MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte definert i form av:
Kunnskap
  • Ha kunnskap om sammenhengen mellom lese- og skrivevansker, motivasjon, innsats og læring
  • Ha kunnskap om typisk lese- og skriveutvikling
  • Ha god innsikt i teorier om lese- og skrivevansker/dysleksi
  • Ha kunnskap om kartleggingsverktøy som kan brukes for å identifisere lese- og skrivevansker
  • Ha kunnskap om undervisning som kan avhjelpe vansker med lesing og skriving og fremme motivasjon og læring
  • Har kunnskap om vanlige tilleggsvansker som opptrer sammen med og kan påvirke lese- og skrivevansker
  • Inngående kunnskaper om forskningsprosessen innen kvalitative og kvantitative metoder og hvordan disse metodene anvendes i forskningen i spesialpedagogikk og pedagogikk

Ferdigheter
  • Kan arbeide systematisk for å forebygge lese- og skrivevansker
  • Kan kartlegge og identifisere lese- og skrivevansker
  • Kan legge til rette for en helhetlig og tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker
  • Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike metoder og materiell i arbeidet med lese- og skriveopplæring generelt og lese- og skrivevansker spesielt
  • Kan gjenkjenne og beskrive særtrekk ved vanlige tilleggsvansker som kan opptre sammen med og påvirke lese- og skrivevansker
  • Kunne analysere og vurdere vitenskapelige arbeider innenfor spesialpedagogikk og pedagogikk

Generell kompetanse
  • Kan legge til rette for best mulig læring og deltakelse for elever med lese- og skrivevansker
  • Kan kommunisere om skriftspråklige vansker, kartlegging og tilpasset undervisning med foreldre, kolleger i skole og PP-tjenesten
  • Kunne identifisere og reflektere over forskningsetiske problemstillinger i fagets forskning og i eget forskningsarbeid

Innhold

Å kunne lese er en forutsetning for tilgang til skrift og skriftkultur, som i neste omgang er avgjørende for både læring, opplevelser, sosiale aktiviteter og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Vansker med lesing kan ha konsekvenser for motivasjon, innsats og læring i skolen, og lese- og skrivevansker er en av de hyppigste årsakene til spesialundervisning i den norske skolen. I dette emnet står forebygging av lese- og skrivevansker, kartlegging og tiltak sentralt. Tilleggsvansker som ofte opptrer sammen med lese- og skrivevansker vil også bli behandlet.
Emnet er et valgemne for de som ønsker å skrive sin masteroppgave i profesjonsrettet pedagogikk.

Forkunnskapskrav

MGL2500 Spesialpedagogikk (5.-10. trinn)

Anbefalte forkunnskaper

MGL2121 Norsk 1, emne 2; Språkstrukturer og skriving - med særlig vekt på mellomtrinnet

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skoleksamen1/16 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Vurdering av et kartleggingsverktøy, En faglig presentasjon, Analyse av to vitenskapelige artikler, Obligatorisk frammøte
  • Vurdering av et kartleggingsverktøy av leseferdighet (1300- 1800 ord)
  • En faglig presentasjon (20 min.) på et oppgitt tema.
  • Analyse av to vitenskapelige artikler. Det skal utarbeides to skriftlige grupperapporter på henholdsvis 2500 ord +/- 10%. Analysene skal presenteres og deltakelse i framleggene er obligatorisk.
  • Det er obligatorisk frammøte på framlegg/presentasjoner.

Arbeidskravene vurderes med godkjent/ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjent for å gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Kjersti Lundetræ
Studiekoordinator
Ivar Bjørnsen

Arbeidsformer

Forelesninger, casediskusjoner, artikkelanalyser, seminar.

Emneevaluering

Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring.

Litteratur

Bru, E. (2008). Å leve med lese- og skrivevansker i barne- og ungdomsalderen. I F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (red.), Lesevansker og livsvansker - om dysleksi og psykisk helse. Stavanger: Hertervig akademisk
Dahle, A. E., & Knivsberg, A.-M. (2012). Problematferd ved alvorlig og ved moderat grad av dysleksi. I S. Matre & A. Skaftun (red.), Skriv! Les! 1. Artikler fra den første nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy. Trondheim: Akademika forlag
Graham, S., Schwartz, S. S., & MacArthur, C. A. (1993). Knowledge Of Writing and the Composing Process, Attitude Toward Writing, and Self-Efficacy for Students With And Without Learning Disabilities. Journal of Learning Disabilities, 26(4), 237 - 248.
Helgevold, N. (2011) Å lære å kommunisere i det moderne klasserommet. En kvalitativ studie av interaksjonsformer på ungdomstrinnet. Avhandling til graden phd, UiS. Kap. 3, s.58-77*
Høien, T., & Lundberg, I. (2012). Dysleksi: fra teori til praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 2. (s. 48-75).
Knivsberg, A.-M., Dahle, A. E. & Andreassen, A. B. (2010). Dysleksi - men ikke "bare" det - fokus på tilleggsvansker av atferdsmessig art. Spesialpedagogikk, 75(4), 38-45.
Kvale, S. (2005). Om tolkning af kvalitative forskningsinterviews. Nordic Studies in Education, 1/2005, s.3-15.*
McMillan, J, Wergin, J.F. (2013) Understanding and Evaluating Educational Research. (4th edition. Person pub. (kap. 2 s. 14-29, kap. 3, s. 60-71, kap. 4, s. 94-107, 192-194)*
Melby- Lervåg, M. & Lervåg, A. (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket. Norsk pedagogisk tidsskrift 95(5) s. 330- 341.
Mossige, M. (2009). Tekstanalyse som grunnlag for veiledning i skriving hos eldre elever og voksne. Spesialpedagogikk, 6, 32-41.
National Reading Panel (2000). Teaching children to read: An Evidence- based Assessment of the Scientific Research Literature on reading and Its Implications for Reading Instruction. Washington DC: National Institute of Child Health and Human Development, National Institutes of Health.
Nevøy, Anne (2007). "Forskingsprosessen". I A. Nevøy En analyse av spesialpedagogikkens institusjonelle selvforståelse. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger*
Ohna, Stein Erik. (2001). "Metode". I S.E. Ohna Å skape et selv. Døves fortellinger om interaksjoner med hørende, s. 91-134. Oslo: Unipub (44 sider) * [426 sider =10 %]*
Ostad, S. A. (2007). Dysmatematikk: Et multifaktorelt fenomen med karakteristiske kjennetegn. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, 44(4), 294-304.
Paris, S.G. & Hamilton, E.E. (2009) The Development of Children`s Reading Comprehension. I S.E. Israel & G.G. Duffy (red.) Handbook of Research on Reading Comprehension. New York: Taylor and Francis. (kap. 2) s. 32-53.
Pressley, M. (4. utg. 2015). Reading Instruction that works. The case for balanced teaching. New York: The Guildford Press.
Reikerås, E. K. L. (2007). Lesing og regning. Spesialpedagogikk (04), 4-10.
Roe, Astrid (2014): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel: Leseprøver 1.
Solheim, O. J. (2014). Engasjement som faktor i leseopplæringen. I A. Skaftun, O. J. Solheim & P. H. Uppstad: Leseboka. Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet. s.33-54. Cappelen Damm Akademisk.
Thuen, E.M. (2008). Læringsmiljø for elever med lese- og skrivevansker. I F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (red.), Lesevansker og livsvansker - om dysleksi og psykisk helse. Stavanger: Hertervig akademisk.
Tønnessen, F. E., & Uppstad, P. H. (2015). Can We Read Letters? Reflections on Fundamental Issues in Reading and Dyslexia Research. Rotterdam: Sense Publishing. Kapittel 1. (s. 1-17).
Torgesen, J.K. ( 2002). Lessons learned from intervention research in reading: A way to go before we rest. Learning and Teaching Reading, s. 89- 103.
Westin, C. (1994). Från registrering av uppgifter til tolkning av texter. I Bengt Erik Eriksson & Elisabeth Näsman (red.), Samhällsvetenskap och vardagserfarenhet: teori, praktic, etik. Stockholm, Liber Utbildning AS, s. 149-170.*


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 06.12.2019