Læringsutbytte
Kunnskap
Kandidaten skal:
- ha inngående kunnskaper om norskfagets forutsetninger og historie, fram til og med nyere vektlegginger av literacy og kritiske re-formuleringer av danningsbegrepet.
- ha kunnskap om hvordan ideologiske og utdanningspolitiske problemstillinger virker inn på norskfaget.
- har kunnskap om hvordan fagets kjerneelementer kan skape sammenheng på tvers av overganger i utdanningsløpet.
- ha kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder med vekt på literacy og humanistisk, profesjonsrettet utforsking av norskfaglige kjerneelement, med relaterte lærer- og elev-erfaringer.
- har kunnskap om norskfaglig forskning og relaterte forskningsetiske problemstillinger.
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan planlegge og gjennomføre norskundervisning som fremmer elevens kritiske og vitenskapelige tenkemåte.
- kan analysere norskfagets utvikling og innhold med omsyn til legitimering og teorigrunnlag, og relatere utviklingen til politiske føringer, ideologiske strømninger og vekslende samfunnsmessige kontekster.
- kan forholde seg kritisk til metodologiske valg og kunnskapskilder i norskfaglig, og formulere norskfaglige resonnementer.
Generell kompetanse
Kandidaten:
- har solid og kritisk forståelse for hvordan politiske føringer, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold virker inn på norskfaget og fagets læreplan-tenking.
- har forutsetninger for å utforske problemstillinger knyttet til norskfagets kjerneelementer og samfunnsmessige funksjon, før og nå.
- har evne til å drøfte sammenhenger mellom norskfaget, utdanningspolitiske føringer og samfunnsmessige kontekster.
Innhold
Forkunnskapskrav
Eksamen/vurdering
Vekting | Varighet | Karakter | Hjelpemidler | |
---|---|---|---|---|
Hjemmeeksamen | 1/1 | 1 uke | A - F | Alle. |
Oppgaven kan ta i bruk ulike sjangre og modaliteter, men teksthandlingene må belyse oppgitt problemstilling på norskfaglig relevante måter.
Emnet for hjemmeeksamen blir gitt.
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak
Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering
Ett muntlig seminar-innlegg på ca. 30 min., individuelt eller i gruppe (maks 3), som enten: 1) Drøfter norskfaglige tematikker i lys av politiske føringer og læreplaner, faghistoriske utviklingslinjer eller samfunnsmessige forhold. Eller: 2) Undersøker og drøfter sider ved utvalgte literacy-praksiser i dagens skole, i lys av relevant teori og metode.
Studentene skal vektlegge trinnspesifikke tematikker knyttet til barnetrinn 5-10, til ungdomstrinnet eller overgang barnetrinn-ungdomstrinn. I tillegg til oversikt over hvilken pensumlitteratur innlegget bygger på, skal det i forlengelsen av litteraturlisten skisseres et særpensum på minimum 50 sider.
Støtteark e.l. til presentasjonen og litteraturliste/særpensum skal sendes faglærer i forkant av presentasjon.
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak.
Alle arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til eksamen.Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.
Fagperson(er)
- Faglærer
- Ingri Dommersnes Jølbo , Lars Rune Waage , Magne Ove Rogne , Sidsel Merete Skjelten , Åsmund Hennig , Brit-Helen Russdal-Hamre
- Emneansvarlig
- Magne Ivar Drangeid
- Studiekoordinator
- Ivar Bjørnsen
Arbeidsformer
Emneevaluering
Litteratur
Aase, Laila. (2005). Norskfaget - skolens fremste danningsfag?. I Bjørhaug, Fenner & Aase (red.) Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv. (s. 69-82, 13. s). Kompendium.
Chik, Alice, Costley, Tracy & Pennington, Martha C. (red.). (2015). Creativity and Discovery in the University Writing Class: Equinox Publishing. Del 2: "Enlarging the View of Genre and Community in Academic Writing". Kap. 5-6, side 95-138
Dyvik, Helge. (2009). Normering i den post-samnorske æra. I Omdal, H. og R. Røsstad (red.) Språknormering - i tide og utide? (s. 109-121). Oslo: Novus. (13 sider). Kompendium.
Fretland, Jan Olav. (2009). Paradoks i framtidig nynorsknormering. I Omdal, H. og R. Røsstad (red.) Språknormering - i tide og utide? (s.131-144). Oslo: Novus. (13 sider). Kompendium.
Jahr, Ernst Håkon. (1984). Bruk av dialektane i skolen frå 1878 til i dag. I Talemålet i skolen: en studie av drøftinger og bestemmelser om muntlig språkbruk i folkeskolen (fra 1874 til 1925). (s. 28 - 38) Oslo: Novus (10 sider.). Kompendium.
Gee, James Paul. 2015, Social Linguistics and Literacies. Kap, 1-5.
Grepstad, Ottar. ( 2002). Sidemålsstilens historie og kulturelle rolle. I ibid.: Det nynorske blikket (s. 259-286). Oslo: Det Norske Samlaget. (27 sider.). Kompendium.
Hertzberg, Frøydis. (2004). Hva har skjedd med problembarnet? Grammatikk og norskfaget nok en gang. I Hamre, P., Langlo, O. & Monssen, O. (red.): Fag og fagnad. Festskrift til Kjell-Arild Madssen i høve 60-årsdagen 28. oktober 2004 (s. 97 - 111). Volda: Skrifter fra Avdeling for humanistiske studier, Høgskulen i Volda. (14 sider.). Kompendium.
Hertzberg, Frøydis. 1998. Normering som hjelp eller tvang - eller normering i et skriveferdighetsperspektiv (213-226) I Fjeld, Ruth Vatvedt og Boye Wangensteen (red.) Normer og Regler. Festskrift til Dag Gundersen. (13 sider) Kompendium.
Hårstad, Stian. (2016). "[...] en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie". Språkhistorie som norskdidaktisk emne - et faghistorisk utsyn. I Acta Didactica 3/2016. Lenkje: https://www.journals.uio.no/index.php/adno/article/view/2852https://www.journals.uio.no/index.php/adno/article/view/2852
Jar, Ernst Håkon (1984). «Bruk av dialektane i skolen frå 1878 til i dag. I Talemålet i skolen: en studie av drøftinger og bestemmelser om muntlig språkbruk i folkeskolen (frå 1874 til 1925), Oslo: Novus (s.28-38).
Rogne, M. (2008). Mot eit moderne norskfag. Tekstomgrepet i norskplanane I: Acta Didactica 1/2008. Http://www.adno.no/index.php/adno/article/view/50/82http://www.adno.no/index.php/adno/article/view/50/82 (24 sider). Kompendium.
Rogne, M. (2009). Læreboka - ein garantist for læreplannær undervisning? Norskbøkene i møte med eit nytt hovudområde. Acta Didactica, 3 (1). http://www.adno.no/index.php/adno/article/view/91/126http://www.adno.no/index.php/adno/article/view/91/126 (21 sider). Kompendium.
Rogne, Magne. (2005). Sidemålet gjennom hundre år. I Norsklæraren (http://www.fagbokforlaget.no/lnu/ny_norsklaerer_index.htmhttp://www.fagbokforlaget.no/lnu/ny_norsklaerer_index.htm) Kompendium.
Rogne, Magne: Norskfaget i allmennlærarutdanninga / Magne Rogne (festskrift - LU 50). Kompendium.
Rosendahl Thomsen, Mads, Larsen, Svend Erik (2005). «Introduksjon». I Litteraturhistoriografi. Århus: Århus universitetsforlag. (s. 7-40, 33 sider)
Skjelbred, D. (2010). Fra fadervår til facebook. Skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. (154 sider)
Aamaotsbakken, Bente. 2009. Kanon som konserverende og ekskluderende element. (s.199-216) I D. Skjelbred & Aamotsbakken (red.) Norsk lærebokhistorie II. (18 sider) Kompendium.
Metode og vitenskapsteori-orientert pensum:
Albers, Peggy, Holbrook, Teri & Flint, Amy Seely (red.). (2014). New Methods of Literacy Research. New York: Routledge. (Del 1: Methods in Discourse Analysis, s. 1-97)
Andersen, Per Thomas & G. Mose (2012): Kap 1 , Litteratur og litteraturvitenskap I Litterær analyse-en innføring. Pax forlag. (, s. 9-26, 18 s.)
Fossestøl, Bjørg. (2017). Metode og praktisk kunnskap. I C. T. Halås, I. G. Kymre & K. Steinsvik (red.), Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis (s. 45-67). Oslo: Gyldendal akademisk. (Vurder for fordypingskurs)
Gammelgård, Karen (2008) Språket. I Tekst og historie. Å lese historisk, Universitetsforlaget (s. 69-105, 36s.)
Hagen, Erik Bjerck. (2003). Hva er litteraturvitenskap. Oslo: Universitetsforl. (Kap 1-3.)
Linseth, Anders. (2017). Forskningens vei - fra livserfaring til en observerbar verden og tilbake til livets virksomheter. I C. T. Halås, K. Steinsvik & I. G. Kymre (red.), Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis (s. 15-37). Oslo: Gyldendal akademisk. (Vurder for fordypingskurs)
Mcguirk, James. (2017). Experience and the Story. I C. T. Halås, I. G. Kymre & K. Steinsvik (red.), Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis (s. 115-134). Oslo: Gyldendal akademisk.
Shank, Gary, Brown, Launcelot & Pringle, Janice (red.). (2014). Understanding Education Research. New York: Taylor & Francis. 117 s.
Snævarr, Stefán. (2017). Vitenskapsfilosofi for humaniora: en kritisk innføring. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap. 9-17, s. 117-290.
Sist oppdatert: 10.12.2019