MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet har fokus på barn og unges utvikling og helse. Utvikling og helse diskuteres i lys av ulike perspektiv, og hvor kulturelt mangfold og oppvekstmiljø er sentrale faktorer. Målet med emnet er å gi innsikt i forutsetninger for god helse og å kunne identifisere og vurdere risiko for avvik. Det helsefremmende og primærforebyggende aspektet prioriteres. Det inngår 2 uker kliniske studier i emnet, der studentene får innføring i helsesykepleiers arbeidsoppgaver og skal kartlegge barns oppvekstmiljø (nærmiljødiagnose).

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
  • har inngående kunnskap om hvordan ulike faktorer av samfunnsmessig, miljømessig og personlig karakter kan skape betingelser for god helse
  • har inngående kunnskap om vilkår og betingelser for god fysisk, psykisk og sosial utvikling, helse og trivsel hos barn og ungdom i alderen 0 - 20 år samt om risiko og beskyttelsesfaktorer
  • har kunnskap om tilknytningsteorier og faktorer som påvirker samspillet mellom foreldre og barn
  • har inngående kunnskaper om foreldrerollen og foreldres behov for støtte
  • har inngående kunnskap om kost og ernæring for barn og unge 0 - 20 år

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kan reflektere kritisk over sammenhengene mellom samfunnsutvikling, økonomi, oppvekstsvilkår og helse
  • kan analysere og vurdere samspill i familien og dens samspill med omgivelsene, herunder hvordan det flerkulturelle samfunnet påvirker barn, unge og deres familie
  • kan identifisere og følge opp barn og unge med spesielle behov ved omsorgssvikt, sykdom og/eller funksjonshemming
  • kan delta i miljørettet helsevern
  • kan anvende hensiktsmessige metoder for å skaffe oversikt over påvirkningsfaktorer i nærmiljøet av betydning for barn og unges helse (nærmiljødiagnose)

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • kan vurdere barn og unges utvikling og oppvekstmiljø og iverksette relevante tiltak
  • kan komme i kontakt og samhandle med mennesker i forskjellig aldre og med ulik sosial og kulturell bakgrunn
  • kan anvende forskningsbasert kunnskap innen for helsestasjonenes- og skolehelsetjenestens arbeidsområder
  • kan arbeide aktivt for å styrke befolkningens helse, initiativ og evne til å løse helseutfordringer

Innhold

-Barn og unges oppvekstsvilkår og helse i et økologisk perspektiv
-Barn og unges fysiske, sensomotoriske og psykososiale utvikling, herunder kjønn og seksualitet
-Kost og ernæring for barn og unge
-Barnefamiliens livsvilkår og samspill i familien, herunder familier med ulik sosial og kulturell bakgrunn
-Miljø- / befolkningsrettet helsevern.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Skriftlig hjemmeeksamen og skriftlig skoleeksamen
Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skriftlig hjemmeeksamen1/2 A - F
Skriftlig skoleeksamen1/2 A - F
Kliniske studier0/2 Bestått - Ikke bestått
Vurdering i emnet er tredelt:
  1. Skriftlig individuell hjemmeeksamen i vårsemesteret som utgjør 50% av totalkarakter
  2. Skriftlig individuell skoleeksamen i høstsemesteret som utgjør 50% av totalkarakter
  3. Kliniske studier vurderes som bestått/ikke bestått. Det kreves minst 90% nærvær i kliniske studier

Alle deler må være bestått for å få endelig karakter i emnet.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

2 fag-/refleksjonsnotat, 90% nærvær i basisgruppene, 2 fagnotat, Kunnskapstest
Det skal leveres inn to fagnotat i vårsemesteret. Disse må være godkjent for å få tilgang til hjemmeeksamen. Studenten må ha innfridd 90% nærværsplikt i basisgrupper.
I høstsemesteret må studenten få godkjent resultat på en kunnskapstest for å få tilgang til skoleeksamen. Studenten må ha innfridd 90% nærværsplikt i basisgrupper.
Ved fravær utover 10% i basisgruppene eller kliniske studier, avtales ekstra arbeidskrav med emneansvarlig.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Marit Alstveit

Arbeidsformer

Emnet inneholder både teoretisk undervisning og kliniske studier (2 uker). Studentene vil bli delt inn i faste basisgrupper ved semesterstart. Aktuelle metoder i teoriundervisningen er: ressursforelesning/temaundervisning, studentaktive metoder, gruppesamlinger (basisgrupper) med og uten helsesøsterfaglig veiledning, fagnotat, tester. Kliniske studier innebærer veiledet praksis i vårsemesteret.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling (VHE121_1) 10
Helsesøstertjeneste og individrettet forebyggende helsearbeid (VHE122_1) 10

Åpent for

Helsesykepleie - master

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Obligatorisk litteratur, ca. 1.600 sider
Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum.
Aagre, W. (2014). Ungdomskunnskap- hverdagslivets kulturelle former. 2.utg., Bergen: Fagbokforlaget, kap 1, 2 og 3 (94 s).
Kap 1, Hvem er de unge
Kap. 2,Teorier på tvers - tverrvitenskapelige perspektiver på ungdom Kap. 3, Samfunn, individ og gruppe
Alstveit, M., Severinsson, E. & Karlsen, B. (2011). Readjusting one's life in the tension inherent in work and motherhood. Journal of Advanced Nursing, 67 (10), 2151-2160.
Berkman, L. F and Kawachi, I. (2014). Social Network Epidemiogy in Berkman. L. F., Kawachi, I. and Glymour, M.M. (ed.), Social Epidemiology. Oxford, University Press. chap. 7. p234-259 (25p).
Bronfenbrenner, U. (1986). Ecology of the family as context for human development: research perspectives. The American Psychological Association, 22(6) 723 - 742. (18 s).
Havik, T. (2016), Skolevegring. i Bru,E Idsøe, E. C og Øverland, K.(red.) Psykisk helse i skolen. Oslo:Universitetsfolaget, kap. 4, (11s).
Chau, K. Kabuth, B. and Chau, N. (2014). Gender and family disparities in suicide attempt and role of socioeconomic, school, and health-related difficulties in early adolescence. BioMed Research International Article ID 314521, (13 p). http://dx.doi.org/10.1155/2014/314521
Ellingsæter, A.L. og Widerberg, K. (red.)(2012). Velferdsstatens familier. Nye sosiologiskeperspektiver. Oslo. Gyldendal Akademiske. Kap 1, 9,14,15 (74 s).
Kap 1, Velferdsstatens familier
Kap 9, Den likestilte familien i et klasseperspektiv mellom selvutfoldelse og fellesskap
Kap 14, Script for farskap - en utfordring for skilte fedre
Kap 15, Flere skilsmisser - flere hjem.
Glavin, K. Roelants, M. Strand, B.H., Júlíusson, P.B., Lie, K.K., Helseth, S. and Hovengen, R. (2014). Important periods of weight development in childhood: a population-based longitudinal study. BMC Public Health, 14:160. http://www.biomedcentral.com/1471-2458/14/160 (7s).
Grøholt, B., Garløv, I. Weidle, B. og Sommerschild. (2015). Lærebok i barnepsykiatri. 5. utg., Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3, 4, 5, 6, 8, 9, 12, 19 og 20. (89 s).
kap 3, Adferdsforstyrrelser
Kap 4, Hyperkinesiske forstyrrelser (ADHD)
Kap 5, Depresjon
Kap 6, Angslidelser og fobier
Kap 8, Tics og Torettes syndom
Kap 9, Spiseforstyrrelser
Kap 12, Spesifikke utviklingsforstyrrelser
Kap 19, Selvmord og selvmordsadferd kap 20, Søvnforstyrrelser, enurese og enkoprese
Gulbrandsen, L. M. (2017). Oppvekst og psykologisk utvikling. Innføring i psykologiske perspektiver. 2.utg., Oslo: Universitetsforlaget (370 s).Haugland, S. og Misvær, N. (red). Håndbok for skolehelsetjenesten (2014). 2. utg., Oslo:Kommuneforlaget, kap. 1.3, 1,4 og 2.3 (40 s).
Kap 1.3. Er det sunt å gå på skolen?
Kap 1.4 Trivsel og helsevaner
Kap 2.3 trivsel og helsefremmende arbeid
Helseth, S. and Misvær, N (2009). Adolescents'- perceptions of quality of life: what it is and what matters. Journal of Clinical Nursing, 19, 1454-1461 (7s).
Helsedirektoratet (2016). Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. IS-1972 4. Helsedirektoratets kostråd. IS-nummer: IS-2377, kap 4, Kosthold I ulike livssfaser https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/51/Kosthaandboken-IS-1972.pdf (lastet ned 04.10.2017)
Holme, H.,Olavesen, E.S., Valla, L. og Hansen, M.B.(red.)(2016). Helsestasjonstjenesten. barns psykisk helse og utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk, kap 4, 6, 7, 8, 11, 13, 18 og 19 (80 s).
Kap 4, Psykisk helse i svangerskap og barselstid
Kap 6, Så sosiale er spedbarn
Kap 7, Fars rolle i barnets tidlige utvikling
Kap 8, Parforholdets betydning for psykisk helse hos voksne og barn
Kap 11, Når vold og overgrep infiltrerer omsorgen for små barn
Kap 13, Hva betyr det for barn å vokse opp i en fattig familie?
Kap 18, Overvekt og fedme hos barn
Høigård, A. (2013). Barnets språkutvikling: muntlig og skriftlig. 3.utg., Oslo: Universitetsforlaget, kap 1, 2 og 2,1 t.o.m. 2.3 (63 s).
Kap 1, Det tidlige samspillet
Kap 2, Språket i bruk; 2.1 Språket i kontekst, 2.2. Språkfunksjonen, 2.3. Den viktige dialogen.
Kvarme, L. G. (red.), (2017). Sårbare skolebarn. Trivsel og barn helse for barn med psykososiale utfordringer, Kap 1, kap 3 og kap 4.(40s).
Kap 1, Livskvalitet og vennskap
Kap 2, Stille barn
Kap 3, Mobbing og forebygging av frafall i skolen
Kvello, Ø. (2015). Barn i risiko. Skadelige omsorgssituasjoner. 2utg., Oslo: Gyldendal Akademisk, kap 2, 3, 4, 5, 6, 7,8 og 9 (329 s).
Kap 2, Selvregulering, tilknytning og mentalisering
Kap 3, Psykisk helse og sosial fungering
Kap 4, Definisjoner av former for forekomst av mangelfull og skadelig barneomsorg
Kap 5, Mestring av utfordringer
Kap 6, Seksuelle overgrep
Kap 7, Omsorgssvikt
Kap 8, Barn av rusmiddelmisbrukere
Kap 9, Fysisk avstraffelse, mishandling og vold
Lija, G. Edhborg, M & Nissen, E. (2012). Depressive mood in women at childbirth predicts their mood and relationship with infant and partner during the first year postpartum. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 26; 245-253. Doi:10.1111/j.1471-6712.2011.00925.x (8s).
Markestad, T.(2016). Klinisk pediatri. 3.utg., Bergen: Fagbokforlaget, kap 2, 3, 4, 5, 6, 11, 12,13, 14,,15, 16, 17, 18, 20, 21, 22, 23 og 24 (390 s).
Vekst og fysisk utvikling
Psykomotorisk utvikling
Ernæring og væske - og elektrolyttbalansen
Emosjonelle forstyrrelser (16) - sjekke om andre kan utgå?
Forebyggende helsearbeid blant barn
Genetisk betingete sykdommer)
Det nyfødte barnet
Infeksjoner
Allergi, atopi og anafylaksi
Luftveiene og lungene
Hjerte og kretsløpet
Fordøyelsesorganene
Nyrene, urinveiene og genitalia
Nervesystemet og musklene
Ledd og skjelett
Endokrine sykdommer
Hudsykdommer
Miljøbetingede skader og sykdommer
Sorg hos barn
Routsalainen,H, Kyngäs, H, Tammelin, T.and Kääriäinen, M. (2015). Systematic review of physical activity and exercise interventions on body mass indices, subsequent physical activity and psychological symptoms in overweight and obese adolescents. Journal of Advanced Nursing,71 (11), 2461-2477 Doi:10.1111/jan.12696 (16s).
Salole, L. (2018). Identitet og tilhørighet. Om ressurser og dilemmaer i en krysskulturell oppvekst. 2.utg., Oslo: Gyldendal Akademiske, del 2 (100s).
Tjora, A.(red.). (2012). Helsesosiologi. Analyser av helse, sykdom og behandling, Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap 9 og 18 (40 s)
Kap. 9 Pediatriens konstruksjon av barn og barndom
kap.18. Den grunnleggende årsaken til sosial ulikhet i helse.
Vildalen, S. (2014). Seksualitetens betydning for utvikling av relasjoner. Oslo: Gyldendal Akademisk. Del I, Seksuell utvikling fra born til voksen, kap 1, kap 2 og kap 4 (66 s).
Kap 1, Forståelse av seksualitet som reproduktiv atferd
Kap 2, Forståelse av seksualitet som en del av utviklingen
Kap 4, Kjønnsidentitet, seksuell orientering og seksuelle preferanser
Wikberg, A., Erikson, K and Bondas, T. (2012). Intercultural caring from the perspectives of immigrant new mothers. Journal of Obstetric, Gynecologic and Neonatal Nursing, 41 (5) (638-649) (9 p).
Anbefalt litteratur:
Abrahamsen, G. (2011). Det nødvendige samspillet (4.opplag). Oslo: Tano - Aschehoug.Ahlborg, T., Dahlöf, L-G.and Hallberg, L. R-M. (2005). Quality of intimate and sexualrelationships in first-time parents six months after delivery. Journal of Sex Research, 42 (2). 167-174.
Alstveit, M. Severinsson, E. & Karlsen, B. (2010). Living on the Edge of Being Overstretched-A Norwegian Qualitative Study of Employed Pregnant Woman. Health Care for Woman International, 31:6, 533-551.
Barne- og likestillingsdepartement. Prop 12 S. (2016- 2017).Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021). https://www.regjeringen.no/contentassets/f53d8d6717d84613b9f0fc87deab516f/no/pdfs/prp201620170012000dddpdfs.pdf (lastet ned 04.10.2017)
Berg, B. & Tronstad, K.R. (2015). Levekår for barn i asylsøkerfasen. NTNU Samfunnsforskning.
Berkman, L. F and Kawachi, I. (2014). Social Epidemiology. Oxford, University Press. chap 8 Social Capital, Social Cohesion, and Health (p 290-298), and chap 10, Changing health Behaviors in a Social Context (p 363- 385).
Dalgard, O.S. (2008). Social inequalities in mental health in Norway: possible explanatory factors. International Journal for Equity in Health, 7:27.
Danielsen, Y.S.(2014) Fedme hos barn. Oslo:Kommuneforlaget.
Folkehelseinstiuttet (2014). Folkehelserapporten. Helsetilstanden i Norge, Rapport 2014::4, Kap:Helse hos barn og unge. (oppdatert 2015 i nettutgaven) https://www.fhi.no/nettpub/hin/helse-i-ulike-befolkningsgrupper/helse-hos-barn-og-unge---folkehelse/ (lastet ned28.09.2017)
Helsedirektoratet (2006) Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn, Nasjonale faglige retningslinjer IS-1235 https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/256/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horse-sprak-hos-barn-IS-1235.pdf (nedlastet 28.09.2017)
Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet.https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf (lastet ned 04.10.2017)
Helsedirektoratet (2017) Nasjonale retningslinjer for spedbarnsernæringhttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering (lastet ned 04.10.2017)
Helsedirektoratet (2016). Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. IS-1972 4. Helsedirektoratets kostråd. IS-nummer: IS-2377, https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/51/Kosthaandboken-IS-1972.pdf (lastet ned 04.10.2017)
Helsedirektoratet. (2013). God oversikt - en forutsetning for god folkehelse. Veileder IS -2110.
Helsedirektoratet. Retten til å bestemme over eget liv: Handlingsplan mot sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017- 2021).
Helsedirektoratet. Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017 -2021).
Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om miljøretta helsevern. FOR-2003-04-25-486.https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-25-486 (lastet ned 04.10.2017)
Hjälmhult, E. & Lomborg, K. (2012). Managing the first period at home with a newborn: a grounded theory study of mothers' experiences.
Scandinavian Journal of Caring Sciences DOI: 10.1111/j.1471-6712.2012.00974.x
Javo, C. (2010). Kulturens betydning for oppdragelse og adferdsproblemer. Oslo:Universitetsforlaget.
Johannessen, M-A (2013). Kommunalt tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, Ås: Norwegian University of Life Sciences, Masteroppgave.
Justis og beredskapsdepartementet. Handlingsplan (2017 -2021) Retten til å bestemme over eget liv: Handlingsplan mot sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse https://www.regjeringen.no/contentassets/e570201f283d48529d6211db392e4297/handlingsplan_retten-til-a--bestemme-over-eget-liv.pdf (lastet ned 04.10.2017).
Killen, K. (2013). Barndommen varer i generasjoner. Oslo: Kommuneforlaget.
Kirkengen, A. L. & Næss, A. B. (2015). Hvordan krenkede barn blir syke voksne. 3.utg., Oslo: Universitetsforlaget.
Kogstad, R. E. (2002). Miljørettet helsevern. Folkehelse, forebygging og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget.
Kvalheim,G. (2001). Å leve etter overgrepet. Det begynte med voldtekt (2. utg.). Stavanger:Hertervig Forlag.
Kvello, Ø. (red.)(2012). Oppvekstmiljø og sosialisering, Oslo: Gyldendal Akademiske, Kap 1, Sosialiseringsbegreper, Kap 2, Transaksjonsmodellen, Kap 3 Velferdsstaten som ramme om oppvekst.
Nilsson, K. (2010). The feeling of tiredness among Swedish parents: a longitudinal cohort comparison. International Journal of Social Welfare, 19, 424-432.
Sosial-og helsedirektoratet (2003) Veileder i miljøretta helsevern, del E (60 s)
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/413/Veileder-i-miljorettet-helsevern-IS-1104.pdf
Sjøvold, M. S. & Furuholmen, K. G. (2017). De minste barnas stemme. Utredning og tiltak for risikoutsatte sped- og småbarn. Oslo: Universitetsforlaget.
Øen, G. (2011). Overvekt hos barn og unge- forstå, forebygge, behandle og fremme helse. Bergen:Fagbokforlaget.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 18.09.2019