MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Læringsutbytte

Kunnskaper
Kandidaten skal ha:
  • inngående kunnskap innenfor området Læreres undervisningskunnskap i kroppsøving
  • tilegnet seg avansert kunnskap om forskning på kroppsøvingsundervisning og utvikling av undervisning gjennom Lesson Study.
  • god kunnskap om kroppsøvingsfagets bakgrunn og historiske utvikling i skolen
  • kjennskap til hvordan utdanningspolitikk implementeres gjennom reform- og utviklingsarbeid i dagens skole, og til praktiske utfordringer, dilemmaer og muligheter i kroppsøvingsfaget.

Ferdigheter
Kandidaten skal kunne:
  • drøfte kroppsøvingsfagets ideologiske fundament, innhold og utøvelse i skolen både nasjonalt og internasjonalt
  • drøfte kroppsøvingsfagets legitimering i skolen og utfordringen med samfunnets nytteverdi og fagets egenverdi
  • gjennomføre en Lesson Study syklus med refleksjon og formidling av erfaringene
  • arbeide systematisk med formidling av forskning på feltet

Generell kompetanse
Kandidaten skal kunne:
  • reflektere nyansert over kroppsøvingslærerens profesjonsforståelse
  • kommunisere om aktuelle problemstillinger, analyser og forskning knyttet til kroppsøvingsfagets utvikling og utøvelse
  • diskutere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • utvikle undervisningskunnskap i kroppsøving gjennom systematisk samarbeidslæring i en Lesson Study syklus.

Innhold

Innholdet sentreres rundt tre tema:
  • Legitimering av kroppsøvingsfaget og drøfting av læreplaner i kroppsøvingsfaget. Kroppsøvingsfagets tradisjoner og innhold som begrensninger og muligheter for undervisning og læring vil være sentralt.
  • Læreres undervisningskunnskap (PCK). Intervjuer av kroppsøvingslærere og elever
  • Hvordan arbeide forskningsbasert med undervisning gjennom Lesson Study

Forkunnskapskrav

Et av følgende alternativer:
  • MGL2060 Kroppsøving 1 (5.-10.trinn), MGL2061 Kroppsøving 2 (5.-10.trinn)
  • GLU2060 Kroppsøving 1 (5.-10. trinn), GLU2061 Kroppsøving 2 (5.- 10. trinn)
Studenten må ha fullført og bestått 60 studiepoeng med kroppsøving fra tilsvarende grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn som inkluderer didaktikk og praksis

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Hjemmeeksamen1/110 dagerA - F
Hjemmeeksamen over 10 dager. Skriftlig fagtekst på et valgfritt tema, 4000 ord (+/- 10 %), skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5. Litteraturliste skal være med, men inngår ikke i ordavgrensningen. På grunnlag av fagteksten skal det utarbeides en «poster» som leveres sammen med fagteksten. Denne «posteren» skal presenteres på en lokal konferanse med inviterte tilhørere, etter at eksamensoppgaven er levert inn. Presentasjonen er et arbeidskrav som må være bestått for å få avsluttende vurdering. Fagteksten med «poster» blir vurdert med gradert karakter A-F.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Tre individuelle fagtekster, Presentasjon av tildelt forskningsartikkel, Presentasjon av "poster", Obligatorisk tilstedeværelse
  • Obligatorisk oppmøte, 80%.
  • Tre individuelle fagtekster hver på 1000 ord (+/-10%).
  • Studentene skal presentere tildelt forskningsartikkel og lage en power-point presentasjon som legges ut på Canvas.
  • Presentasjon av «posteren» til eksamensfagteksten.

Arbeidskravene må være godkjent for å få avsluttende vurdering. Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Faglærer
Silje Eikanger Kvalø , Atle Mjåtveit
Emneansvarlig
Gro Næsheim-Bjørkvik
Studiekoordinator
Hege Cecilie Nygaard Barker
Praksiskoordinator
Kitty Marie Garborg

Arbeidsformer

Forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, seminar presentasjoner.

Emneevaluering

Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring

Litteratur

Bøker:
Olsen, K. og Wølner, T.A.(2017) Lesson Study og læreres Læring. Gyldendal, Oslo
Vinje, E. E., (red) 2016: Kroppsøvingsdidaktiske utfordringer. Cappelen Damm AS.
Artikler:
Arnesen, T. E., Nilsen, A. K. & Leirhaug, P. E. (2013). "Den læreplanen som ikkje kan tilpassast mi undervisning, finst ikkje." Vurdering og undervisning i kroppsøving etter kunnskapsløftet. Tidsskriftet FoU i praksis, 7(3), 9-32.
Backman, E. & Larsson, H. (2016). What should a physical education teacher know? An analysis of learning outcomes for future physical education teachers in sweden. Physical education and sport pedagogy, 21(2), 185-200.
Chen, W., Cone, T. P., & Cone, S. L. (2011). Students' voices and learning experiences in an integrated unit. Physical Education and Sport Pedagogy, 16(1), 49-65.
Crum, B. (2013). How to pave the road to a better future for physical education. Journal of Physical Education & Health-Social Perspective, 2(3), 53-64.
Ericsson, I. (2011). Effects of increased physical activity on motor skills and marks in physical education: an intervention study in school years 1 through 9 in Sweden. Physical Education and Sport Pedagogy, 16(3), 313-329. doi:10.1080/17408989.2010.545052
Ericsson, I., & Karlsson, M. K. (2012). Motor skills and school performance in children with daily physical education in school - a 9-year intervention study. Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports. doi:10.1111/j.1600-0838.2012.01458.x
Eriksen, T. B. (2012). Funksjonshemmede, kroppsøving og tilpasset opplæring i skolen.
Kirk, D. (2006). The "obesity crisis" and school physical education. Sport, Education and Society, 11(2), 121-133.
MacNamara, A., Collins, D., Bailey, R., Toms, M., Ford, P., & Pearce, G. (2011). Promoting lifelong physical activity and high level performance: realising an achievable aim for physical education. Physical Education & Sport Pedagogy, 16(3), 265-278
Nyberg, G. & Larsson. H. (2014) Exploring "what" to learn in physical education Physical Education and Sport Pedagogy vol.19 Issue 2, Routledge, London, UK
Næsheim-Bjørkvik, G (2010) En byrdefull ideologisk arv i kroppsøvingsfaget? Paper til kurset "Philosophy of science with ethics" ved Universitetet i Stavanger https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2412726
Sato, T. (2009). A diversity of voices: Physical education teachers' beliefs about inclusion and teaching students with disabilities. International Journal of Disability, Development and Education, 56(4), 401-419.
Strandbu, Å. (2002). Idrettens betydning som flerkulturell integrasjonsarena. Idrettens Bevegelser: Sosiologiske Studier av Idrett i et moderne Samfunn. Oslo: NOVUS Forlag.
Subramaniam, P. R., & Silverman, S. (2007). Middle school students' attitudes toward physical education. Teaching and Teacher Education, 23(5), 602-611.
Säfvenbom, R., Haugen, T., & Bulie, M. (2014). Attitudes toward and motivation for PE. Who collects the benefits of the subject? Physical Education and Sport Pedagogy, 1-18. doi:10.1080/17408989.2014.892063
Trudeau, F., & Shephard, R. J. (2005). Contribution of school programmes to physical activity levels and attitudes in children and adults. Sports Med, 35(2), 89-105.
You, J. (2011). Portraying physical education-pedagogical content knowledge for the professional learning of physical educators. Physical Educator, 68(2), 98-112.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 22.08.2019