MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Helse er både et individnært og systemnært fenomen. Det er et verdiladet begrep som reflekterer verdimessige prioriteringer i samfunnet og anses som et gode i seg selv. Å forstå helse ut fra ulike individuelle, kulturelle, samfunnsvitenskapelige og globale perspektiver er et viktig utgangspunkt i helsevitenskap. Dette emnet skal gi grunnlag for økt bevissthet og oppmerksomhet omkring helse og ulike forståelsesformer og for økt evne til kritisk vurdering.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Kandidaten:
  • har inngående kunnskap om ulike måter å forstå helse og sykdom på
  • har bred kunnskap om helse ut fra ulike individuelle, kulturelle, samfunnsvitenskapelige og globale perspektiver

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kan analysere en kunnskapsteoretisk forståelse og en vitenskapeliggjøring av helsefaget
  • kan vurdere empirisk relevant forskning
  • kan drøfte individuelle, kulturelle, historiske og globale perspektiver på helse
  • kan drøfte sammenhengen mellom helse, kropp og sykdom

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • kan kommunisere faglige problemstillinger knyttet til helse som forskningsfelt og forhold som har innflytelse på helse og livskvalitet
  • kan argumentere for hvilke konsekvenser ulike kunnskapssyn og forståelsesformer kan ha for forskning og praksis
  • kan analysere empirisk forskning knyttet til sentrale helsevitenskapelige temaområder
  • kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser

Innhold

De teoretiske perspektivene som er valgt er basert på ulike forståelsesmåter og teorier om helse: helse i et omsorgsperspektiv, moderne helseforståelse, helse i et kjønnsperspektiv og i et globalt perspektiv. Kropp, helse og sykdom i det moderne samfunnet blir analysert og problematisert. De ulike perspektivenes konsekvenser for praksis blir dessuten vektlagt. Sentrale helsevitenskapelige temaområder og helse som forskningsfelt blir belyst.
Pensum ca.800 sider.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Hjemmeeksamen1/17 dagerA - FAlle.
Studentene skal skrive en oppgave (et paper) ut fra gitt tekst på 3.000 ord (+/- 10 %) Eksamen organiseres som hjemmeeksamen. Oppgaven skal besvares individuelt.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Gruppearbeid med fremlegg
1. Deltakelse i gruppe med gruppearbeid ut fra tildelt tema og fremlegg av dette er en obligatorisk aktivitet. Både fremlegg fra egen gruppe og deltakelse ved de andre gruppefremleggene er obligatorisk.
Ad. 1: Studentene som ikke innfrir den obligatoriske aktiviteten, må etter avtale med fagansvarlig skrive et paper. Paperet må være godkjent for å kunne avlegge eksamen.
Ikke godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet fratar studenten adgang til eksamen i MHV144

Fagperson(er)

Studieprogramleder
Margareth Kristoffersen
Emneansvarlig
Bodil Furnes

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppearbeid med fremlegg og individuelt arbeid. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer er bærende elementer i den pedagogiske arbeidsformen. Det blir lagt opp til å utnytte det tverrfaglige potensialet i studentgruppen, for eksempel gjennom å bruke problemstillinger/case, der det forutsettes tverrfaglighet i forhold til analyse og løsninger.

Åpent for

Helsevitenskap - Masterstudium

Kandidater med relevant bachelorutdanning innen helse- og sosialfag kan søke om opptak til emnet.

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart (litteraturlisten vil bli supplert).
Obligatorisk:
Brinkmann, S. (red) (2015). Det diagnostiserte livet. Bergen: Fagbokforlaget, s.9-33, s.61-78
Engel, GL. (1977). The need for a new medical modell: A chellenge for biomedicine. Science, 196 (nr. 4286),129-136.
Frenk J.,Moon S.( 2013). Governance Challenges in Global Health. The New England Journal of Medicine, 368; 10
http://search.proquest.com/docview/1315205510/fulltextPDF?accountid=136945
Fugelli, P. Ingstad B. (2009). Helse på norsk. God helse slik folk ser det. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Hofmann, B. (2005). Simplified models of the relationship between health and disease. Theoretical Medicine and Bioethics, 26, 355-377.
Mæland, JG. (2009). Hva er helse. Oslo: Universitetsforlaget.
Nordenfelt, L. (1993). Concepts of health and their consequences for health care. Theoretical medicine 14, 277 - 285.
Svenaeus, F. (2011). Sykdommens mening- og møtet med det syke mennesket. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Taillefer, MC. Dupuis, G. Roberge, MA. Le May, S. (2002). Health-related quality of life models: Systematic review of the literature. Social Indicators Research, 64, 293-323.
Furnes,B., Dysvik,E., Ueland, V. (2018). Sykeliggjør vi alminnelig liv for mye.( Kronikk), Stavanger Aftenblad, 4. oktober
Ueland,V., Dysvik, E., Furnes, B. (2018). Satt i system.( Kronikk), Vårt Land 3.september
Karlsson, B. (2018). Markedsliberalistiske forvandlinger i psykisk helsefeltet- om forholdet mellom refleksiv styring, standardisering og disiplinering. I Øye, C., Sørensen, N., Martinsen K.. Å tenke med Foucault. En bok for masterstudiene i helse- og sosialfagene. Bergen: Fagbokforlaget, s.171-183
Martinsen K. (2018). Den økonomiske tidsforståelsen, og tiden i helsevesenets rom. I Øye, C., Sørensen, N., Martinsen K.. Å tenke med Foucault. En bok for masterstudiene i helse- og sosialfagene. Bergen: Fagbokforlaget, s. 21-40
Anbefalt:
Alvsvåg, H. (2009). Kunnskapsbasert praksis er ikke noe nytt. De ulike formene for kunnskap som profesjonene baserer seg på har vært gjenstand for diskusjon i flere tiår. Sykepleien Forskning, 03, 216-219.
Eide A., Haffeld J., Norheim O.F (2011) Helse som menneskerettighet. Tidsskrift for Den Norske legeforening. 131: 2029 -31
http://tidsskriftet.no/articlesearch?q=global+helse+&source=mosez
Furnes, B., Natvig, G.K. Dysvik, E. (2014): Suffering and transition strategies in adult patients attending a chronic pain management programme. Journal of Clinical Nursing, doi: 10.1111/jocn.12651
Grimen, H. Ingstad, B. (red.) (2006). Kulturelle perspektiver på sykdom og helse. Oslo: Universitetsforlaget.
Hofmann,B. (2014). Hva er sykdom? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Hofmann,B. (2016. Obesity as a socially defined disease: Philosophical considerations and implications for policy and care. Health Care Anal, 24:86-100
Bengtsson, J. (red.) (2006). Å forske i sykdoms- og pleieerfaringer. Livsfenomenologiske bidrag. Kristiansand: Høgskoleforlaget.
Mæland, JG. Elstad, JI. Næss, Ø. Westein, S. (red.) (2009). Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Møgedal S., Alveberg B., Pereira C. ( 2011) Den globale helsearkitekturen - til nytte for alle? Tidsskrift for Den Norske legeforening. 131: 1660-2
Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013 - 2017. Likeverdige helse, og omsorgstjenester god helse for alle. Helse og omsorgsdepartementet
Næss, S. Moum, T. Eriksen J. (red.)(2011). Livskvalitet, forskning på det gode liv. Bergen: Fagbokforlaget.
Vaglum, P. Finset, A. (2007). Helse, sykdom og atferd. Innføring i medisinsk atferdsendring. Oslo: Cappelens Forlag.
Verdikommisjonens rapport (WHO 2008) Closing the gap in a generation. Health equality through action on the social derterminants of health. (Marmotkommisjonen). Finnes i en norsk versjon som publikasjon: Utjevne helseforskjellene i løpet av en generasjon.Kan bestilles fra Helsedirektoratet.
Øye, C., Sørensen, N., Martinsen K. (2018). Å tenke med Foucault. En bok for masterstudiene i helse- og sosialfagene. Bergen: Fagbokforlaget


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 26.01.2020