MENY
Vi gjer oppmerksam på at dette er studieinformasjon for studieår 2019-2020. Endringar kan skje.


Målet med kurset er å gje ei innføring i korleis digital teknologi er med på å forme literacy som sosial praksis og i spørsmål knytt til læring.

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten:
Kunnskap:
  • kjenne til sentrale idear som ligg til grunn for ei sosial forståing av literacy
  • kjenne til hovudtrekk i utviklinga av digitale tekstkulturar
  • kjenne til hovudtrekk i etnografisk metode

Ferdigheter:
  • kunne gripe og skildre sosiale aspekt ved den digitale tekstkulturen
  • kunne tolke og reflektere over sosiale aspekt ved literacy og læring i digitale omgjevnader
  • kunne reflektere systematisk over endringspotensialet i nye teknologiar for literacy i skulen
  • kunne nytte digitale verktøy for publisering, refleksjon og samarbeid i eige arbeid
  • kunne gjennomføre eit avgrensa empirisk forskingsprosjekt
  • drøfte sentrale fagdidaktiske problemstillingar med utgangspunkt i digitale tekstar for barn og unge, med særleg vekt på elevsamansetning, målet med undervisinga og moglege tilnærmingsmåtar.

Generell kompetanse:
  • vere i stand til å orientere seg i og delta i den digitale tekstkulturen
  • vere i stand til å forstå og reflektere over vilkåra for tilgang til og deltaking i den digitale tekstkulturen i og utanfor skulen
  • vere i stand til å orientere seg i og reflektere over dei teknologiske rammevilkåra for skulen
  • vere i stand til å planleggje og gjennomføre eit forskingsprosjekt om literacy og læring i digitale omgjevnader

Innhald

Kurset tek utgangspunkt i ei sosial forståing av literacy, slik den er utmynta i New Literacy studies (NLS) og vidareutvikla for å gripe og forstå nye tekstkulturelle praksisar knytt til den digitale teknologien. Skulen som arena for literacy og læring får særskild merksemd i kurset. Studentane får ei innføring i grunnleggjande idear og metodar i NLS, og dei får høve til å bruke desse ideane og metodane på eit empirisk materiale som blir samla inn i løpet av kurset.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekt Lengd Karakter Hjelpemiddel
Mappe1/1 A - FAlle.
Mappevurdering
  • transkripsjon av intervju (ca. 15 min - det inneber ca. 2000 ord)
  • utførleg/tolkande skildring av eit digitalt døgn for ein elev (1000 ord +/- 10 %)
  • prosjektskisse på 5 sider (2000 ord +/- 10 %). For studentar i fagdidaktiske utdanningsløp skal denne prosjektskissa knytast til det aktuelle skulefaget.

Transkripsjonen må vere etter gitte kravspesifikasjonar for at mappa skal bli godkjend.
Karakteren blir fastsett på grunnlag av dei to andre mappetekstane, vekta slik at prosjektskissa tel 2/3 av karakteren.

Hugs at emneplanen for MLEMAS har målformkrav som får konsekvensar for andre emne i masterstudiet. Det inneber at minst ein skriftleg eksamen i studiet må skrivast på den målforma ein ikkje skal bruke i masteroppgåva.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk øvingar
Obligatoriske krav:
  • Refleksjonstekstar på eigen blogg.
  • Undervegs i arbeidet er det forventa at kandidaten deltek aktivt i diskusjonar på Canvas.

Fagperson(ar)

Faglærar
Arild Michel Bakken, Atle Skaftun
Studiekoordinator
Signe Ekenberg
Emneansvarleg
Atle Skaftun

Arbeidsformer

Førelesingar og seminar, digital publisering, rettleiing

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Ny skriftkultur: Endring av lesepraksisar og læringsformer (MLE320_1) 10
Ny skriftkultur: Endring av lesepraksiser og læringsformer (MLE335_1) 15

Ope for

Nordisk og lesevitskap - masterstudium - deltid, Nordisk og lesevitskap - masterstudium, Utdanningsvitskap - masterprogram, Utdanningsvitskap - masterprogram -deltid  

Emneevaluering

Evalueringar utgjer ein sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfattar mellom anna studentevaluering av undervisinga.

Litteratur

Bøker
Gee, J. P. (1996). Social linguistics and literacies: ideology in discourses. New York & London: Routledge. Kap. 7, 8 og 9 (s 112-178) (66 s.)
Gee, J. P., & Hayes, E. R. (2011). Language and Learning in the Digital Age. New York: Routledge. (154 s.)
Bezemer, J., & Kress, G. (2015). Multimodality, Learning and Communication: A social semiotic frame (1 edition). London; New York: Routledge. (149 s.)
Selwyn, N. (2010). Schools and Schooling in the Digital Age: A Critical Analysis. London & New York: Routledge. (177 s.)
Wegerif, R. (2013). Dialogic: Education for the Internet Age (1 edition). London; New York, NY: Routledge. (194 s.)
Artiklar, utdrag og anna (tilgjengelig i pdf-format)
Berge, Ola. 2017. Rethinking Digital Literacy in Nordic School Curricula https://www.idunn.no/dk/2017/01-02/rethinking_digital_literacy_innordicschool_curricula (3 s.)
Brockmeier, J., & Olson, D. R. (2009). The literacy episteme. I D. R. Olson & N. Torrance (Red.), The Cambridge handbook of literacy (s. 3-22). Cambridge: Cambridge University Press. (19 s.)
Buckingham, D. 2015. Defining Digital Literacy - What do young people need to know about digital media? https://www.idunn.no/dk/2015/Jubileumsnummer/defining_digital_literacy_-_what_do_young_people_need_to_kn (14 s.)
Duke, N. K., & Mallette, M. H. (2004). Literacy research methodologies. New York: Guilford Press. (s1-7; 92-114) (30 s.)
Lankshear, Colin; Knobel, Michele. 2015. Digital Literacy and Digital Literacies: Policy, Pedagogy and Research Considerations for Education https://www.idunn.no/dk/2015/Jubileumsnummer/digital_literacy_and_digitalliteracies_-_policy_pedagogy (18 s.)
Nygard, A. O. (2013). Perforating School: Digital Literacy in an Arts and Crafts Class. I Critical Digital Literacies as Social Praxis: Intersections and Challenges. New Literacies and Digital Epistemologies (Bd. 54). New York: Peter Lang. (19 s.)
Nygard, Arne Olav 2009: "Design i digitale medium", I Engebretsen, Martin (red.) Skrift/bilde/lyd. Analyse av sammensatte tekster, Kristiansand: Høyskoleforlaget, 20 s.
Nygard, A. O., & Skaftun, A. (2017). The assignment transformed: Building a disciplinary affinity space in student blogs. L1 Educational Studies in Language and Literature, 17, Open Issue (Open Issue), 1-32. https://doi.org/10.17239/L1ESLL-2017.17.01.04 (31 s.)
Rogne, Magne 2008: "Mot eit moderne norskfag", Acta Didactica Norge, 1/08, http://www.adno.no/index.php/adno/article/view/50 (24 s.)
Street, Brian, Kate Pahl og Jennifer Rowsell 2009: "Multimodality and New Literacy Studies", i The Routledge Handbook of Multimodal Analysis, ed. C. Jewitt, London: Routledge, s. 191-200. (9 s.)
Staaby, T. (2011). «Spillsnakk» - Dataspillsamtalen som sjanger. MA-oppgave. The University of Bergen. Hentet fra http://hdl.handle.net/1956/4960 (116 s.)
Tønnessen, Elise Seip. 2010. Tekstpraksis i bevegelse. I Tønnessen, Elise Seip (red.) Sammensatte tekster: Barns tekstpraksis. Oslo: Universitetsforlaget (13s)
Wegerif, R. (2016). Applying dialogic theory to illuminate the relationship between literacy education and teaching thinking in the context of the Internet age. L1 Educational Studies in Language and Literature, 16, 1-21.https://www.researchgate.net/profile/Rupert_Wegerif/publication/301509004_Applying_dialogic_theory_to_illuminate_the_relationship_between_literacy_education_and_teaching_thinking_in_the_context_of_the_Internet_Age/links/571a00f208ae30c3f9f3ad3f.pdf (20 s.)
Aarseth, Espen (1997). Cybertext: Perspectives on Ergodic Literature. Johns Hopkins University Press, kapittel 1 (23 s.) . Tligjengelig fra: https://monoskop.org/images/e/e0/Aarseth_Espen_J_Cybertext_Perspectives_on_Ergodic_Literature.pdf
Artiklar eller bokkapittel som ikkje er tilgjengelege på Internett vil bli gjort tilgjengeleg i kompendium som er å få ved Attende før semesterstart.
Totalt 1099 sider.
Inntil 150 sider av pensum kan bytast ut av studenten, etter samråd med faglærar.


Vi gjer oppmerksam på at dette er studieinformasjon for studieår 2019-2020. Endringar kan skje.

Sist oppdatert: 18.08.2019