MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal bidra til at studenten videreutvikler bredde- og dybdeforståelse av operasjonssykepleiers funksjons- og ansvarsområde ved å anvende vitenskapelig tenkemåte, integrere kunnskap fra utdanningens ulike emner. Kunnskapsbasert praksis anvendes ved å systematisk innhente forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov. Emnet bygger på erfaringer gjort i kliniske studier I (MOP112) og det forventes nå at studenten viser faglig progresjon og er i stand til å arbeide på et mer avansert nivå. Emnet skal gi studenten mulighet til å praktisere og videreutviklet sine yrkesspesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samhandling med pasienter under kyndig veiledning.
Hovedfokus vil være selvstendige vurderinger og tiltak i tett samarbeid med veileder og andre deltakere i det kirurgiske team, ikke- tekniske ferdigheter skal bidra til sikker og effektiv koordinering, ledelse og samarbeid i teamet.
Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i operasjonssykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med emnene Medisinske og naturvitenskapelige emner (MSN)100, Vitenskapsteori og metode (MSS100), Operasjonssykepleie - yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MOP111), Operasjonssykepleie - yrkesutøvelse med samfunnsfaglig, medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MOP121) samt Operasjonssykepleie - kliniske studier MOP112 og MOP123. Emnene M0P122 og MOP123 utgjør til sammen den andre halvdel av de kliniske studier i utdanningen og har flere felles læringsutbytter.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
  • avansert kunnskaper om operasjonssykepleiers roller, funksjon og ansvar
  • avansert kunnskap innen operasjonssykepleie til å møte akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase
  • avansert kunnskap i infeksjonsforebygging, infeksjonsmedisin og isolasjonsregimer
  • avansert kunnskap om rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av instrumenter som anvendes ved kirurgiske inngrep
  • inngående kunnskap om funksjon, vedlikehold og kontroll av aktuelt medisinsk teknisk utstyr
  • inngående kunnskap om teamarbeid og organisatoriske rammer som påvirker omsorg og sikkerhet for operasjonspasienten
  • inngående kunnskap innen avansert hjerte/lungeredning

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • anvende relevant kunnskap i anatomi, fysiologi, kirurgi, operasjonsteknikk, anestesiologi og intensivmedisin ved kirurgiske inngrep
  • beherske operasjonssykepleie selvstendig og anvende oppdatert kunnskap ved ulike kirurgiske inngrep under veiledning av studentveileder
  • kunne beherske operasjonssykepleie slik at stress, smerte og ubehag reduseres hos pasienten
  • gjennomføre nye og ukjente kirurgiske operasjonsteknikker basert på tidligere erfaringer og aktuell kunnskap
  • beherske medisinsk teknisk utstyr og bruke dette på en sikker og forsvarlig måte
  • beherske rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av medisinsk teknisk utstyr til kirurgisk inngrep
  • bedømme akutte situasjoner, prioritere, og handle raskt og forsvarlig sammen med studentveileder slik at pasientens livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes
  • dokumentere ferdigheter innen avansert hjerte-lunge-redning (AHLR)
  • planlegge og administrere eget arbeid selvstendig

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • argumentere og handle ut fra operasjonssykepleiers ansvar- og funksjonsområde, verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer, etisk teori og lover som ivaretar pasientens rettigheter og helsepersonells plikter
  • analysere og integrere medisinsk, naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskap for å planlegge og gjennomføre forsvarlig operasjonssykepleie
  • forholde seg kritisk til, analysere og anvende ulike informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • analysere ikke-tekniske ferdigheter og betydningen for sikkert teamarbeid

Innhold

  • Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten
  • Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske undersøkelser og behandling
  • Rengjøring, desinfeksjon, sterilisering og kontrollrutiner av instrumenter
  • Operasjonssykepleie til dagkirurgisk pasienter
  • Operasjonssykepleie ved akutt sykdom og traumebehandling
  • Operasjonssykepleiers etiske, juridiske og faglige ansvar
  • Rammefaktorer, organisasjon, ledelse og miljø i spesialavdelinger
  • Teamarbeid og samhandling
  • AHLR

Forkunnskapskrav

MOP111 Operasjonssykepleie I - yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag, MOP112 Operasjonssykepleie - Kliniske studier I, MSN100 Medisinske og naturvitenskapelige emner I, MSS100 Forskningsmetode, vitenskapsteori og etikk

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Kliniske studier1/19 ukerBestått - Ikke bestått
For å bestå kliniske studier II må studenten ha innfridd 90% nærværsplikt i kliniske studier, og ha bestått formelle evalueringer. Vurdering av bestått kliniske studier skjer i henhold til rammeplanens forskrifter.
I tillegg skal studenten ha godkjent en individuell skriftlig oppgave. Oppgaven skal synliggjøre selvvalgt litteratur.

Fagperson(er)

Faglærer
Irene Sirevåg , Monica Hetlesæther Fosmark
Emneansvarlig
Ida Helene Mykkeltveit
Studieprogramleder
Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Veiledet kliniske studier, deltagelse i refleksjonsgrupper, selvstudie og skriftlig arbeidskrav

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse II (MOP120_1) 10
Medisinske og naturvitenskapelige emner II- operasjonssykepleie (MOP101_1) 5

Åpent for

Mastergrad i spesialsykepleiesykepleie med spesialisering i operasjonssykepleie

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.

Litteratur

Pensum utgjør 900 sider hvorav 200 sider er selvvalgt. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/ pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Andersson, A. E., Bergh, I., Karlsson, J., Eriksson, B. I., & Nilsson, K. (2012). The application of evidence-based measures to reduce surgical site infections during orthopedic surgery - report of a single-center experience in Sweden. Patient Safety In Surgery, 6(1), 11-11. doi: 10.1186/1754-9493-6-11
Bauer, E. C., Koch, N., Erichsen, C. J., Juettner, T., Rein, D., Janni, W., . . . Fleisch, M. C. (2014). Survey of compartment syndrome of the lower extremity after gynecological operations. Langenbecks Arch Surg, 399(3), 343-348. doi: 10.1007/s00423-014-1172-z
Bundgaard, K., Nielsen, K. B., Delmar, C., & Sørensen, E. E. (2012). What to know and how to get to know? A fieldwork study outlining the understanding of knowing the patient in facilities for short‐term stay. Journal of Advanced Nursing, 68(10), 2280-2288. doi:10.1111/j.1365-2648.2011.05921.x
Conner, R., Burlingame, B., & Association of periOperative Registered, N. (2017). Guidelines for perioperative practice : 2017 edition (2017 ed. ed.). Denver: AORN
• Sterilization and disinfection s 815 – 890
Cumin, D., Boyd, M. J., Webster, C. S. & Weller, J. M. (2013). A systematic review of simulation for multidisciplinary team training in operating rooms. Simulation in healthcare: journal of the Society for Simulation in Healthcare, 8(3), 171. doi: 10.1097/SIH.0b013e31827e2f4c
Dåvøy, G. A. M., Martinsen, K. M. & Eide, P. H. (2017). En dans på torneroser. Nordisk sygeplejeforskning(04), 315-326. doi: 10.18261/issn.1892-2686-2017-04-05
Dåvøy, G. A. M., Eide, P. H. & Hansen, I. (2018). Operasjonssykepleie (2. utg. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.
  • Kap 3 Operasjonssykepleierens målgruppe s 81 – 99
  • Kap 10 Samarbeid i team s 203 – 216

Flin, R. H., O'Connor, P. & Crichton, M. (2008). Safety at the sharp end : a guide to non-technical skills. https://www-dawsonera-com.ezproxy.uis.no/abstract/9781472424006
  • Kap. 3: Decision Making
  • Kap 9: Identifying Non-Technical Skills
  • Kap 11: Assessing Non- echnical Skills

Gillespie, B. M., Gwinner, K., Chaboyer, W., & Fairweather, N. (2013). Team communications in surgery creating a culture of safety. Journal of Interprofessional Care, 2013, Vol.27(5), p.387-393, 27(5), 387-393. doi:10.3109/13561820.2013.784243
Gillespie, B. M., Gwinner, K., Fairweather, N., & Chaboyer, W. (2013). Building shared situational awareness in surgery through distributed dialog. Journal of Multidisciplinary Healthcare, 6, 109-118. doi:10.2147/JMDH.S40710
Goodman, T., & Spry, C. (2017). Essentials of Perioperative Nursing (6th ed. ed.). Burlington, MA: Jones & Bartlett Learning.
  • Kap 3 Instrument processing
  • Kap 6: Prevention of retained surgical items
  • Kap 8 Effekctive Management of Surgical Instrumentation
  • Kap 10: Anesthesia and Medication safety

Gordon, M., Darbyshire, D., & Baker, P. (2012). Non-technical skills training to enhance patient safety: a systematic review. Medical Education, 46(11), 1042-1054. doi:10.1111/j.1365-2923.2012.04343.x
Hariharan, D., & Lobo, D. N. (2013). Retained surgical sponges, needles and instruments. Annals Of The Royal College Of Surgeons Of England, 95(2), 87-92
Hasfeldt, D. (2011). NOISE IN THE OPERATING ROOM-A LITERATURE REVIEW. Intensive Care Med., 37.
Hempel, S., Maggard-Gibbons, M., Nguyen, D., Dawes, A., Miake-Lye, I., Beroes, J., . . . Shekelle, P. G. (2015). Wrong-Site Surgery, Retained Surgical Items, and Surgical Fires A Systematic Review of Surgical Never Events. In JAMA Surg. (Vol. 150, pp. 796-805).
Jagger, J., Berguer, R., Phillips, E. K., Parker, G., & Gomaa, A. E. (2011). Increase in sharps injuries in surgical settings versus nonsurgical settings after passage of national needlestick legislation. AORN Journal, 93(3), 322-330.
Kang, E., Gillespie, B. M., & Massey, D. (2014). What are the non-technical skills used by scrub nurses? An integrated review. ACORN, 27(4), 16-25.
Kang, E., Massey, D., & Gillespie, B. M. (2015). Factors that influence the non‐technical skills performance of scrub nurses: a prospective study. Journal of Advanced Nursing, 71(12), 2846-2857. doi:10.1111/jan.12743
Mitchell, L., Flin, R., Yule, S., Mitchell, J., Coutts, K., & Youngson, G. (2013). Development of a behavioural marker system for scrub practitioners' non-technical skills (SPLINTS system). Journal Of Evaluation In Clinical Practice, 19(2), 317-323. doi:10.1111/j.1365-2753.2012.01825.x
Leonardsen, A.-C. L. (2015). Interprofessional collaboration in the surgical team. Tverrfaglig samarbeid i operasjonsteamet, 5(2). Nordisk Sygeplejeforskning, 2015, Vol.5(2)
McHugh, S. M., Hill, A. D. K., & Humphreys, H. (2015). Laminar airflow and the prevention of surgical site infection. More harm than good? The Surgeon, 13(1), 52-58. doi:10.1016/j.surge.2014.10.003
McCloy, O., & McCutcheon, K. (2016). The day surgery experience from the perspective of service users. British Journal of Nursing, 25(13), 736. doi:10.12968/bjon.2016.25.13.736
Mitchell, M. (2017). Day surgery nurses' selection of patient preoperative information. Journal of Clinical Nursing, 26(1-2), 225-237. doi:10.1111/jocn.13375
Mitchell, L., Flin, R., Yule, S., Mitchell, J., Coutts, K., & Youngson, G. (2013). Development of a behavioural marker system for scrub practitioners' non-technical skills (SPLINTS system). Journal Of Evaluation In Clinical Practice, 19(2), 317-323. doi:10.1111/j.1365-2753.2012.01825.x
Moffatt-Bruce, S. D., Cook, C. H., Steinberg, S. M., & Stawicki, S. P. (2014). Risk factors for retained surgical items: a meta-analysis and proposed risk stratification system. The Journal Of Surgical Research, 190(2), 429-436.
Naik, VN & Brien, SE. (2013). Simulation: A means to address and improve patient safety (review article). Canadian Journal of Anesthesia, Vol 60: 192-200,
Norsk Resuscitasjonsråd.(NRR) Retningslinjer for HLR/AHLR http://nrr.org/
NRR (2016). AHLR. Norsk grunnkurs i Avansert Hjerte-Lungeredning (40s)
Rasmussen, G., Wangen, M. G., & Torjuul, K. (2015). Ikke-tekniske ferdigheter i utøvelsen av operasjonssykepleie. Nordisk sygeplejeforskning, 5(4), 397-410.
Redaelli, I. (2018). Nontechnical skills of the operating theatre circulating nurse: An ethnographic study. In (pp. 2851-2859).
Rothrock, J. C. & McEwen, D. R. (2019). Alexander's care of the patient in surgery (16th ed. utg.). St. Louis, Mo: Elsevier.
  • Kap 17 Breast Surgery s. 557 – 589

Stjernberg, M. (2016). Telefonoppfølging som metode for datainnsamling etter dagkirurgi.
Tande, M. & Tiberg, E (2018) Kirurgisk telling – anbefalte rutiner for telling av utstyr under kirurgi. En kunnskapsbasert fagprosedyre. https://www.helsebiblioteket.no/
Vaughan, J., Gurusamy, K. S. & Davidson, B. R. (2013). Daysurgery versus overnight stay surgery for laparoscopic cholecystectomy. Cochrane HepatoBiliary Group, 2013(1). doi: 10.1002/14651858.CD006798.pub4
Vincent, M., & Edwards, P. (2016). Disposable surgical face masks for preventing surgical wound infection in clean surgery. Cochrane Database of Systematic Reviews, (4). Retrieved from http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD002929.pub3/abstract

Anbefalt ressurslitteratur:
Abbott, H. & Wordsworth, S. (2016). Perioperative practice : case book. London: Open University Press.Aase, K (red.) (2015). Pasientsikkerhet: teori og praksis i helsevesenet. Universitetsforlaget
Conner, R., Burlingame, B., & Association of periOperative Registered, N. (2017). Guidelines for perioperative practice: 2017 edition (2017 ed. ed.). Denver: AORN.
Goodman, T., & Spry, C. (2017). Essentials of Perioperative Nursing (6th ed. ed.). Burlington, MA: Jones & Bartlett Learning.
Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev (transplantasjonslova) https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-05-07-25?q=transplantasjon
Nasjonal traumeplan: http://traumeplan.no/#acceptLicense
Orvik, A. (2015). Organisatorisk kompetanse: innføring i profesjonskunnskap og klinisk ledelse (2. utg. ed.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Saverio, S. D., Tugnoli, G., Catena, F., Ansaloni, L., & Naidoo, N. (2013). Trauma Surgery. Volume 1, Dordrecht: Springer.
Saverio, S. D., Tugnoli, G., Catena, F., Ansaloni, L., & Naidoo, N. (2013). Trauma Surgery. Volume 2, Dordrecht: Springer
Stubberud, D.-G. (2018). Kvalitet og pasientsikkerhet : sykepleierens funksjon og ansvar for kvalitetsarbeid. Oslo: Gyldendal.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 26.01.2020