MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Kandidaten har:
  • inngående kunnskap om intensivsykepleiers rolle, funksjon og ansvar
  • inngående kunnskap om opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasient, pårørende og personale ved akutt og/eller kritisk sykdom, undersøkelse, behandling og død
  • inngående kunnskap om intensivmedisinske tilstander og behandlingsformer hos akutt og eller kritisk syke pasienter
  • inngående kunnskap i farmakologi, anestesiologi og kirurgi
  • inngående kunnskap om medisinsk teknisk utstyr anvendt i intensivavdelinger
  • inngående kunnskap om væske, elektrolytt og syre - base forstyrrelser
  • inngående kunnskap om hygiene, infeksjonsforebygging og isolasjonsregimer

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • anvende intensivsykepleiefaglig og etisk kunnskap for å sikre pasienters og pårørendes interesser i samarbeid med andre yrkesgrupper
  • bidra til å forebygge komplikasjoner og opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der disse er truet
  • utøve situasjonsbetinget omsorg til pasienter og pårørende i et høyteknologisk miljø
  • gjennomføre intensivsykepleie innen forventet kompetanseområde
  • anvende kunnskap i intensivmedisin, anestesiologi og kirurgi ved undersøkelser og behandling
  • anvende, kontrollere og vedlikeholde aktuelt medisinsk teknisk utstyr på en sikker og forsvarlig måte
  • administrere og overvåke avansert medisinsk behandling
  • overholde krav til hygieniske prinsipper
  • dokumentere og rapportere intensivsykepleie

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • reflektere over etiske dilemmaer i utøvelse av intensivsykepleie
  • vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • forholde seg kritisk til, analysere og anvende ulike informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • arbeide selvstendig med klinisk og teoretisk problemløsning i samsvar med forventet kompetansenivå
  • bidra med egen fagkompetanse i det tverrfaglige team
  • bidra til nytenking og innovasjonsprosesser gjennom kunnskapsbasert praksis

Innhold

  • intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde
  • faglige og etiske utfordringer knyttet til alvorlig sykdom og behandling
  • ulike pasientgrupper og pårørende i intensivsykepleie
  • pasienter med svikt i ulike organsystemer
  • pasienter som er avhengig av medisinsk-teknisk utstyr
  • pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling og/eller anestesi
  • fysisk omsorg, personlig stell og godt håndlag
  • smerte- og sedasjonsbehandling til intensivpasienter
  • undervisning og veiledning av intensivpasienter, pårørende, medarbeidere og studenter
  • bruk av respirasjons- og sirkulasjonsstøttende utstyr
  • hygiene, infeksjonsforebygging og isolasjonsregimer
  • hjerte - lunge redning

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Kliniske studier I1/115 ukerBestått - Ikke beståttAlle.
For å bestå kliniske studier I må studenten ha innfridd 90% nærværsplikt i veiledet kliniske studier, samt ha bestått formelle evalueringer. Vurdering av kliniske studier skjer i henhold til rammeplanens forskrifter.
I tillegg skal studenten ha godkjent to arbeidskrav tilknyttet kliniske studier: En individuell skriftlig oppgave i 1. semester og en gruppeoppgave i 2. semester. Skriftlige oppgaver skal synliggjøre selvvalgt litteratur.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Otto Margon Aareskjold , Evy Margrethe Gundersen
Faglærer
Dagrunn Nåden Dyrstad
Studieprogramleder
Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Veiledet kliniske studier, aktiv deltakelse i refleksjonsgrupper, ferdighetstrening, selvstudium og skriftlige arbeidskrav.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse I (MIS110_1) 15
Medisinske og naturvitenskapelige emner II Intensivsykepleie (MIS101_1) 5

Åpent for

Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i intensivsykepleie

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.

Litteratur

Pensum utgjør ca. 1200 sider hvorav 200 sider er selvvalgt. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/ pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Obligatorisk pensum
Bjørknes, G. og Rustøen, T. (2012). Smertevurdering av sederte pasienter på respirator. Sykepleien Forskning 1; 7: 32-39. DOI: 10.4220/sykepleienf.2012.0022
Burry, L., Rose, L., McCullagh, I. J., Fergusson, D. A., Ferguson, N. D., Mehta, S. (2014). patients requiring invasive mechanical ventilation, The Cochrane Collaboration. Published by JohnWiley & Sons, Ltd., pp 4 - 24. DOI: 10.1002/14651858.CD009176.pub2
Fredheim, O.M.S, Borchgrevink, P.C. & Kvarstein, G. (2011). Behandling av postoperativ smerte i sykehus. Tidsskrift Norske Lægeforening, 131,1772-1776 DOI: 10.4045/tidsskr.10.1184.
Frivold, G. og Dale, B. (2013). Sykepleieres opplevelser av å være i interaksjon med pårørende i intensivavdeling. Nordisk Sygeplejeforskning, 2; 3: 90-104
Gélinas, C. (2016). Pain assessment in the critically ill adult: Recent evidence and new trends. Intensive and Critical Care Nursing. 34:1-11. DOI: 10.1016/j.iccn.2016.03.001.
Gulbrandsen, T. & Stubberud, D. G. (2015). Intensivsykepleie. (3.utgave) Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Kap. 5 Gulbrandsen, T. og Stubberud, D. - G.; Personlig hygiene og velvære, 145-179
Kap. 6 Gulbrandsen, T.; Smertelindring,180-202
Kap. 7 Gulbrandsen, T.; Sedasjon, 203-219
Kap. 9 Stubberud, D.G.; Infeksjonskontroll, 260-271
kap.12 Stubberud, D.G.; Utskrivning fra sengepost, 296-310
Kap. 16 Bakkelund, J. & Thorsen B. H.; Pulmonal monitorering, 355-370
Kap. 17 Eikeland, A., Gimnes, M. & Madsen Holm, H.; Kardiovaskulær monitorering og hemodynamisk overvåkning, 371-388
Kap. 19 Bakkelund, J. og Thorsen, B. H.; Ikke - invasiv overtrykksventilering, 458-469
Kap. 20 Bakkelund, J. og Thorsen, B. H.; Respiratorbehandling, 470-533
Kap. 22 Sørensen, G. og Holm, H. M.; Mekanisk sirkulasjonsstøtte, 606-617
Haga, K.K. et al. (2011). The effect of tight glycemical control, during and after surgery, on patient mortality and morbidity: A systematic review and meta-analysis. Journal of Cardiothoratic Surgery, 6(3), 1-10. DOI: 10.1186/1749-8090-6-3
Ingvaldsen, B. (2015). Væske- og elektrolyttbalanse. Infusjonsvæsker. Intravenøs væskebehandling. Ullevål Universitetssykehus, 271 s.
Junehag, L. Asplund, K. & Svedlund, M. 2014. A qualitative study: Perceptions of the psychosocial consequences and access to support after an acute myocardial infarction. Intensive and Critical Care Nursing, Vol. 30, Issue 1, p 22-30. DOI: 10.1016/j.iccn.2013.07.002
Knutsson, S. og Bergbom, I. (2016). Children's thoughts and feelings related to visiting critically ill relatives in an adult ICU: A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 32, 33-41. DOI: 10.1016/j.iccn.2015.07.007
Laerkner, E., Egerod, I. og Hansen, H.P. (2015). Nurses` experiences of caring for critically ill, non-sedated, mechanically ventilated patients in the intensive care unit: a qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 31: 196-204. DOI: 10.1016/j.iccn.2015.01.005
Lindberg, C., Sivberg, B., Willman, A. og Fagerström, C. (2015). A trajectory towards partnership in care - Patient experiences of autonomy in intensive care: A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 31, 294-302. DOI: 10.1016/j.iccn.2015.04.003
Lindenskov, L. og Bjørk, I.T. (2016). Sykepleieres kartlegging av og vurdering av postoperativ smerte hos pasienter med redusert evne til selvrapportering. Nordisk sygeplejeforskning. Universitetsforlaget. 6; 2:198-209. DOI: 10.18261/issn.1892-2686-2016-02-08
Moi, E. B, Söderhamn, U., Mathinsen, G. N. & Flateland, S. M. 2019. Verktøyet ISBAR fører til bevisst og strukturert kommunikasjon for helsepersonell. Sykepleien Forskning 2019 14 DOI: https.//doi.org/10.4220
Monks, J. & Flynn, M. (2014). Care, compassion and competence in critical care: A qualitative exploration of nurses' experience of family witnessed resuscitation. Intensive and Critical Care Nursing, 30(6): 353-359. DOI: 10.1016/j.iccn.2014.04.006
Noome, M., Dijkstra, B. M., van Leeuwen, E. og Vloet, L. C. M. (2016). Exploring family experiences of nursing aspects of end-of-life care in the ICU: A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 33: 56-64. DOI: 10.1016/j.iccn.2015.12.004
Norheim, A. (2010) Pleiekulturens betydning for en god profesjonell omsorg - et etisk perspektiv. I: Barbosa da Silva, A. (red.). Etikk og menneskesyn i helsetjeneste og sosialt arbeid. Gyldendal akademisk, 228-256
Nortvedt, Finn (2014). Når sykepleie redder liv. Sykepleien 12, 44 - 49
Popat, B. & Jones, A.T. (2012). Invasive and non-invasive mechanical ventilation. Medicine 40: 6, 298 - 304. DOI: 10.1186/s12890-016-0289-y
Rose, L. et al. (2015). Clinician perspectives on protocols designed to minimize sedation. Journal of Critical Care. 30:348-52. DOI: 10.1016/j.jcrc.2014.10.021
Rotrock, J. (ed.) (2015). Alexander care of the patient in surgery. St Louise, Mosby
  • Chap. 9 Wound healing, dressing and drains
  • Chap. 10 Postoperative patient care and pain management

Scirica, B. M. (2013). Therapeutic hypothermia after cardiac arrest. Circulation, 127: 244 -250. DOI 10.7860/JCDR/2015/14918.6491
Sørensen, D.; Frederiksen, K.; Grøfte, T. & Lomborg, K. (2013). Practical wisdom: a qualitative study of the care and management of non - invasive ventilation patients by experienced intensive care nurses. Intensive and Critical Care Nursing. 29; 3: 174-81. DOI: 10.1016/j.iccn.2012.10.001
van Dijk, J., Vervoort, S., van Wijck, A, Kalkman, C. & Schuurmans, M. (2016). Postoperative patients' perspectives on rating pain: A qualitative study. International Journal of Nursing Studies, 53, 260-269. DOI: 10.1016/j.ijnurstu.2015.08.007
Wiatrowski, R., Norton, C. og Giffen, D. (2016). Analgosedation: Improving Patient Outcomes in ICU Sedation and Pain Management. Pain Management Nursing. 17:204-217. DOI: 10.1016/j.pmn.2016.02.052
Zingg, W., Holmes, A., Dettenkofer, M., Goetting, T., Secci, F., Clack, L., Allegranzi, B., Magiorakos, A. - P. & Pittet, P. (2015). Hospital organisation, management, and structure for prevention of health-care - associated infection: a systematic review and expert consensus. Lancet Infect Dis, 15: 212-24. doi: 10.1016/S1473-3099(14)70854-0
Anbefalt ressurslitteratur:
Austlid, S. (2016). Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten. Master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling, HiOA
Danielsen, M. A. R. (2016). Ivaretakelse av den kritisk syke. Intensivpasienters opplevelse av sykepleie. Master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling, HiOA
Devlin et.al. (2018). Management of Pain, Agitation/Sedation, Delirium, Immobility, and Sleep Disruption in Adult Patients in the ICU. Critical Care Medicine, Volume 46, no 9 e 825 - 865.DOI: 10.1097/CCM.0000000000003299.
Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L. V., & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert!: en arbeidsbok. Akribe.
Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA
Rustøen, T. og Wahl, AK. (2008) (red.). Ulike tekster om smerte. Oslo: Gyldendal Akademisk
Kap. 3 Reinertsen, H.; Smerte hos barn
Kap. 15 Svendsrud, A. & Kvarstein, G.; Smerte og intensivpasienten
Kap. 16 Valeberg, B.T. & Wahl, A.K.; Smerte og mestring
Kap. 14 Wøien, H. & Strand, A.C.; Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring
Schulz, L. A. & Houngaard, L. (2011). Psykosocial sygepleje i intensivafdeling. Nordisk sygeplejeforskning, 1 (3), 173 - 191
Stubberud, D. G. (red.) (2016). Sykepleie til personer med hjertesykdom. Oslo: Cappelen Damm Akademisk


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 26.01.2020