MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal bidra til at studenten videreutvikler bredde- og dybdeforståelse av operasjonssykepleiers funksjons- og ansvarsområde ved å anvende vitenskapelig tenkemåte, integrere kunnskap fra utdanningens ulike emner. Kunnskapsbasert praksis anvendes ved å systematisk innhente forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov. Emnet bygger på erfaringer gjort i kliniske studier I og II (MOP112, MOP122) og det forventes nå at studenten viser faglig progresjon og er i stand til å arbeide på et mer avansert og selvstendig nivå. Studenten skal kunne fungere selvstendig og opptre som funksjonsdyktig operasjonssykepleier.
Hovedfokus vil være selvstendige vurderinger og tiltak i samarbeid med andre deltakere i det kirurgiske team, ikke- tekniske ferdigheter skal bidra til sikker og effektiv koordinering, ledelse og samarbeid i teamet.
Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i operasjonssykepleie er en integrert utdanning og emnet må sees i sammenheng med emnene Medisinske og naturvitenskapelige emner (MSN100), Vitenskapsteori og metode (MSS100), Operasjonssykepleie - yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MOP111), Operasjonssykepleie - yrkesutøvelse med samfunnsfaglig, medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag (MOP121) samt Operasjonssykepleie - kliniske studier MOP112 og MOP122.
Emnene M0P122 og MOP123 utgjør til sammen den andre halvdel av de kliniske studier i utdanningen og har flere felles læringsutbytter.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
  • inngående faglig, etisk og juridisk kunnskap for å sikre operasjonspasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø i samarbeid med andre yrkesgrupper
  • avansert kunnskaper om operasjonssykepleiers roller, funksjon og ansvar
  • avansert kunnskap innen operasjonssykepleie til å møte akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase
  • avansert kunnskap i infeksjonsforebygging, infeksjonsmedisin og isolasjonsregimer
  • avansert kunnskap om rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av instrumenter som anvendes ved kirurgiske inngrep
  • inngående kunnskap om funksjon, vedlikehold og kontroll av aktuelt medisinsk teknisk utstyr
  • inngående kunnskap om teamarbeid og organisatoriske rammer som påvirker omsorg og sikkerhet for operasjonspasienten

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • anvende relevant kunnskap i anatomi, fysiologi, kirurgi, operasjonsteknikk, anestesiologi og intensivmedisin ved kirurgiske inngrep
  • beherske operasjonssykepleie selvstendig og anvende oppdatert kunnskap ved ulike kirurgiske inngrep
  • gjennomføre nye og ukjente kirurgiske operasjonsteknikker basert på tidligere erfaringer og aktuell kunnskap
  • beherske medisinsk teknisk utstyr og bruke dette på en sikker og forsvarlig måte
  • beherske rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av medisinsk teknisk utstyr til kirurgisk inngrep
  • bedømme akutte situasjoner selvstendig, prioritere, og handle raskt og forsvarlig slik at pasientens livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes
  • planlegge, og administrere eget arbeid selvstendig
  • beherske kommunikasjon og samhandling i team

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • argumentere og handle ut fra operasjonssykepleiers ansvar- og funksjonsområde, verdigrunnlag, yrkesetiske retningslinjer, etisk teori og gjeldende lover
  • kunne beherske operasjonssykepleie slik at stress, lidelse, smerte og ubehag reduseres hos pasienten
  • forholde seg kritisk til og reflektere over teknologiens muligheter og begrensinger
  • analysere, vise sammenhenger og integrere medisinske og naturvitenskapelige fag som grunnlag for faglig forsvarlig operasjonssykepleie
  • forholde seg kritisk til, analysere og anvende ulike informasjonskilder til å strukturere og formulere faglige resonnementer
  • gi situasjonstilpasset undervisning og veiledning til pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere
  • analysere ikke-tekniske ferdigheter og dets påvirkning for bedre teamsamarbeid
  • bidra til nytenkning og delta i innovasjonsprosesser

Innhold

  • Organisere, koordinere og utøve sykepleie til operasjonspasienten
  • Operasjonssykepleie ved ulike kirurgiske undersøkelser og behandling
  • Undervisning og veiledning av pasienter, pårørende, medarbeidere og studenter
  • Operasjonssykepleie ved akutt sykdom og traumebehandling
  • Teamarbeid og samhandling
  • Flerkulturell kompetanse

Forkunnskapskrav

MOP111 Operasjonssykepleie I - yrkesutøvelse med medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag, MOP112 Operasjonssykepleie - Kliniske studier I, MOP121 Operasjonssykepleie II - yrkesutøvelse med samfunnsfaglig, medisinsk og naturvitenskapelig grunnlag, MOP122 Operasjonssykepleie - Kliniske studier II, MSN100 Medisinske og naturvitenskapelige emner I, MSS100 Forskningsmetode, vitenskapsteori og etikk

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Kliniske studier1/16 ukerBestått - Ikke bestått
For å bestå kliniske studier III må studenten ha innfridd 90% nærværsplikt i kliniske studier, og ha bestått formelle evalueringer. Vurdering av bestått kliniske studier skjer i henhold til rammeplanens forskrifter.
Studenten skal gjennomføre en gruppeaktivitet sammen med studenter innen spesialisering i anestesisykepleie.

Fagperson(er)

Faglærer
Irene Sirevåg , Monica Hetlesæther Fosmark
Emneansvarlig
Ida Helene Mykkeltveit
Studieprogramleder
Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Veiledet kliniske studier, deltagelse i refleksjonsgrupper, selvstudie og arbeidskrav

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse II (MOP120_1) 5

Åpent for

Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i operasjonssykepleie

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette.

Litteratur

Pensum utgjør ca. 300 sider. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/ pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Finstad, J. (2015). Helsepersonells opplevde traumekompetanse - betydning av Kurs i Traumesykepleie (KITS) En prospektiv spørreundersøkelse.
Flin, R. H., O'Connor, P. & Crichton, M. (2013). Safety at the Sharp End: A Guide to Non-Technical Skills: Ashgate Publishing Ltd.
  • Kap. 5: Teamworking
  • Kap. 6: Leaders
  • Kap. 7: Managing Stress
  • Kap. 11: Assessing Non-Technical Skills (s93-190, 269-306)

Gillespie, B. M., Harbeck, E., Kang, E., Steel, C., Fairweather, N., & Chaboyer, W. (2017). Correlates of non-technical skills in surgery: a prospective study. BMJ Open, 7(1). doi:10.1136/bmjopen-2016-014480
Gjesdal, K., Furnes, B., & Dysvik, E. (2014). Experiences with Spinal Cord Stimulator in Patients with Chronic Neuropathic Back Pain. Pain Management Nursing, 15(3), e13-e24. doi:10.1016/j.pmn.2013.06.002
Hadiati Diah, R., Hakimi, M., & Nurdiati Detty, S. (2012). Skin preparation for preventing infection following caesarean section. Cochrane Database of Systematic Reviews, (9). doi:10.1002/14651858.CD007462.pub2
Hamilton, J. (2013). Risks Associated with Positioning During Laparoscopic Robotic Prostatectomy. International Student Journal of Nurse Anesthesia, 12(1), 43-46.
Källberg, A.-S., Ehrenberg, A., Florin, J., Östergren, J. & Göransson, K. E. (2017). Physicians' and nurses' perceptions of patient safety risks in the emergency department. International Emergency Nursing, 33, 14-19. doi: 10.1016/j.ienj.2017.01.002
Lier, H. Ø., Aastrom, S., & Rørtveit, K. (2015). Patients' daily life experiences five years after gastric bypass surgery - a qualitative study. Journal of Clinical Nursing, n/a-n/a. doi:10.1111/jocn.13049
Rasmussen,G, Torjuul, K (2012) Å være forberedt på det uventede- operasjonssykepleieres ferdigheter I å håntere uventede hendelser på operasjonsstua. Vård i Norden 4/2012 NO106 Vol 32 s 39-43
Scolari Childress, K. M., Gavard, J. A., Ward, D. G., Berger, K., & Gross, G. A. (2016). A barrier retractor to reduce surgical site infections and wound disruptions in obese patients undergoing cesarean delivery: a randomized controlled trial. Am J Obstet Gynecol, 214(2), 285.e281-285.e210. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.ajog.2015.09.096
Stubberud, D.-G. 2013. Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Gyldendal Akademisk
  • Kap. 9 Stubberud, D.-G. og Eikeland, A. Flerkulturell kompetanse i sykepleie til akutt og/ eller kritisk syke pasienter: 215-240.

Velchuru, V. R., Domajnko, B., deSouza, A., Marecik, S., Prasad, L. M., Park, J. J., & Abcarian, H. (2014). Obesity increases the risk of postoperative peripheral neuropathy after minimally invasive colon and rectal surgery. Diseases Of The Colon And Rectum, 57(2), 187-193. doi:10.1097/DCR.0000000000000037
Webster, J. & Alghamdi, A. (2015). Use of plastic adhesive drapes during surgery for preventing surgical site infection. Cochrane Database of Systematic Reviews, (4). Hentet fra http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD006353.pub4/abstract

Anbefalt ressurslitteratur:
Conner, R., Burlingame, B., & Association of periOperative Registered, N. (2017). Guidelines for perioperative practice : 2017 edition (2017 ed. ed.). Denver: AORN.
Saverio, S. D., Tugnoli, G., Catena, F., Ansaloni, L., & Naidoo, N. (2013). Trauma Surgery. Volume 1, Dordrecht: Springer.
Saverio, S. D., Tugnoli, G., Catena, F., Ansaloni, L., & Naidoo, N. (2013). Trauma Surgery. V olume 2, Dordrecht: Springer.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 25.01.2020