MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal forberede studentene på arbeidet med masteroppgaven. Det gir en innføring i akademisk oppgaveskriving, kvalitative forskningsmetoder, og nyere historiske teorier. Målet med dette emnet er å gi studentene gode vitenskapelige verktøy som vil hjelpe dem med å planlegge og strukturere masteroppgaven.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten:
Kunnskaper:
  • Ha inngående innsikt i metoder knyttet til akademisk oppgaveskriving og litteratursøking.
  • Ha avansert kunnskap om historiefaglige teorier.
  • Ha avansert kunnskap om kvalitative forskningsmetoder og forskningsdesign.
  • Ha et reflektert forhold til teorier knyttet til egen masteroppgave.

Ferdigheter:
  • Kunne drøfte grunnlagsproblemer i historiefaglig forskning og historiske teorier.
  • Kunne analysere og forholde seg kritisk til kunnskapskilder og anvende dem til å strukturere faglige resonnementer.

Generell kompetanse:
  • Kunne presentere og begrunne et selvstendig forskningsprosjekt.
  • Kunne formidle personlige, teoretiske , og metodologiske refleksjoner.
  • Kunne strukturere faglige resonnementer knyttet til teorier, og metoder i historiefaglig forskning.

Innhold

Emnet er todelt. Første del av emnet innebærer en innføring i akademisk oppgaveskriving, litteratursøking og i ulike kvalitative forskningsmetoder. Den andre delen av emnet innebærer en presentasjon og en drøfting av ulike historiefaglige grunnlagsproblemer og nyere historiske teorier.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Hjemmeoppgave og muntlig eksamen
Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Hjemmeoppgave1/2 A - FAlle.
Muntlig eksamen1/220 minutterA - FIngen hjelpemidler tillatt
Hjemmeoppgave basert på felles pensum og selvvalgt pensum. Omfang hjemmeoppgave 3000 ord +/-10%. Ikke inkludert litteraturliste, tabeller og fotnoter. I hjemmeoppgaven skal studentene drøfte enten et teoretisk, eller et metodologisk aspekt som har relevans for egen masteroppgave.
Muntlig fremføring på inntil 20 minutter, hvor studentene skal presentere og drøfte følgende momenter:
  1. Problemstilling for masteroppgave og litteratursøking (Hva skal du studere? Hvorfor er det relevant? Hvordan vil du argumentere for at oppgaven din har relevant litteratursøking?
  2. Relevante teorier (Hvilket felt er din oppgave knyttet til? Hvilke begrep tenker du vil være sentrale for din oppgave?
  3. Metode og design (Hvilket design vil din oppgave ta utgangspunkt i? Hvilken metode tenker du vil være sentral her ifm. analyse av empiri?
  4. Empiri eller data (Presenter data, dvs. Hva du skal analysere - studieobjekt).
  5. Hvilke hypoteser har du? Mao. hvilke svar tror du du vil komme frem til?

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

50% obligatorisk oppmøte på forelesning

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Alexandre Dessingué
Faglærer
Ketil Knutsen , Tyson Ashley Retz , Peder William Chellew Roberts
Studiekoordinator
Signe Ekenberg

Arbeidsformer

Forelesninger og seminarer.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Humanistisk fagteori og metoder (MLE330_1) 10

Åpent for

Historie og historiedidaktikk - masterstudium - deltid
Historie og historiedidaktikk - masterstudium
Lektorutdanning for trinn 8-13

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter blant annet studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

Høsten 2019
Aleida Assmann, ‘Transformations between History and Memory’, Social Research 75, 1, 49–72.

Stefan Berger, ‘The Invention of European National Traditions in European Romanticism’, in Stuart Macintyre, Juan Maiguashca and Attila Pók, The Oxford History of Historical Writing, Volume 4: 1800–1945 (Oxford: Oxford University Press, 2011), 19–40.

Isaiah Berlin, ‘History and Theory: the Concept of Scientific History’, History and Theory 1, 1 (1960), 1–31.

Alon Corfino, ‘History and Memory’, in Alex Schneider and Daniel Woolf (eds), The Oxford History of Historical Writing, Volume 5: Since 1945 (Oxford: Oxford University Press, 2011), 36–51.

William Cronon, “A place for stories: nature, history, and narrative” in Journal of American History 78, no 4 (1992), 1347-1376. (http://www.jstor.org/stable/2079346)

Ewa Domanska, ‘Hayden White and liberation historiography’. Rethinking History 19.4, (2014), 1-11.

Robert Doran, ‘The Work of Hayden White I: Mimesis, Figuration, and the Writing of History’ in Nancy Partner and Sarah Foot. The SAGE Handbook of Historical Theory. (Los Angeles: SAGE, 2013). Print. 106-118.

Kadriye Ercikan and Peter Seixas, ‘Issues in Designing Assessments of Historical Thinking’, Theory Into Practice 54, 3 (2015), 255–62.

Narve Fulsås. ‘Historie og forteljing’. Nytt Norsk Tidsskrift, (03), (2005), 287-300.

Hans-Georg Gadamer, ‘The Problem of Historical Consciousness’, in Paul Rabinow and William M. Sullivan (eds), Interpretive Social Science: A Second Look (Berkeley: University of California Press, 1987), 82–140.

Mehdi Ghasemi, ‘Revisiting History in Hayden White’s Philosophy’. SAGE Open, 4(3), (2014).

Dawson Hancock and Bob Algozzine. Doing Case Study Research – A Practical Guide for Beginning Researchers. (New York: Teachers College, 2011)

Georg Iggers, ‘The Intellectual Foundations of Nineteenth-Century “Scientific” History: the German Model’, in Stuart Macintyre, Juan Maiguashca and Attila Pók, The Oxford History of Historical Writing, Volume 4: 1800–1945 (Oxford: Oxford University Press, 2011), 41–58.

Kerwin Lee Klein, ‘On the Emergence of Memory in Historical Discourse’, Representations 69, 127–50. Reprinted in Kerwin Lee Klein, From History to Theory (Berkley: University of California Press, 2011), 112–37.

Kerwin Lee Klein, From History to Theory (Berkley: University of California Press, 2011), 1–16.

Andreas Körber, ‘Translation and its Discontents II: A German Perspective’. Journal of Curriculum Studies 48, 4 (2016), 440–56.

Dominque LaCapra, History and Memory after Auschwitz (Ithaca: Cornell University Press, 1998), 8–42.

Peter Lee, ‘Historical Literacy and Transformative History’, in Lukas Perikleous and Denis Shemilt (eds), The Future of the Past: Why History Education Matters (Nicosia: Association for Historical Dialogue and Research, 2011), 129–68.

Allan Megill, ‘Jörn Rüsen’s Theory of Historiography between Modernism and Rhetoric of Inquiry’, History and Theory 33, 1 (1994), 39–60.

Pierre Nora, Realms of Memory: the Construction of the French Past, trans. Arthur Goldhammer (New York: Columbia University Press, 1998), 1–20.

Kalle Pihlainen, ‘The Work of Hayden White II: Defamiliarizing Narrative’ in Nancy Partner and Sarah Foot. The SAGE Handbook of Historical Theory. 119-135.

Tyson Retz, ‘At the Interface: Academic History, School History and the Philosophy of History’, Journal of Curriculum Studies 48, 4 (2016), 503–17.

Tyson Retz, Empathy and History: Historical Understanding in Re-enactment, Hermeneutics and Education (New York and Oxford: Berghahn Books, 2018), 192–212.

Paul Ricœur, ‘Temporal Distance and Death in History’, in Jeff Malpas, Ulrich Arnswald and Jens Kertscher (eds), Gadamer’s Century: Essays in Honor of Hans-Georg Gadamer (Cambridge, MA: MIT Press, 2000), 239–55.

Paul Ricœur, History, Memory, Forgetting, trans. Kathleen Blamey and David Pellauer (Chicago: Chicago University Press, 2004), preface.

David Rieff, In Praise of Forgetting: Historical Memory and Its Ironies (New Haven: Yale University Press, 2016), 60–75.

Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen. Den gode opgaven. (Fredriksberg: Samfundslitteratur, 2012)

Michael Rothberg, Multidirectional Memory: Remembering the Holocaust in the Age of Decolonization (Stanford: Stanford University Press, 2009), 1–29.

Peter Seixas, ‘A Model of Historical Thinking’, Educational Philosophy and Theory 49, 6 (2017), 593–605.

Peter Seixas, ‘Translation and its Discontents: Key Concepts in English and German History Education’, Journal of Curriculum Studies 48, 4 (2016), 427–39.

Tony Taylor and Robert Guyver, History Wars and the Classroom: Global Perspectives (Charlotte: Information Age Publishing, 2011), introduction.

James Williams “Understanding the place of humans in nature” in The Illusory Boundary: Environment and Technology in History, ed. Reuss & Cutcliffe, 9-25.

Donald Worster “ Transformations of the Earth: Toward an Agroecological Perspective in History” Journal of American History 76, no. 4 (1990), 1087-1106 (http://www.jstor.org/stable/2936586)

Yosef Yerushalmi, Zakhor, Jewish History and Jewish Memory (Seattle: University of Washington Press, 1982), xiii–26, 77–117.

Two short responses to that article: Carolyn Merchant, “Gender and Environmental History” Journal of American History 76, no. 4 (1990), 1117-1121 (http://www.jstor.org/stable/2936589) and Richard White, “Environmental History, Ecology, and Meaning” Journal of American History 76, no. 4 (1990), 1111-1116 (http://www.jstor.org/stable/2936588)

Valgbar (miljøhistorie)
Stephen Bocking, “Nature’s Stories? Pursuing Science in Environmental History” in Method and Meaning in Canadian Environmental History, ed. MacEachern & Turkel (Nelson, 2009). Open Access: http://niche-canada.org/method-and-meaning/natures-stories-pursuing-science-in-environmental-history/

Colin M. Coates, “Seeing and Not Seeing: Landscape Art as a Historical Source” in Method and Meaning in Canadian Environmental History, ed. MacEachern & Turkel (Nelson, 2009). Open Access: http://niche-canada.org/method-and-meaning/seeing-and-not-seeing-landscape-art-as-a-historical-source/

Sara Pritchard, "Joining environmental history with science and technology studies” in New Natures, ed. Jørgensen, Jørgensen & Pritchard, 1-17


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 10.12.2019