Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder - Studieemner

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten skal:

ha inngående kunnskaper om norskfagets forutsetninger og historie, fram til og med nyere vektlegginger av literacy og kritiske re-formuleringer av danningsbegrepet.
ha kunnskap om hvordan ideologiske og utdanningspolitiske problemstillinger virker inn på norskfaget.
har kunnskap om hvordan fagets kjerneelementer kan skape sammenheng på tvers av overganger i utdanningsløpet.
ha kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder med vekt på literacy og humanistisk, profesjonsrettet utforsking av norskfaglige kjerneelement, med relaterte lærer- og elev-erfaringer.
har kunnskap om norskfaglig forskning og relaterte forskningsetiske problemstillinger.

Ferdigheter
Kandidaten:

kan planlegge og gjennomføre norskundervisning som fremmer elevens kritiske og vitenskapelige tenkemåte.
kan analysere norskfagets utvikling og innhold med omsyn til legitimering og teorigrunnlag, og relatere utviklingen til politiske føringer, ideologiske strømninger og vekslende samfunnsmessige kontekster.
kan forholde seg kritisk til metodologiske valg og kunnskapskilder i norskfaglig, og formulere norskfaglige resonnementer.

Generell kompetanse
Kandidaten:

har solid og kritisk forståelse for hvordan politiske føringer, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold virker inn på norskfaget og fagets læreplan-tenking.
har forutsetninger for å utforske problemstillinger knyttet til norskfagets kjerneelementer og samfunnsmessige funksjon, før og nå.
har evne til å drøfte sammenhenger mellom norskfaget, utdanningspolitiske føringer og samfunnsmessige kontekster.

Innhold

Emnet «Norskfaget i utvikling - faghistorie, teorier og metoder» tar for seg politiske føringer for faget fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag, og knytter dette til fagets utvikling. Faget og fagdidaktikken blir samtidig sett i lys av vide samfunnskontekster. Emnet tematiserer hvordan vekslende begrunnelser, ideologiske strømninger og sosiale, økonomiske og kulturelle forhold som har former norskfaget. Faghistorien blir anskueliggjort både med omsyn til legitimering, teorigrunnlag, læremidler/tekstvalg og arbeidsmåter, fram til og med dagens literacy-orientering og kritiske danningsteori. Emnet utvikler videre studentens kompetanse for arbeid med norskfaglige kjerneelement, og relaterer disse til de klassetrinnene i skolen som utdanningen retter seg mot. Emnet forbinder det norskfaglige med humanioras vitenskapelige metoder, med vekt på literacy. Emnet kvalifiserer studenten for norskfaglig forskning ut fra egne profesjonserfaringer, men bygger samtidig en bredere «forsknings-literacy» for forståelse, kritisk vurdering og bruk av profesjonsrelevant forskning.

Forkunnskapskrav

MGL2120 Norsk 1, emne 1; Litteratur, lesing, samtale - med særlig vekt på mellomtrinnet, MGL2121 Norsk 1, emne 2; Språkstrukturer og skriving - med særlig vekt på mellomtrinnet, MGL2122 Språk og litteratur i tid og rom - med særlig vekt på ungdomstrinnet, MGL2220 Skolens tekster, med særlig vekt på ungdomsskolen. FoU-oppgave

Eksamen/vurdering

	Vekting	Varighet	Karakter	Hjelpemidler
Hjemmeeksamen	1/1	1 uke	A - F	Alle.

Hjemmeeksamen har varighet på 1 uke- Innlevering individuelt eller i gruppe (maks. 3). Valgfri målform. Omfang: 5000 ord (+/- 10 %).
Oppgaven kan ta i bruk ulike sjangre og modaliteter, men teksthandlingene må belyse oppgitt problemstilling på norskfaglig relevante måter.
Emnet for hjemmeeksamen blir gitt.
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Gruppeoppgave, Muntlig seminarinnlegg

En skriftlig gruppe-innlevering (maks 3 studenter) med muntlig framlegg. Analyse og drøfting av norskfaglig artikkel, styringsdokument med relevans for emnet eller læremiddel innenfor norskfaget. Valgfri målform. Omfang: 2.000 ord (+/- 10 %)
Ett muntlig seminar-innlegg på ca. 30 min., individuelt eller i gruppe (maks 3), som enten: 1) Drøfter norskfaglige tematikker i lys av politiske føringer og læreplaner, faghistoriske utviklingslinjer eller samfunnsmessige forhold. Eller: 2) Undersøker og drøfter sider ved utvalgte literacy-praksiser i dagens skole, i lys av relevant teori og metode.
Studentene skal vektlegge trinnspesifikke tematikker knyttet til barnetrinn 5-10, til ungdomstrinnet eller overgang barnetrinn-ungdomstrinn. I tillegg til oversikt over hvilken pensumlitteratur innlegget bygger på, skal det i forlengelsen av litteraturlisten skisseres et særpensum på minimum 50 sider.
Støtteark e.l. til presentasjonen og litteraturliste/særpensum skal sendes faglærer i forkant av presentasjon.
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak.
Alle arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til eksamen.Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Faglærer: Lars Rune Waage , Magne Ove Rogne , Sidsel Merete Skjelten , Åsmund Hennig
Instituttleder: Elin Marie Thuen

Arbeidsformer

Forelesninger, seminar og gruppearbeid

Emneevaluering

Tidligdialog gjennomføres hvert semester og etablering av fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring.

Litteratur

Aase, Laila. (2004). Nordahl Rolfsen: leseboken som folkeskolens ideologibærer. I Thuen, H. & Vaage, S. (red.): Pedagogiske profiler: Norsk utdanningstenkning fra Holberg til Hernes (s. 99-120). Oslo: Abstrakt forlag (21 sider). Kompendium.
Aase, Laila. (2005). Norskfaget - skolens fremste danningsfag?. I Bjørhaug, Fenner & Aase (red.) Fagenes begrunnelser. Skolens fag og arbeidsmåter i danningsperspektiv. (s. 69-82, 13. s). Kompendium.
Chik, Alice, Costley, Tracy & Pennington, Martha C. (red.). (2015). Creativity and Discovery in the University Writing Class: Equinox Publishing. Del 2: "Enlarging the View of Genre and Community in Academic Writing". Kap. 5-6, side 95-138
Dyvik, Helge. (2009). Normering i den post-samnorske æra. I Omdal, H. og R. Røsstad (red.) Språknormering - i tide og utide? (s. 109-121). Oslo: Novus. (13 sider). Kompendium.
Fretland, Jan Olav. (2009). Paradoks i framtidig nynorsknormering. I Omdal, H. og R. Røsstad (red.) Språknormering - i tide og utide? (s.131-144). Oslo: Novus. (13 sider). Kompendium.
Jahr, Ernst Håkon. (1984). Bruk av dialektane i skolen frå 1878 til i dag. I Talemålet i skolen: en studie av drøftinger og bestemmelser om muntlig språkbruk i folkeskolen (fra 1874 til 1925). (s. 28 - 38) Oslo: Novus (10 sider.). Kompendium.
Gee, James Paul. 2015, Social Linguistics and Literacies. Kap, 1-5.
Grepstad, Ottar. ( 2002). Sidemålsstilens historie og kulturelle rolle. I ibid.: Det nynorske blikket (s. 259-286). Oslo: Det Norske Samlaget. (27 sider.). Kompendium.
Hertzberg, Frøydis. (2004). Hva har skjedd med problembarnet? Grammatikk og norskfaget nok en gang. I Hamre, P., Langlo, O. & Monssen, O. (red.): Fag og fagnad. Festskrift til Kjell-Arild Madssen i høve 60-årsdagen 28. oktober 2004 (s. 97 - 111). Volda: Skrifter fra Avdeling for humanistiske studier, Høgskulen i Volda. (14 sider.). Kompendium.
Hertzberg, Frøydis. 1998. Normering som hjelp eller tvang - eller normering i et skriveferdighetsperspektiv (213-226) I Fjeld, Ruth Vatvedt og Boye Wangensteen (red.) Normer og Regler. Festskrift til Dag Gundersen. (13 sider) Kompendium.
Hårstad, Stian. (2016). "[...] en enkel og saklig innføring i norsk språkhistorie". Språkhistorie som norskdidaktisk emne - et faghistorisk utsyn. I Acta Didactica 3/2016. Lenkje: https://www.journals.uio.no/index.php/adno/article/view/2852https://www.journals.uio.no/index.php/adno/article/view/2852
Jar, Ernst Håkon (1984). «Bruk av dialektane i skolen frå 1878 til i dag. I Talemålet i skolen: en studie av drøftinger og bestemmelser om muntlig språkbruk i folkeskolen (frå 1874 til 1925), Oslo: Novus (s.28-38).
Rogne, M. (2008). Mot eit moderne norskfag. Tekstomgrepet i norskplanane I: Acta Didactica 1/2008. Http://www.adno.no/index.php/adno/article/view/50/82http://www.adno.no/index.php/adno/article/view/50/82 (24 sider). Kompendium.
Rogne, M. (2009). Læreboka - ein garantist for læreplannær undervisning? Norskbøkene i møte med eit nytt hovudområde. Acta Didactica, 3 (1). http://www.adno.no/index.php/adno/article/view/91/126http://www.adno.no/index.php/adno/article/view/91/126 (21 sider). Kompendium.
Rogne, Magne. (2005). Sidemålet gjennom hundre år. I Norsklæraren (http://www.fagbokforlaget.no/lnu/ny_norsklaerer_index.htmhttp://www.fagbokforlaget.no/lnu/ny_norsklaerer_index.htm) Kompendium.
Rogne, Magne: Norskfaget i allmennlærarutdanninga / Magne Rogne (festskrift - LU 50). Kompendium.
Rosendahl Thomsen, Mads, Larsen, Svend Erik (2005). «Introduksjon». I Litteraturhistoriografi. Århus: Århus universitetsforlag. (s. 7-40, 33 sider)
Skjelbred, D. (2010). Fra fadervår til facebook. Skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. (154 sider)
Aamaotsbakken, Bente. 2009. Kanon som konserverende og ekskluderende element. (s.199-216) I D. Skjelbred & Aamotsbakken (red.) Norsk lærebokhistorie II. (18 sider) Kompendium.
Metode og vitenskapsteori-orientert pensum:
Albers, Peggy, Holbrook, Teri & Flint, Amy Seely (red.). (2014). New Methods of Literacy Research. New York: Routledge. (Del 1: Methods in Discourse Analysis, s. 1-97)
Andersen, Per Thomas & G. Mose (2012): Kap 1 , Litteratur og litteraturvitenskap I Litterær analyse-en innføring. Pax forlag. (, s. 9-26, 18 s.)
Fossestøl, Bjørg. (2017). Metode og praktisk kunnskap. I C. T. Halås, I. G. Kymre & K. Steinsvik (red.), Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis (s. 45-67). Oslo: Gyldendal akademisk. (Vurder for fordypingskurs)
Gammelgård, Karen (2008) Språket. I Tekst og historie. Å lese historisk, Universitetsforlaget (s. 69-105, 36s.)
Hagen, Erik Bjerck. (2003). Hva er litteraturvitenskap. Oslo: Universitetsforl. (Kap 1-3.)
Linseth, Anders. (2017). Forskningens vei - fra livserfaring til en observerbar verden og tilbake til livets virksomheter. I C. T. Halås, K. Steinsvik & I. G. Kymre (red.), Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis (s. 15-37). Oslo: Gyldendal akademisk. (Vurder for fordypingskurs)
Mcguirk, James. (2017). Experience and the Story. I C. T. Halås, I. G. Kymre & K. Steinsvik (red.), Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis (s. 115-134). Oslo: Gyldendal akademisk.
Shank, Gary, Brown, Launcelot & Pringle, Janice (red.). (2014). Understanding Education Research. New York: Taylor & Francis. 117 s.
Snævarr, Stefán. (2017). Vitenskapsfilosofi for humaniora: en kritisk innføring. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap. 9-17, s. 117-290.

Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 18.08.2019