MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytter:
Modul 1: Inkluderende pedagogikk
Kunnskap
  • Ha kunnskap om spesialundervisningens historiske utviklingslinjer og den aktuelle situasjonen i skolen (lovverk, aktører, samarbeidspartnere)
  • Ha kunnskap om framveksten av inkluderende pedagogikk med fokus på mangfold, deltakelse og læring (didaktisk)
  • Ha kunnskap om en kritisk reflekterende kunnskapsbase om spesialpedagogisk virksomhet i skolen (likeverd)

Ferdigheter
  • Kunne bruke aktuelle kunnskapsperspektiver til faglige refleksjoner over planlegging og gjennomføring av opplæring med tanke på utvikling av inkluderende praksiser i skolen

Generell kompetanse
  • Kunne reflektere over kvalitative og etiske aspekter ved profesjonell yrkesutøvelse i skolen

Modul 2: Trivsel og psykisk helse i skolen
Kunnskap
Studentene skal ha kunnskaper om:
  • individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for sosiale og emosjonelle vansker
  • om generell pedagogisk tilnærming, samt spesielle tiltak, på individ og systemnivå, i møte med barn/elever som viser sosiale og emosjonelle vansker.

Ferdigheter
Studentene skal kunne:
  • analysere risikofaktorer og uttrykksformer, både på individ og systemnivå, knyttet til sentrale former for sosiale og emosjonelle vansker
  • kunne arbeide selvstendig med forebygging og problemløsning, både på individ og systemnivå, knyttet til sosiale og emosjonelle vansker

Generell kompetanse
Studentene skal tilegne seg generell kompetanse innen trivsel og psykisk helse i skolen ved å:
  • ha en grunnleggende forståelse av hva sosiale og emosjonelle vansker innebærer og hva som kan være risikofaktorer for denne type vansker
  • kunne forebygge, avdekke og avhjelpe sosiale og emosjonelle vansker og legge best mulig til rette for læring for barn/elever med denne type vansker

Modul 3:
Studentene skal ha kunnskaper om
  • lese- og skriveutvikling
  • faktorer som kan påvirke utviklingen av lese- og skriveferdighet
  • hvordan lese- og skriveopplæring kan skape mestring slik at elevene lykkes med lesing og skriving

Studentene skal kunne
  • kjenne igjen og beskrive kvalitative trekk ved lese- og skriveferdighet hos elever med ulik alder.
  • planlegge, gjennomføre og vurdere evidensbasert, tilpasset opplæring i lesing og skriving, og gi adekvat støtte til elever som opplever utfordringer.

Generell kompetanse
  • studentene skal kunne reflektere over hvilken innvirkning deres rolle som profesjonsutøver har for elevenes muligheter for realisering og deltakelse i utdanning, yrkesliv og i samfunnet ellers når det kreves lesing eller skriving

Innhold

Profilspesifikk del:
Spesialpedagogikk bygger videre på perspektivene i faget Pedagogikk og elevkunnskap og skal gi studentene utvidet kunnskap om, og forståelse av, spesialpedagogiske utfordringer i en skole for alle. Faget er organisert som et felles emne for trinn 1-7 og 5-10. Differensieringen mellom de to studieprogrammene ivaretas innenfor obligatoriske arbeidskrav, praksis og eksamen. Studenter som ønsker å ta master innenfor grunnskolelærerutdanning med fordypning i spesialpedagogikk, må velge dette emnet. Emnet skal gi studentene mulighet til fordype seg i tre tema knyttet til skolens og lærerens utfordringer med å ivareta alle elever i et mangfoldig læringsmiljø. (i) Tema A, Inkluderende pedagogikk, (ii) Tema B, Trivsel og psykisk helse i skolen og (iii) Tema C, Utfordringer knyttet til lese- og skriveopplæring.
Emnet Spesialpedagogikk gir teoretisk og praktisk pedagogisk innsikt i hvordan perspektiver på deltakelse i læringsfellesskap gir innhold og mening til målet om inkluderende opplæring.
Organisering/innhold:
Emnet skal gi studentene mulighet til å fordype seg i tre sentrale tematikker, og er derfor strukturert gjennom tre like store deler (termene i parentes er brukt i 2018):
  1. Inkluderende pedagogikk (mangfold og deltagelse)
  2. Trivsel og psykisk helse i skolen (sosiale og emosjonelle vansker)
  3. Utfordringer knyttet til lese- og skriveopplæring (lese- og skrivevansker)

Del 1: Inkluderende pedagogikk
I dette emnet vil flere perspektiver knyttet til lærerens tilrettelegging av inkluderende opplæring i et mangfoldig klasserom bli utdypet og videreført. Målet er økt innsikt i inkluderende og ekskluderende prosesser i skole og klasserom. Med utgangspunkt i et deltakelsesperspektiv på læring vil denne delen av emnet gi kompetanse for tilrettelegging og vurdering av elevers læringsprosesser.
Del 2: Trivsel og psykisk helse i skolen
Emnet skal gi studentene forståelse for hva som fremmer trivsel og psykisk helse i skolen med fokus på barn som viser sosiale og emosjonelle vansker. Studiet vil si noe om årsaken til disse, samt hvordan skolen kan forebygge, avdekke og avhjelpe disse vanskene. Faktorer både på individ og systemnivå vil bli vektlagt, samt interaksjonen mellom faktorene på de ulike nivåene.
Del 3:
I emnet vil det legges vekt på risikofaktorer for og identifisering av lese- og skrivevansker, og undervisning som støtter elever som strever med lesing og skriving. Målet er økt innsikt i faktorer som har betydning for elevenes lese- og skriveutvikling, og kunnskap om undervisning som kan bidra til at alle elever får best mulig forutsetninger for deltakelse i skriftsamfunnet og læring i skolen.

Forkunnskapskrav

Et av følgende alternativer:
  • MGL2100 Pedagogikk og elevkunnskap 1. Lærerens undervisning i det mangfoldige klasserom, MGL2200 Pedagogikk og elevkunnskap 2. Det inkluderende klasserom i en skole preget av mangfold.
  • GLU2100 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling, GLU2200 PEL 2. år (5. - 10. trinn); Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Mappevurdering1/1 A - FAlle.
Mappevurdering. Tre skriftlige tekster skal inn i mappen. Disse er bearbeidede versjoner av arbeidskravet. Hver tekst skal være på 2500 ord +/- 10 %.
Gradert karakter A-F, alle hjelpemidler
Alle deler må være bestått for å få sluttkarakter i emnet.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Arbeidkrav
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering: bestått arbeidskrav
Det vil være tre skriftlige arbeidskrav (et arbeidskrav knyttet til hvert del-emne). Hver tekst skal være på 2500 (+/- 10%) ord og vurderes til godkjent/ikke godkjent. En bearbeidet versjon av hver tekst legges inn i eksamensmappen. Arbeidskravene er praksisrettet. Arbeidskravene, og den bearbeidete eksamensversjonen, differensieres mot det studieprogrammet (1-7 eller 5-10) studentene følger.
Obligatoriske undervisningsaktiviteter
I faget spesialpedagogikk vil studentene bli utfordret på koplingen mellom teori og praksis. Deler av undervisningen vil gå med til å diskutere hvilke konsekvenser de faglige begrepene kan ha for arbeidet i skolen. Faget skal føre til faglig refleksjon, personlig vekst og yrkesetisk bevissthet. Evnen til kritisk refleksjon oppøves blant annet i diskusjoner der studentene anvender fagets begrepsapparat. Å kunne delta i profesjonsfellesskap fordrer evne til samhandling på ulike nivå. I undervisningen vil studentene derfor møte arbeidsmåter som forelesninger, gruppeoppgaver, diskusjoner, artikkelanalyser og casediskusjoner og digitale verktøy som alle har som formål å dyktiggjøre dem i lærergjerningen. Derfor vil 70 % tilstedeværelse i undervisningen være påkrevd.
Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Solveig Iren Roth
Faglærer
Trude Havik , Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby , Margunn Mossige , Hildegunn Fandrem , Ida Risanger Sjursø , Åse Kathrine Gjestsen , Lars Rune Waage
Studiekoordinator
Hanne Elise Pollack , Ivar Bjørnsen

Arbeidsformer

Emneevaluering

Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring

Litteratur

Modul 1: Inkluderende pedagogikk
Dolva, A.-S. (2011). Samhandlingens kraft–barns deltakelse i «en skole for alle». Ergoterapeuten 3: 28-33. [ca. 5 sider]
Florian, L., & Black-Hawkins, K. (2011) Exploring inclusive pedagogy. British Educational Research Journal, 37:5, pp. 813-828. [ca. 15 sider]
Florian, L., & Spratt, J. (2015). Enacting inclusion: a framework for interrogating inclusive practice. European Journal of Special Needs Education, 28:2 (pp. 119-135). [15 sider]
Florian, L. (2013). Reimagining Special Education: Why New Approaches are Needed. In L. Florian (Ed.) The SAGE Handbook of Special Educational Needs (pp. 9-21). London UK: SAGE [ca. 12 sider]
Germeten, S. (2014). Selvfortellinger i spesialpedagogisk livshistorieforskning. I germeten, S. (red.). De utenfor. Forskning om spesialpedagogikk og spesialundervisning. Fagbokforlaget. [ca. 15 sider]
Hart, S & Drummund, M.J., (2013). Learning Without Limits: Constructing a pedagogy Free from Determinist beliefs about Ability. In Florian, L. (Eds). The SAGE handbook of special education: Two volume set, Sage. [ca. 18 sider]
Hart, S., Dixon, A., Drummond, M. J., & McIntyre, D. (2004). Learning without Limits Maidenhead: Open University Press. [ca. 8 sider]
Haug, P (2014). Dette vet vi om inkludering. Gyldendal. [ca. 45 sider] (lite hefte, kan kjøpes)
Haug, P. (2011). God opplæring for alle - eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2, 129-139.[ca. 10 sider]
Haug, P. (2017). "Understanding inclusive education: ideals and reality." Scandinavian Journal of Disability Research 19 (3): 206-217. [ca. 10 sider]
Haug, P. (2017). Å møte mangfaldet i opplæringa. In P. Haug (Ed.), Spesialundervisning. Innhald og funksjon (pp. 9-30). Oslo: Samlaget. [ca. 20 sider]
Håstein, H. & Werner, S. (2014) Spesialpedagogikk, inkludering og tilpasset opplæring i vanlige klasser. I M. Bunting (red) (2014). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Oslo: Cappelen. [ca. 15 sider]
Lund, A. B. (2018). En studie av læreres forståelse av mangfoldsbegrepet. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk [ca. 16 sider]
A. Nevøy & L. Helle (red.). (2019). Profesjonsrettet pedagogikk - Innspill til læreres arbeid for inkludering. Oslo: Gyldendal. [ca. 150 sider, utvalgte kapitler] (bok, kan kjøpes)
Nevøy, A, & Ohna, S.E. (2014). Spesialundervisning, bilder fra skole Norge. En analyse av spesialundervisningens dynamikk. UiS rapport. [ca. 80 sider] (http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/219791/1/Spesialundervisning.pdf)
Ohna, S. E., Nevøy, A., & Moen, V. (2007). Kollektivt inkluderende og individuelt tilpasset opplæring, en gyldig mulighet eller en foreldet drøm? Norsk pedagogisk tidsskrift, 4, 329-343. [ca. 15 sider]
Olsen, C. (2013). Utvist frå skolen i tre dager – når volden blir straffet i stedet for å bli forstått. Bedre skole. [ca. 4 sider]
Persson, B., Persson, E. (2012). Inkludering och måluppfyllelse, att nå framgång med alla elever. Stocholm: Liber. [ca. 100 sider]. (bok, kan kjøpes)
Roth, S. and O. Erstad (2013). "Networked lives for learning: digital media and young people across formal and informal contexts." In Trentin & Repetto (Eds). Using Network and Mobile Technology to Bridge Formal and Informal Learning: 119-152. [28 sider]
Roth, S. and O. Erstad (2015). "Positional identities in educational transitions: connecting contemporary and future trajectories among multiethnic girls." Ethnography and Education: 1-17. [15 sider]
Skarpenes og Nilsen (2014). ‘Making up pupils’. Norsk pedagogisk tidsskrift. 98, 424-439. [10 sider]
Skrefsrud T-A., og Østberg, S. (2015). Diversitet i lærerutdanningene – bidrag til en profesjonsorientert forståelse av fag og kunnskapsområder. Norsk pedagogisk tidsskrift, 3-4, 208-219. [ca. 10 sider]
Subero, D., Vila, I. and Esteban-Guitart, M. (2015). Some contemporary forms of the funds of knowledge approach. Developing culturally responsive pedagogy for social justice. International Journal of Educational Psychology, 4, 33-53. [8 sider]
Subero, D., Vujasinović, E. and Esteban-Guitart, M. (2016). Mobilising funds of identity in and out of school. Cambridge Journal of Education, 1-17. [14 sider]
Säljö, R. (2016) Læring. En introduksjon til perspektiver og metaforer. Kap. 5-7. Oslo: Cappelen Damm Akademisk [60 sider]. (bok, kan kjøpes)
Vislie, L. (2003). Inkluderende opplæring: Idégrunnlag og politikk. Utopi-realitet? Spesialpedagogikk, nr. 6/03 s 4-14. [10 sider]
Tilleggslitteratur
https://www.utdanningsnytt.no/spesialpedagogikk/fagartikler/2019/larernes-sarbarhet-i-mote-med-elevers-krenkende-atferd/
https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2019/februar/er-det-verkeleg-eit-guteproblem-skulen-har/
https://www.utdanningsnytt.no/nyheter/2018/april/ekspertgruppe-foreslar-a-avvikle-retten-til-spesialundervisning/
https://www.utdanningsnytt.no/spesialpedagogikk/fagartikler/2018/tanker-om-fremtidens-spesialpedagogikk---et-tilsvar-til-nordahl-rapporten/
Bergem, T. (2015). Læreren i etikkens motlys. Innføring i yrkesetisk tenking og praksis. Gyldendal Akademisk. 3 utgave. (bok, kan kjøpes)
Nordal, T., mfl. (2017). Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med særskilt tilrettelegging.
Å se seg selv i Den andres øyne – En profesjonell jakt etter seg selv: Essay av Anna Aase Ugland.
Modul 2: Trivsel og psykisk helse i skolen
Bru, E. & Hancock C. Å bli utsatt for mobbing, (2016). Kap. 4 s. 65 – 80. Læringsmiljøsenteret (15 sider)
Bru E., Idsøe, E.C., & Øverland, K (2016). Psykisk helse i skole. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6,8 og 13-15
Card, N. L. & Little, T. D. (2007). Differential Relations of Instrumental and Reactive Aggression With Maladjustment: Does Adaptivity Depend on Function? I: Patricia H. Hawley, Todd D.
Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole: Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høgskoleforlaget. s. 49 - 160.
Fandrem, H. Strohhmeier, D. and Roland, E. (2009). Bullying and victimization among Native and Immigrants Adolescents in Norway: The role of Proactive and Reactive Aggressiveness. Journal of Early Adolescents, 29 (6), 898-923.
Fandrem, H., Haus, S & Johannessen, Ø. (2015). Dette er Sevgi, hun er tyrkisk, eller…? I: E. Klipperberg, Når verden banker på, Bergen: Fagbokforlaget
Frønes, I. (2008). Sosial kompetanse, samfunnsutvikling og sosialisering. Barn, 26 (1), 9-25.
Havik, T. (2018). Skolefravær. Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring. Gyldendal Akademisk.
Nordanger, D.Ø. & Braarud, H.C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 531-536, Vol.51
Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Kapittel 1: Atferdsproblemer blant barn og unge, s.12-56. Kapittel 8: Sosial kompetanse hos barn og unge, s. 225-248, og kapittel 9: Sosial læring hos barn og unge, s. 251-279. Oslo: Gyldendal.
Raundalen, M., & Schultz, J.-H. (2006) Krisepedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og 4, og s. 184-187 om krisehåndtering.
Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget. S. 13- 147 (134 sider)
Roland, E, Kolstø-Johansen, A.K & Auestad, G. (2018). Speker. Et verktøy for å kartlegge mobbing. I: J. Støen, H. Fandrem & E. Roland (Red.) Stemmer i mobbesaker. Resultater og erfaringer fra Stigma – prosjektet. Bergen: Fagbokforlaget. (s.173-187). (14 sider)
Roland P. (2014). Kompetanseløft i barnehagen. Universitetet i Stavanger/ Være sammen. S.65-72, en innføring i SIP- modellen.
Roland, P., Støen, J & Sjursø, I. (2018).»Jeg hadde ingen glade tanker i hodet» Elevers som har blitt utsatt for langvarig mobbing, og deres psykiske helse. I J. Støen, H. Fandrem & E. Roland (Red.) Stemmer i mobbesaker. Resultater og erfaringer fra Stigma – prosjektet. Bergen: Fagbokforlaget (s. 139-154). (15 sider)
Sjursø, I., Fandrem, H., O’Higgins Norman, J & Roland, E. (2019). Teacher authority in long lasting cases of bullying. A qualitative study from Norway and Ireland. International Journal of Environmental Research and Public Health. 16(7), 1163. (9 sider)
Støen, J & Jansen, H. (2018). «De har alltid vært uenige». Fire lærerest anker om egne handlinger i etterkant av en langvarig mobbesak. I J. Støen, H. Fandrem & E. Roland (Red.), Stemmer i mobbesaker. Resultater og erfaringer fra Stigma – prosjektet. Bergen: Fagbokforlaget. (s. 95-113). (18 sider)
Tharaldsen, K.B, Hancock, C & Bru, E. (2017). Å ivareta barn og unge som er utsatt for mobbing. Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak. s.45-94. Læringsmiljøsenteret. (49 sider)
Vitaro, F. & Brendgen M. (2005): Proactive og reactive aggression. I: R. E. Tremblay m fl. (Eds.) Developmental origins of aggression. New York: Guilford Press. S. 178 - 201.
Vaaland, G.S., Idsøe, T. & Roland, E. (2010). Aggressiveness and disobedience. Scandinavian Journal of Educational Research 2011, 55, (1) pp. 1-22.
Modul 3: Utfordringer knyttet til lese- og skriveopplæring
Allington, R.L. (2013). What really matters when working with struggling readers. The Reading Teacher Vol. 66 Issue 7 pp. 520–530 (11 s)
https://ila-onlinelibrary-wiley-com.ezproxy.uis.no/doi/epdf/10.1002/TRTR.1154
Arnesen og Meek-Hansen (2011). En integrert skoleomfattende tiltaksmodell for å fremme god leseutvikling og sosiale ferdigheter. I Spesialpedagogikk 0811.
Berggren, Sørland og Alver (2012) Andrespråkslæring og mellomspråk I Berggren, Sørland og Alver: God nok i norsk? s 17 - 31 Oslo: CappelenDamm Akademisk
Bråten. I. (2007) Leseforståelse – komponenter, vansker og tiltak I Bråten: Leseforståelse Oslo: Cappelen s 45 – 81
Engen, L., og Andreassen, A.B. (2007). Ny start for skriftspråklig læring. Lesesenteret. https://lesesenteret.uis.no/boeker-hefter-og-materiell/boeker-og-hefter/ny-start-for-skriftspraklig-utvikling-article80039-12686.html Hagtvedt, Frost og Refsahl (2014) Når lesing blir vanskelig og de følelsene som følger med. I Hagtvedt, Frost og Refsahl : Den intensive leseopplæringen
. Oslo: Cappelen Damm Akademisk kap 3 (s 66 – 116)
Hagtvedt, Frost og Refsahl (2014) Sentrale pedagogiske utfordringer I Hagtvedt, Frost og Refsahl :Den intensive leseopplæringen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk kap 11 (s 281 – 302)
Hjorth & Leth Pedersen (2016) Vejledning og strategiudvikling I Leth Pedersen & Hjorth (red) Uddannelse og skriftsprogvanskeligheder Del 5 s 321 - 323
Lundetræ m.fl. (2019) På sporet – et eksempel på tidlig intensiv opplæring i lesing. Kommer i Bedre skole
Lundetræ og Walgermo (2015) Leseopplæring – å komme på sporet I Lundetræ & Tønnesen (red) Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset opplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk s 148 – 168
Lyster, S.A.H. (2012) Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi? Oslo: CappelenDamm Akademisk. (107 s)
Mesmer et al. (2008). Response to Intervention (RTI): What Teachers of Reading Need to Know.I The Reading Teacher, 62(4), pp. 280–290.
Mossige, M. (2009) Tekstanalyse som grunnlag for veiledning i skriving hos eldre elever og voksne med skrivevansker. Spesialpedagogikk 2009 (6) s.32-41
Mossige (2019) The simple view of writing. Berningers skrivemodell i norsk kontekst skrevet for MGL 1500 og 2500. (4 s)
Mossige & Bunting (2014) Tilrettelegging for elevene som aktører i eget læringsarbeid. I Bunting (red.) Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk s 103 – 122)
Mossige, Skaathun og Røskeland: Korleis arbeide for å forbetre lesinga i Mossige, Skaathun og Røskeland: Fleire vegar mot mål Kap 6 s 139 – 163
Mossige, Skaathun og Røskeland (2007) Korleis arbeide for å forbetre skrivinga kap i Mossige, Skaathun og Røskeland: Fleire vegar mot mål Kap 7 s 166 – 189
Roe, Ryen og Weyergang (2018) Å lese med forståelse I Roe, Ryen og Weyergang: God leseopplæring med nasjonale prøver Oslo: Universitetsforlaget s 55- 89
Roe, Ryen og Weyergang (2018) Nasjonale leseprøver – bakgrunn og utforming I Roe, Ryen og Weyergang: God leseopplæring med nasjonale prøver Oslo: Universitetsforlaget s 19 – 34
Roe, Ryen og Weyergang (2018) Visualisering og språklige bilder I Roe, Ryen og Weyergang: God leseopplæring med nasjonale prøver Oslo: Universitetsforlaget s 91 - 116
Skaftun & Soheim (2014) Tilpasset opplæring i en sammensatt skriftkultur I Skaftun, Solheim og Uppstad (red) Leseboka Oslo: Cappelen Damm Akademisk s 33 – 51
Skaathun, A. (2013) Teoretisk innledning i Skaathun: Lesesenterets staveprøve Stavanger: Lesesenteret s 4 - 26
Spear-Swerling, L. (2015). Common types of reading problemes and how to help children who have them. The Reading Teacher Vol. 69 Issue 5 pp. 513–522
https://ila-onlinelibrary-wiley-com.ezproxy.uis.no/doi/epdf/10.1002/trtr.1410
Solheim (2014) Engasjement som faktor i leseopplæringen. I Skaftun, Solheim og Uppstad (red) Leseboka Oslo: Cappelen Damm Akademisk s 71- 93
Stangeland, E. & Færevaag (2014) Barn vi skal være spesielt oppmerksomme på i begynneropplæringen. I Lundetræ & Tønnesen (red) Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset opplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk s 68 – 97
Svendsen, H. B. (2018). Læse- og skriveteknologi til unge ordblinde i Viden om literacy 24 s 40 – 45
Wagner og Walgermo (2015). Flerspråklige barns språk -og leseutvikling. I Lundetræ & Tønnesen (red) Å lykkes med lesing. Tidlig innsats og tilpasset opplæring. Oslo: Gyldendal Akademisk s. 98 – 114
Walgermo, Uppstad, Lundetræ, Tønnessen, Solheim (2018) Kartleggingsprøver i lesing – tid for nytenking? I Acta Didacta Norge 12/4/7 s 1 - 21
I tillegg skal studentene legge opp ca 100 sider selvvalgt litteratur knyttet til arbeidskravet.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 10.12.2019