MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


I dette emnet skal studenten videreutvikle og anvende sykepleie og omsorg i praktisk helsefremmede og sykdomsforebyggende arbeid med barn, unge og deres familier i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Studenten skal utvikle ferdigheter i opplysnings-, veilednings-, og rådgivningsvirksomhet for nye foreldre, barn, unge, familier, grupper og lokalsamfunn og til å utøve slik virksomhet i dialog med disse.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
  • har inngående kunnskap om arbeidsmåter og metoder for forebyggende helsearbeid med barn, unge og deres familier
  • har kunnskap om ulike pedagogiske virkemidler i informasjons-, konsultasjons- og veiledningsarbeid
  • har kunnskap om atferds- og motivasjonsteorier
  • har inngående kunnskap om vaksiner og smittevernsarbeid
  • har inngående kunnskap om samliv og prevensjonsmetoder
  • har kunnskap om rammer og forutsetninger for tverrfaglig samarbeid.

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kan vurdere risiko for sykdom og skade hos barn, unge og deres foreldre
  • kan analysere og vurdere behov for smittevernsarbeid og vaksiner
  • kan vurdere behov for, og foreskrive prevensjonsmidler
  • kan anvende relevante helsepedagogiske metoder, prinsipper og strategier i kommunikasjon med målgruppen, samarbeidsparter og egen faggruppe
  • kan arbeide systematisk for å styrke målgruppens evne til å ivareta og fremme egen helse.

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • kan anvende kunnskap om strategier i forebyggende helsearbeid i arbeid med barn, unge og familiers helse
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, med egen faggruppe, spesialister og allmennheten

Innhold

Emnet fokuserer på ulike metoder i forebyggende helsearbeid, som helseundersøkelser, helseopplysning og veiledning, foreskrivning av prevensjonsmidler, vaksinering og tverretatlig og tverrfaglig samarbeid.
Veiledning, undervisning, helseopplysning og "health literacy" (evne til å forstå og gjøre bruk av helseinformasjon) blir diskutert i lys av empowermentteori, brukermedvirkning og etiske utfordringer. Viktigheten av relasjonskompetanse i møte med brukere og familier med ulik sosiokulturell bakgrunn, utviklingsmessige forutsetninger og livsfaser, blir vektlagt.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell hjemmeeksamen1/13 dagerA - FAlle.
Studenten skal skrive en individuell oppgave, med et omfang på 2.500 ord, + / - 10%.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

2 fag-/refleksjonsnotat, 90% nærvær i basisgrupper og praktiske øvelser, 100% nærvær ved undervisning og praktiske øvelser som omhandler samliv, seksualitet og prevensjon
Ved fravær utover 10 % i basisgrupper og praktiske øvelser, avtales ekstra undervisningsaktivitet med emneansvarlig.
100% obligatorisk deltagelse på undervisning og praktiske øvelser som omhandler samliv, seksualitet og prevensjon (rekvisisjonsrett).

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Eva Christina Furskog Risa
Studieprogramleder
Marit Alstveit

Arbeidsformer

Undervisningen er basert på studentaktive metoder både individuelt og i grupper. Studentene vil bli delt inn i faste basisgrupper ved semesterstart. Undervisningen foregår over ukessamlinger og inkluderer praktiske øvelser, samt veilednings- og undervisningsøvelser.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Helsesøstertjenesten, barn og unges helse og utvikling (VHE121_1) 5
Helsesøstertjeneste og individrettet forebyggende helsearbeid (VHE122_1) 5

Åpent for

Helsesykepleie - master

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Obligatorisk litteratur ca. 800 sider.
Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur / pensum.
Antonovsky, A. (1996). The salutogenic modell as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11, 11 - 18. (7s).
Bandura, A. (2005). The primacy of Self-Regulation in Health promotion. Applied Psychology, 54(2): 245-254. (9s).
Bergsjø P.Maltau J.M. Molne K. & Nesheim B.I. (red.) (2010). Obstetrikk og gynekologi. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 25 Genitale infeksjoner, Kap. 30 Prevensjon. (23 s).
Gamnes, S.(red.)(2012). Metodebok. Sex og samfunn. Senter for ung seksualitet.
Gamst, K.T. (2011). Profesjonelle barnesamtaler. Å ta barn på alvor, Oslo: Universitetsforlaget.(?s)
Glavin, K., Helseth, S & Kvarme, L.G. (2007). Fra tanke til handling. Metoder og arbeidsmåter i helsesøstertjenesten. Oslo:Akribe Forlag. kap 1, 2.1, 2.2, og 2.4. (60s).
Hanssen, H. (red)(2015). Faglig skjønn og brukermedvirkning i helse- og velferdstjenestene. (2. utg.) Bergen: Fagbokforlaget.
Hiim, H. & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere (3. utg.).Oslo: Gyldendal Akademiske, kap 1 (13-30) og kap 2 (31-50) (26s).
Holk, K. et al. (2013). Håndbok i VELLYKKET AMMING - anbefalinger til sundhetspersonale. København: Sundhetsstyrelsen, 3 utg. s 35-137 (102s).
Johannessen, E., Kokkersvold, E. & Vedeler, L. (2010). Rådgivning. Tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis (3.utg.). Oslo: Gyldendal akademisk, Kap. Etikk og rådgivning (8s).
Killen, K. (2007). Profesjonell utvikling og faglig veiledning - et fellesfaglig perspektiv, Oslo: Gyldendal. ( kap 4 & 6) (ca 120 s)
Kjellevold, A. (2013). Retten til individuell plan og koordinator. 4. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. (86 sider).
Kjønstad, A. & Syse, A. (2012). Velfredsrett II, (4. utg.), kapittel 4 Taushetsplikt og opplysningsplikt (47 sider) og kapittel 6 Barnevernloven - særlig om hjelpetiltak. Oslo: Gyldendal Akademisk (38 sider).
Kvarme, L.G., Helseth, S., Sørum, R., Luth-Hansen, V., Haugland, S. & Natvig, G. K. (2010). The effect of solution-focused approach to improve self-efficacy in socially withdrawn school children: A non-randomized controlled trial. International Journal of Nursing Studies, 47. 1389-1396. (7s).
Olaisen, K. (red)(2012). Utviklingsfremmende samtaler med ungdom. Samhandling på tvers. Oslo: Kommuneforlaget. Del II og III. (160s).
Otterstad, A.M. (red.). Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold. Oslo: Universitetsforlaget.
Moyers, T.B. (2014). The relationship in Motivational Interviewing. American Psychologist Association, 51(3), 358-363. (5s).
Nasjonalt Folkehelseinstitutt (2014). Vaksinasjonsboka. Veiledning om vaksinasjon for helsepersonell. Kap. 1 og 2.22 (40s). http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/vaksinasjonsboka [lastet ned 07.10.2014]
Norcross, J. C., Krebs, P. M., & Prochaska, J. O. (2011). Stages of change. Journal of clinical psychology, 67(2): 143-154 (10s).
Rye, H. (2002). Tidlig hjelp til bedre samspill. Nye metoder og nye muligheter. Oslo: Gyldendal Akademisk. 2.utg. s 88- 144 (46s).
Prescott,P & Børtveit,T. (2004). Helse og atferdsendring. Oslo: Gyldendal akademiske. (del II) (ca 70 s).
Ringsberg. K.C., Olander, E. & Tillgren, P. (2014). Health literacy. Teori og practik i hälsefrämjande arbete. Lund: Studentlitteratur.(? s).
Røkenes, O. H. & Hanssen, P.-H. (2012). Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker (3.utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-7 (200 s).
Skjeldestad, F. E. (2015). Foreskrivning av prevensjon til unge kvinner. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 3(132), 292-4
Tveiten, S. (2008). 3. utg. Veiledning- mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget. (s31- 121) (90s).
Tveiten, S. & Knutsen, I. R. (2011). Empowering dialogs- the patients´ perspective. Scandinavian Journal of Caring Sience.25; 333-340 (6s).
Tveiten, S. & Severinsson, E. (2006). Communication- a core concept in client supervision by public health nurses. Journal of Nursing Management,14, 235-243. (8 s).
Willumsen, E. (2009). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Oslo. Universitetsforlaget. Kap 2, 3 og 9.
Anbefalt litteratur:
Aakervik, G. (2000). Innvandring, helse og mat. Kunnskapsutvikling om endringer i helse ved migrasjon. Oslo: Almater Forlag.
Aasland, M W. ( 2004). "...si det til noen..." en bok om seksuelle overgrep mot barn og unge. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Alstveit, M., Severinsson, E. & Karlsen, B. (2011). Maternity care professionals' perceptions of supporting employed women in Norway. Nursing and Health Sciences, 13, 316-322.
Alstveit, M., Severinsson, E. & Karlsen, B. (2010). Obtaining confirmation trough social relationships: Norwegian first-time mothers` experiences while on maternity leave. Nursing and Health Sciences, 12, 113-118.
Britten, J. Hoddinott, P. & McInnes, R. (2006). Breastfeeding peer support: Health service programs in Scotland. British Journal of Midwifery, January 2006, Vol 14, No 1.
Byrd, M. E. (2006) Social exchange as a framework for client- nurse interaction during public health nursing maternal-child home visits. Public Health Nursing. 23.(3). ( 271- 276).
Danielsen, K., Engebrigtsen, A.I. & Finnvold, J.E. (2011). For å jobbe her må en være interessert i folka som bor her, Helsesøstre og brukere på tre helsestasjoner i Alna bydel. Rapport 22, Oslo: Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Denison, E., Vist G. & Gundersen, M. (2011). Kriterier for å vurdere effekten av forebyggende tiltak. Rapport nr 24, Systematisk oversikt, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Dahm, K.T, Landmark, B. Kirkehei, I. & Reinar, L. M. (2010). Effekter av skolehelsetjenesten på barn og unges helse og oppvekstvilkår. Rapport nr. 15, Systematisk oversikt, Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Dennis, C-L. & Ross, L.(2006). Womens´s perceptions of partner support and conflict in the development of post-partum depressive symptoms. Journal of Advanced Nursing 56 (6) 588-599.
Dyregrov, A. (2010). Barn og traumer en håndbok for foreldre og hjelpere. (2 utg.) Bergen: Fagbokforlaget.
Dyregrov, A. (2006). Sorg hos barn. En håndbok for voksne. (2. utg.) Bergen: Fagbokforlaget.
Clausson, E. K. (2008). School health nursing: perceiving, recording and improving schoolchildren's health. (Avhandling). Göteborg: Nordic School of Public Health.
Edvardsson, K. Edvardsson, D. & Hörsten, Å. (2009). Raising issues about children`s overweight, maternal and child health nurses` experiences. Journal of Advanced Nursing 65 (12), 2542-2551.
Fägerskiöld, A.M., Wahlberg, V. & Ek, A.K. (2000). What child health nurses belive that mothers with infants expect of them. Nursing and Health Sciences (2000), 83-91.
Galatzer-Levy, I.R., Mazursky, H., Mancini, A. D. & Bananno, G. A. (2011). What we don´t expect when expecting evidence for heterogeneity in subjective well-being in response of parenthood. Journal of Family Psychology, 25 (3); 384-392.
Glavin, K & Erdal, B. (2013). Tverrfaglig samarbeid i praksis - til beste for barn og unge i kommune - Norge. Oslo: Kommuneforlaget.
Glavin, K., Ellefsen, B. & Erdal, B. (2010). Norwegian public health nurses' experience using a screening protocol for postpartum depression. Public Health Nursing, 27 (3), 255-262.
Gjærum, B., Grøholt, B. & Sommerchild, H. (red.) (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 10 -11 (26 s).
Häggkvist, A.P. (1998). Amming av barn med spesielle behov -en veileder for helsepersonell. Oslo: Statens helsetilsyn.
Haukø, B. & Stamnes, J. (2009). Barnas time. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag.
Helsedirektoratet (2016). Nasjonale faglige retningslinjer for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom. (Nasjonale faglige retningslinjer).
Helsedirektoratet (2010). Forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010 -2015- strategier for bedre seksuell helse. (Rapport) IS-1813.
Helsedirektoratet (2014). Forebygging av kjønnslemlestelses- tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse. (Veileder). IS-1746. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/689/(lastet ned 30.09.15)
Helsedirektoratet (2015). Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. (Veileder).
Helsedirektoratet (2015). Barn og unge med habiliteringsbehov. Veileder IS-2396.
Helsedirektoratet (2014). Nytt liv og trygg barselstid for familien. Nasjonale faglige retningslinjer. IS - 2057.
Helsedirektoratet (2015). Utvidet rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre for prevensjonsmidler- Helsesøstre og jordmødres administrering av langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC). Rundskriv. IS - 13/2015.
Helse og omsorgsdepartementet (2005). Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005-2009).http://www.regjeringen.no/Upload/HOD/Vedlegg/Handlingsplan_2005-2009.pdf [lastet ned 30.09.15].
Helse og omsorgsdepartementet (2007). Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011). https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/314/ [lastet ned 30.9.15]
Heaman, M., Chalmers, K., Woodgate, R. & Brown, J.(2005).Early childhood home visiting programme: factores contributing to success. Journal og Advanced Nursing 55 (5) 291 - 300.
Helseth, S. (2001). Kolikk: En modell for sykepleiefaglig tilnærming. Oslo: Akribe.
Hovig, B. & Lystad, A. (2002). Infeksjonssykdommer - epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. (4.utg.) Oslo: Gyldendal Akademiske.
Kinge, E. (2006). Barnesamtaler: det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker. Oslo: Gyldendal Akademiske.
Kjønstad, A. (2009). Taushetsplikt om barn. Kommunikasjon og samarbeid mellom helseetaten, skoleetaten, sosialtjenesten og barnevernet. Oslo: Kommuneforlaget.3.utg.
Klefbeck, J. & Ogden, T. (2003). Nettverk og økologi. Problemløsende arbeid med barn og unge (2.utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
Klette, T. (2007). Tid for trøst: en undersøkelse av sammenhenger mellom trøst og trygghet over to generasjoner.
Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Krantz, K., Eriksson, B, Lundquist-Persson, C, Ahlberg, B. M & Nilstun, T. (2008). Screening for postpartum depression with Edinburg Postnatal Depression Scale (EPDS): an ethical analysis. Scandinavian Journal of Public Health, 36; 211-216.
Langaard, K. & Toverud, R. (2009). "Caring involvment": a core concept in counselling in school health services. Qualitative Studies on Health and Well-being, 4 (4), 220-227.
Langaard, K. & Toverud, R. (2010). Youth counselling in school health services: the practice of 'intentional attentiveness'. Vård I Norden, 30 (4), 32-36.
Landsgruppe av helsesøstre. (2005). Veiviser for skolehelsetjenesten i videregående skole. Oslo: Norsk sykepleierforbund.
Lindblad, E., Kranz,I & Sachs, L. (2004). " Vårat barn kan ju vara en av dom" - småbarnsföräldrars tankar runt barnvaccinationer. Socialmedisinsk tidskrift nr 6. s 558 - 565.
Lorig, K. (2012). Patient-centered care: depends on the point of view. Health Education & Behavior 39(5):523-25. (2s)
Measor, L. (2000). Young people`s views on sex education: education, attitudes and behaviour. London: Routledge/Falmer.
Misvær, N. & Lagerløv, P. (red.) (2013). Håndbok for helsestasjoner 0-5 år. Oslo:Kommuneforlaget. 3.utg.
Moi, H. & Maltau, J.M.(2013). Seksuelt overførbare infeksjoner og genitale hudsykdommer. (3utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk.
Nordbotten, G. L. N. (2006). Barns fysiske utvikling. Hvordan stimulere barns fysiske utvikling? Kristiansand: Høyskoleforlaget, Del II.
Nordic Nutrition Recommendations 2004. 4.th edition http://www.norden.org/pub/velfaerd/livsmedel/sk/N2004013.
Nøkleby, H. & Bergsaker, M.A.R. (2006). Uønskede hendelser etter vaksinering. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(19), 2541-2544.
Rygg, M. (2006). Vaksineskepsis: Profylaksearbeidets paradoks. Tidsskrift for Den norske legeforening, 126(22), 2933.
Quereshi, N.A. (2008). Beskrivelser av oppdragelse: utslag av definisjonsmakt og eurosentrisme?
Trybulski, J. (2008). Making sense: women's abortion experiences. British Journal of Midwifery. 16(9) 576-582.
Tøssebro, J. & Lundeby, H. (2002). Å vokse opp med funksjonshemming - de første årene. Oslo: Gyldendal Akademisk
Sosial- og helsedepartementet (2001). Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. I-1033B. http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/rapporter/030051-220019/
Sosial- og helsedirektoratet (2003). Seksuelle overgrep mor barn. En veileder for hjelpeapparatet.
Sosial- og helsedirektoratet (2005). Faglige retningslinjer for syn- hørsels- og språkundersøkelser av barn.
Sosial- og helsedepartementet (2001). Veileder for individuell plan. I - 1026
Statens helsetilsyn (1999). Veiledning i journalføring i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veiledningsserie 2-99. IK-2700.
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (2001). Anbefalinger.
Vik, K. (2002). Et bedre liv for barn med psykisk syke foreldre. Sykepleien nr 7.
Ystgaard, M. (2003). Villet egenskade blant ungdom: nye forskningsresultater og konsekvenser for forebyggende arbeid. Suicidologi, årg.8, nr 2 s. 7-10 (4s).
Økland, T. & Glavin, K. (2005). På ungdomspremisser. Helsestasjon for ungdom. Oslo: Akribe.
Øverland, S. (2006). Selvskading - en praktisk tilnærming. Bergen. Fagboklaget. Del 1 og 2.
Øvreeide, H. (2009). Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 3. utg. Kap. 4 og 6.
Aalberg, T. K. (2002). Individuell veiledning. Bergen: Fagbokforlaget.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 18.08.2019