MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal legge grunnlaget for studentens forståelse av operasjonssykepleiers funksjons- og ansvarsområde gjennom å kritisk analysere og anvende kunnskap fra ulike emner i møte med elektive operasjonspasienter i et høyteknologisk miljø. Kunnskapsbasert praksis anvendes ved å systematisk innhente forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov. Emnet fordeles på 2 perioder (1. og 2. semester) og skal sikre studenten relevant erfaring innen operasjonssykepleie i forhold til å observere og iverksette tiltak ved elektive kirurgiske inngrep under kyndig veiledning.
Hovedfokus vil være å beherske grunnleggende operasjonssykepleie, aseptisk teknikk, kirurgisk assistanse og bruk av medisinsk teknisk utstyr for å forebygge komplikasjoner. Studenten skal kunne gi omsorg og redusere stress hos operasjonspasienten.
Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i operasjonssykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med emnene Medisinske og naturvitenskapelige emner (MSN100), Vitenskapsteori og metode (MSS100), Operasjonssykepleie - yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MOP111), Operasjonssykepleie - yrkesutøvelse med samfunnsfaglig, medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MOP121) samt Operasjonssykepleie - kliniske studier MOP122 og MOP123.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
  • inngående kunnskap om operasjonssykepleiers roller, funksjon og ansvar
  • inngående kunnskap om opplevelser, reaksjoner og mestringsstrategier hos pasient, pårørende og personale ved akutt og/eller kritisk sykdom, undersøkelse, behandling og død
  • avansert kunnskap om forebygging av postoperative infeksjoner
  • inngående kunnskap om funksjon, vedlikehold og kontroll av aktuelt medisinsk teknisk utstyr
  • inngående kunnskap om strålevern i operasjonsavdelingen
  • kunnskap om aktuelle dokumentasjonssystemer og Trygg kirurgi
  • Ferdigheter
  • Kandidaten kan:
  • gjennomføre operasjonssykepleie innen forventet kompetanseområde og sammen med studentveileder sikre helhetlig operasjonssykepleie
  • beherske aseptisk teknikk ved forberedelse og gjennomføring av kirurgiske prosedyrer
  • planlegge og administrere deloppgaver, samt iverksette nødvendige tiltak ved kirurgiske prosedyrer
  • utøve omsorg til pasient og pårørende i et høyteknologisk miljø
  • anvende relevant kunnskap i anatomi, fysiologi, farmakologi, kirurgi og operasjonsteknikk ved kirurgiske inngrep
  • anvende medisinsk teknisk utstyr og kirurgiske instrumenter på en forsvarlig måte
  • bidra til å forebygge leiringsskader og uønsket hypotermi under elektiv kirurgi
  • sikre kontinuitet i det perioperative forløpet ved å dokumentere og rapportere operasjonssykepleie
  • bidra til en felles situasjonsforståelse gjennom bruk av sjekklisten Trygg kirurg

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • reflektere over etiske dilemmaer i møte med operasjonspasienten
  • kommunisere og samhandle med personer som opplever akutt og kritisk sykdom, sorg og død
  • bidra med egen fagkompetanse inn i det kirurgiske team
  • arbeide selvstendig med klinisk og teoretisk problemløsning i samsvar med forventet kompetansenivå
  • bidra til nytenking og innovasjonsprosesser gjennom kunnskapsbasert praksis

Innhold

  • Operasjonssykepleiers ansvar og funksjonsområde
  • Operasjonssykepleie ved elektiv kirurgi
  • Infeksjonsforebygging i operasjonsavdelingen
  • Aseptisk teknikk, kirurgisk assistanse og kontrollrutiner av instrumenter og utstyr
  • Kirurgi og kirurgiske teknikker
  • Medisinsk teknisk utstyr i operasjonsavdelingen
  • Leiring
  • Hypotermi

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Kliniske studier1/115 ukerBestått - Ikke bestått
For å bestå kliniske studier I må studenten ha innfridd 90% nærværsplikt i kliniske studier, og ha bestått formelle evalueringer. Vurdering av bestått kliniske studier skjer i henhold til rammeplanens forskrifter.
I tillegg skal studenten ha godkjent to arbeidskrav tilknyttet kliniske studier: En individuell skriftlig oppgave i 1. semester og en gruppeoppgave i 2. semester. Skriftlige oppgaver skal synliggjøre selvvalgt litteratur.

Fagperson(er)

Faglærer
Irene Sirevåg , Monica Hetlesæther Fosmark
Emneansvarlig
Ida Helene Mykkeltveit
Studieprogramleder
Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Veiledet kliniske studier, deltagelse i refleksjonsgrupper, selvstudie og skriftlig arbeidskrav

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse I (MOP110_1) 15
Medisinske og naturvitenskapelige emner II- operasjonssykepleie (MOP101_1) 5

Åpent for

Spesialsykepleie - mastergrad

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.

Litteratur

Pensum utgjør ca. 1200 sider hvorav 200 sider er selvvalgt. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/ pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Andersen, B. M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus : Del 2 : Praksis og teori ([Rev. utg.]. ed. Vol. Del 2). Moss: Elefantus forl. S 224 – 297, 504 -540, 599-601
Andersson, A. E., Bergh, I., Karlsson, J., Eriksson, B. I., & Nilsson, K. (2012b). Traffic flow in the operating room: an explorative and descriptive study on air quality during orthopedic trauma implant surgery. American Journal Of Infection Control, 40(8), 750-755.
Andersson, A. E., Bergh, I., Karlsson, J., & Nilsson, K. (2010). Patients' experiences of acquiring a deep surgical site infection: an interview study. American Journal Of Infection Control, 38(9), 711-717.
Bailey, L. (2010). Strategies for Decreasing Patient Anxiety in the Perioperative Setting. AORN Journal, 92(4), 445-460. doi:10.1016/j.aorn.2010.04.017
Benestad Moi, E., Söderhamn, U., Nordbø Marthinsen, G., & Flateland, S. M. (2019). Verktøyet ISBAR fører til bevisst og strukturert kommunikasjon for helsepersonell. Norwegian Journal of Clinical Nursing / Sykepleien Forskning (Only English version of the articles needs to be processed), 1-18. doi:10.4220/Sykepleienf.2019.74699
Bouyer-Ferullo, S. (2013). Preventing Perioperative Peripheral Nerve Injuries. AORN Journal, 97(1), 110-124.e119.
Blomberg, A. C., Willassen, E., Von Post, I., & Lindwall, L. (2014). Student nurses' experiences of preserved dignity in perioperative practice - Part I. Nursing Ethics, 0969733014542675.
Bradt, J., Dileo, C., & Shim, M. (2013). Music interventions for preoperative anxiety. Cochrane Database of Systematic Reviews, (6). Retrieved from http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD006908.pub2/abstract
Codd, R. J., Evans, M. D., Sagar, P. M. & Williams, G. L. (2013). A systematic review of peripheral nerve injury following laparoscopic colorectal surgery. Colorectal Disease: The Official Journal Of The Association Of Coloproctology Of Great Britain And Ireland, 15(3), 278-282. doi: 10.1111/codi.12012
Dumville Jo, C., McFarlane, E., Edwards, P., Lipp, A., & Holmes, A. (2013). Preoperative skin antiseptics for preventing surgical wound infections after clean surgery. Cochrane Database of Systematic Reviews, (3). doi:10.1002/14651858.CD003949.pub3
Dåvøy, G. A. M., Eide, P. H. & Hansen, I. (2018). Operasjonssykepleie (2. utg. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
  • Kap 1 Operasjonssøstrene og operasjonsstuene
  • Kap 4 Operasjonspasientens psykososiale behov
  • Kap 5 Operasjonssykepleieren og den sårbare pasient
  • Kap 6 Faglig skjønn i operasjonssykepleien
  • Kap 7 Håndlag i operasjonssykepleien
  • Kap 14 Leiring av pasient på operasjonsbordet s 340 – 352
  • Kap 20 Akutte sår, bandasjering og gipsing
  • Kap 22 Pneumatisk turnike
  • Kap 23 Skopier
  • Kap 24 Sug
  • Kap 25 Indikasjon for innleggelse av blærekateter


Farstad, M. L. F., Ramer Mikkelsen, L., Vesterby, M. & Bastrup Jørgensen, L. (2016). Betydningen af animeret information på præoperativ angst. Klinisk sygepleje, 30(2), 143-150.
Forsberg, A., Vikman, I., Wälivaara, B.-M. & Engström, Å. (2017). Patients' perceptions of quality of care during the perioperative procedure. ACORN: The Journal of Perioperative Nursing in Australia, 30(3), 13-22.
Gillespie, B. M., & Marshall, A. (2015). Implementation of safety checklists in surgery: a realist synthesis of evidence.(Systematic review). Implementation Science, 10, 137.
Goodman, T. & Spry, C. (2017). Essentials of Perioperative Nursing (6th ed. utg.). Burlington, MA: Jones & Bartlett Learning.
  • Kap 2: Preparing the patient for Surgery
  • Kap 4: Aseptic Practices
  • Kap 5: Positioning the Patient for surgery
  • Kap 7: Prevention of injury
  • Kap 8: Effective Management of Surgical Instrumentation Kap 9: Wound Management: Wound Closure

Hinkson, L., Siedentopf, J.-P., Weichert, A. & Henrich, W. (2016). Surgical site infection in cesarean sections with the use of a plastic sheath wound retractor compared to the traditional self-retaining metal retractor. European Journal of Obstetrics & Gynecology and Reproductive Biology, 203, 232-238. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.ejogrb.2016.06.003
Hommelstad, J., Sandersen,V.A., Hausken, J., Haugan,B., Lingaas, E. (2015) Perioperativ hypotermi - forebygging hos voksne. Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Kunnskapsenteret http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige
Hopper, W. R., & Moss, R. (2010). Common breaks in sterile technique: clinical perspectives and perioperative implications. AORN Journal, 91(3), 350-367.
Kvan, A.I., Aasland, J, Skogås, J.G. & Wiik, A.K. (2011). Bakteriologisk prøvetaking av mobilt medisinsk teknisk utstyr som benyttes på operasjonsstuer. Sykepleien - Forskning, 6,114-122.
Kelvered, M., Øhlen, J., Gustafson,B.Å.,(2011) Operating theatre nurses- experience of patient-related, intropertive nursing care. Scandinavian Journal of caring sciences
Kunnskapssenteret. (2010, 27.09.2011). Sjekkliste for trygg kirurgi(WHO). http://www.kunnskapssenteret.no/verktoy/sjekkliste-for-trygg-kirurgi-who
Lee, H. Y., Kim, G., & Shin, Y. (2018). Effects of perioperative warm socks‐wearing in maintaining core body temperature of patients undergoing spinal surgery. Journal of Clinical Nursing, 27(7-8), 1399-1407. doi:10.1111/jocn.14284
Madrid, E., Urrútia, G., Roqué, i. F. M., Pardo-Hernandez, H., Campos, J. M., Paniagua, P., . . . Alonso-Coello, P. (2016). Active body surface warming systems for preventing complications caused by inadvertent perioperative hypothermia in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews, (4). doi:10.1002/14651858.CD009016.pub2
Norheim, A. (2010). Pleiekulturens betydning for en god profesjonell omsorg - et etisk perspektiv. In A. Barbosa da Silva (Ed.), Etikk og menneskesyn i helsetjeneste og sosialt arbeid (pp. 30). Oslo: Gyldendal akademisk. , s 228-256 30 sider
Pham, J. C., Ashton, M. J., Kimata, C., Lin, D. M., & Nakamoto, B. K. (2016). Surgical site infection: comparing surgeon versus patient self-report. Journal of Surgical Research, 202(1), 95-102. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.jss.2015.12.039
Pettersson, M. E., Öhlén, J., Friberg, F., Hydén, L. C., Wallengren, C., Sarenmalm, E. K. & Carlsson, E. (2018). Prepared for surgery – Communication in nurses' preoperative consultations with patients undergoing surgery for colorectal cancer after a person‐centred intervention. Journal of Clinical Nursing, 27(13/14), 2904-2916. doi: 10.1111/jocn.14312
Powell, R., Scott, N. W., Manyande, A., Bruce, J., Vögele, C., Byrne-Davis, L. M. T., . . . Johnston, M. (2016). Psychological preparation and postoperative outcomes for adults undergoing surgery under general anaesthesia. The Cochrane database of systematic reviews(5), CD008646. doi: 10.1002/14651858.CD008646.pub2
Pucher, P. H., Johnston, M. J., Aggarwal, R., Arora, S., & Darzi, A. (2015). Effectiveness of interventions to improve patient handover in surgery: A systematic review. Surgery, 158(1), 85-95. doi:10.1016/j.surg.2015.02.017
Pulkkinen, M., Junttila, K. & Lindwall, L. (2016). The perioperative dialogue - a model of caring for the patient undergoing a hip or a knee replacement surgery under spinal anaesthesia. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 30(1), 145-153. doi: 10.1111/scs.12233
Rothrock, J. C., McEwen, D. R., & Alexander, E. L. ( 2019 ). Alexander's care of the patient in surgery. St. Louis, Mo.: Elsevier Mosby.
  • Kap 8 Surgical Modalities s. 201 - 232
  • Kap 9 Wound Healing, Dressing and Drains s – 244 - 260
  • Kap 11 Gastrointestinal Surgery s. 287 -312
  • Kap 13 Hernia Repair s. 382 -388
  • Kap 14 Gynecologic and Obstetric s. 404 -412
  • Kap 15 Genitourinary Surgery s 459 -468
  • Kap 19 Otorhinolaryngologic Surgery s 623 -638
  • Kap 20 Ortopedic Surgery s. 673 – 686
  • Kap 21 Neurosurgery s 778 – 791
  • Kap 22 Plastic surgery s 810 -838
  • Kap 23 Thoracic Surgery s 855 – 864
  • Kap 24 Vascular Surgery s 888 – 898


Sørensen, E. E., Østrup Olsen, I., Tewes, M., & Uhrenfeldt, L. (2014). Perioperative nursing in public university hospitals: an ethnography. BMC Nursing, 13(1), 1-17 doi:10.1186/s12912-014-0045-7
Tanner, J., Dumville, J. C., Norman, G., & Fortnam, M. (2016). Surgical hand antisepsis to reduce surgical site infection. The Cochrane Library. doi:10.1002/14651858.CD004288.pub3
Willassen, E., Blomberg, A. C., Von Post, I., & Lindwall, L. (2014). Student nurses' experiences of undignified caring in perioperative practice - Part II. Nursing Ethics, 0969733014542678.

Anbefalt ressurslitteratur

Conner, R., Burlingame, B., & Association of periOperative Registered, N. (2017). Guidelines for perioperative practice : 2017 edition (2017 ed. ed.). Denver: AORN.
EQS, Prosedyrer ved Stavanger Universitetssykehus, SUS
Folkehelseinstituttet, https://www.fhi.no/ Forebygging av infeksjoner i helsetjenesten
Global guidelines for the prevention of surgical site infection, WHO,(2016) http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/250680/1/9789241549882-eng.pdf?ua=1
  • Kap 4 Evidence-based recommendations on measures for the prevention of surgical site infection s 58 - 158

Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L. V., & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert!: en arbeidsbok. [Oslo]: Akribe.
NSFLOS (2014) Operasjonssykepleierens ansvars- og funksjonsbeskrivelse. http://nsflos.no/fag-og-fagutvikling
Stubberud, D.-G., Eikeland, A., & Søjbjerg, I. L. (2013). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal akademisk.
Tanner, J., Norrie, P., & Melen, K. (2011). Preoperative hair removal to reduce surgical site infection. The Cochrane Library. doi:10.1002/14651858.CD004122.pub4
Tighe, S. M. (2015). Instrumentation for the operating room: a photographic manual. St. Louis, Miss.: Elsevier Mosby.
Tronstad, K. F. & Kleppo, A. G. (2017). "Trygg kirurgi - i ordets rette forstand": University of Stavanger, Norway.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 26.01.2020