MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Forsking på skriftkulturen (literacy) er eitt av dei studiefelta i verda som veks raskast. Som forskingsfelt har det røter i filologi/lingvistikk, tekstvitskap, samfunnsfag og pedagogikk. Vår variant lesevitskap legg som namnet seier særleg vekt på lesinga si rolle, og søkjer å sjå samanhengar mellom tekst, historie, språk og samfunn.
Kurset vil i tillegg til å innføre i internasjonal, nordisk og norsk leseforsking og literacyteori, ta opp metodologiske spørsmål i samband med undersøkingar innafor tekstkulturelle spørsmål i og utanfor skulen, og er tenkt å vere ei framhjelp til vidare arbeid med masteravhandlinga. (Les gjerne heile studieplanen for å sjå heilskapen i studiet).

Læringsutbytte

Etter å ha fullført emnet skal studenten:
Kunnskap:
  • Ha kjennskap til dei vanlegaste måtane å betrakta skriftkultur (literacy) på.
  • Ha kjennskap til problemstillingar som gjeld leseopplæring og leseforsking.
  • Ha innsyn i eldre og nyare leseteoriar og leseposisjonar
  • Ha oversyn over dei mest relevante metodiske tilnærmingsmåtane i fagfeltet.

Ferdigheter:
  • Kunne lage annotert og kommentert bibliografi.
  • Kunne bruke Universitetsbiblioteket aktivt.
  • Kunne leggje fram innlegg og førebu seg til å halde paper.
  • Ha kjennskap til den samfunnsmessige verknaden av lesevitskaplege analysar.
  • Kunne gjere greie for sentrale teoriar i emnet.
  • Nytte metodiske perspektiv i den presentasjonen som utgjer eksamensprøva.

Generell kompetanse:
  • Ha oversyn over nokre vesentlege lesevitskaplege problemstillingar med vekt på teksttilnærming.
  • Ha innsikt i den bruksretta nytten av studiet.

Innhold

Kurset tek opp teoretiske, historiske og kulturanalytiske tilnærmingar til literacy-forståinga med vekt på lesing. Etter ei lita innføring i historia om norskfaget, tek me opp spørsmålet om endringane av kommunikasjonstilhøve - internasjonalt og i Noreg. Elles gjev me ein introduksjon til ulike teoriar som omhandlar lesarens rolle i møte med litterære/ikkje litterære tekstar. Eit mål er å gje innsikt i ulike oppfatningar om kva rolle lesaren har i møte med ulike tekstar, både skjønnlitterære og fagtekstar (t.d. læreboktekstar). I tillegg til å studere nokre sentrale teoretikarar i t.d. resepsjonsteori, skal vi sjå på korleis andre forskarar har utvikla nye omgrep i kjølvatnet av klassiske tekstar. Dagens forskarar nyttar både klassiske omgrep (t.d. frå poetikk og retorikk) og nye omgrep for å undersøkje lesarens rolle i møte med slike tekstar. Mellom dei emne som då står sentralt, er intertekstualitet, som t.d. kan knyttast til multimodalitet og deltaking i fleire literacy samanhengar samtidig.

Forkunnskapskrav

Tilsvarende fordjupningsnivå i bachelor i nordisk.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Munnleg paper med mappe innlevert før eksamen1/120 minutterA - FAlle.
Munnleg paper med mappe innlevert før eksamen. Eksamen: 20 minutter +/- 10 %.
Hugs at emneplanen for MLEMAS har målformkrav som får konsekvensar for andre emne i masterstudiet. Det inneber at minst ein skriftleg eksamen i studiet må skrivast på den målforma ein ikkje skal bruke i masteroppgåva.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk arbeidskrav
  • Innlevering av mappe til fastsett dato før framføringa, med problemstilling for føredrag (paper), grunngjeving, samandrag (abstract), annotert eller kommentert bibliografi etter eige val, eventuelt biletmateriale eller andre heilt naudsynte vedlegg.
  • Frammøte: Det blir ført frammøteprotokoll og deltakarane må ha møtt på minst 75% av førelesingstimane (totalt 4x12 = 48 timar, dvs. 36 timar). Dette av di kurset føreset samarbeid i plenum og i grupper, mindre prosjekt og arbeid med spørsmål relevante for den metodiske forståinga.

Studentane vil få rettleiing i samband med føredraget.

Fagperson(er)

Studiekoordinator
Signe Ekenberg
Emneansvarlig
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen
Faglærer
Greta Brodahl , Alexandre Dessingué

Arbeidsformer

Førelesingar med seminar

Åpent for

Ope for studentar med studierett på: Lektorutdanning for trinn 8-13, andre interesserte eller dei som etter særskilt vurdering er tekne opp på emnet med annan fagbakgrunn.

Emneevaluering

Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter blant annet studentevaluering av undervisningen.

Litteratur

Alle bøker som står oppførde aleine, må kjøpast på SiSbok eller i annan bokhandel. Alt anna vert lagt i kompendium og kan kjøpast på Attende. Sjå Canvas for spesifikasjonar.
Del 1: Leseteorier, intertekstualitet og leserens rolle (Brodahl)
Claudi, Mads B. (2013): Innledning: Hvorfor litteraturteori?, Nykritikken og Poststrukturalisme og dekonstruksjon (utdrag) i Litteraturteori. Bergen: Fagboklaget, ss. 11-21, 58-67, 86-87, 93-104
Connors, Sean P. (2012): Altering Perspectives: How the Implied Reader Invites Us to Rethink the Difficulty of Graphic Novels i The Clearing House, 85, ss. 33-37 (Canvas) https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00098655.2011.607476?needAccess=true
Eco, Umberto (1981): Læserens rolle i Michel Olsen og Gunver Kelstrup (red.): Værk og læser: en antologi om receptionsforskning. København: Borgen, ss. 178-200
Eco, Umberto (2004): Intertekstuell ironi og lesenivåer i Om litteratur. Oslo: Tiden Norsk Forlag, ss. 156-183
Ewo, Jon (1999): Sola er en feit Gud. Oslo: Pax (utdrag, ca. 40 s).
Fish, Stanley (1980): Is There a Text in this Class i Is There a Text in this Class: the Authority of Interpretive Communities. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, ss. 303-321
Genette, Gérard (1997): Palimpsests: Literature in the Second Degree. Translated by Ch. Newman & Cl. Doubinsky. Lincoln Neb.: University of Nebraska Press, 1, 2, 3, 7, ss. 1-12, 24-30
Ibsen, Henrik: Peer Gynt, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (første akt, ca. 22 s.)
Ibsen, Moen, Mairowitz (2017): Peer Gynt. Oslo: Minuskel forlag (Tegneserieroman, første akt ca. 18 s)
Iser, Wolfgang (1981): Tekstens appelstruktur i Michel Olsen og Gunver Kelstrup (red.): Værk og læser: en antologi om receptionsforskning. København: Borgen, ss. 102-133
Knudsen, Susanne V., Aamotsbakken, Bente (2010): Resepsjonsteorier i Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet. Oslo: Novus forlag, ss. 79-109
Loe, Erlend (1996): Naiv.Super. Oslo: J.W. Cappelens forlag AS, ss. 7-34 (utdrag)
Ommundsen, Åse Marie (2010): På vei mot barnelitteraturens grense? Erlend Loes Kurtby i Barnboken – tidsskrift för barnlitteraturforskning, s. 33-49 (Canvas)
http://www.barnboken.net/index.php/clr/article/view/11/11
Shakar, Zeshan (2017): Tante Ulrikkes vei: Oslo: Gyldendal, utdrag, ca. 63 s.
Strand, Torill (2009): Litteratur i det flerkulturelle klasserommet, Oslo: Universitetsforlaget, utdrag, ca. 29 s.
Aamotsbakken, Bente (2007): Pedagogiske intertekster: intertekstualitet som teoretisk og praktisk begrep i Tekst i vekst. Oslo: Novus, ss. 29-44
Aamotsbakken, Bente (2008): Leserposisjoner og læreboktekster i FoU i praksis. 2, ss. 61-79 (Canvas) http://tapir.pdc.no/pdf/FOU/2008/2008-02-5.pdf
DEl 2 Bruken av teori og metode oppmot opplæring i skule og allmenn kultur(Nicolaysen)

Bakken, Jonas 2014: Retorikk i skolen, Oslo: Universitetsforlaget, 138 s.
Blikstad-Bala, Marte 2016: Literacy i skolen, Oslo: Universitetsforlaget, 126 s.
Collins, James og Richard K. Blot 2003: Literacy and Literacies. Texts, Power and Identity, Cambridge: Cambridge University Press, s. 1-66.
Hagen, Aina Landsverk 2015: "Nettmobbingens grenseoppganger", i A. L. Hagen: Meningers mot - netthat og ytringsfrihet i Norge, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 32-56.
Morthensen-Buan, Anne-Beathe 2010: «Viderekommen leseopplæring», i Dagrun Skjelbred og Bente Aamotsbakken (red.): Lesing av faktekster som grunnleggende ferdighet, Oslo: Novus forlag, s. 125-140.
Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik 2005: «Kven trur du at du er - som lesar? Pro memoria om resepsjonsestetikken», i B.K. Nicolaysen og Laila Aase (red.): Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv, Oslo: Det Norske Samlaget, s. 180-192.
Olsson, Henny og Stefan Sörensen 2003: Forskningsprosessen. Kvalitative og kvantitative perspektiver, Oslo: Gyldendal Akademisk, s. 65-154.
Smidt, Jon 2018: Norskfaget mellom fortid og framtid. Scene og offentlighet. Bergen: Fagbokforlaget. 168 s.
Tønnessen, Elise Seip 2012: «Digitale fortellinger som multimodal tekst», i Kristin Holte Haug, Grete Jamissen og Carsten Ohlmann (red.): Digitalt fortalte historier, s. 61-75.
Økland, Jorunn 2018: «Om båtflyktninger, fremmedkrigere og dem reisen forvandler til det ugjenkjennelige», Agora nr. 4/2017-1/2018, s. 33-51.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 06.12.2019