia H. Hawley, Todd D.
Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole: Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høgskoleforlaget. s. 49 - 128.
Frønes, I. (2008). Sosial kompetanse, samfunnsutvikling og sosialisering. Barn, 26 (1), 9-25.
Nordanger, D.Ø. & Braarud, H.C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 531-536, Vol.51
Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Kapittel 1: Atferdsproblemer blant barn og unge, s.12-56. Kapittel 8: Sosial kompetanse hos barn og unge, s. 225-248, og kapittel 9: Sosial læring hos barn og unge, s. 251-279. Oslo: Gyldendal.
Raundalen, M., & Schultz, J.-H. (2006) Krisepedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og 4, og s. 184-187 om krisehåndtering.
Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5, s 43-58
Roland E. (2015). Problemløsningsmodeller: Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1, s.17-29, kap.4,s.61-77 og kap.11, s.170-181
Vitaro, F. & Brendgen M. (2005): Proactive og reactive aggression. I: R. E. Tremblay m fl. (Eds.) Developmental origins of aggression. New York: Guilford Press. S. 178 - 201.
Vaaland, G.S., Idsøe, T. & Roland, E. (2010). Aggressiveness and disobedience. Scandinavian Journal of Educational Research 2011, 55, (1) pp. 1-22.
Wubbels, T. (2011). An international perspective on classroom management: what should prospective teachers learn? Teaching Education, 22(2), 113-131.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 24.05.2019