MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal bidra til at studenten videreutvikler bredde- og dybdeforståelse for å kunne møte og utøve operasjonssykepleie til et vidt spekter av pasienter. Ved å integrere medisinsk, naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskap skal studenten kunne kritisk analysere og gjennomføre operasjonssykepleie i et høyteknologisk miljø. Studenten skal etablere handlingsberedskap til å fungere selvstendig som operasjonssykepleier i akutte og kritiske situasjoner. Emnet gir fordypning i ansvar, ledelse, pasientsikkerhet og teamarbeid.
Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i operasjonssykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med emnene Medisinske og naturvitenskapelige emner (MSN100), Vitenskapsteori og metode (MSS100), Operasjonssykepleie - yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MOP111) samt Operasjonssykepleie - kliniske studier ( MOP112, MOP122 og MOP123).

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
  • avansert kunnskap innen operasjonssykepleiers ansvars- og funksjonsområde
  • kunnskap om sentrale risikofaktorer i helsetjenesten
  • avansert kunnskap innen operasjonssykepleie for å kunne møte akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase
  • avansert kunnskap om hva som kan bidra til å redusere pasientens stress, lindre lidelse, smerter og ubehag
  • inngående kunnskap i organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer som påvirker operasjonssykepleie og spesialisthelsetjenesten
  • inngående kunnskap om samhandling i team som fremmer pasientsikkerhet
  • kunnskap i anestesiologi og intensivmedisin
  • kunnskap om katastrofeberedskap, planer og samarbeid

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • analysere og anvende relevant kunnskap som ivaretar operasjonspasientens menneskeverd, integritet og juridiske rettigheter
  • anvende kunnskaper om observasjon, vurdering, planlegging og evaluering av tiltak for å kunne utøve helhetlig operasjonssykepleie
  • analysere risikofaktorer og forebygge uheldige hendelser i operasjonsavdelingen
  • gjøre rede for prioriteringer og handlingsalternativer i akutte situasjoner
  • anvende kunnskap om samhandling og ledelse
  • anvende kartleggingsverktøy som kan bidra til utvikling og kvalitetsforbedring i avdelingen

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • argumentere og handle ut fra operasjonssykepleiers verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer, etisk teori og gjeldende lovverk
  • analysere ulike kunnskapskilder for selvstendig å løse kliniske problemstillinger i operasjonsavdelingen
  • anvende forskningsmetodisk kunnskap for å løse problemer og oppgaver
  • bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser gjennom å jobbe kunnskapsbasert

Innhold

  • Operasjonssykepleiers etiske, juridiske og faglige ansvar
  • Helserett
  • Ledelse, ansvar og melderutiner
  • Pasientsikkerhet
  • Infeksjonsmedisin
  • Anestesiologi og intensivmedisin
  • Dagkirurgi
  • Traumatologi
  • Teamarbeid
  • Organdonasjon
  • Katastrofeberedskap

Forkunnskapskrav

MOP111 Operasjonssykepleie I - yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag, MOP112 Operasjonssykepleie - Kliniske studier I, MSN100 Medisinske og naturvitenskapelige emner I, MSS100 Forskningsmetode, vitenskapsteori og etikk

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Hjemmeeksamen1/14 dagerA - FAlle.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

75% nærværsplikt i teoretiske studier
Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 75% prosent. Studenten kan søke om individuell vurdering ved oppnådd oppmøte på mer enn 50%. Dersom fakultetet finner grunnlaget tilstrekkelig og det er faglig forsvarlig, vil studenten få et alternativt arbeidskrav.

Fagperson(er)

Faglærer
Irene Sirevåg
Emneansvarlig
Ida Helene Mykkeltveit
Studieprogramleder
Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Forelesning, gruppearbeid med og uten veiledning, studentundervisning, simulering og selvstudium

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse II (MOP120_1) 5
Medisinske og naturvitenskapelige emner II- operasjonssykepleie (MOP101_1) 5

Åpent for

Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i operasjonssykepleie

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette

Litteratur

Pensum utgjør ca. 1000 sider. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/ pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Aase, K. (2018). Pasientsikkerhet: teori og praksis (3. utg. utg.). Oslo: Universitetsforl.
  • Kap. 1 Organisatoriske ulykker og resiliente organisasjoner i helsetjenesten 27-48
  • Kap. 8 Sikkerhet, samhandling og pasientoverganger 133-144
  • Kap.10 Pasientoverføringer etter kirurgi:159-170
  • Kap 11 Simulering innen helsefag 173-190
  • Kap 12 Simulering og akuttmedisin 191-208
  • Kap 13 Trening av tverrprofesjonelt samarbeid i helseutdanningen 210-224
  • Kap 14 Risikostyring i klinisk medisin 225-238
  • Kap 15 Sikkerhetsindikatorer - hvorfor og hvordan:239-251
  • Kap 16 Strategi og verktøy for teamtrening 252-266
  • Kap. 17 Tiltak for økt pasientinvolvering 267-278

Andersen, B. M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus : Del 2 : Praksis og teori ([Rev. utg.]. ed. Vol. Del 2). Moss: Elefantus forl.
  • Smittevern for personell – Blodsmitte – tiltak ved uhell s 84- 115

Bigham, B.L., Buick, J.E., Brooks, S.C., Morrison, M., Shojania, K.G. & Morrison, L.J. (2012). Patient Safety in Emergency Medical Services: A systematic review of the literature. Prehospital Emergency Care: Official Journal of the National Association of EMS Physicians and the National Association of State EMS Directors, 16(1), 20-35 (15 sider)
Conner, R., Burlingame, B., & Association of periOperative Registered, N. (2017). Guidelines for perioperative practice : 2017 edition (2017 ed. ed.). Denver: AORN. s 815 -890
  • Retained Surgical Items s 375 – 421
  • Sharp safety s 423 – 447

Flin, R. H., O'Connor, P. & Crichton, M. (2013). Safety at the Sharp End: A Guide to Non-Technical Skills: Ashgate Publishing Ltd.
  • Kap 2 Situation Awareness
  • Kap 4 Communication
  • Kap 5 Teamworking

Freitas, P. S., Silveira, R. C. D. C. P., Clark, A. M. & Galvão, C. M. (2016). Surgical count process for prevention of retained surgical items: an integrative review (Vol. 25, s. 1835-1847)
Härgestam, M., Lindkvist, M., Brulin, C., Jacobsson, M., & Hultin, M. (2013). Communication in interdisciplinary teams: exploring closed-loop communication during in situ trauma team training. In: British Medical Journal Publishing Group.
Hegland, P. A., Aarlie, H., Strømme, H. & Jamtvedt, G. (2017). Simulation-based training for nurses: Systematic review and meta-analysis. Nurse Education Today, 54, 6-20. doi: http://doi.org/10.1016/j.nedt.2017.04.004
Korkiakangas, T., Weldon, S.-M., Bezemer, J., & Kneebone, R. (2014). Nurse–surgeon object transfer: Video analysis of communication and situation awareness in the operating theatre. International Journal of Nursing Studies, 51(9), 1195-1206. doi:10.1016/j.ijnurstu.2014.01.007
Mischke, C., Verbeek, J. H., Saarto, A., Lavoie, M. C., Pahwa, M., & Ijaz, S. (2014). Gloves, extra gloves or special types of gloves for preventing percutaneous exposure injuries in healthcare personnel. The Cochrane Library. doi:10.1002/14651858.CD009573.pub2
Molven, O. (2015). Helse og jus (8. utg. ed.). Oslo: Gyldendal juridisk. Kap
  • Kapittel 9: Retten til helsehjelp: s. 127 - 166
  • Kapittel 10: Tvang i behandlingen: s. 167 og s. 172-175
  • Kapittel 11: Retten til selvbestemmelse: s. 179 - 197
  • Kapittel 12: Informasjon og medvirkning: s. 198 - 213
  • Kapittel 13: Retten til å bestemme over liv – og over død? S. 214 - 224
  • Kapittel 14: Kravet til faglig forsvarlighet: s. 227 - 250
  • Kapittel 18: Dokumentasjon og journal: s. 290 - 308
  • Kapittel 19 Taushetsplikt og samarbeide: s. 309 – 331

Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse (2. utg. ed.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (* kun deler av et kapittel)
  • Kao 1: Organisatorisk kompetanse, rammene vi jobber innenfor s 13-38
  • Kap 3: * Pasientperspektivet- kvalitet og verdighet s 71 -83
  • Kap 4: Produksjonsperspektiv: produktivitet og effektivitet s 97 -119
  • Kap 5: Profesjonsperspektivet – integritet og arbeidshelse s 121 -152
  • Kap 10: Endringskompetanse s 259 -285
  • Kap 11: *Klinisk ledelse et generelt ansvar s 285 -299
  • Kap 12: *Klinisk ledelse et spesifikt ansvar s. 313 -317

Parand, A, Dopson, S, Renz, A & Vincent, C. (2014). The role of hospital managers in quality and patient safety: A systematic review. BMJ Open, Vol 4
Protokoll for organdonasjon. NOROD http://www.norod.no/
Rothrock, J. C., McEwen, D. R., & Alexander, E. L. (2015). Alexander's care of the patient in surgery. St. Louis, Mo.: Elsevier Mosby.
  • Kap 2 Patient safety and Risk management s 15-36
  • Kap 3 Workplace Issues and Staff safety s. – 37 – 53
  • Kap 5 Anesthesia s 107 – 140
  • Kap 17 Breast Surgery s. 549 – 557, 561 -570
  • Kap 28 Traume surgery s 1039 – 1117

Saverio, S. D., Tugnoli, G., Catena, F., Ansaloni, L., & Naidoo, N. (2013). Trauma Surgery. Volume 1, Dordrecht: Springer.
  • Kap 1: Training, Education, and Decision- Making in Trauma Surgery
  • Kap 3: Damage Control Resuscitation
  • Kap 4: Principles and Philosophy of Damage Control Surgery
  • Kap 10 Interventional Techniques for Hemorrhage Control in Trauma (30)

Sexton, J.B., Sharek, P.J., Thomas, E.J., Gould, J.B., Nisbet, C.C., Amspoker, A.B. Kowalkowski, M.A., Schwendimann, R. & Profit, J. (2014. Exposure to Leadership Walkrounds in neonatal intensive care units is associated with a better patient safety culture and less caregiver burnout. BMJ Quality and Safety, 23: 814-822 (9 sider
Sollid, S.J.M., Dieckmann, P., Aase, K., Søreide, E., Ringsted, C., Østergaard, D. (2016). The 5 topics in healthcare simulation that contribute the most to improving patient safety - Results from a consensus process. Journal of Patient Safety, 03/2016, doi: 10.1097/PTS.0000000000000254 (11 sider)
Thomassen, O., Storesund, A., Softeland, E. & Brattebo, G. (2014). The effects of safety checklists in medicine: a systematic review. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 58(1), 5.

Anbefalt ressurslitteratur:
Aase, K (red.) (2015). Pasientsikkerhet: teori og praksis i helsevesenet. Universitetsforlaget
Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-05-07-25?q=transplantasjon
Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse (2. utg. ed.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Ræder, J., & Flaaten, H. (2016). Anestesiologi: en innføringsbok. Oslo: Gyldendal.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 24.01.2020