MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytter:
Modul 1:
Kunnskap
  • Ha kunnskap om framveksten av inkluderende pedagogikk med fokus på mangfold, deltakelse og læring
  • Ha kunnskap om sammenhengen mellom læring, kommunikasjon og deltakerprosesser
  • Ha kunnskap om begrepet tilpasset opplæring i norske styringsdokumenter og i forskning om skolen

Ferdigheter
  • Kunne analysere og forholde seg kritisk og konstruktivt til vilkår for deltakelse i skole og klasserom

Generell kompetanse
  • Kunne analysere og reflektere over faglige og etiske problemstillinger knyttet til læreres arbeid i det mangfoldige klasserommet

Modul 2:
Kunnskap
  • Ha utviklet forskningsbasert kunnskap om hva som kjennetegner ungdomstrinnelevene
  • Ha kunnskap om hvordan praktiske, relevante og varierte arbeids- og vurderingsmåter kan tilpasses ulike elevforutsetninger

Ferdigheter
  • Kunne anvende kunnskap om elevforutsetninger til å tilpasse undervisning og arbeidsmåter
  • Kunne anvende læringsrettede vurderingsaktiviteter i ulike fag

Generell kompetanse
  • Kan planlegge, gjennomføre og vurdere praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet med utgangspunkt i gjeldende læreplanverk

Modul 3:
Kunnskap
  • Ha kunnskap om individuelle og kontekstuelle risikofaktorer for sosiale og emosjonelle vansker
  • Ha kunnskap om generell pedagogisk tilnærming, samt spesielle tiltak, på individ og systemnivå, i møte med barn/elever som viser sosiale og emosjonelle vansker

Ferdigheter
  • Kunne analysere risikofaktorer og uttrykksformer, både på individ og systemnivå, knyttet til sentrale former for sosiale og emosjonelle vansker
  • Kunne arbeide selvstendig med forebygging og problemløsning, både på individ og systemnivå, knyttet til sosiale og emosjonelle vansker

Generell kompetanse
  • Ha en grunnleggende forståelse av hva sosiale og emosjonelle vansker innebærer og hva som kan være risikofaktorer for denne type vansker
  • Kunne forebygge, avdekke og avhjelpe sosiale og emosjonelle vansker og legge best mulig til rette for læring for barn/elever med denne type vansker

Innhold

Sammen med Pedagogikk og elevkunnskap skal Profesjonsrettet pedagogikk bidra til å gi studentene utvidet forståelse om sentrale pedagogiske problemstillinger med særskilt relevans for 5-10 trinn. Studenter som ønsker å ta en mastergrad i profesjonsrettet pedagogikk, må velge dette emnet. Emnet skal gi studentene mulighet til fordype seg i tre sentrale tematikker, og er derfor strukturert gjennom tre like store enheter:
  1. Mangfold og deltakelse;
  2. Undervisningspraksis på ungdomstrinnet
  3. Sosiale og emosjonelle vansker

Del 1 Mangfold og deltakelse
I delemnet vil flere perspektiver knyttet til lærerens tilrettelegging av undervisning i et inkluderende og mangfoldig klasserom bli utdypet og videreført. Målet er økt innsikt i inkluderende og ekskluderende prosesser i skoler og klasserom. Med utgangspunkt i et deltakelsesperspektiv på læring vil studiet gi kompetanse for tilrettelegging og vurdering av elevers læringsprosesser.
Del 2 Undervisningspraksis på ungdomstrinnet
Modulen vil rette søkelyset mot undervisningspraksis på ungdomstrinnet. Emnet har som siktemål å diskutere grunnleggende faglige perspektiv som alle har betydning for ungdomskolelevenes læring og utvikling. Emnets røde tråd vil være en forskningsbasert tilnærming til inkluderende, praktisk og variert undervisning på ungdomstrinnet. Mye av undervisningen vil ta utgangspunkt i studentenes problemstillinger.
Del 3 Sosiale og emosjonelle vansker
Modulen skal gi studentene forståelse om sosiale og emosjonelle vansker, hva som kan være årsaken til disse, samt hvordan skolen kan forebygge, avdekke og avhjelpe disse vanskene. Faktorer både på individ og systemnivå vil bli vektlagt, samt interaksjonen mellom faktorene på de ulike nivåene.

Forkunnskapskrav

MGL2100 Pedagogikk og elevkunnskap 1. Lærerens undervisning i det mangfoldige klasserom, MGL2200 Pedagogikk og elevkunnskap 2. Det inkluderende klasserom i en skole preget av mangfold.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Mappevurdering1/1 A - FAlle.
Mappevurdering. Tre skriftlige tekster skal inn i mappen. Disse er bearbeidede versjoner av arbeidskravet. Hver tekst skal være på 2500 ord +/- 10 %.
Gradert karakter A-F, alle hjelpemidler
Alle deler må være bestått for å få sluttkarakter i emnet.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Arbeidkrav
Det vil være tre skriftlige arbeidskrav (et arbeidskrav knyttet til hvert delemne). Hver tekst skal være på 2500 (+/- 10 %) ord og vurderes til godkjent/ikke godkjent. En bearbeidet versjon av hver tekst legges inn i eksamensmappen.
70% obligatorisk frammøte
Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Faglærer
Tove Flack , Solveig Iren Roth , Trude Havik , Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby , Hildegunn Fandrem , Marieke Gerdien Bruin , Nina Helgevold
Emneansvarlig
Lars Helle , Stein Erik Solbø Ohna
Studiekoordinator
Hanne Elise Pollack , Kjersti Gjedrem
Instituttleder
Elin Marie Thuen

Arbeidsformer

Emneevaluering

Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring

Litteratur

Modul 1: Mangfold og deltakelse
Fandrem, H., Haus, S., Johannessen, Ø.L. (2015) Dette er Sevgi, hun er tyrkisk eller ? Et kritisk blikk på kulturperspektivet i utdanningsfaglig, sosialfaglig og helsefaglig profesjonsutøvelse. I E. Klippenberg (red) Når verden banker på. Nye utfordringer for profesjonsutøvelse (s. 135-156). Bergen: Fagbokforlaget. [22 sider]
Florian, L., & Black-Hawkins, K. (2010) Exploring inclusive pedagogy. British Educational Research Journal, 37:5, p. 813-828. [ca 15 sider]
Hart, S., Dixon, A., Drummond, M. J., & McIntyre, D. (2004). Learning without Limits Maidenhead: Open University Press. [utvalgte kapitler]
Haug, P (2014). Dette vet vi om inkludering. Gyldendal. [ca 45 sider]
Haug, P. (2011). God opplæring for alle - eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift, 2, 129-139.[ca 10 sider]
Haug, P. (2017). Å møte mangfaldet i opplæringa. In P. Haug (Ed.), Spesialundervisning. Innhald og funksjon (pp. 9-30). Oslo: Samlaget. [ca 20 sider]
Nevøy, A, & Ohna, S.E. (2014). Spesialundervisning, bilder fra skole Norge. En analyse av spesialundervisningens dynamikk. UiS rapport. [ca 80 sider] (http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/219791/1/Spesialundervisning.pdf)
Ohna, S. E., Nevøy, A., & Moen, V. (2007). Kollektivt inkluderende og individuelt tilpasset opplæring, en gyldig mulighet eller en foreldet drøm? Norsk pedagogisk tidsskrift, 4, 329-343. [ca 15 sider]
Persson, B., Persson, E. (2012). Inkludering och måluppfyllelse, att nå framgång med alla elever. Stocholm: Liber. [ca 150 sider].
Säljö, R. (2016) Læring. En introduksjon til perspektiver og metaforer. Kap 1 + kap. 5-8. Oslo: Cappelen Damm Akademisk [ca 117 sider].
Vislie, L. (2003). Inkluderende opplæring: Idégrunnlag og politikk. Utopi-realitet? Spesialpedagogikk, nr. 6/03 s 4-14. [10 sider]
Thuen, H (2017) Den norske skolen. Utdanningssystemets historie (del 5. «En skole for prestasjon») s. 179-144. [ca 65 sider]
Wittek, L. (2011). Skolens undervisning - der læreprosser møtes. Oslo: Cappelen Damm Akademisk [Utvalgte kapitler]
Modul 2: Undervisningspraksis på ungdomstrinnet
Andreassen, R (2014): «Læringsstrategier». I: Heldal Stray & Wittek (red): Pedagogikk - en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm (15 s)
Bjørnestad, E (2014): «Undervisnings- og arbeidsformer i klasserommet». I: Heldal Stray & Wittek (red): Pedagogikk - en grunnbok. Oslo: Cappelen Damm (10 s)
Fullan, M, J. McEachen & Quinn, J. (2018): "Dybdelæring". Cappelen Damm Akademisk. (Utvalgte kapitler, ca. 100 s.)
Erstad O & I. Smette (2017): Ungdomsskole og ungdomsliv. (Kap. 1, 2 og 3, 8 og 9). Oslo: Cappelen Damm (ca. 50 s).
Federici, R. A & Skaalvik E. M (2013): "Lærer-elev-relasjonen - betydning for elevenes motivasjon og læring». I Bedre skole nr. 1 2013 (5 s) https://utdanningsforskning.no/artikler/larer-elev-relasjonen---betydning-for-elevenes-motivasjon-og-laring/
Forskrift for opplæringsloven https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724
Gamlem, S. M (2015): Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal (140 s)
Helle, L (2017): «Den didaktiske relasjonsmodellen». I Helle: Å tenke didaktisk. Bergen: Fagbokforlaget (8 s)
Helle, L (2017): «Hva skal vi ha med i sekken - Innhold». I Helle: Å tenke didaktisk. Bergen: Fagbokforlaget (13 s)
Helle, L. (2011): 5.-10. Pedagogikk og elevkunnskap (Utvalgte kapitler). Oslo: Universitetsforlaget (ca 200 s)
Manger, T (2013): «Motivasjon og læring». I Lillejord, Manger & Nordahl: Livet i skolen. Bergen: Fagbokforlaget (18 s)
Opplæringsloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61
Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Oslo: Regjeringen. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/37f2f7e1850046a0a3f676fd45851384/overordnet-del---verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen.pdf
Meld. St. 28 (2015-2016). Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet (Innledning + kap. 1-5). Oslo: Regjeringen. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/
Wittek, L (2011): Skolens undervisning - der læreprosesser møtes (utvalgte kapitler). Oslo: Cappelen Damm (ca 100 s)
Modul 3: Sosiale og emosjonelle vansker
Bru E., Idsøe, E.C., & Øverland, K (2016). Psykisk helse i skole. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1,4,6,8 og 13-15
Card, N. L. & Little, T. D. (2007). Differential Relations of Instrumental and Reactive Aggression With Maladjustment: Does Adaptivity Depend on Function? I: Patricia H. Hawley, Todd D.
Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole: Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høgskoleforlaget. s. 49 - 128.
Frønes, I. (2008). Sosial kompetanse, samfunnsutvikling og sosialisering. Barn, 26 (1), 9-25.
Nordanger, D.Ø. & Braarud, H.C. (2014). Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 531-536, Vol.51
Ogden, T. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Kapittel 1: Atferdsproblemer blant barn og unge, s.12-56. Kapittel 8: Sosial kompetanse hos barn og unge, s. 225-248, og kapittel 9: Sosial læring hos barn og unge, s. 251-279. Oslo: Gyldendal.
Raundalen, M., & Schultz, J.-H. (2006) Krisepedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og 4, og s. 184-187 om krisehåndtering.
Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5, s 43-58
Roland E. (2015). Problemløsningsmodeller: Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1, s.17-29, kap.4,s.61-77 og kap.11, s.170-181
Vitaro, F. & Brendgen M. (2005): Proactive og reactive aggression. I: R. E. Tremblay m fl. (Eds.) Developmental origins of aggression. New York: Guilford Press. S. 178 - 201.
Vaaland, G.S., Idsøe, T. & Roland, E. (2010). Aggressiveness and disobedience. Scandinavian Journal of Educational Research 2011, 55, (1) pp. 1-22.
Wubbels, T. (2011). An international perspective on classroom management: what should prospective teachers learn? Teaching Education, 22(2), 113-131.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 24.06.2019