MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet tar utgangspunkt i at regnskap (spesielt finansregnskap) har to grunnleggende målsettinger for alle typer organisasjoner: (1) kontroll og (2) beslutningstaking. Eller annerledes uttrykt: et regnskap skal rapportere informasjon til bruk i kontroll- og beslutningsprosessene i en organisasjon, eller m.a.o. i økonomistyringen i en organisasjon. Men ettersom kontroll- og beslutningsproblemene er forskjellige for private og offentlige organisasjoner, utarbeides det ulike typer regnskap i privat og offentlig sektor.

Læringsutbytte

Etter at studentene har fullført emnet, forventes det at de skal ha tilegnet seg følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten:
• har tilegnet seg grunnleggende forståelse om økonomistyring og regnskap i privat
og offentlig sektor
• har tilegnet seg et presist regnskapsmessig begrepsapparat
• har tilegnet seg kunnskap om regnskapsteorier for hhv. privat og offentlig sektor:
- Forretningsregnskap
- Kameralregnskap
• har tilegnet seg kunnskap om ulike teorier for regnskap innenfor rammen av forretningsregnskap:
  • Normativ regnskapsteori
  • Deskriptiv regnskapsteori

• har tilegnet seg kunnskap om konseptuelle rammeverk innenfor rammen av
forretningsregnskap
  • Balanseorienterte vs resultatorienterte

• har tilegnet seg grunnleggende kunnskap om statsregnskapet i Norge
• har tilegnet seg grunnleggende kunnskap om kommuneregnskapet i Norge
• har tilegnet seg grunnleggende kunnskap om regnskap for ideelle organisasjoner


Ferdigheter
Studenten skal kunne:
• anvende et regnskapsteoretisk fundament for å analysere relevante
problemstillinger innen statlig og kommunal sektor
• anvende faglig kunnskap for å utarbeide, forstå, analysere og bruke
statsregnskapet
• anvende faglig kunnskap for å utarbeide, forstå, analysere og bruke
kommuneregnskapet
• anvende faglig kunnskap for å utarbeide, forstå, analysere og bruke regnskap for
ideelle organisasjoner


Generell kompetanse
Studenten
• kan planlegge og gjennomføre regnskapsfaglige vurderings- og analyseoppdrag
alene eller som deltaker i gruppe
• kan kommunisere med personer i offentlig og privat sektor samt med personer i
akademia om regnskapsfaglige spørsmål relatert til statsregnskapet,
kommuneregnskap og regnskap for ideelle organisasjoner
• kan se emnet i en større regnskapsfaglig sammenheng
• kan reflektere rundt forskning og vitenskapelig metode innen regnskapsfaget

Innhold

Etter en omtale og sammenligning av økonomistyringsproblemet (i betydningen anskaffelse av inntekter for å finansiere påløpte utgifter) i privat og offentlig sektor, rettes fokus mot ulike regnskapsmodeller som brukes i disse to sektorene. Her blir det lagt stor vekt på å presentere – og bruke – et presist regnskapsmessig begrepsapparat, hvor de to hovedbegrepene er inntekt (definert som krav på innbetaling) og utgift (definert som forpliktelse til utbetaling). Et presist begrepsapparat vil nemlig øke forståelsen for hvilken type informasjon vi finner i ulike regnskapsmodeller og dermed også hva denne regnskapsinformasjonen kan brukes til – og ikke kan eller bør brukes til.

Etter denne generelle og grunnleggende regnskapsomtalen (med fokus på finansregnskap, også omtalt som eksternregnskap), rettes fokus først mot forretningsregnskap (privat regnskapsteori) og deretter mot kameralregnskap (offentlig regnskapsteori). God forståelse for disse to ulike regnskapsmodellene vil gjøre det lettere å forstå offentlige regnskap i Norge, for selv om statsregnskapet og kommuneregnskapet er forskjellige, så er begge disse to regnskapene påvirket av både kameralregnskap (når det gjelder regnskapenes oppgaver) og forretningsregnskap (når det gjelder bokføringen).

Etter en innføring i de statlige og kommunale regnskapsreglene samt en studie av statsregnskapet samt noen utvalgte kommunale årsrapporter, gir emnet en innføring i regnskap for ideelle organisasjoner (omtalt som ”nonprofit organizations” eller ”nonbusiness organizations” på engelsk). Ideelle organisasjoner har nemlig flere likhetstrekk med offentlige organisasjoner når det gjelder anskaffelse av inntekter for å finansiere påløpte utgifter. Og i likhet med bokføringen til offentlige organisasjoner, er også bokføringen til ideelle organisasjoner i stor grad påvirket av bokføringen til private bedrifter. Dette betyr videre at grunnleggende kunnskap om kameralregnskap og forretningsregnskap ikke bare vil være er nyttig for å forstå statsregnskapet og kommuneregnskapet, denne kunnskapen vil også være også nyttig for å forstå regnskapene til ideelle organisasjoner. I denne delen av emnet skal vi ikke bare se på regnskapsreglene for ideelle organisasjoner, men vi skal også se nærmere på årsrapportene til noen utvalgte organisasjoner (slik som Røde kors og Kirkens nødhjelp).

I neste del av emnet ser vi nærmere på den internasjonale utviklingen når det gjelder regnskap for offentlige organisasjoner (i form av International Public Sector Accounting Standards (IPSAS) eller m.a.o. internasjonale offentlige regnskapsstandarder), som baseres på International Financial Reporting Standards (IFRS)), som er internasjonale regnskapsstandarder utviklet for private bedrifter. Denne internasjonale utviklingen i offentlig sektor settes også inn i en større og mer generell økonomistyringssammenheng (og relateres derfor til økonomistyringsomtalen i kursets første del), hvor tradisjonell offentlig økonomistyring (Traditional Public Management (TPM)) i økende grad erstattes av ny offentlig økonomistyring (New Public Management) (NPM)), som representerer økonomistyringsidéer overført fra privat til offentlig sektor.

Et kjernepunkt i denne utviklingen fra TPM til NPM, er at tradisjonelle offentlige kameralregnskap (som rapporterer pengevirkningen av offentlige inntekter og utgifter) erstattes av private forretningsregnskap (som rapporterer lønnsomhetsvirkningen av disse inntektene og utgiftene). Konsekvensene av denne utviklingen for vår demokratiske kontroll med offentlige skatteinntekter vil spesielt bli belyst. Og i forlengelsen av dette, avsluttes emnet med å se nærmere på kommunal årsrapportering. Her blir det illustrert hvordan kommunene kan videreutvikle og forbedre sin årsrapportering med utgangspunkt i at kommuneregnskapet, sammen med kommunebudsjettet, skal brukes for å kontrollere om skatteinntektene forvaltes på en demokratisk måte.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Anbefalte forkunnskaper

BRE260 Videregående regnskap, BRE320 Årsregnskap

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skriftlig eksamen1/16 timerA - FGodkjent kalkulator.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatorisk innlevering
Obligatorisk innlevering må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.
Informasjon om obligatorisk undervisningsaktivitet vil bli publisert på Canvas.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Norvald Nytræ Monsen
Studieprogramleder
Lars Mattias Hamberg

Arbeidsformer

Forelesninger, klasseromsoppgaver og innleveringsoppgaver.

Åpent for

Enkeltemner ved Handelshøgskolen ved UiS
Økonomi og administrasjon - masterstudium

Emneevaluering

Studentevaluering av emnet vil bli gjennomført i henhold til Handelshøgskolen ved UiS sitt evalueringssystem.

Litteratur

Monsen, N., Forretningsregnskap og kameralregnskap: En sammenligning med henblikk på bruk i offentlig forvaltning (Norges Handelshøyskole og Handelshøgskolen ved UiS: Rapport, 2019) (Rapport 1).
Monsen, N., Statsregnskapet og kommuneregnskapet: En innføring (Norges Handelshøyskole og Handelshøgskolen ved UiS: Rapport, 5. utgave 2018) (Rapport 2).
MRR140, Finansregnskap og offentlig sektor: Utdrag fra utvalgte årsrapporter.
MRR140, Finansregnskap og offentlig sektor:
Forelesningsnotater (Handelshøgskolen ved UiS, 2019).
MRR140, Finansregnskap og offentlig sektor:
Oppgaver (Handelshøgskolen ved UiS, 2019).
Utvalgte artikler.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 17.10.2019