MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Historiedidaktikk handler om hvordan historiefagets teori, metoder og empiri er grunnlag for forståelse og fremstillinger av historie. Historiografi handler om hvordan historiefaget har forandret seg. I dette emnet brukes to forskningsfelt for å studere forandringer i historiefaget.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten:
Kunnskaper:
  • ha kunnskap om miljø- og vannhistorie som forskningsfelt.

Ferdigheter:
  • kunne analysere miljøhistoriske monografier og artikler i følgende perspektiv: struktur, argumentasjon, empiri, og forhold til en histografisk kontekst.
  • kunne reflektere selvstendig over ulike forståelser av miljø- og vannhistorie som forskningsfelt.

Generell kompetanse:
  • kunne redegjøre for og reflektere kritisk over ulike tilnærminger til miljø- og vannhistorie, og drøfte hvorvidt de tilfører vår forståelse av fortiden noe nytt.
  • kunne aktivt delta i en seminarbasert faglig diskusjon.

Innhold

Emnet består av de to temaene Miljøhistorie og Vannhistorie. Gjennom dette emnet får studentene en innføring i hva historiografi er og hvordan man kan bruke historiografiske perspektiv i historisk forskning. Miljøhistorikere forsker på hvordan mennesket har arbeidet med, formet og tenkt om natur og miljø - og hvordan vi har blitt formet av den samme naturen. Vi vil diskutere hvordan vi kan beskrive miljøhistorie som forskningsfelt. Hva er de sentrale problemstillingene? Hvordan har miljøhistorie utviklet seg og hvordan kan dette forskningsfeltet beskrives i dag?
I emnet fordyper vi oss i de miljøhistoriske perspektivene gjennom en utforskning av vannhistorie som forskningstradisjon.Mennesker i alle samfunn har til alle tider vært avhengige av vann. Vannhistorikere forsker på hvordan mennesket har arbeidet med, formet og tenkt om vann. Vi vil diskutere hvordan vi kan beskrive vannhistorie som forskningsfelt. Hva er de sentrale problemstillingene? Hvordan kan dette forskningsfeltet beskrives i dag?

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

2 hjemmeoppgaver
Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Hjemmeoppgave A1/27 dagerA - FAlle.
Hjemmeoppgave B - Bokanmeldelse1/21 A - FAlle.
Skriftlig hjemmeoppgave A skal være på 3000 ord (+/- 10 %), ikke inkludert fotnoter og litteraturliste.
Skriftlig hjemmeoppgave B skal være på 750 ord (+/- 10 %), ikke inkludert fotnoter og litteraturliste.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk oppmøte på seminar (50%), Individuell muntlig presentasjon

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Eva Stina Maria Jakobsson , Dolly Jørgensen
Faglærer
Finn Arne Jørgensen
Studiekoordinator
Signe Ekenberg

Arbeidsformer

Oversiktsforelesninger, seminarer og studentframlegg.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Historievitenskap - globalhistorie og miljøhistorie (MHI315_1) 7
Historievitenskap - afrikansk historiografi og vannhistorie (MHI345_1) 7

Åpent for

Åpent for studenter på master i historie og historiedidaktikk heltid og deltid, lektorutdanning for trinn 8-13 med historie som fag 1. Åpent som enkeltemne. Opptakskrav for enkeltemne som for opptak på masterprogrammet i historie og historiedidaktikk.

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter blant annet studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

Totalt 1192 sider.
Amend, Alex (2019). “First as Tragedy, Then as Fascism,” i The Baffler. 1 side.
Blackbourn, David (2008). "Time is a violent torrent": Constructing and reconstructing rivers in modern German History", i Rivers in History: Perspectives on Waterways in Europe and North America, Mauch, Christof og Zeller, Thomas (eds.). Pittsburgh. (Side 11-25). 14 sider
Blocher, Ewald (2012). “Dammed water: Water as a national commodity,” i Kneitz, Agnes, and Marc Landry (eds.), On Water: Perceptions, Politics, Perils, RCC Perspectives 2012, no 2. (Side 35-44). 9 sider
Carse, Ashley (2012). “Nature as infrastructure: Making and managing the Panama Canal watershed”. Social Studies of Science 42 no 4. (Side 539-563). 24 sider
Chakrabarty, Dipesh (2009). “The Climate of History: Four Theses”, i Critical Inquiry 35, no. 2. (Side 197-222). 25 sider
Chappelet, Jean-Loup (2008). “Olympic Environmental Concerns as a Legacy of the Winter Games”, i International Journal of the History of Sport 25 (14). (Side 1884-1902). 18 sider
Cioc, Mark (2006). "Seeing like the Prussian state: Re-engineering the rivers of Rhineland and Westphalia", i Water Control and River Biographies , Tvedt, Terje og Jakobsson, Eva (eds.), del av serien A History of Water, series I, Vol. 1, Tvedt, T (ed.). London, IB Tauris. (Side 239-252). 14 sider
Cohen, Benjamin R. (2005). "Escaping the False Binary of Nature and Culture Through Connection: Richard White’s The Organic Machine: The Remaking of the Columbia River", Organization & Environment 18. (Side 445-457). 13 sider
Cronon, William (1995). “The trouble with wilderness; or, getting back to the wrong nature”, i Uncommon Ground: Toward Reinventing Nature, ed. William Cronon. New York, Norton. (Side 69-90). 21 sider
Crutzen, Paul J. (2002). "Geology of mankind: The Anthropocene", i Nature, 415, 3 January, (Side 23). 1 side
Da Cunha, Dilip (2019).“River literacy”, i The Invention of Rivers. Alexandres´s Eye and Ganga´s Descent. Univeristy of Pennsylvania Press: Philadelphia. (Side 1- 19). 19 sider
Donahue, Brian (1997). “Dammed at both ends and cursed in the middle. The ‘Flowage’ of the Concord River Meadows, 1798 – 1862”, i Out of the Woods. Essays in Environmental history. Miller, Char, Rothman, Hal (eds.). Pittsburgh. (Side 227-242). 15 sider
Eggebø, Aksel (1992). Vatnet som blei by: historia om Stokkavatnet, Forusområdet. Sandnes: A. Eggebø. 80 sider
Evenden, Matthew (2018. "Beyond the Organic Machine? New Approaches in River Historiography", i Environmental History 23. (Side 698-720). 22 sider
Frischmann, Brett (2018). “The Tragedy of the Commons Revisited”, i Scientific American. 1 side.
Fritzbøger, Bo (2009). Vandets veje: Skjern Ås miljøhistorie gennem 350 år. Kbh.: Gyldendal. («Det skadelige vand», «Bestandighet og forandring», side 81-91, 297-317). 30 sider
Haidvogl, Gertrud et al (2018). “Urban Waters and the Development of Vienna between 1683 and 1910”, i Environmental History 23. (Side 721-747). 27 sider
Hardin, Garrett (1968). “The tragedy of the commons”, i Science 162, no. 3859. (Side 1243-1248). 5 sider
Harford, Tim (2013) “Do you believe in sharing?” Financial Times. 1 side.
Jakobsson, Eva (2008). “Narratives about the river and the dam. Some reflections on how historians perceive the harnessed river,” i Technological Society - Multidisciplinary and Long-time Perspectives, red. Dahlin Hauken, Åsa. Haugaland Akademi Stavanger. (Side 53-61). 18 sider
Jakobsson, Eva (2019). "Stockholm´s changing waterscape: A long term perspective on a city and its flowing water", i Urbanizing nature. Actors and Agency (Dis)connecting Cities and Nature Since 1500, Soens, Schott, Toyka-Seid og De Munck (eds.). Routledge: New York and London. (Side 197-216). 19 sider
Jørgensen, Dolly (2014) “Not by Human Hands: Five Technological Tenets for Environmental History in the Anthropocene”, Environment and History 20 (side 479-489). 11 sider.
Jørgensen, Finn Arne (2011). «Den første hyttekrisa. Samfunnsplanlegging, naturbilder og allmenningens tragedie», i Norske hytter i endring: om bærekraft og behag. Gansmo, Helen Jøsok, Berker, Thomas og Jørgensen, Finn Arne (red). Trondheim: Tapir akademisk forlag. (Side 37-52). 15 sider.
Jørgensen, Finn Arne et al. (2013). "Entangled environments: Historians and nature in the nordic countries", i Historisk tidsskrift. (Side 9-35). 26 sider
Kaijser, Arne (1998). "Att tämja naturen. De nederländska vattensystemens utveckling under 100 år", i Den konstruerade världen. Tekniska system i historiskt perspektiv. Blomkvist, Per og Kaijser, Arne, red. Stockholm. (Side 299-322). 23 sider
Krech, Shepard (1999), The Ecological Indian: Myth and History, New York: WW Norton, (Side 15-). - sider
Leddy, Lianne C. “Intersections of Indigenous and Environmental History in Canada”, i Canadian Historical Review 98 (1) spring 2017, (Side 83-95). 12 sider
Lozano, Henry Knight. "Water in paradise: California, Florida, and environmental rivalry in the Gilded Age", i Environmental History 20, (Side 619 - 644). 25 sider
Malm, Andreas and Alf Hornborg (2014). “The Geology of Mankind? A Critique of the Anthropocene Narrative”, i The Anthropocene Review 1, no. 1, (Side 62-69). 7 sider
McNeill, John (2003). “Observations on the Nature and Culture of Environmental History”, i History & Theory 42, no. 4. (Side 5-43). 38 sider
Melosi, Martin (1993). “The place of the city in environmental history”, i Environmental History Review 17, no. 1. (Side 1-23). 23 sider
Miller, Ian Jared, Warde, Paul, Tanner, Ariane, McNeill,J R, Seow, Victor, Bolton, Valencius, Conevery og Lifset, Robert D (2019). “Forum: The Environmental History of Energy Transitions
Energy Transitions as Environmental Events”, i Environmental History, Volume 24, Issue 3, July, (Side 463–533). 70 sider
Outwater, Alice (1996). "Nature´s hydrologists", i Water: a Natural History. New York, N.Y.: Basic Books, cop. (Side 19-34). 14 sider
Padovani, F. (2006). "The Chinese way of harnessing rivers", i Water Control and River Biographies, Tvedt, Terje og Jakobsson, Eva (eds.), del av serien A History of Water, series I, Vol. 1, Tvedt, T., (ed.). London, IB Tauris. (Side 120-143). 23 sider
Pritchard, Sara (2012). “An Envirotechnical Disaster: Nature, Technology, and Politics at Fukushima”. Environmental History 17 no 2. (Side 219–243). 24 sider
Pyne, Stephen, et al (2010), “Extreme Environments: An Interdisciplinary Forum”, i Environmental History 15 (3), (Side 508-532). 24 sider
Roberts, Peder (2016), “The White (Supremacist) Continent: Antarctica and Fantasies of Nazi Survival”, i Roberts, P., van der Watt, L.-M., and Howkins, A., (eds), Antarctica and the Humanities: New York, Palgrave, (Side 105-124). 19 sider
Robin, Libby og Steffens, William (2007) “History for the Anthropocene”, i History Compass 5, no. 5. (Side 1694-1719). 25 sider
Smithers, Gregory D (2015), “Beyond the “Ecological Indian”: Environmental Politics and Traditional Ecological Knowledge in Modern North America”, i Environmental History 20 (1), (Side 83-111). 28 sider
Sutter, Paul (2007). “Nature’s agency or agents of empire? Entomological works and environmental change during the construction of the Panama Canal”. i Isis, 98, no 4. (Side 724-754). 30 sider
Turpin, Trevor (2008). “Dam as symbol and function,” i Dam. Reactions book. (Side 16- 30, 39-55). 30 sider
Tvedt, Terje (2010). “'Water Systems', Environmental History and the Deconstruction of Nature,” Environment and History 16. Side 143-166. 23 sider
Tvedt, Terje (2010). "Why England and not China and India? Water systems and the history of the Industrial Revolution", i Journal of Global History, 5. (Side 29-50). 21 sider
White, Richard (1996). The Organic Machine. The Remaking of the Columbia River. New York: Hill and Wang. 130 sider.
Worster, Donald (1988). "Appendix: Doing environmental history", i The Ends of the Earth: Perspectives on Modern Environmental History, Worster, Donald (ed.). Cambridge, Cambridge University Press. (Sider 289-307). 18 sider
3 korte anmeldelser av White 1996.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 10.12.2019