MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Studiet er tverrfaglig og henvender seg til personer som ønsker å utvikle sin kompetanse innen veiledning, for å øke kvaliteten på kliniske studier på ulike nivåer i alle typer profesjonsutdanninger.
Emnets fokus er veiledning, med særlig fokus på veiledning av studenter i ulike kontekster, og på rollen som praksisveileder. Emnet gir en introduksjon til menneskets grunnvilkår, livsforståelse og etikk relatert til utøvelse av veiledning. Emnet skal gi studenten kunnskap om og ferdigheter i veiledningsmetodikk og veiledningsmodeller. I tillegg innebærer emnet utøvelse av veiledning, og refleksjon over egen veiledning. Emnet innbefatter fokus på å utvikle en veilederidentitet, hvor studenten oppøves i etisk tenkning, helhetstenkning og vitenskapelig tenkning.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
  • inngående kunnskap om teorier og sentrale begreper innen veiledning
  • avansert kunnskap om etikk og menneskets grunnvilkår
  • inngående kunnskap om veileders roller og funksjoner
  • inngående kunnskaper om relasjon, dialog og læringsmiljø i et veiledningsperspektiv
  • inngående kunnskap om metoder og verktøy som er relevante for veiledning

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • anvende fag- og forskningslitteratur i utøvelse av veiledning i ulike kontekster
  • planlegge og gjennomføre veiledning på individnivå og gruppenivå
  • anvende ulike veiledningsmodeller, metoder og verktøy
  • tilrettelegge veiledning og læringsaktiviteter i samsvar med læringsutbyttebeskrivelser, arbeidskrav og studentens læreforutsetninger
  • planlegge og gjennomføre vurderingssamtaler

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • utøve kritisk refleksjon og etisk dømmekraft i utøvelse av veiledning
  • reflektere over egen danning i utvikling av faglig, personlig og etisk kompetanse
  • kritisk reflektere over sammenhenger mellom teori og praksis i utøvelse av veieldning
  • reflektere over egen væremåte, personlig kompetanse og kunne begrunne egen veiledningspraksis

Innhold

I dette emnet er innføring i veiledningsfagets grunnlag og etikk sentralt, og relasjonens betydning i veiledning vil vektlegges. Det teoretiske perspektivet er basert på ulike forståelsesmåter og teorier om veiledning, veiledningstradisjoner og veiledningsmodeller. Det vil også bli arbeidet med å utvikle seg som veileder. Under dette tema vil danning, personlig kompetanse, rolleforståelse og en profesjonell forståelse vektlegges. Veiledningsmetodikk vil ha et særlig fokus på veiledning i en prosess og å kunne anvende flere veiledningsverktøy.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Mappevurdering1/1 A - F
Mappen skal inneholde:
Et refleksjonsnotat over oppgitt tema, 1500 ord (+/- 10 %).
Et fagnotat over valgt tema, 1000 ord (+/- 10 %).
Karakter A-F

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Deltakelse i veiledningsgrupper, Obligatorisk undervisningsakivitet
80% deltakelse i veiledningsgrupper
Skriftlig oppgave: Plan for gjennomføring av en strukturert veiledningsprosess. Oppgaven vurderes til godkjent /ikke godkjent
Nærmere oppgavetekst angis ved oppstart av emnet.
Konsekvenser når obligatoriske undervisningsaktiviteter ikke innfris:
Ikke godkjent oppgave fratar studenten adgang til å levere mappeeksamen i MHV266

Fagperson(er)

Studieprogramleder
Hildegunn Sagvaag, Margareth Kristoffersen
Emneansvarlig
Grethe Heidi Bjerga

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppearbeid, selvstudium, veiledningsgruppe med praktisk trening bl. annet med fokus på å gjennomføre veiledning, tverrfaglig simulering

Åpent for

Helsevitenskap - Masterstudium, Helsesøsterfag - Masterstudium, Rus- og psykisk helsearbeid - Masterstudium.

Kandidater med relevant bachelorutdanning innen helse- og sosialfag kan søke om opptak til emnet.

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/ pensum. Eventuelle justeringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart
Alvsvåg, H. (2013). Innsiktsbasert profesjonell praksis bør erstatte kunnskapsbasert praksis. I H. Alvsvåg, Å. Bergland & O. Førland (Red.),Nødvendige omveier. En vitenskapelig antologi til Kari Martinsens 70-årsdag(s. 185-198). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
(K) Arman, M. (2015). Att se patienten som en medmänniska. I M. Arman, K. Dahlbergh, M. Ekebergh. (Red.),Teoretiska grunder för vårdande(s. 76-79). Stockholm: Liber AB.
Austgard, K. (2012). Hvorfor trenger vi humanistisk kunnskap i sykepleien? Vård i Norden 3. (9-12).
Batchelor, D. (2006). Becoming what you want to be. London Review of Education 4(3), (225-238).
Braaten, E. (2009). Helt gresk - om vitenskapsteori og awareness. Norsk Gestalttidsskrift, no. 2, (9-25).
Egede-Nissen, V. & Skommesvik, S. (2018). Veiledning som grunnlag for kompetanseutvikling. I S. Tveiten & A. Iversen (Red.),Veiledning i høyere utdanning(s. 36-47). Bergen: Fagbokforlaget.
(K) Eide B. S. (2007). Mellom engasjement og varsomhet. I S.B. Eide, H.H. Grelland, A.Kristiansen, H.I. Sævareid, & D. G. Aasland (Red.),Til den andres beste. En bok om veiledningens etikk(s. 73-95). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Eriksson, K. (2009a) Se människan! (19 s.)
http://www.sigtunastiftelsen.se/filer/K_Eriksson_Se_manniskan.pdf
(K) Eriksson, K. (2013). Jag var där, jag såg, jag vittnade och jag blev ansvarig - den vårdande etikens mantra. H. Alsvåg, Å. Bergland & O. Førland (Red.),Nødvendige omveier, en vitenskapelig antologi til Kari Martinsens 70 års dag(s. 69 - 85). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
(K) Friberg, F. Öhlén, F. (2017). Fenomenologi och hermeneutik. I Vetenskaplig teori och metod - från idé till examination inom omvårdnad, 2a omarb. uppl. M Henricson. (Red.) s.301-323
(K) Gustin, W. L. & Lindwall, L. (2014). Jean Watson teori för mänsklig omsorg - att värna om mänskligheten. I W. L. Gustin & L. Lindwall (Red.),Omvårdnadsteorier i klinisk praxis(s. 269-273). Stockholm: Scandbook i Falun.
(K) Hansen, F.R. (2000). Den sokratiske dialoggruppe: et verktøy til værdiafklaring(s. 85-105). København: Gyldendal.
Hansen, F. T. (2012b). Den taktfulde vejleder - om at forblive ved vejledningens sag. I P. Plant, G. F. Nielsen & F. T. Hansen (Red.),Vejledningsdidaktikk(s. 149-174). Søborg: Rosendahls-Shultz Distribution.
Hansen, F.T. (2016). At undres ved livets afslutning: om brug af filosofiske samtaler i palliativt arbejde(s. 101-144, 295-326). København: Akademisk forlag.
(K) Henriksen, J.O. & Vetlesen A. J. (2006). Menneskesyn og livssyn(s. 58-72). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. S.
Herrestad, H. (2002). "Short Socratic dialogue." I H. Herrestad, A.Holt & H. Svare (Red.),Philosophy in Society: Papers Presented to the Sixth International Conference on Philosophy in Practice, Oslo: Unipub, 2002, s. 91-104.
Hjörleifsson, S. & Lea, K. (2017). God praksis, om medisin og etikk(s. 115-126, 275-290, 291-302), Bergen: Fagbokforlaget.
Holopainen, G., Kasèn, A. & Nyström, L. (2012). The space of togetherness - a caring encounter. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 28(1), (186-192).
Husebø, S.E. & O'Regan, S. Nestel, D. (2015). Reflective Practice and Its Role in Simulation. Clinical Simulation in Nursing, 11 (368-375).
Johannesen, A, Onstad, F.R & Tveiten, S. (2018). «Hun må jo reflektere sammen med meg». I S. Tveiten & A. Iversen (Red.),Veiledning i høyere utdanning(s.67-83). Bergen: Fagbokforlaget.
Lystbæk, T. C. (2012). Kan de vise vise vej? Om filosofisk veiledning og didaktikk. I P. Plant, G. F. Nielsen & F. T. Hansen (Red.). Vejledningsdidaktikk(s. 125-148). Søborg: Rosendahls-Shultz Distribution.
Meyer, K.I.S. (1999). Forklaring til avklaring eller til forkludring? Tidsskriftet sykepleien 87(16) (50-53).
(K) Mørch, A.J. (2008). M.M. Bakhtin forord til Latter og dialog, Utvalgte skrifter, Cappelens upopulære skrifter, Oslo (s. 5-15)
Nielsen, D. (2010). Evaluering i klinisk undervisning. I H. Brøbecher & U. Mulbjerg U. (Red.),I Klinisk vejledning og pædagogisk kompetense i professionsuddannelser(s. 179-201). København: Munksgaard
Nordhaug, M. (2018). Veilederens dobbeltrolle: etiske aspekter i praksisveiledning. I S. Tveiten & A. Iversen (Red.),Veiledning i høyere utdanning(s. 202-220). Bergen: Fagbokforlaget.
Nortvedt, P. Grimen, H. (2004). Sensibilitet og refleksjon. Filosofi og vitenskapsteori for helsefag(s.19-60). Oslo: Gyldendal Akademiske.
Näsman, Y., Lindholm, L., & Eriksson, K. (2008). Caritativ vårdetik - vårdandets ethos uttryckt i vårdares tänkande och handlande. Vård i Norden 28(2), (50-52).
Reggelsen, B. & Nissen K. L. (2010). Vejledning. I H. Brøbecher & U. Mulbjerg (Red.),Klinisk vejledning og pædagogisk kompetense i professionsuddannelser(s. 154-179). København: Munksgaard.
Rolfe, G. (2014). Rethinking reflective education: What could Dewey have done? Nurse education today, 34(6), (1179-1183).
(K) Rønnestad, M.H. (2008). Profesjonell utvikling I A. Molander & L.I. Terum (Red.),Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.
Sandvik, A.H., Eriksson, K. & Hilli Y. (2015). Understanding and becoming - heart of the matter in nurse education. Scand. J. Caring Sci; 29, (62-72).
Sivertsen Worum, K. (2014). Veiledning, kunnskapssyn og danning. Norsk pedagogisk tidsskrift(26-35.). årgang 98, s.26-35
(K) Skjervheim H. (1996). Deltakar og tilskodar og andre essays(s. 71-88, s. 241-251). Oslo: Aschehoug.
Storaker, A., Nåden, D. & Sæteren, B. (2017). From painful busyness to emotional immunization: Nurses´experiences of ethical challenges. Nursings ethics. 24(5), (556-568).
Svare, Helge. Den gode samtalen: kunsten å skape dialog (Oslo: Pax, 2006), s. 159-176, 217-238. Svare, Helge. "Samtalens plass i et menneskeliv: Anders Lindseth i samtale med Helge Svare." Samtiden 3 (2002): 114-123.
Sørensen, I. M. (2010). Læringsmiljø, læringsrum og læringsstile.I H. Brøbecher & U. Mulbjerg (Red.),Klinisk vejledning og pædagogisk kompetense i professionsuddannelser(s. 105-121). København: Munksgaard
Tveiten, S. (2013) Veiledning mer enn ord. (s.17-136)Bergen: Fagbokforlaget.
(K) Ulleberg, I. & Jensen, P. (2017). Systemisk veiledning i profesjonell praksis (s.146-163). Bergen: Fagbokforlaget.
(K) Vågan, A. & Grimen, H. (2008). Profesjoner i maktteoretisk perspektiv I A. Molander & L.I. Terum, Profesjonsstudier(411-426) Oslo: Universitetsforlaget
(K) Wadel, C.C. (2011). Utvikling av læringsforhold i organisasjon i Ledelse. I O. Ottesen (Red.),Ledelse- Å bruke teori i praksis(s. 81-103). Høyskoleforlaget.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 16.06.2019