MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


PEL2 viderefører sentrale faglige tematikker fra PEL 1, men i dette emnet vil begrepsparet inkludering - mangfold få særlig oppmerksomhet. Kunnskap om enkeltelever, klassefellesskap, tilpasset opplæring og læringsmiljø vil stå sentralt. Her inngår også kunnskap om praktiske, skapende og estetiske læreprosesser.

Læringsutbytte

Kunnskap
Kandidaten
  • har kunnskap om prinsipper for sosial rettferdighet og skolens rolle i demokratiseringsprosesser i et historisk og nåtidig perspektiv
  • har kunnskap om barrierer for elevene på 5.-10. trinns deltakelse i læringsfellesskap og hvordan læreren kan arbeide for å redusere disse og støtte elevers læring,
  • har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske dimensjoner har betydning for alle elevers læring
  • har kunnskap om hvordan skolen og lærerfellesskapet i samarbeid med aktuelle instanser kan møte barn som opplever vanskelige livssituasjoner.
  • har kunnskap om den norske skolen, blant annet i lys av kristen tradisjon, om endringsprosesser knyttet til religion, kultur og samfunnsliv, og om sekularisering, pluralisme og fundamentalisme
  • har kunnskap om sentrale religioner og sekulære livssyn med vekt på temaer som har særlig relevans for skolehverdagen og foresatte, og om hvordan religion kan prege individ og samfunn globalt og i Norge

Ferdigheter
Kandidaten
  • kan redegjøre for og diskutere norsk og samisk skolehistorie og den betydningen utdanning og skole har i et demokratisk samfunn og i en globalisert verden
  • kan reflektere over og anvende forskningsbasert kunnskap til å utøve god klasseledelse og utvikle et trygt og inkluderende læringsmiljø for eleven for elevene på 5.-10. trinn
  • kan ivareta livssynsmangfold i samarbeid med elever og foreldre
  • kan begrunne og arbeide med menneskerettighetene og barns rettigheter i en skole der ulike religioner og livssyn er representert
  • kan diskutere og arbeide mot prinsippet om tilpasset opplæring i møte med skolens rammer for- og tilrettelegging av- spesialundervisning
  • kan kommentere sin egen profesjonelle utvikling mot det å bli lærer

Generell kompentanse
Kandidaten
  • har kunnskap om og kan drøfte didaktiske konsekvenser, utfordringer og muligheter i en skole preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold
  • kan kommunisere med elever og foresatte med ulik bakgrunn, verdier og tradisjoner om elevenes læring og utvikling og kan reflektere over mulige etiske aspekter ved slike samtaler
  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere egen og andres undervisning med utgangspunkt i eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk

Innhold

Pedagogikk og elevkunnskap, ved Universitetet i Stavanger, er delt i to sykluser som til sammen utgjør 60 studiepoeng. PEL-fagets første 30 studiepoeng ligger på utdanningens første og andre semester, mens de siste 30 er lagt fjerde studieår. For å styrke lærerkompetansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, utgjør emner knyttet til religion, livssyn og etikk en integrert modul i faget. For å følge opp rammeplanens føringer om profesjonsretting og progresjon og med det utvikling av studentenes profesjonskompetanse, er innholdet ordnet i henhold til tre faglig overordnende og gjennomgående begrepspar:
  • Læring - undervisning: PEL-faget skal være profesjonsrettet og utvikle studentenes forståelse av at lærerarbeidet blant annet innebærer å gjennomføre en undervisning som sikrer gode læringsprosesser for alle elevene.
  • Inkludering - mangfold: I Rammeplan for grunnskolelærerutdanningen er det understreket at studentene skal kvalifiseres for å tilpasse opplæringen til alle elevene. Av den grunn vil det å være lærer i en inkluderende skole preget av elevmangfold være en av de overordnede tematikkene i faget.
  • Profesjonsutvikling - profesjonsfelleskap: Lærerrollen er mangefasettert og i stadig forandring fordi lærerarbeidet endres i takt med samfunnet, i takt med myndighetenes krav til læreren og i takt med utviklingsprosesser i profesjonen. For å forberede studentene på at lærerarbeid innebærer deltakelse i profesjonsfellesskap på ulike nivå, vil de systematisk bli utfordret til å lære sammen med andre.

De overordnete begrepsparene skal danne grunnlag for utvikling av en profesjonskompetanse som bidrar til forutsetninger for å møte elevmangfold og mangfold i skolens profesjonsfellesskap. Begrepsparene vil vektlegges ulikt i de ulike emnene, og vil tidvis være naturlig integrert i hverandre.

Forkunnskapskrav

MGL2100 Pedagogikk og elevkunnskap 1. Lærerens undervisning i det mangfoldige klasserom

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Muntlig eksamen 1/120 minutterA - FIngen hjelpemidler tillatt
Individuell muntlig eksamen på inntil 20 minutter som knyttes opp mot et av arbeidskravene og læringsutbytteformuleringene.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk undervisning
Vilkår for å gå opp til eksamen: Godkjent arbeidskrav og obligatorisk undervisning.
Arbeidskrav:
1. Gruppeoppgave. Vurdering: godkjent/ikke godkjent
2. Individuell fagtekst. Vurdering: godkjent/ikke godkjent
3. Multimodal presentasjon i gruppe. Vurdering: godkjent/ikke godkjent
4. Individuell refleksjonstekst. Vurdering: godkjent/ikke godkjent
Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form. Dersom innlevert/e arbeidskrav ikke er godkjent vil studenten få anledning til å levere inn på nytt til fastsatt dato av faglærer. Obligatoriske undervisningsaktivitetar
Pedagogikk og elevkunnskap 2 vil arbeidet med å analysere koplingen mellom teori og praksis fortsette. Deler av undervisningen vil gå med til å diskutere hvilke konsekvenser faglige begrep kan ha for arbeidet i skolen samt å oppsummere/kollektivt diskutere studentenes mer utforskende aktiviteter. Derfor vil minimum 70 % tilstedeværelse i undervisningen være påkrevd.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Vidar Kjetilstad , Anne Mette Færøyvik Karlsen
Faglærer
Solveig Iren Roth , Marianne Hafnor Bøe , Jorunn Thortveit
Studiekoordinator
Ivar Bjørnsen , Kjersti Gjedrem

Arbeidsformer

Arbeidsmåtene fra forrige emne vil opprettholdes og utvikles. Progresjonen vil bli ivaretatt gjennom at studentene utfordres på mer selvstendige, analytiske og utforskende tilnærminger til innholdet.

Åpent for

Grunnskolelærerutdanning for trinn 5 - 10, femårig masterprogram

Emneevaluering

Emnet har fagutvalg der to studenter er representert. Det blir gjennomført tidligdialog hvert semester og sluttevaluering i henhold til kvalitetssystemet ved UiS.

Litteratur

Bøker:
  • Bunting, M. (red.) (2014): Tilpasset opplæring i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
  • Ohnstad, F. (2018): Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar. 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
  • Postholm, M.B., Munthe, E., Haug, P. og Krumsvik, R.J. (red.) (2011): Elevmangfold i skolen 5-10. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.
  • Postholm, M. B, Haug, P., Munthe, E., Krumsvik, R. J. (red.) (2012). Lærere i skolen som organisasjon. Kristiansand: Cappelen Damm Høyskoleforlaget
  • Sødal, H. K., Hodne, H. og Tallaksen, I. M. (2018): Religioner og livssyn i skolehverdagen. Cappelen Damm Akademisk.
  • Tønnesen, L. K. B. (2011). Norsk utdanningshistorie. En innføring med fokus på grunnskolens utvikling. Bergen: Fagbokforlaget.

Artikler:
  • Anker, T., von der Lippe, M., Undheim, S. (2018). Ungdom og religion: tradisjon, nyskaping og individuelle valg. I E. Schjetne og T. A. Skrefsrud (red.), Å være lærer i en mangfoldig skole. Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag. Oslo: Gyldendal Akademisk
  • Aune, T. (2017). Å fremme god psykisk helse og livsmestring I skolen. I K. Lyngsnes og M. Rismark (red.), Didaktisk praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk
  • Borchgrevink, O. H. (2018): Barns beste i en mangfoldig skole. i: E. Schjetne, E. T. A. Skrefsrud (red.), Å være lærer i en mangfoldig skole. Kulturelt og religiøst mangfold, profesjonsverdier og verdigrunnlag. Gyldendal Akademisk. s. 96-110 (15 s.).
  • Brunstad, P. O. (2016): Marginalisering, radikalisering og kjedsomhet. I F. Børhaug og I. Hellevue (red.), Interkulturell pedagogikk som motkraft. Bergen: Fagbokforlaget. s. 151-168 (18 s.).
  • Haugen, Richard (2006). Introduksjon til sentrale pedagogisk-psykologiske teorier. I R. Haugen (red.) og T. Bjerke (2006), Barns og unges læringsmiljø 1. Grunnleggende prosesser i læring og utvikling. Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 13-44.
  • Lybæk, L. (2017). Religioner og menneskerettigheter. I: G. Winje (red.), Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen. Cappelen Damm Akademisk. s. 137-165 (28 s.)
  • Roth, S. (2016). Exploring funds of knowledge during educational transitions: learning identities, positionings and future trajectories. I O. Erstad, K. Kumpulainen, Å. Mäkitalo, K. Schrøder, P. Pruulmann-Vengerfeldt, T. Jóhannsdóttir (red.), Learning across contexts in the knowledge society (pp. 153-167). Sense Publishers.
  • Ulvik, M. (2013) Pedagogikk og estetikk. Norsk pedagogisk tidsskrift, 97(6).

Anbefalt litteratur
  • Haugland, B. og Nordanger, D. (2015). Utviklingstraumer som forståelsesramme for tiltak for barn av rusmisbrukere. I B. Haugland, K. Bugge, M. Trondsen og S. Gjesdahl (red.), Familier i motbakke, på vei mot bedre støtte til barn som pårørende. Bergen: Fagbokforlaget.

Annen anbefalt litteratur blir lagt ut på Canvas fortløpende.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 19.11.2019