MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid, enten i form av en monografi eller i artikkelformat. Masteroppgaven representerer studentens fordypning i studiet.
Gjennom arbeidet med oppgaven skal studentene føre videre den kompetanse som de har tilegnet seg gjennom de øvrige delene i studiet og videreutvikle denne på et teoretisk og/eller empirisk grunnlag. Etter fullført masterstudium, skal studenten være kvalifisert for opptak til Ph.D-studier.
Det er utarbeidet en egen Veileder for utarbeiding av masteroppgaven.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten:
  • har inngående kunnskap om vitenskapelig tenkesett, teorier og metoder
  • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i helsefagets tradisjoner og egenart
  • har inngående kunnskap om forskningsetiske tenkemåter, retningslinjer og lovverk

Ferdigheter
Kandidaten:
  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen faget og arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemløsninger
  • kan anvende relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid

Generell kompetanse
Kandidaten:
  • kan analysere relevante forskningsetiske problemstillinger
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre forsknings- og utviklingsprosjekter
  • kan formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske helsevitenskapelig terminologi
  • kan kommunisere om helsefaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten
  • kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser

Innhold

Emnet består av oppgaveseminarer med fokus på forskningsetikk og forskningsmetode og en skriftlig oppgave tilsvarende 50 studiepoeng.
Det skal utarbeides egen prosjektplan for masteroppgaven. Studentene velger tema for oppgaven og tildeles veileder i løpet av 2. semester. Prosjektplan leveres til veileder etter nærmere angitt frist og skal være godkjent før arbeidet med masteroppgaven kan starte. I vurderingen legges det bl.a. vekt på at prosjektplanen skal tilfredsstille kravene i aktuelle eksterne godkjenningsinstanser.
Masteroppgaven skal gjøre rede for litteratur i forhold til sentrale begreper og teori, relevant forskning og metodevurderinger, samt ta opp spørsmål som kan forventes med hensyn til vitenskapelig kritikk. Metodisk tilnærming kan være kvalitative og/eller kvantitativ. Studenten kan også gjøre en systematisk oppsummering av tidligere forskning (literatur-review).
For å gi mulighet for fordypning og empirisk og/eller teoretisk tilnærming blir arbeidet med oppgaven lagt over totalt tre semestre, med 20 studiepoeng fordelt mellom andre og tredje semester, mens fjerde semester i sin helhet er avsatt til arbeid med oppgaven og avslutning av denne.

Forkunnskapskrav

Alle øvrige deler av studiet må være bestått før innlevering av masteroppgaven.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Masteroppgave med seminarpresentasjon1/13 A - FAlle.
Den skriftlige oppgaven utgjør 50 studiepoeng. Oppgaven kan utformes som en monografi eller i artikkelformat. En monografisk avhandling skal være på ca. 22.500 ord. (+ - 10%).
Velges artikkelform skal oppgaven omfatte minimum én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i anerkjent og relevant vitenskapelig tidsskrift. Artikkelen skal være klar for oversending til det aktuelle tidsskriftet. I tillegg skal det skrives en kappe som utdyper det empiriske grunnlag, samt teoretiske og metodologiske overveielser som ligger til grunn for artikkelen.
Artikkelen skal ha en ramme på ca. 5000 ord, mens kappen skal ha en ramme på ca. 10.000 ord (+ - 10%). (Rammen på 5000 ord for artikkelen kan eventuelt fravikes dersom det aktuelle tidsskriftet har andre begrensninger).
Masteroppgaven skal leveres innen 1. juni i fjerde semester. Innen 3 uker etter at masteroppgaven er innlevert til bedømming, skal kandidaten gi en muntlig presentasjon (30 min) ut fra oppgaven. Tiden inkluderer spørsmål ex. auditorio. Kandidater som har fått innvilget utsatt frist eller tilrettelegging i form av ekstra tid, skal gi muntlig presentasjon innen tre uker etter oppstart av påfølgende høstsemester.
For å få karakter i emnet må masteroppgaven være levert og seminarpresentasjon være gjennomført.
Karakter i emnet settes på bakgrunn av masteroppgaven.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Minimum 75% oppmøte på oppgaveseminarer, Prosjektplan for masteroppgaven
1. Minimum 75% tilstedeværelse på oppgaveseminarer
2. Prosjektplan for masteroppgaven
Ad punkt 1: Ved ikke innfridd nærværsplikt vil fakultetet tilby et ekstraordinært seminar på tvers av masterprogrammene i Spesialsykepleie, Helsevitenskap, Helsesykepleie og Rus- og psykisk helsearbeid
Ikke godkjente obligatoriske undervisningsaktiviteter fratar studentens adgang til å levere masteroppgaven til vurdering i emnet MHVMAS

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Kristin Hjorthaug Urstad
Faglærer
Heidi Janne Dombestein , Anne Norheim
Studieprogramleder
Margareth Kristoffersen

Arbeidsformer

Selvstudier i form av et selvstendig forskningsprosjekt. Det arrangeres oppgaveseminarer, der studentene legger fram og får tilbakemelding på sitt arbeid. I oppgaveseminarene legges det også inn undervisning med fokus på metodologiske, etiske og substansielle problemstillinger.

Åpent for

Helsevitenskap - Masterstudium

Emneevaluering

Emnet vil følge studentevalueringsprosedyrer fastlagt av UiS.

Litteratur

I tillegg til oppsatt pensum i forskningsetikk kan det legges inn inntil 100 sider litteratur knyttet til forskningsmetodikk. Det tas forbehold om enkelte justeringer i litteratur/pensum. Eventuelle justeringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi (2006). Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/Etiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/
Forskrift om behandling av etikk og redelighet i forskning. 08.06.2007:
Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (Helseforskningsloven). 20.06.08:
Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning (Forskningsetikk loven). 30.06.2006:
Ruyter, K.W., Førde, R. og Solbakk, J. H. (2014). Medisinsk og helsefaglig etikk. Oslo: Gyldendal Akademiske (3. utg). Kap 4 Medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, s 187-273 (86s).
World Medical Association (2013). Ethical principles for medical research involving human subjects. In Declaration of Helsinki, Brasil. http://www.etikkom.no/Forskningsetikk/Etiske-retningslinjer/Medisin-og-helse/Helsinki-deklarasjonen/
Anbefalt litteratur:
Busch, T. (2013). Akademisk skriving for bachelor- og masterstudenter. Bergen: Fagbokforlaget
Nygaard, L.P. (2008). Writing for Scholars. A Practical Guide to Making Sense and Being Heard. Oslo: Universitetsforlaget.
Lover og forskrifter er tilgjengelige på www.lovdata.no.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 25.01.2020