MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


I dette emnet tas det utgangspunkt i anerkjente og sentrale verdier og hensyn i helsetjenesten. Menneskerettigheter, helseetikk og helserett studeres på bakgrunn av verdigrunnlaget. Emnet fokuserer på hvordan de tre temaene sett under ett angir rammeverket for utforming og utøving av helse- og omsorgstjenester. Sentrale menneskerettigheter og sammenhengen mellom menneskeverd og menneskerettigheter studeres. Helseretten setter absolutte rammer for faglig virksomhet, og hovedvekten i emnet legges på det juridiske rammeverket knyttet til sykdom og helse. Det fokuseres på sentrale pasient- og brukerrettigheter, sentrale plikter for helsepersonell og virksomhetene, samt skranker for bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten. Det arbeides med aktuelle etiske teorier som ligger til grunn for de juridiske rammene, og videre deres relevans for kliniske problemstillinger. Det legges vekt på hvordan de tre temaene kan anvendes i møte med kjente og ukjente problemstillinger, blant annet gjennom en innføring i juridisk metode og etiske analysemodeller.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
  • har inngående kunnskap om sentrale verdier og hensyn i helse- og omsorgstjenesten
  • har inngående kunnskap om nasjonal helselovgivning med vekt på lovgivning om: pasienter, brukere og pårørendes rettigheter, helse- og omsorgstjenesten og helsepersonellets plikter, samt vilkår for bruk av tvang i behandling og omsorg
  • har kunnskap om sentrale menneskerettigheter av betydning for helse- og omsorgstjenesten
  • har inngående kunnskap om sentrale helseetiske spørsmål, herunder spørsmål om prioritering innenfor ulike områder og nivåer i helsetjenesten
  • har inngående kunnskap om hvordan nasjonal helselovgivning, menneskerettigheter og etikk sammen kan belyse helse- og sosialfaglige problemstillinger

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kan identifisere juridiske og etiske problemstillinger i praktiske situasjoner
  • kan argumentere rettslig og etisk for å sikre forsvarlig praksis

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter for å sikre faglig forsvarlig praksis
  • kan kommunisere faglige problemstillinger knyttet til helselovgivning, menneskerettigheter og helseetikk både innenfor og utenfor en faglig kontekst

Innhold

Følgende temaer er sentrale og studeres ut fra et juridisk og etisk perspektiv:
  • Helse som verdi og rettighet - forholdet mellom menneskerettigheter, helseetikk og helserett, statens menneskerettslige forpliktelser av betydning for norsk helsehjelp
  • Forholdet mellom faglig skjønn og rettslig regulering i helse- og omsorgstjenesten
  • Tilgang til helse- og omsorgstjenester - retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester og prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten
  • Individuell plan - retten til individuell plan og koordinator
  • Etikk og rettigheter i helse- og omsorgstjenesten - samtykke, informasjon, medvirkning og integritetsvern, samt kort om pårørendes rettigheter
  • Noen av helse- og omsorgstjenesten og helsepersonell sine sentrale forpliktelser - kravet om faglig forsvarlighet, reglene om taushetsplikt og kravet til dokumentasjon
  • Bruk av tvang i gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester - etiske og rettslige problemstillinger ved bruk av tvang
  • Kontroll med helse- og omsorgstjenesten - klage, tilsyn og varsling

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skriftlig skoleeksamen1/16 timerA - FFN's verdenserklæring
Konvensjoner, lover og forskrifter.
Ordbok.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk oppgave
Studentene skal skrive en obligatorisk oppgave (1500 ord +/- 10 %) som må godkjennes av faglærer før eksamen kan avlegges.
Ikke godkjent obligatorisk undervisningsaktivitet fratar studentens adgang til eksamen i MHV145

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Ane Kristine Bendixen
Faglærer
Kari Vevatne
Studieprogramleder
Margareth Kristoffersen

Arbeidsformer

Forelesninger, seminar og gruppearbeid.

Åpent for

Helsevitenskap - Masterstudium

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Obligatorisk litteratur
Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Alexander, J. M. (2008) Capabilities and Social Justice. The Politican Philosophy of Amartya Sen and Martha Nussbaum. Kapittel 3 (s. 53-77). (24 sider).
Barbosa da Silva, A.(red) (2010). Etikk og menneskesyn i helsetjenesten og sosialt arbeid, Kapittel 1 (s. 21-58) og kapittel 5 (s. 131-173). Gyldendal Norsk Forlag: Oslo. (75 sider).
Befring, A.K og Hirst, M. (red) (2019) Helserett i et nøtteskall, kapittel 2, Grunnleggende verdier og perspektiver på helseretten (s. 32-57). Gyldendal Norsk Forlag: Oslo. (25 sider).
Eide, A.(2006). Retten til helse som menneskerettighet, i Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter nr. 4 2006. Universitetsforlaget: Oslo. (17 sider). (Tilgjengelig på idunn.no)
Gjerberg, Lillemoen, Førde og Molewijk. Systematisk refleksjon over etiske problemstillinger. I Pedersen & Nortvedt (red) (2017). Etikk i psykiske helsetjenester. Gyldendal Akademisk: Oslo. (30 sider)
Husum, Hem, Persen og Aarre. Etiske dilemmaer ved bruk av tvang. I Pedersen & Nortvedt (red) (2017). Etikk i psykiske helsetjenester. Gyldendal Akademisk: Oslo. (18 sider)
Kjellevold, A. (2012) Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, verdivalg og rettslig regulering. I Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett nr. 1 til 2 / 2012 årgang 9 (28 sider). (Tilgjengelig på idunn.no)
Kjellevold, A. og Asen, H.S. (2011) Huleboer-dommen og bruk av tvang i sykehjem: Rt. 2010 s. 612. I Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett nr. 1-2 / 2011 / årgang 8 (18 sider). (Tilgjengelig på idunn.no)
Kjellevold, A. (2013) Retten til individuell plan og koordinator. 4. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. (86 sider).
Kjønstad, A. og Syse, A. (2017) Velferdsrett I, 6. utgave, kapittel 10, Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten. Gyldendal Akademisk: Oslo (89 sider)
Lysaker, O. (2015). Å leve et menneskeverdig liv - Martha Nussbaums globale helseetikk. I Etikk I Praksis - Nordic Journal of Applied Ethics, 9(2), 53-70. (15 sider).
Lysaker, O. (2013). Menneskeverdets politikk, Kapittel 1 (s. 9-16), 2 (s. 17-27) og 5 (s. 173-195). (40 sider).
Meld. St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste, sammendrag (s. 9-28). (19 sider).
Molven, O. (2015). Helse og jus. 8. utgave, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (unntatt kapittel 21 og Del VIII (390).
Østenstad, B. H. (2006). Grunnverdier og grunnomgrep i debatten om bruk av tvang mot utviklingshemma og demente, i Nordisk Tidsskrift for Menneskerettigheter nr. 4 2006. Universitetsforlaget: Oslo. (18 sider) (Tilgjengelig på lovdata.no)
Det forventes det at studentene gjør seg kjent med Verdenserklæringen og sentrale konvensjoner som Barnekonvensjonen, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det forventes videre at studentene har god oversikt over sentrale helselover og forskrifter (helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven, folkehelseloven, helse- og omsorgstjenesteloven og psykisk helsevernloven med sentrale forskrifter).
Anbefalt litteratur
Beauchamp, T.L. and Childress, J.F. (2009) Principles of Biomedical Ethic. New York: Oxford University Press.
Dybwik, K., Nielsen, E.W., Brinchmann, B.S. (2011) Ethical challenges in home mechanical ventilation: A secondary analysis. Nursing Ethics: 1 til 12 (online).
Edwards, S.D. (2009) Nursing Ethics. London: Palgrave MacMillan.
Hall, E., Brinchmann, B.S., Aagard, H. (2012) The challenge of integrating justice and care in neonatal nursing. Nursing Ethics; 19 (1): 80 til 90.
Hanssen, H. (red.) (2015) Faglig skjønn og brukermedvirkning i helse- og velferdstjenestene, 2. utgave Bergen: Fagbokforlaget.

Hatland, A. (2011) Rettsliggjøring av velferdspolitikken. I Hatland, A (red) (2011). Veivalg i velferdspolitikken. Bergen: Fagbokforlaget. (20 sider).

Kjellevold, A. (2018). Pårørendeinvolvering i saker om tvang overfor helserettslig myndige. I B. H. Østensen, C. Adolphsen, E. Naur & H. S. Aasen (Red.), Selvbestemmelse og tvang i helse- og omsorgstjenesten (s. 193-226). Bergen: Fagbokforlaget

Kjellevold, A. (2006). Sosiale menneskerettigheter - av betydning for norsk helse- og sosialrett? i Nordisk Tidskrift for Menneskerettigheter nr. 4 2006. Universitetsforlaget: Oslo.

Meld.St. 34 (2015-2016) Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering

Nordby, H. (2012) Etiske dilemmaer i helse- og omsorgsarbeid. Gyldendal akademisk: Oslo.

NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Balansegang mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i psykisk helsevern.

Stortingsmelding nr. 26 (1999-2000) Om verdiar for den norske helsetenesta. Kapittel 4. Menneskeverd og verdiar i helsetenesta .

Aasen, H. S. og Kjellevold, A. (2012) Velferd og menneskerettigheter: Ulovlig opphold: som grunnlag for å avskjære helse- og sosialhjelp? I Tidsskrift for velferdsforskning nr. 2 2012.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 24.06.2019