MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Dette emnet skal gi kunnskap om helsefremming, samskaping og sosial innovasjon, samt mestring av stress og belastninger. Emnet skal gi kunnskap om betydningen av det enkelte menneskets og borgernes deltakelse og innflytelse på helsen. Samskaping og sosial innovasjon som perspektiver og strategier for tjenesteutvikling, helsefremming og folkehelsearbeid blir utdypet. Det blir arbeidet med kunnskap om hvordan helseprosesser kan påvirke menneskers liv og livsutfoldelse. Spesielt vektlegges betydningen av det å ha kontroll over og mestre forhold som påvirker helsen.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
  • har inngående kunnskap om grunnleggende teorier og strategier for helsefremming
  • har inngående kunnskap om teoretiske perspektiver og tilnærminger for samskaping og sosial innovasjon
  • har inngående kunnskap om ulike tradisjoner og sentrale elementer i teori om stress og mestring

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kan analysere og drøfte sammenhenger mellom helsefremming, samskaping og sosial innovasjon
  • kan analysere og drøfte sammenhengen mellom helse og ulike måter å mestre stress og belastende livssituasjoner
  • kan bidra til å identifisere behov for forskning og tjenesteutvikling på områder relatert til helsefremming, mestring, samskaping og sosial innovasjon

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • kan anvende relevante kunnskaper og ferdigheter om helsefremming, mestring, samskaping og sosial innovasjon i helse- og velferdstjenestene
  • kan kommunisere og drøfte aktuelle problemstillinger innenfor helsefremming, mestring, samskaping og sosial innovasjon

Innhold

Innholdet i emnet er basert på teorier, perspektiver og empirisk forskning innen helsefremming, samskaping og sosial innovasjon, stress og mestring, Det blir arbeidet med kunnskap om hvordan samskaping og sosial innovasjon kan bidrar til tjenesteutvikling, helsefremming og folkehelse. Emnet gir en fordypning i helseprosesser som kan påvirke menneskers liv, og betydningen ulike måter å mestre belastninger på kan ha for menneskers helse. Tilnærmingsmåter og strategier for å styrke deltakelse og mestring blir vektlagt.
Pensum utgjør ca. 800 sider.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Hjemmeeksamen1/17 dagerA - FAlle.
Studentene skal skrive en oppgave (et paper) ut fra gitt tekst, 3.000 ord (+/- 10%). Eksamen organiseres som hjemmeeksamen. Oppgaven skal besvares individuelt.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Marianne Storm
Studieprogramleder
Margareth Kristoffersen

Arbeidsformer

Arbeidsformene i emnet er forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid. Studentaktiv metodikk og tett dialog mellom student og lærer er bærende elementer i den pedagogiske arbeidsformen.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Helsefremmende arbeid og mestring (MHS143_1) 10
Brukerperspektiv; teori og empiri (MHS130_1) 10

Åpent for

Studenter med studierett på Helsevitenskap - Masterstudium

Kandidater med relevant bachelorutdanning innen helse- og sosialfag kan søke om opptak til emnet.

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Obligatorisk pensum:
Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium (kap 1-3). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
Batalden, M., Batalden, p., Margolis, P., Seid, M., Armstrong, G., Opipari-Arrigan and Hartugh, H. (2015). Coproduction of health services. BMJ Qual Saf; ;0:1-9. Doi:10.1136/bmjqs-2015-004315
Cassidy, T. (1999). Stress, cognition and health (kap 2-7). London: Routledge.
Langeland. E. (2011). Salutogene samtalegrupper - en arena for økt mestring og velvære. I Lerdal, A. og Fagermoen, M.S. (red.). Læring og mestring - et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning (kap. 10). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Lazarus, R. S. (1999). Stress and emotion. A new synthesis. (kap. 2-5) London: Free Association Books.
Mæland, J.G. (2009). Forebygging - en vakker tanke eller fornuftig handling? I: Stamsø, M.A. (red.) Velferdsstaten i endring (s. 262 - 282). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Naidoo, J. and Wills, J. (2016). Foundations for health promotion (kap. 3-12, 18--20.) London: Bailliere Tindall.
Green, J., Tones, K., Cross, R., and Woodall., J. (2015). Health promotion planning & strategies (kap. 9 -10). London: Sage Publications Ltd.
Prescott, P. og Børtveit, T. (2004). Helse- og atferdsendring (kap. 1- 8). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Rycroft-Malone, J., Burton, C.R., Bucknall, T., Graham, I.D., Hutchinson, A.M. and Stacey, D. (2016). Collaboration and Co-Production of knowledge in Healthcare: Opportunities and Challenges. Int J Health policy Manag. 5(4), 221-223.
Taylor, S. E. (2015). Health psychology (9th ed.) (kap. 3, 6, 7). New York: Mc Graw-Hill.
Willumsen, E., og Ødegård, A. (red) (2015). Sosial innovasjon - fra politikk til tjenesteutvikling (kap. 2, 8, 9). Bergen. Fagbokforlaget.
Willumsen, E., og A.Ødegård (red) (2019). Samskaping og innovasjon - grensebrytende samarbeid (kap. 1, 2, 6, 7, 13, 14), Oslo Universitetsforlaget (foreløpig pensum - boken er under utarbeidelse)
Windrum, P., Schartinger, D., & Waring, J. (2017). Co-creation of social innovations and new professional institutions: diffusion of therapeutic patient education (TPE) for diabetes in Austria. Industry and Innovation, 25(6), 1-24. doi: 10.1080/13662716.2017.1295363
Anbefalt litteratur:
Alford, J. (2014). The multiple facets of co-production. Building on the work of Elinor Ostrom. Public Management Review, 16(3), 299-316.
Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. New York: Freeman.
Bhattacharyya, J. (2004). Theorizing Community Development. Journal of the Community Development Society, 34(2), 5-34.
Beck, JS. (2011) Cognitive behavioural therapy, basic and beyond. Guilford Press.
Berge, T. og Repål, A. (2010). Den indre samtalen. Lær deg kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Darsø, L. (2011). Innovations pædagogik- kunsten at fremelske innovationskompetence.Fredriksberg: Samfundslitteratur.
Goth, U.S. (2014). Folkehelse i et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Green, J., Tones, K., Cross, R., and Woodall, J. (2015). Health promotion planning & strategies. London: Sage Publications Ltd.
Langeland E. og Vårdal, J. (2014). Betydningen av kunnskapen om salutogenese for psykisk helsearbeid (s. 45-71). I: Almvik, A. og Borge, L. (red.) Å sette farger på livet. Helthetlig psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget.
Lazarus, R. S. and Folkman, S. (1984). Stress, Appraisal, and Coping. New York: Springer Publishing Company.
Laverack, G. (2005). Public health. Power, Empowerment and Professional Practice. New York: Palgrave Macmillan.
Lerdal, A. og Fagermoen, M. S. (red. ) (2011). Læring og mestring - et helsefremmende perspektiv i praksis og forsking. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Lindström, B. og Eriksson, M. (2015). Haikerens guide til salutogenese. Helsefremmende mellom arbeid og et salutogent perspektiv. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Torfing, J., Sørensen, E. og Røiseland, A. (2016). Transforming the Public Sector Into an Arena for Co-Creation: Barriers, Drivers, Benefits, and Ways Forward. Administration and Society, DOI: 10.1177/0095399716680057, 1-31.
Willumsen, E. og Ødegård, A. (red) (2015). Sosial innovasjon - fra politikk til tjenesteutvikling. Bergen. Fagbokforlaget.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 26.01.2020