MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne skal ha følgende læringsutbytte definert i form av:
Kunnskap
  • Ha kunnskap om sammenhengen mellom lese- og skrivevansker, motivasjon, innsats og læring
  • Ha kunnskap om typisk lese- og skriveutvikling
  • Ha god innsikt i teorier om lese- og skrivevansker/dysleksi
  • Ha kunnskap om kartleggingsverktøy som kan brukes for å identifisere lese- og skrivevansker
  • Ha kunnskap om undervisning som kan avhjelpe vansker med lesing og skriving og fremme motivasjon og læring
  • Har kunnskap om vanlige tilleggsvansker som opptrer sammen med og kan påvirke lese- og skrivevansker
  • Inngående kunnskaper om forskningsprosessen innen kvalitative og kvantitative metoder og hvordan disse metodene anvendes i forskningen i spesialpedagogikk og pedagogikk

Ferdigheter
  • Kan arbeide systematisk for å forebygge lese- og skrivevansker
  • Kan kartlegge og identifisere lese- og skrivevansker
  • Kan legge til rette for en helhetlig og tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker
  • Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike metoder og materiell i arbeidet med lese- og skriveopplæring generelt og lese- og skrivevansker spesielt
  • Kan gjenkjenne og beskrive særtrekk ved vanlige tilleggsvansker som kan opptre sammen med og påvirke lese- og skrivevansker
  • Kunne analysere og vurdere vitenskapelige arbeider innenfor spesialpedagogikk og pedagogikk

Generell kompetanse
  • Kan legge til rette for best mulig læring og deltakelse for elever med lese- og skrivevansker
  • Kan kommunisere om skriftspråklige vansker, kartlegging og tilpasset undervisning med foreldre, kolleger i skole og PP-tjenesten
  • Kunne identifisere og reflektere over forskningsetiske problemstillinger i fagets forskning og i eget forskningsarbeid

Innhold

Å kunne lese er en forutsetning for tilgang til skrift og skriftkultur, som i neste omgang er avgjørende for både læring, opplevelser, sosiale aktiviteter og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv. Vansker med lesing kan ha konsekvenser for motivasjon, innsats og læring i skolen, og lese- og skrivevansker er en av de hyppigste årsakene til spesialundervisning i den norske skolen. I dette emnet står forebygging av lese- og skrivevansker, kartlegging og tiltak sentralt. Tilleggsvansker som ofte opptrer sammen med lese- og skrivevansker vil også bli behandlet.
Emnet er et valgemne for de som ønsker å skrive sin masteroppgave i profesjonsrettet pedagogikk.

Forkunnskapskrav

MGL2500 Spesialpedagogikk (5.-10. trinn)

Anbefalte forkunnskaper

MGL2121 Norsk 1, emne 2; Språkstrukturer og skriving - med særlig vekt på mellomtrinnet

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skoleksamen1/16 timerA - FIngen hjelpemidler tillatt

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Vurdering av et kartleggingsverktøy, En faglig presentasjon, Analyse av to vitenskapelige artikler, Obligatorisk frammøte
  • Vurdering av et kartleggingsverktøy av leseferdighet (1300- 1800 ord)
  • En faglig presentasjon (20 min.) på et oppgitt tema.
  • Analyse av to vitenskapelige artikler. Det skal utarbeides to skriftlige grupperapporter på henholdsvis 2500 ord +/- 10%. Analysene skal presenteres og deltakelse i framleggene er obligatorisk.
  • Det er obligatorisk frammøte på framlegg/presentasjoner.

Arbeidskravene vurderes med godkjent/ikke godkjent. Alle arbeidskrav må være godkjent for å gå opp til eksamen.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Kjersti Lundetræ
Studiekoordinator
Hege Cecilie Nygaard Barker
Instituttleder
Elin Marie Thuen

Arbeidsformer

Forelesninger, casediskusjoner, artikkelanalyser, seminar.

Emneevaluering

Tidligdialog gjennomføres hvert semester og det etableres et fagutvalg med studentrepresentanter. I tillegg evalueres emnet minst hvert tredje år, i tråd med fakultetets regler for kvalitetssikring.

Litteratur

Bru, E. (2008). Å leve med lese- og skrivevansker i barne- og ungdomsalderen. I F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (red.), Lesevansker og livsvansker - om dysleksi og psykisk helse. Stavanger: Hertervig akademisk
Dahle, A. E., & Knivsberg, A.-M. (2012). Problematferd ved alvorlig og ved moderat grad av dysleksi. I S. Matre & A. Skaftun (red.), Skriv! Les! 1. Artikler fra den første nordiske konferansen om skriving, lesing og literacy. Trondheim: Akademika forlag
Graham, S., Schwartz, S. S., & MacArthur, C. A. (1993). Knowledge Of Writing and the Composing Process, Attitude Toward Writing, and Self-Efficacy for Students With And Without Learning Disabilities. Journal of Learning Disabilities, 26(4), 237 - 248.
Helgevold, N. (2011) Å lære å kommunisere i det moderne klasserommet. En kvalitativ studie av interaksjonsformer på ungdomstrinnet. Avhandling til graden phd, UiS. Kap. 3, s.58-77*
Høien, T., & Lundberg, I. (2012). Dysleksi: fra teori til praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 2. (s. 48-75).
Knivsberg, A.-M., Dahle, A. E. & Andreassen, A. B. (2010). Dysleksi - men ikke "bare" det - fokus på tilleggsvansker av atferdsmessig art. Spesialpedagogikk, 75(4), 38-45.
Kvale, S. (2005). Om tolkning af kvalitative forskningsinterviews. Nordic Studies in Education, 1/2005, s.3-15.*
McMillan, J, Wergin, J.F. (2013) Understanding and Evaluating Educational Research. (4th edition. Person pub. (kap. 2 s. 14-29, kap. 3, s. 60-71, kap. 4, s. 94-107, 192-194)*
Melby- Lervåg, M. & Lervåg, A. (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket. Norsk pedagogisk tidsskrift 95(5) s. 330- 341.
Mossige, M. (2009). Tekstanalyse som grunnlag for veiledning i skriving hos eldre elever og voksne. Spesialpedagogikk, 6, 32-41.
National Reading Panel (2000). Teaching children to read: An Evidence- based Assessment of the Scientific Research Literature on reading and Its Implications for Reading Instruction. Washington DC: National Institute of Child Health and Human Development, National Institutes of Health.
Nevøy, Anne (2007). "Forskingsprosessen". I A. Nevøy En analyse av spesialpedagogikkens institusjonelle selvforståelse. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger*
Ohna, Stein Erik. (2001). "Metode". I S.E. Ohna Å skape et selv. Døves fortellinger om interaksjoner med hørende, s. 91-134. Oslo: Unipub (44 sider) * [426 sider =10 %]*
Ostad, S. A. (2007). Dysmatematikk: Et multifaktorelt fenomen med karakteristiske kjennetegn. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, 44(4), 294-304.
Paris, S.G. & Hamilton, E.E. (2009) The Development of Children`s Reading Comprehension. I S.E. Israel & G.G. Duffy (red.) Handbook of Research on Reading Comprehension. New York: Taylor and Francis. (kap. 2) s. 32-53.
Pressley, M. (4. utg. 2015). Reading Instruction that works. The case for balanced teaching. New York: The Guildford Press.
Reikerås, E. K. L. (2007). Lesing og regning. Spesialpedagogikk (04), 4-10.
Roe, Astrid (2014): Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel: Leseprøver 1.
Solheim, O. J. (2014). Engasjement som faktor i leseopplæringen. I A. Skaftun, O. J. Solheim & P. H. Uppstad: Leseboka. Leseopplæring i alle fag på ungdomstrinnet. s.33-54. Cappelen Damm Akademisk.
Thuen, E.M. (2008). Læringsmiljø for elever med lese- og skrivevansker. I F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (red.), Lesevansker og livsvansker - om dysleksi og psykisk helse. Stavanger: Hertervig akademisk.
Tønnessen, F. E., & Uppstad, P. H. (2015). Can We Read Letters? Reflections on Fundamental Issues in Reading and Dyslexia Research. Rotterdam: Sense Publishing. Kapittel 1. (s. 1-17).
Torgesen, J.K. ( 2002). Lessons learned from intervention research in reading: A way to go before we rest. Learning and Teaching Reading, s. 89- 103.
Westin, C. (1994). Från registrering av uppgifter til tolkning av texter. I Bengt Erik Eriksson & Elisabeth Näsman (red.), Samhällsvetenskap och vardagserfarenhet: teori, praktic, etik. Stockholm, Liber Utbildning AS, s. 149-170.*


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 21.07.2019