MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal bidra til at studenten utvikler forståelse for fagets egenart som profesjon. Studenten skal ved å integrere medisinsk og naturvitenskaplig kunnskap med kunnskap i intensivsykepleie kunne anvende et analytisk og kritisk tankesett i møte med den enkelte pasientsituasjon i et høyteknologisk miljø.
Emnet skal bidra til at studenten behersker grunnleggende intensivsykepleie ved aktuelle undersøkelser og behandling i samarbeid med øvrig behandlingsteam. Studenten skal kunne observere og iverksette tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til pasienten, forebygge komplikasjoner eller gjenopprette vitale funksjoner.
Mastergradsutdanning i spesialsykepleie med spesialisering i intensivsykepleie er en integrert utdanning. Fagspesifikke medisinske og naturvitenskapelige temaer inngår som et grunnlag for intensivsykepleierfunksjonen. Emnet må ses i relasjon til Medisinske og naturvitenskapelige emner I (MSN100), Forskningsmetode, vitenskapsteori og etikk (MSS100) samt Intensivsykepleie II - yrkesutøvelse med samfunnsfaglig, medisinsk og naturvitenskaplig grunnlag (MIS121) samt Intensivsykepleie - kliniske studier I, II og III (MIS112, MIS122 og MIS123).

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Kandidaten har:
  • inngående kunnskap om intensivsykepleierens ansvars- og funksjonsområde
  • inngående intensivsykepleiefaglig og etisk kunnskap for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø i samarbeid med andre yrkesgrupper
  • inngående kunnskap om akutte og kritisk syke pasienter
  • inngående kunnskap om intensivmedisinske tilstander og behandlingsformer hos akutt og eller kritisk syke pasienter
  • inngående kunnskap i farmakologi, anestesiologi og kirurgi
  • inngående kunnskap om væske, elektrolytt og syre - base forstyrrelser
  • inngående kunnskap om å forebygge komplikasjoner og opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der disse er truet

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • anvende oppdatert kunnskap innen intensivmedisin, anestesiologi og kirurgi ved undersøkelser og behandling
  • anvende kunnskap om observasjon, vurdering, planlegging og evaluering av tiltak
  • anvende intensivsykepleie slik at stress, smerte og ubehag reduseres hos intensivpasienten
  • forholde seg kritisk til og anvende teorier og metoder innenfor avansert medisinsk behandling
  • anvende kunnskap til å identifiserer og forebygge komplikasjoner hos intensivpasienten
  • anvende medisinsk teknisk utstyr på en sikker og forsvarlig måte

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • forholde seg kritisk til, analysere og anvende ulike informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • støtte og yte omsorg til pårørende og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse
  • anvende teoretisk og klinisk problemløsning til det beste for pasient og pårørende i høyteknologiske omgivelser
  • vurdere og bidra til å iverksette nødvendige medisinske tiltak for å forebygge komplikasjoner

Innhold

  • intensivsykepleie i et historisk perspektiv
  • intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde
  • fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/eller kritisk syk
  • stress, krise og mestring ved akutt og/eller kritisk sykdom og død
  • faglige og etiske utfordringer knyttet til alvorlig sykdom og behandling
  • observasjon, overvåking og behandling for å forebygge svikt i vitale funksjoner
  • ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie
  • pasienter med svikt i ulike organsystemer
  • pasienter som er avhengig av medisinsk-teknisk utstyr
  • pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling og/eller anestesi
  • smerte- og sedasjonsbehandling til intensivpasienter
  • kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig skoleeksamen1/16 timerA - FIkke-programmerbar kalkulator.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

75% nærværsplikt i teoretiske studier
Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 75% prosent. Studenten kan søke om individuell vurdering ved oppnådd oppmøte på mer enn 50%. Dersom fakultetet finner grunnlaget tilstrekkelig og det er faglig forsvarlig, vil studenten få et alternativt arbeidskrav.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Otto Margon Aareskjold , Evy Margrethe Gundersen
Faglærer
Dagrunn Nåden Dyrstad
Studieprogramleder
Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppearbeider, problembasert læring i basisgrupper, skriftlige arbeider, seminarer, simulering, selvstudium.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse I (MIS110_1) 5
Medisinske og naturvitenskapelige emner II Intensivsykepleie (MIS101_1) 5

Åpent for

Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i intensivsykepleie

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.

Litteratur

Pensum utgjør ca. 1000 sider. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/ pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Bringsvor, H.B., Bentsen, S.B. & Berland, A. (2014). Sources of knowledge used by intensive care nurses in Norway: an exploratory study. Intensive and Critical Care Nursing, 30: 159-166, doi: 10.1016/j.iccn.2013.12.001. Epub 2013 Dec 28.
Davis, E., Gorog, D. A., Rihal, C., Prasad, A. & Srinivasan, M. (2016). "Mind the gap". Acute coronary syndrome in women. Review of current clinical evidence. International journal of cardiology, 840 - 849, DOI: 10.1016/j.ijcard.2016.10.020
Fors, A., Dudas, K. & Ekman, I. (2014). Life is lived forwards and understood backwards - Experiences of being affected by acute coronary syndrome: A narrative analysis. International Journal of Nursing Studies (51) 430 - 437. DOI: 10.1016/j.ijnurstu.2013.06.012.
Gjengedal, E., Ekra, E. M., Hol, H., Kjelsvik, M., Lykkeslet, E., Michaelsen, R. Orøy, A., Skrondal, T., Sundal, H., Vatne, S. & Wogn-Henriksen, K. (2013). Vulnerability in health care - reflections on encounters in every day practice. Nursing Philosophy, 14, 127 - 138.DOI: 10.1111/j.1466-769X.2012.00558.x
Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.G.(2015). Intensivsykepleie. (3.utgave) Oslo: Cappelen Damm Akademisk
  • Kap. 1 Stubberud, D.G.; Intensivsykepleierens målgruppe og arbeidssted
  • Kap. 2 Stubberud, D.G.; Intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder
  • Kap. 3 Stubberud, D.G.; Pasientens psykososiale behov
  • Kap. 4 Stubberud, D.G.; Pårørende
  • Kap. 7 Gulbrandsen, T.; Sedasjon
  • Kap.15 Stubberud, D.G. Metoder for systematisk observasjon og vurdering av pasientens funksjoner og grunnleggende behov
  • Kap. 18 Bakkelund, J. og Thorsen, B. H.; Respirasjonssvikt
  • Kap. 21 Eikeland, A. og Holm, H. M.; Sirkulasjonssvikt
  • Kap. 29 Nygaard, A. M. og Gulbrandsen, T. Den postoperative pasient
  • Kap. 32 Mastad, V. og Gulbrandsen, T.; Nevrointensivpasienten

Jakimowicz, S. og Perry, L. (2015). A concept analysis of patient-centred nursing in the intensive care unit. Journal of Advanced Nursing, 71(7): 1499-1517. DOI: 10.1111/jan.12644. Epub 2015 Feb 27
Johannessen, G., Eikeland, A., Stubberud, D. - G. & Fagerstöm, L. (2011). A descriptive study of patient satisfaction and the structural factors of Norwegian intensive care nursing. Intensive and Critical Care Nursing, 27, 281-289. DOI: 10.1016/j.iccn.2011.07.004.
Klompas, M. (2017). What is new in the prevention of nosocomial pneumonia in the ICU? Current opinion in critical care. 23; 5: 378-384 DOI: 10.1097/MCC.0000000000000443
Källberg, A.-S., Ehrenberg, A., Florin, J., Östergren, J. & Göransson, K. E. (2017). Physicians' and nurses' perceptions of patient safety risks in the emergency department. International Emergency Nursing, 33, 14-19. DOI 10.1016/j.ienj.2017.01.002
Maharaj, R., Raffaele, I. & Wendon, J. 2015. Rapid respons systems: a systematic review and meta-analysis. Critical Care 19, 254. 15 pages DOI: 10.1186/s13054-015-0973-y
Marchaim, D.; Kaye, K. (2018). Infections and antimicrobial resistance in the intensive care unit: Epidemiology and prevention. UpToDate
McKinley, S., Fien, M., Riegel, B., Meischke, H., AbuRuz, M. E., Lennie, T. A. & Moser, D. K. (2012). Complications after acute coronary syndrome are reduced by perceived control of cardiac illness. Journal of Advanced Nursing, 68 (10) 2320 - 2330. DOI: 10.1111/j.1365-2648.2011.05933.x
Mentzoni, W.; Schou Bredal, I. (2016). Stell og bruk av sentralt venekateter i intensivavdeling. Sykepleien Forskning, 11:46-54. DOI: 10.4220/Sykepleienf.2016.56823
Moen, E.K. & Nåden, D.(2015). Intensive care patients' perceptions of how their dignity is maintained: A phenomenological study. Intensive and Critical Care Nursing, 31, 285-293. DOI: 10.1016/j.iccn.2015.03.003. Epub 2015 May 8.
Naik, VN & Brien, SE. (2013). Simulation: A means to address and improve patient safety (review article). Canadian Journal of Anesthesia, Vol 60: 192-200. DOI: 10.1007/s12630-012-9860-z
Norsk anestesiologisk forening/Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2014). Retningslinjer for intensivvirksomhet i Norge. Hentet fra: https://www.nsf.no/.../Retningslinjer_for_IntensivvirksomhetNORGE_23.10.2014.pdf
Norsk nevrologisk forening (2014). Veileder i akuttnevrologi. (8. utg.). Hentet fra: http://www.legeforeningen.no/ pagefiles/44237/veilederen-2014.pdf
Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe for intensivsykepleiere (2017). Funksjons- og ansvarsbeskrivelse for intensivsykepleier. Hentet fra: https://www.nsf.no/vis-artikkel/3637056/10504/FUNKSJONS--OG-ANSVARSBESKRIVELSE-FOR-INTENSIVSYKEPLEIER
Price, A. M. (2013). Caring and technology in an intensive care unit: an ethnographic study. Nursing in Critical Care, 18; 6, 278 - 288. DOI: 10.1111/nicc.12032
Ræder, J. (2016). Anestesiologi. En innføringsbok. 2. utgave. Gyldendal Akademisk
  • Kap. 1 Oversikt over de viktigste anestesitypene
  • Kap. 2 Det perioperative forløpet
  • Kap. 3 Henvisning av pasient til operasjon med anestesi
  • Kap. 4 Preoperativ risikobedømmelse knyttet til spesielle forhold og sykdommer hos pasienten
  • Kap. 5 Komplikasjoner ved anestesi
  • Kap. 6 Anestesiologisk legemiddelbruk - farmakologi
  • Kap. 7 Overvåkning av vitale funksjoner

Stayt, L. C. ; Seers, K. ; Tutton, E. (2015). Patients' experiences of technology and care in adult intensive care. Journal of Advanced Nursing. 71;9: 2051-2061 DOI: 10.1111/jan.12664
Stokland, O. og Bendz B. (red.) (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo. Cappelen.
  • Kap. 2 Målemetodikk (utvalgte emner)
  • Kap. 3 Hjertesvikt, angina og infarkt
  • Kap. 4 EKG
  • Kap. 5 Sjokk

Stubberud, D.-G. 2013. Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. s. 13 - 112 og 215 -239. Gyldendal Akademisk
  • Kap.1 Stubberud, D.-G. Psykososiale konsekvenser av å være akutt og kritisk syk
  • Kap. 2 Stubberud, D.-G. Pasientens psykososiale behov: Konsekvenser for sykepleierens funksjon og ansvar:
  • Kap. 3 Stubberud, D.-G. Å ivareta den voksne pasientens psykososiale behov
  • Kap. 9 Stubberud, D.-G. og Eikeland, A. Flerkulturell kompetanse i sykepleie til akutt og/ eller kritisk syke pasienter

Tembo, A. C., Higgins, I. og Parker, V. (2015). The experience of communication difficulties in critically ill patients in and beyond intensive care: findings from a larger phenomenological study. Intensive and Critical Care Nursing, 31: 171-178.DOI: 10.1016/j.iccn.2014.10.004.
Thornquist, E. (2009). Kommunikasjon: teoretiske perspektiver på praksis i helsetjenesten. Oslo: Gyldendal akademisk
  • Kap 13 Sammensatt budskap
  • Kap 14 Kroppslig samhandling: Betydning og bruk
  • Kap 15 Skriftlig formidling og kommunikasjon
  • Kap 16 Samarbeid og strid mellom helsepersonell

Tingsvik, C., Hammarskjöld, F., Mårtensson, J. & Henricson; M. 2018. Patients' lived experience of intensive care when being on mechanical ventilation during the weaning process: A hermeneutic phenomenological study. Intensive and Critical Care Nursing, 47:46-53. DOI: 10.1016/j.iccn.2018.03.004
Tunlind, A., Granstrøm, J. & Engstrøm, Å. Nursing care in a high-technological environment: Experiences of critical care nurses. Intensive and Critical Care Nursing 31, 116 - 123. DOI: 10.1016/j.iccn.2014.07.005
Anbefalt ressurslitteratur
Benner, P., Hooper- Kyriakidis, P. og Stannard, D. (2011). Clinical wisdom and intervention in critical care. Springer Publication
Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L. V., & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert!: en arbeidsbok. Akribe.
Smith - Erichsen, N., Kofstad, J. & Ingvaldsen, B. (2010). Syre - base - forstyrrelser hos intensivpasienter. Tidskr Nor Legeforen, 15: 130, 1471 - 1474.DOI:10.4045/tidsskr.09.0302


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 25.01.2020