MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
  • har avansert norskfaglig kunnskap om fortolking av tekst og kontekst, med vekt på utvikling av kritisk kulturell (flerkulturell) bevissthet, samt relasjonell identitet som forhandling mellom «selvet» og «den Andre».
  • har solid kunnskap om literacy-problematikker knyttet til majoritet og minoritet/urfolk, diversitet og fellesskap, og til tverrgående tema som bærekraft, medborgerskap og barn- og unges livsmestring i det senmoderne samfunnet.
  • har solid kunnskap om barne- og ungdomslitteratur, inkludert oversatt samisk, om barn og unges lesing, og om forsking rundt multikulturell lesings kritisk-kulturelle potensial.
  • har kunnskap om samtidslitteratur og eldre litteratur, om multimodal og digital litterarur, og om problematikker knyttet til kanon-formasjon, til postkolonial litteratur og migrasjonslitteratur.
  • har inngående kunnskap om tilpassing av kritisk kulturell undervisning ut fra elevenes forutsetninger, med vekt på klassetrinn som utdanningen retter seg mot.
  • ha inngående kunnskap om akademiske skrivemåter, vitenskapelige teorier og profesjonsrelaterte metoder med særlig relevans for kritisk kulturell literacy og norskfaget.
  • har inngående kunnskap om forskning og forskningsetiske problemstillinger relatert til kritisk kulturell literacy og til norskfaget.

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kan bygge opp under elevens estetisk opplevelse, meningsskaping og kritiske evne, gjennom læringsorientert tilrettelegging og vurdering av litterær lesing og litterær samtale.
  • kan vurdere digitale og multimodale tekster kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler norskfagets didaktikk
  • har en faglig forståelse av barn og unges litterære lesing, som grunnlag for reflekterte valg i arbeid med litteratur og kritisk kulturell litteraturundervisning.
  • kan analysere og kritisere litteratur i lys av sosio-økonomiske og kulturelle vilkår, eksempelvis relatert til kjønn, klasse og etnisitet.
  • Kan samle inn og analysere tekster og andre data om norskfaglige literacy-praksiser.
  • kan relatere vitenskapsteori og metode til ulike norskdidaktiske problemstillinger, og til utviklingsmuligheter innenfor skolen.

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • har solid litterær kompetanse og faglighet.
  • har god evne til å vurdere litterære tekster opp mot ulike sosioøkonomiske, historiske og kulturelle kontekster.
  • har god innsikt i elevenes livsverden og vilkårene deres i det moderne samfunnet.
  • har innsikt i utviklingsarbeid som kan fremme elevers livsmestring og globale medborgerskap gjennom faglig og pedagogisk nytenkning.

Innhold

Emnet utforsker litteraturdidaktiske muligheter og utfordringer, og retter seg særlig mot litteratur som tematiserer eller reflekterer kulturmøter og diversitet i en heterogen, moderne virkelighet. Viktige tema vil være litteraturens betydning for identitet, dannelse og interkulturell forståelse. Litteratur som mulig døråpner mot det fremmede vil stå sentralt enten det gjelder innsikt i andre omkring oss, innsikt i andre kulturer eller i fortida. Hvordan blir Den Andre fremstilt, kommer Den Andre til orde, og er det da fellesmenneskelige aspekt som vektlegges, eller det særegne, eksotiske eller truende? Med utgangspunkt i både leserorienterte og diskursorienterte perspektiv, vil litteraturens kritiske og frigjørende potensial bli drøftet og relatert til relevante trinn i grunnskolen og til studentenes egen literacy-praksis. Her vil kategorier som kjønn, etnisitet, klasse og makt stå sentralt.

Forkunnskapskrav

FOU oppgave må være godkjent

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Muntlig eksamen1/130 minutterA - F1)
Muntlig presentasjon på ca. 30 min., individuelt eller i gruppe (maks. 3), ut fra problemstilling tilfeldig trukket en dag før eksamen blant fem problemstillinger som er forhåndsgodkjent av faglærerne. Studentene skal diskutere ut fra trukket problemstilling/tematikk, og relatere diskusjonen til relevante trinn i skolen og minst en tekst blant et litterær særpensum på totalt fem tekster/verk.
Kandidatene har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak.
1) Litterært særpensum

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Gruppeoppgave med muntlig fremlegg, Gruppebasert seminarinnlegg
En skriftlig gruppe-innlevering (maks. 3 studenter) med muntlig framlegg på ca. 30 min.: Analyse og drøfting av norskfaglig artikkel med relevans for emnet, eller litterær/estetisk tekst i valgfri modalitet og sjanger, i lys av emnets teori og metode. Valgfri målform. Omfang: 3.000 ord (+/- 10 %)
Ett gruppe-basert (maks. 3 studenter) muntlig seminarinnlegg på ca. 30 min., der didaktiske problemstillinger, knyttet til kritisk kulturell literacy, belyses med vekt på de klassetrinnene i skolen som utdanningen retter seg mot. I god tid før seminarinnlegget skal støtteark leveres faglærer. Dette skal også inneholde liste over anvendt litteratur, og et særpensum for innlegget på 50 sider.
Alle arbeidskrav må være godkjent for å gå opp til eksamen. Studenter som får én eller flere av arbeidskravene vurdert til ikke-godkjent ved første innlevering, gis mulighet for én ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Faglærer
Lars Rune Waage , Åsmund Hennig , Magne Ove Rogne , Sidsel Merete Skjelten
Emneansvarlig
Magne Ivar Drangeid
Studiekoordinator
Hege Cecilie Nygaard Barker
Instituttleder
Elin Marie Thuen

Arbeidsformer

Forelesninger, seminar og gruppearbeid.

Emneevaluering

Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring

Litteratur

Arizpe, Evelyn et.al. 2014. Kap 1. «The Vessel: Theoretical Frameworks and Intersections.» I Visual Journeys Through Wordless Narratives. Bloomsbury. (s. 19-38)
Ashcroft Bill, et.al:2002. Kap. 5, «Re-Placing Theory». I The Empire Writes Back. 2. ed. Routledge. 154-192.
Babak, Elahi. 2007. Frames and Mirrors in Marjane Satrapi's Persepolis. Symploke vol 15. Num. 1-2., pp. 312-325.
Berg, Anne-Jorunn, Flemmen, Anne Britt, Gullikstad, Berit & Nord, Emma (red.). (2010). Likestilte norskheter: om kjønn og etnisitet. Trondheim: Tapir akademisk forl. Innledningen.
Bland, Janice. 2013. Introduction (s. 24-28) / kap. 7. «Radical Children's Literature and Engaged Reading». (s. 208-253) I Children's Literature and Learner Empowerment. (49 s.)
Bracher Mark. (2013) Education for Cosmopolitanism. Lessons from cognitive Science and Literature. Palgrave. Kap 1 og 2, side 2-9, 11-24. (21. S.)
Chik, Alice, Costley, Tracy & Pennington, Martha C. (red.). (2015). Creativity and Discovery in the University Writing Class: Equinox Publishing. Del 3 og 4, s. 207-368)
Cai, Mingshui. (2002). Multicultural literature for children and young adults: reflections on critical issues. Westport, Conn.: Greenwood Press. Del III, kap 7 og 8, s. 116-149 (s. 33s).
Davis, Kathy. (2014). Intersectionality as Critical Methodology. I N. Lykke (red.), Writing Academic Texts Differently : Intersectional Feminist Methodologies and the Playful Art of Writing (s. 17-29). Hoboken: Taylor and Francis.
Freire, Paulo. De undertryktes pedagogikk. Kap. 3. Valgfri utgave. http://www.nb.no/nbsok/nb/c9aa0eaf33e4d4219ad286ac872cc827?index=4#7
Garrard, Greg. (2012). "Apocalypse", Kap. 5 i Ecocriticism (s. 93-116) London: Routledge.
Hauge, Hans. (2007). «Introduksjon». Postkolonialisme. Århus: Aarhus Univ.forlag.(s. 7-34.)
Hirvonen, Vuokko. 2014. «Samisk barnelitteratur - mellom lokal og global kultur». Barnebokinstituttet: http://utstillinger.barnebokinstituttet.no/samisk-barnelitteratur-mellom-lokal-og-global-kultur/
Huntington, Samuel P.1993. «The Clash of Civilizations?». I «Foreign Affairs», s.22-49. https://www.hks.harvard.edu/fs/pnorris/Acrobat/Huntington_Clash.pdf
Janks, Hilary. 2010. Literacy and Power. Routledge. (223 s.)
Madella, T. The Otherness in Marjane Satrapi's Persepolis: the autobiography and the graphic novel as a subversion of the western gaze.
Nikolajeva, Maria . 2014. Reading for learning : cognitive approaches to children's literature. Amsterdam : John Benjamins Publishing Company. Introd. (s. 1-20), Kap. 1, 3, 5, 7..
Nilson, Maria. (2013) Teen Noir. BTJ Förlag. (164 s.)
Nussbaum, Martha C. (1997). The Narrative Imagination, kap. 3 i Cultivating Humanity, Harvard University Press. (s. 85-112)
Pratt, Mary Louise. 2008. Kap. 10, "In the neocolony: modernity, mobility, globality". I Imperial Eyes. Travel Writing and Transculturation. 2. Ed. (s. 224-243. 21 s.)
Rørbeck, Helle 2016. Mellom tekster. Kultur og identitet I klasserommet. Samfundslitteratur. 200 sider.
Said, Edward. 1978/2003. Orientalism. Preface (2003) and Introduction. Penguinclassics. xi-28, 40. s.), eller tilsvarende utgave.
Storfjell, Troy, 2016. "Dancing with the Stállu of Diversity: A Sámi Perspective." I New Dimensions of Diversity in the Nordic Region. Cambridge Scholars Publishing, (s. 114-130, 16.s)
Anbefalt støttelitteratur:
Ashcroft, Bill, et.al: Postcolonial Studies, The Key Consepts (2. eller 3. edition, Routledge)
Hilary Janks. 2014. Doing Critical Literacy. Routledge.
Metodisk orientert pensum:
Albers, Peggy, Holbrook, Teri & Flint, Amy Seely (red.). (2014). New Methods of Literacy Research. New York: Routledge. Del 2 og 3: Methods in Arts-based and Autoethnographic Research / Methods of Analysis in Digital Technologies, Gaming, and Web-based Reserch. (s. 99-259)
Ricoeur, Paul. 2001. «For en kritisk hermeneutic». I En Hermeneutisk brobygger. Klim, Århus. (s.171-185)
Iser Wolfgang (2000). "The Reading Process: A Phenomenological Approach" I Modern Criticism and Theory, 2.ed. (s. 188-2005, 17s.)
Sjklovskij, Viktor (1991), "Kunsten som grep" I Moderne litteraturteori, en antologi. Universitetsforlaget, (s. 11-25, 14s.)
Stephen Greenblatt (2000). The circulation of social enery. I I Modern Criticism and Theory, 2.ed. (s. 495-509, 14s.)
Bordieu, Pierre (2002). The field of cultural production. I The book history reader, Routledge. (s. 77-99, 12 s.)
Anbefalt støttelitteratur metode:
Duke, Nell K. & Mallette, Marla H. (red.). (2011). Literacy Research Methodologies. New York: Guilford Press. Selvvalgte kapitler i samsvar med tiltenkt innretning på kurs i masteroppgave-emnet, og planlagt oppgavedesign.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 18.08.2019