MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal bidra til at studenten utvikler bredde- og dybdeforståelse for å kunne møte og utøve intensivsykepleie til et vidt spekter av akutt og/eller kritisk syke pasienter. Studenten skal ved å integrere medisinsk og naturvitenskaplig kunnskap med kunnskap i intensivsykepleie kunne anvende et analytisk og kritisk tankesett i møte med den enkelte pasientsituasjon i et høyteknologisk miljø. Emnet skal bidra til at studenten etablerer en handlingsberedskap til å fungere selvstendig og opptre som funksjonsdyktig intensivsykepleier, gjennom å observere og iverksette tiltak for å stabilisere den fysiske tilstanden til pasienten, forebygge komplikasjoner eller gjenopprette vitale funksjoner.
Mastergradsutdanning i spesialsykepleie med spesialisering i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til Medisinske og naturvitenskapelige emner (MSN100), Forskningsmetode, vitenskapsteori og etikk (MSS100), Intensivsykepleie I - yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MIS111) og samt Intensivsykepleie kliniske studier I, II og III (MIS112, MIS122 og MIS123).

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
  • avansert kunnskap innen intensivsykepleiers funksjons- og ansvarsområde
  • avansert kunnskap innen intensivsykepleie for å kunne møte akutt og/eller kritisk syke pasienter
  • avansert kunnskap om intensivsykepleie og medisinsk behandling til pasientmålgruppen
  • avansert kunnskap om intensivsykepleie for å forebygge komplikasjoner, redusere stress, lindre lidelse, smerte og ubehag
  • inngående kunnskap om organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer som påvirker intensivsykepleie og spesialisthelsetjenesten
  • inngående kunnskap om beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos kritisk syke og døende pasienter
  • inngående kunnskap om samhandling i team for å fremme pasientsikkerhet
  • kunnskap om sentrale risikofaktorer i helsetjenesten

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • analysere og anvende relevant kunnskap som ivaretar intensivpasientens menneskeverd, integritet og juridiske rettigheter.
  • identifisere og analysere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling
  • anvende kunnskap om observasjon, vurdering, planlegging og evaluering av tiltak for å kunne utøve helhetlig intensivsykepleie
  • gjøre rede for prioriteringer og handlingsalternativer i akutte situasjoner
  • analysere behov for medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring og evaluere disse
  • kvalitetssikre og anvende medisinsk teknisk utstyr i kliniske pasientsituasjoner på en forsvarlig måte
  • analysere risikofaktorer og forebygge uheldige hendelser i intensiv- og overvåkningsavdelinger
  • anvende kunnskap om samhandling og ledelse i intensivavdelinger

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • argumentere og handle ut fra intensivsykepleiers verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer, etisk teori og gjeldende lovverk
  • bidra til å redusere intensivpasientens stress og lidelse
  • anvende forskningsmetodisk kunnskap for å løse problemer og oppgaver
  • bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser gjennom å jobbe kunnskapsbasert

Innhold

  • fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/eller kritisk syk
  • stress, krise og mestring ved akutt og/eller kritisk sykdom og død
  • kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende, kollegaer, avdelinger og andre etater
  • politiske prioriteringer, økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten
  • pasientsikkerhet
  • helserett
  • faglige og etiske utfordringer knyttet til alvorlig sykdom og behandling
  • Intensivsykepleie til ulike pasientgrupper og pårørende
  • pasienter med svikt i ulike organsystemer
  • pasienter som er avhengig av medisinsk-teknisk utstyr
  • pasienter som har gjennomgått kirurgisk behandling og/eller anestesi
  • flerkulturell kompetanse
  • ernæring av intensivpasienter
  • søvn, hvile og rehabilitering
  • intensivdelir
  • organdonasjon
  • intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområde
  • katastrofeberedskap

Forkunnskapskrav

MIS111 Intensivsykepleie I - yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag, MIS112 Intensivsykepleie - kliniske studier I, MSN100 Medisinske og naturvitenskapelige emner I, MSS100 Forskningsmetode, vitenskapsteori og etikk

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Hjemmeeksamen1/14 dagerA - FAlle.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

75% nærværsplikt i teoretisk undervisning
Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 75% prosent. Studenten kan søke om individuell vurdering ved oppnådd oppmøte på mer enn 50%. Dersom fakultetet finner grunnlaget tilstrekkelig og det er faglig forsvarlig, vil studenten få et alternativt arbeidskrav.

Fagperson(er)

Faglærer
Dagrunn Nåden Dyrstad
Emneansvarlig
Otto Margon Aareskjold , Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Selvstudier, forelesninger, skriftlige arbeider, seminarer, problembasert læring i basisgrupper, simulering.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse II (MIS120_1) 5
Medisinske og naturvitenskapelige emner II Intensivsykepleie (MIS101_1) 5

Åpent for

Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i intensivsykepleie

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.

Litteratur

Pensum utgjør ca. 1000 sider. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/ pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
  • Aase, K. (red.) (2018). Pasientsikkerhet: teori og praksis. UniversitetsforlagetKap. 1 Organisatoriske ulykker og resiliente organisasjoner i helsetjenesten: 27-48
  • Kap. 8 Sikkerhet, samhandling og pasientoverganger:133-144
  • Kap. 10 Pasientoverføringer etter kirurgi:159-170
  • Kap. 11 Simulering innen helsefag:173-190
  • Kap. 12 Simulering og akuttmedisin:191-208
  • Kap. 13 Trening i tverrprofesjonelt samarbeid I helseutdanninger:210-224
  • Kap. 14 Risikostyring i klinisk medisin:225-238
  • Kap. 15 Sikkerhetsindikatorer - hvorfor og hvordan?:239-251
  • Kap. 16 Strategier og verktøy for teamtrening:252-266
  • Kap. 17 Tiltak for økt pasientinvolvering:267-278

  • Appleton, R. T., Kinsella, J. & Quasim, T. (2015). The incidence of intensive care unit - acquired weakness syndromes: A systematic review. Journal of the Intensive Care Society, 16 (2), 126 - 136
  • Avery, K. R., O'Brien, M., Pierce, C. D. & Gazarian, P. K. (2015). Use of a Nursing Checklist to Facilitate Implementation of Therapeutic Hypothermia after Cardiac Arrest. Critical Care Nurse, 35 (1) 29 - 38
  • Bäckman, C.G.; Ahlberg, M.; Jones, C. og Frisman, G.H. (2018). Groups meeting after critical illness – Giving and receiving strength. Intensive & Critical Care Nursing, 46;86-91
  • Balogh, Z.J. & Butcher, N.E. (2010). Compartment syndromes from head to toe. Critical Care Medicine, vol. 8, no. 9, 445 - s451
  • Bennett, S. (2012). Sepsis in the intensive care unit. Surgery, 30:12, 673 - 678
  • Bigham, B.L., Buick, J.E., Brooks, S.C., Morrison, M., Shojania, K.G. & Morrison, L.J. (2012). Patient Safety in Emergency Medical Services: A systematic review of the literature. Prehospital Emergency Care: Official Journal of the National Association of EMS Physicians and the National Association of State EMS Directors, 16(1), 20-35
    Blackmore, L. & Bernal, W. (2015). Acute liver failure. Clinical Medicine, 15 (5), 468 - 472
  • Bunkenborg, G., Bitsch Hansen, T., HølgeHazelton, B. (2017). Handing over patients from the ICU to the general ward: A focused ethnographical study of nurses' communication practice. Journal of Advanced Nursing. 73; 12: 3090-3101. DOI: 10.1111/jan.13377
  • Burns, K. E. A.; Raptis, S.; Nisenbaum, R.; Rizvi, L.; Jones, A.; Bakshi, J.; Tan, W.; Meret, A.; Cook, D. J.; Lellouche, F.; Epstein, S. K.; Gattas, D.; Kapadia, F. N.; Villar, J.; Brochard, L.; Lessard, Martin R.; Meade, M. O. (2018). International Practice Variation in Weaning Critically Ill Adults from Invasive Mechanical Ventilation. Annals of the American Thoracic Society, 15; 4: 494-502.
  • Chau, L.M.; Nygaard, A.-M-; Leonardsen, A.-C. (2017). Polynevropati hos intensivpasienter. Sykepleien Forskning.
  • Dahl, A. F. ; Foss, H.; Fossum, M. (2015). Norske intensivavdelingers praksis rundt søvn og sedasjon Nordic journal of nursing research. 35; 105-112
  • Dreyer Fredriksen, S.-T.; Halvorsen, K. (2017). Fenomener i intensivsykepleie. Cappelen Damm akademisk.Kap. 1 Halvorsen, K.; Nortvedt, F. Å være intensivpasient: forskning og levd erfaring. 19-37
  • Kap. 2 Lindahl, B. Intensivvårdsrummet - att leva plats och rum i en högteknologisk miljö.: 38-57
  • Kap. 4 Høye, S. å se mennesket i sitt kulturelle uttrykk: 78-93
  • Kap. 5 Storli, S.L.; Gjengedal, E. Dagbok, mening og livsforståelse: 96-115
  • Kap.12 Halvorsen, K. Prioriteringsutfordringer i intensivsykepleie: 226-256
  • Fridh, I. (2014). Caring for the dying in patient in the ICU - the past, the present and the future. Intensive and Critical Care Nursing, 36(6), 306-311
  • Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.G.(2015). Intensivsykepleie. (3.utgave) Oslo: Cappelen Damm Akademisk
  • Kap. 10 Stubberud, D.G.; Delirium, 272 - 286
  • Kap. 11 Gulbrandsen, T.; Transport av intensivpasienter, 287 - 295
  • Kap. 14 Meyer, K.; Organdonasjon, 329 - 350
  • Kap. 23 Gulbrandsen, T.; Akutt nyresvikt, 618 - 643
  • Kap. 24 Stubberud, D.G.; Akutt leversvikt, 644 - 654
  • Kap. 25 Abusdal, G. og Gulbrandsen, T.; Endokrin svikt, 655 - 678
  • Kap. 26 Gulbrandsen, T.; Akutt pankreatitt, 679 - 689
  • Kap. 27 Stubberud, D.- G.; Sepsis, 690 - 700
  • Kap. 30 Hovland, K. og Nilssen, T. O.; Den gravide og fødende, 761 - 777
  • Kap. 31 Moi, A. L. og Gulbrandsen, T.; Brannskader, 778 - 815
  • Kap. 33 Stafseth, S.; Traumer, 849 - 885
  • Kap. 34 Line, E. A. og Sørensen, G.; Transplantasjoner, 886 - 931
  • Kap. 35 Walther, C.; Pasienter i selvmordskrise, 932 - 972
  • Hetland, B. ; Mcandrew, N. ; Perazzo, J. ; Hickman, R. (2018). A qualitative study of factors that influence active family involvement with patient care in the ICU: Survey of critical care nurses. Intensive & Critical Care Nursing. 44: 67-75. DOI: 10.1016/j.iccn.2017.08.008
  • Jablonski, D., J. ; Gray, D., J. ; Miano, D., T. ; Redline, D., G. ; Teufel, D., H. ; Collins, D., T. ; Pascual-Lopez, D., J. ; Sylvia, D., M.; Martin, D., N. (2017). Pain, Agitation, and Delirium Guidelines: Interprofessional Perspectives to Translate the Evidence. Dimensions of Critical Care Nursing. 173; 36: 164-173. DOI: 10.1097/DCC.000000000000023
  • Jacobsen, D., Rygnestad, T. Muan, B. & Andrew, E. (2011). Giftinformasjonen 50 år - forgiftningsbehandling før og nå. Tidsskrift for den norske legeforening, 131, 1915 - 1917 Johansson, M.; Wåhlin, I. ; Magnusson, L. ; Runeson, I. ; Hanson, E. (2018). Family members' experiences with intensive care unit diaries when the patient does not survive. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 32:233-240. DOI: 10.1111/scs.12454
  • Kisorio, L.C. og Langley, G.C. (2016). End-of-life care in intensive care unit: Family experiences. Intensive and Critical Care Nursing, 35:57-65
  • Knutsson, S.; Enskãr, K.; Golsãter, M. (2017). Nurses' experiences of what constitutes the encounter with children visiting a sick parent at an adult ICU. Intensive & Critical Care Nursing. 39: 9-17
  • Krag, M., Perner, A., Wettersley, J., Wise, M. P. & Møller, M.H. (2015). Trials on stress ulcer prophylaxis: finding the balance between benefit and harm. Intensive Care Medicine, 41 (7), 1367 – 1368
  • Kvande, M; Lykkeslet, E.; Storli, S.L. (2017). ICU nurses and physicians dialogue regarding patients clinical status and care options - a focus group study. International Journal of Qualitative Studies on health and Well-being. 12; 1
  • Lind, R.; Liland, H.-I.; Brinchmann, B.S.; Akeren, I. (2018). He survived thanks to a non-sedation protocol: Nurses' reflections about caring for critically ill, non-sedated and mechanically ventilated patients. Intensive & Critical Care Nursing. 47; 54-61
  • Lindberg, C., Sivberg, B., Willman, A. og Fagerström, C. (2015). A trajectory towards partnership in care - Patient experiences of autonomy in intensive care: A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing, 31, 294-302
  • Mabasa VH, Suchorowski K, Thomas C, Su G. (2018). A standardized structured approach to improving sleep quality in the intensive care unit: SLEEP-MAD. Canadian Journal of Critical Care Nursing. 29; 2:62-64
  • Moen, E.K. & Nåden, D.(2015). Intensive care patients' perceptions of how their dignity is maintained: A phenomenological study. Intensive and Critical Care Nursing, 31, 285-293
  • Molven, O. 2015. Helse og jus. Ad Notam
  • Kap. 9 Retten til helsehjelp: s. 127 - 166
  • Kap. 10 Tvang i behandlingen, 167 og 172 - 175
  • Kap. 11 Retten til selvbestemmelse, 179 - 197
  • Kap. 12 Informasjon og medvirkning, 198 - 213
  • Kap. 13 Retten til å bestemme over liv - og over død? 214 - 224
  • Kap. 14 Kravet til faglig forsvarlighet, 227 - 250
  • Kap. 18 Dokumentasjon og journal, 290 - 308
  • Kap. 19 Taushetsplikt og samarbeide, 309 - 331
  • Mostad, U. & Fasting, S. (2010). Intensivmedisinsk behandling av barn. Tidsskrift for den norske legeforening, 130, 40 – 43
  • Nyholm, L.; Koskinen, C. A-L (2017). Understanding and safeguarding patient dignity in intensive care. Nursing Ethics. 24;4:408-418. DOI: 10.1177/0969733015605669
  • Olsen, K.; Nester, M.; Hansen, B.S. (2017). Evaluating the past to improve the future - A qualitative study of ICU patients' experiences. Intensive & Critical Care Nursing. 43:41-47
  • Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse (2. utg. ed.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (* kun deler av et kapittel)
  • Kap 1: Organisatorisk kompetanse, rammene vi jobber innenfor s 13-38
  • Kap 3: * Pasientperspektivet- kvalitet og verdighet s 71 -83
  • Kap 4: Produksjonsperspektiv: produktivitet og effektivitet s 97 -119
  • Kap 5: Profesjonsperspektivet - integritet og arbeidshelse s 121 -152
  • Kap 10: Endringskompetanse s 259 -285
  • Kap 11: *Klinisk ledelse et generelt ansvar s 285 -299
  • Kap 12: *Klinisk ledelse et spesifikt ansvar s. 313 -317
  • Raja, A.; Zane, R. D. (2018) Initial management of trauma in adults. UpToDate
  • Sollid, S.J.M., Dieckmann, P., Aase, K., Søreide, E., Ringsted, C., Østergaard, D. (2016). The 5 topics in healthcare simulation that contribute the most to improving patient safety - Results from a consensus process. Journal of Patient Safety, 03
  • Stafseth, S. K.; Grønbeck, S.; Lien, T.; Randen, I.; Lerdal, A. (2016). The experiences of nurses implementing the Modified Early Warning Score and a 24-hour on-call Mobile Intensive Care Nurse: An exploratory study. Intensive & Critical Care Nursing. 34: 33-41
  • Stafseth, S. K.; Tønnessen, T. I.; Fagerström, L. (2018). Association betwwen patient classification systems and nurse staffing costs in intesive care units; An exploratory study. Intensive & Critical Care Nursing. 45: 78-84.
  • Weaver, C. B. ; Kane-Gill, S. L. ; Gunn, S. R. ; Kirisci, L. ; Smithburger, P. L. (2017). A retrospective analysis of the effectiveness of antipsychotics in the treatment of ICU delirium. Journal of Critical Care. 41; 234-239. DOI: 10.1016/j.jcrc.2017.05.034
  • Zamoscik, K.; Godbold, R. ; Freeman, P- (2017). Intensive care nurses' experiences and perceptions of delirium and delirium care. Intensive & Critical Care Nursing. 40: 94-100 DOI: 10.1016/j.iccn.2017.01.003


  • Anbefalt ressurslitteratur:
    • Helsedirektoratet (2009). Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende. 40s. HOD: Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. FOR 2000-12-01 nr. 1217(8 s.) www.lovdata.no
    • Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L. V., & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert!: en arbeidsbok. Akribe.
    • Aase, K.(2018) (red.) Pasientsikkerhet - teori og praksis. (3. utg.) Universitetsforlaget.


    Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

    Sist oppdatert: 25.01.2020