MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal gi inngående kunnskaper og ferdigheter i kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode, og statistikk. Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne planlegge og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
  • har inngående kunnskap om forskningsmetode og forskningsetikk
  • har inngående kunnskap om ulike forskningsdesign
  • har inngående kunnskap om de ulike fasene i forskningsprosessen
  • har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kan gjøre rede for og drøfte ulike metodiske tilnærminger
  • kan planlegge og gjennomføre et avgrenset forskning- / utviklingsprosjekt
  • kan anvende ulike analysemetoder i forskning-/utviklingsarbeid
  • kan gjennomføre litteratursøk i aktuelle databaser
  • kan planlegge og kritisk vurdere ulike forskningsdesign

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • kan analysere og vurdere ulike faktorer som påvirker et forskningsprosjekt
  • kan beherske vitenskapelig språk og formidle forskningsresultater
  • kan vurdere forskningsresultaters relevans for klinisk praksis
  • kan handle i samsvar med forskningsetiske retningslinjer
  • kan bidra aktivt til forskning og fagutvikling

Innhold

  • Kvalitative metoder
  • Kvantitative metoder
  • Statistikk

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Skriftlig skoleeksamen og hjemmeeksamen
Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skriftlig skoleeksamen - kvantitativ metode1/24 timerA - FIkke-programmerbar kalkulator.
Hjemmeeksamen - kvalitativ metode1/27 dagerA - FAlle.
I kvalitativ metode vil eksamen organiseres som hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen som leveres skal være på 3000 ord (+/- 10%). Oppgaven skal besvares individuelt.

Fagperson(er)

Faglærer
Petter Viksveen
Emneansvarlig
Kolbjørn Kallesten Brønnick
Studieprogramleder
Margareth Kristoffersen

Arbeidsformer

Forelesninger, seminarer, gruppearbeid og individuelt arbeid.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Forskningsmetode (MHS142_1) 10
Forskningsmetode, vitenskapsteori og etikk (MSS100_1) 10

Åpent for

Helsevitenskap - Masterstudium, Helsesøsterfag - Masterstudium, Rus- og psykisk helsearbeid - Masterstudium.

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Bjørndal, A og Hofoss, D (2012). Statistikk for helse- og sosialfagenene. Gyldendal Akademiske, Oslo.
Dahlberg, K., Drew, N., og Nyström, M. (2001). Methods for lifeworld research-data gathering Reflective lifeworld research (pp. 146 til 180). Lund: Studentlitteratur.
Denzin, N. K., og Lincoln, Y. S. (2005). Introduction: The discipline and practice of qualitative research. In Denzin og Lincoln (Eds.), The SAGE handbook of qualitative research (3rd ed., pp. 1 til 32). Thousand Oaks, CA: Sage.
Drageset, S., & Ellingsen, S. (2009). Forståelse av kvantitativ helseforskning - en introduksjon og oversikt. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 5(2), 100-113.
Elo, S. og Kyngäs, H. (2008). The qualitative content analys process. Journal of Advanced Nursing.62 (1)107 til 115
Graneheim, U.H., Lundman B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, prosedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24, 105 til 112.
Greenhalgh, T. (1997). How to read a paper: Statistics for the non-statistician I: Different types of data need different statistical tests. British Medical Journal, 315, 364 til 366.
Greenhalgh, T. (1997). How to read a paper: Statistics for the non-statistician II: Significant relarions and their pitfalls. British Medical Journal, 315, 422-425.
Hollway, W., og Jefferson, T. (2005). At forske i forsvarende subjekter. In A. S. Andersen, B. Dausien og K. Larsen (Eds.), Livshistorisk fortælling og fortolkende socialvidenskab (ss. 303 til 327). Roskilde: Roskilde Universitetsforlaget.
Kidd, J., og Finlayson, M. (2009). When Needs Must: Interpreting Autoethnographical Stories. Qualitative Inquiry, 15(6), 980 til 995.
Kvale, S. (2001). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Lindset, A., og Nordgren, A. (2004). A phenomenological hermeneutical method for researching lived experience. Scandinavian Journal of Caring Science, 18(2), 143 til 153
Malterud, K. (2001). Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The Lanset, 11, 483 til 488.
Polit, D., & Beck, C. (2012). Nursing Research. Generating and assessing evidence for nursing practice. London: Lippincott, Williams & Wilkins.
Anbefalt litteratur
Creswell, J.W., Zhang, W., (2009). The application of mixed methods designs in trauma research. Journal of Traumatic Stress , 22(6), 612 til 621.
Johannessen, A. (2009). Introduksjon til SPSS. Abstrakt forlag, Oslo.
Morse, J.M., Niehaus, L., Wolfe, R.R., Wilking, S., (2006). The role of the theoretical drive in maintaining validity in mixed-method research. Qualitative Research in Psychology, 3, 279 til 291
Nygaard, L.P. (2008). Writing for Scholars. A Practical Guide to Making Sense and Being Heard. Oslo: Universitetsforlaget.
Thagaard, T. (2009). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode (3. utgave ed.). Bergen: Fagbokforlaget. (Hele boken 220 sider)


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 22.08.2019