MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2018-2019. Endringer kan komme.



I Meld. St. 29 Morgendagens omsorg (2012-2013) fremheves betydningen av en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk. Pårørendeprogrammet 2020 har som mål å synliggjøre, anerkjenne og støtte pårørende og bedre samspillet mellom helse- og omsorgstjenesten, brukerne og deres nærmeste. Forskning viser imidlertid at pårørende ofte erfarer å ikke bli inkludert eller støttet når en nærstående blir syk. Mange opplever faktisk tjenesten som motspiller heller enn medspiller og bruker mange krefter på å kjempe med systemet.

Målet med emnet er å gi studentene kunnskap, innsikt og analytisk evne som kan bidra til at pårørende blir en naturlig og integrert del av framtidens tjenestetilbud.

Læringsutbytte


En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Kandidaten:

- har avansert kunnskap om eksisterende teorier og forskning om pårørende

- har inngående kunnskap om pårørendes behov og rettigheter

- kan anvende kunnskap om pårørendeinvolvering og pårørendestøtte i helse- og omsorgstjenesten

Ferdigheter

Kandidaten:

- kan anvende eksisterende teorier / metoder for å forbedre pårørendearbeid i praksis

- kan anvende verktøy for kompetanseoppbygging

- kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

Generell kompetanse

Kandidaten:

- kan kritisk analysere ulike teoretiske, metodiske og praktiske tilnærminger innen pårørendearbeid

- kan anvende sin kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter

- kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske fagområdets terminologi

- kan kommunisere om faglige problemstillinger, analysere og konkludere

- kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser.

Innhold


Emnet dekker følgende hovedområder:

-nyere norsk og internasjonal forskning om pårørende

-juridiske rammer og politiske føringer

-pårørendes egne behov

-involvering i helse- og omsorgstjenesten

-barn som pårørende

-relasjonsperspektivet som forståelsesramme

-kompetanseoppbygging

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell hjemmeoppgave1/13 dagerA - FAlle.
Omfang: 3000 ord (+/- 10 %).

Fagperson(er)

Faglærer
Heidi Janne Dombestein
Emneansvarlig
Kristin Humerfelt
Studieprogramleder
Margareth Kristoffersen

Arbeidsformer

Arbeidsformene vil bestå av undervisning og teoretiske og praktiske oppgaver.

Merk: Dersom lavt antall påmeldte studenter kan emnet bli organisert som veiledet lesekurs.

Åpent for

Helsevitenskap - Masterstudium, Helsesøsterfag - Masterstudium, Rus- og psykisk helsearbeid - Masterstudium.

Emnet er åpent for alle masterstudenter ved SV-fakultetet.

Kandidater med relevant bachelorutdanning kan søke om opptak til emnet under forbehold om ledig kapasitet.

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur


Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.

Brinchmann, B.S., H. Sollie (2014). 'Struggling with and for' -A Grounded Theory of parents managing life with hard to treat ADHD teenagers. I: The Grounded Theory Review. Vol 13 1., June: s. 3-15. 12 sider.

Bøckmann, K., A. Kjellevold (2015). Pårørende i helse og omsorgstjenesten. En klinisk og juridisk innføring. Bergen. Fagbokforlaget. 368 sider.

Hanssen, H., Humerfelt, K., Kjellevold, A., Norheim, A., R. Sommerseth (2015). Faglig skjønn i utøvelse av profesjonelt helse- og sosialfaglig arbeid. I: Hanssen, H. (red). (2015). Faglig skjønn og brukermedvirkning i helse- og velferdstjenestene. Bergen. Fagbokforlaget, 2. utgave. Kap.1. s. 17-48. 31 sider.

Hanssen, H., Norheim, A., E. Hanson (2016). How can web-based training facilitate a more carer friendly practice in community-based health and social care services in Norway? Staff experiences and implementation challenges I: Health & Social Care in the Community. Version of Record online: 10 MAR 2016 DOI: 10.1111/hsc.12343. 10 sider.

Hanssen, H., R. Sommerseth (2014). Den familiære relasjons betydning for pårørendes behov i møte med helsetjenesten. I: Nordisk tidsskrift for helseforskning. nr. 2.2014. 10. årgang. s. 62- 75. 13 sider.

Humerfelt, K. (2014). Fra handlingslammelse til handlingskraft - Å identifisere omsorgssituasjonen til barn som har foreldre med rus- og psykiske problemer. I: Fontene Forskning 02/14. s. 31-43. 12 sider.

Nolan, M. (2003). Partnerships in Family Care: understanding the caregiving career, Philadelphia, Open university Press, Kap. 14, s. 251-291. 40 sider.

Norheim, A., H. Dombestein (2015). «På alerten» hele tiden! Om pårørendes omsorgsrolle når deres nærmeste utvikler demens. I: Demens & Alderspsykiatri, vol. 19. Nr. 4. s. 22-28. 6 sider.

Norheim, A., R. Sommerseth (2013). Betydningen av pårørendeinvolvering - konsekvenser for sykehjemspasienten. I: Geriatrisk sykepleie. s. 8-15. 7 sider.

Sand, A.B. (2012). Etnicitet- minoritet-anhörigskap. Kunnskapsöversikt 2012:1. Borås. Nationellt kompetenscentrum Anhöriga. Kap. 9, 11, 12, 13, 14. 46 sider

Sommerseth, R., H. Hanssen (2013). «Hadde jeg bare visst». Rapport fra Universitetet i Stavanger. no. 42. 19 sider.


Dette er studietilbudet for studieår 2018-2019. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 22.09.2018