MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal videreutvikle kunnskaper i kvalitative og kvantitative forskningsmetoder med statistikk (2/3), og vitenskapsteori med etikk (1/3). Du får opplæring i bruk av sentrale metodiske tilnærminger hvor også et kjønnsperspektiv inngår. I tillegg vil innsikt i forskningsetiske utfordringer og overveielser være en integrert del av emnet.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført og bestått emne vil ha følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Kandidaten har:
  • inngående kunnskap innen vitenskapsteori og etikk
  • inngående kunnskap om de ulike fasene i forskningsprosessen
  • kunnskap om ulike forskningsdesign og forskningsmetode
  • kunnskap om statistikk
  • inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis

Ferdigheter
Kandidaten kan:
  • kritisk vurdere ulike syn på vitenskap og etikk
  • gjennomføre systematiske litteratursøk i aktuelle databaser
  • planlegge og kritisk vurdere ulike forskningsdesign
  • anvende kvalitative og kvantitative analysemetoder
  • planlegge et avgrenset forskning- / utviklingsprosjekt

Generell kompetanse
Kandidaten kan:
  • beskrive og kritisk bedømme ulike syn på vitenskap og etikk
  • argumentere for sammenhengen mellom vitenskapsteoretiske, etiske og metodiske overveielser
  • vurdere og argumentere for ulike faktorer som påvirker et forskning- / utviklingsprosjekt
  • handle i samsvar med forskningsetiske retningslinjer
  • kritisk vurdere og anvende vitenskapelig litteratur
  • bidra aktivt til forskning og fagutvikling
  • formidle vitenskapelige funn

Innhold

  • Kvalitative metoder
  • Kvantitative metoder
  • Statistikk
  • Mixed method design
  • Systematiske litteraturoversikter
  • Fagprosedyrer
  • Vitenskapsteori, etisk teori og forskningsetikk
  • Kjønnsperspektiv

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Hjemmeeksamen1/14 dagerA - F
Hjemmeeksamenen skal ha et omfang på 3000 - 5000 ord.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Diskusjons-paper, 75% nærværsplikt
Et diskusjons-paper er et arbeidskrav som skal omhandle vitenskapsteori og etikk. Pensumlitteratur og annen aktuell litteratur trekkes inn. Paperet skal være på 2000 ord (+/- 10%) og besvares individuelt. Paperet vurderes til godkjent/ikke godkjent.
Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 75% prosent. Studenten kan søke om individuell vurdering ved oppnådd oppmøte på mer enn 50%. Dersom fakultetet finner grunnlaget tilstrekkelig og det er faglig forsvarlig, vil studenten få et alternativt arbeidskrav.

Fagperson(er)

Faglærer
Ingvild Margreta Morken , Petter Viksveen , Otto Margon Aareskjold
Emneansvarlig
Signe Berit Bentsen , Britt Sætre Hansen
Studiekoordinator
Evy Margrethe Gundersen

Arbeidsformer

Forelesninger, seminarer, gruppearbeid og individuelt arbeid.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Vitenskapsfilosofi og etikk (MHV140_1) 10
Forskningsmetode (MHV142_1) 10

Åpent for

Mastergrad i spesialsykepleie med spesialisering i anestesi-, intensiv-, eller operasjonssykepleie

Emneevaluering

Emnet studentevalueres i tråd med fakultetets retningslinjer og plan for dette. 

Litteratur

Pensum utgjør ca. 2000 sider. Det tas forbehold om enkelte suppleringer i litteratur/pensum. Eventuelle suppleringer publiseres på Canvas senest innen semesterstart.
Forskningsmetode
Bjørndal, A. og Hofoss, D. (2012). Statistikk for helse- og sosialfagenene. Gyldendal Akademiske, Oslo. 132s.
Boynton, P. (2004). "Hands- on guide to qestionnaire research. Administering. analyzing, and reporting your questionnaire." BMJ 328: 1372-1375, 3s.
Boynton, P og Greenhalgh, T. (2004). "Hands- on guide to questionnaire research. Selecting, designing, and developing your questionnaire." BMJ 328: 1312 - 1315, 3s.
Boynton, P m.fl. (2004). "Hands- on guide to questionnaire research. Reaching beyond the white middle classes." BMJ 328: 1433-1436, 3s.
Dahlberg, K., Dahlberg, H., og Nyström, M. (2008). Reflective lifeworld research. Lund: Studentlitteratur. 120-170, 39 s.
Drageset, S. og Ellingsen, S. (2009). Forståelse av kvantitativ helseforskning - en introduksjon og oversikt. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 5(2), 100-113, 13s.
Elo, S. og Kyngäs, H. (2008). The qualitative content analysis process. Journal of Advanced Nursing.62 (1) 107-115, 8s.
Graneheim, U.H., Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, prosedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24, 105-112, 7s.
Graneheim, U.H., Lindgren, B.-M. og Lundman, B. (2017). Methodological challenges in qualitative content analysis: A discussion paper. Nurse Education Today, 56; 29-34, 6 s.
Greenhalgh, T. (1997). How to read a paper: Statistics for the non-statistician I: Different types of data need different statistical tests. British Medical Journal, 315, 364-366, 3s.
Greenhalgh, T. (1997). How to read a paper: Statistics for the non-statistician II: Significant relarions and their pitfalls. British Medical Journal, 315, 422-425. 4s.
Kirkevold, Ø. (2013). Praktiske tips ved spørreskjemaundersøkelser. Sykepleien forskning 8 (3): 380-382. 3s.
Kirkevold, Ø. (2014). Analyser og presentasjon av resultatene. Sykepleien forskning (2): 188-191. 4s.
Kirkevold, Ø. (2014). "Praktiske tips ved spørreskjemaundersøkelser." Sykepleien forskning (1): 92-94. 3s.
Kunnskapssenteret (2013). Slik oppsummerer vi forskning. 70s. http://www.kunnskapssenteret.no/verktoy/slik-oppsummerer-vi-forskning
Kvale, S og Brinkman, S. (2017) 3. utgave. Det kvalitative forskningsintervju, Gyldendal Akademiske, kap 5-8+15. 74s.
Malterud, K. Siersma VD.& Guassora AD. (2016). Sample Size in Qualitative Interview Studies: Guided by Information Power. Qualitative Health Research 26(13) 1753-1760.
Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. 164s.
Malterud, K. (2001). Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The Lancet, 11, 483-488. 5s.
Malterud K. Siersma VD. Guassora AD. Sample Size in Qualitative Interview Studies: Guided by Information Power. Qualitative Health Research (2016);26(13)1753-1760, 17 s.
Morse, J.M., Niehaus, L., Wolfe, R.R. og Wilking, S., (2006). The role of the theoretical drive in maintaining validity in mixed-method research. Qualitative Research in Psychology, 3, 279 til 291, 12s.
Nortvedt W.M. (2012). Jobb kunnskapsbasert. En arbeidsbok. Acribe, Oslo, 216s.
Polit, D og Beck, C. (2017). Nursing Research. Generating and assessing evidence for nursing practice. Wolters Kluwer, Philadelphia. Kap. 1-25, 557s.
Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode (5. utgave ed.). Bergen: Fagbokforlaget. 220s.
Vitenskapsteori og etikk
Beauchamp, T. L. og Childress, J. F (2013) Principles of Biomedical Ethics. Seventh edition. Moral Theories. The four principles: Respect for Autonomy, Beneficence, Non Maleficence and Justice. 140s.
Benner, P. (1998) Quality of Life: A phenomenological perspective on explanation, Prediction and understanding in Nursing Science. In: Polifroni, E. C. & Welch, M.L (red.): Perspectives on Philosophy of Science in Nursing: An Historical and Contemporary Anthology, Philadelphia: Lippincott. 303-313. 10s.
Cruickshank, J. (2012) Positioning positivism, critical realism and social constructionism in the health sciences: a philosophical orientation. Nursing Inquiry, 19 (1), 71-82. 11 s.
Diskusjons-paper (Discussion paper). Journal of Advanced Nursing. http://onlinelibrary.wiley.com/journal/10.1111/(ISSN)1365-2648/homepage/discussion_paper.htm
Emanuel, E.J., Wendler, D., Grady, C. (2000) What makes clinical research ethical? JAMA: The Journal of The American Medical Association. 283(20):2701-11. 10s.
Etiske retningslinjer for sykepleieforskning i Norden. https://dsr.dk/sites/default/files/479/ssns_etiske_retningslinjer_0.pdf 19s.
Goldenberg, M. J. (2006). On evidence and evidence-based medicine: lessons from the philosophy of science. Social Science & Medicine, 62(11), 2621-2632. 11 s.
Tropea S. (2011). Discussion paper. Therapeutisk emplotment: a new paradigm to explore the interaction between nurses and patients with a long-term illness. Journal of Advanced Nursing 68(4), 939-947, 8s.
Seth O (2014) A Critique of the Philosophical Underpinnings of Mainstream Social Science Research . Academicus International Scientific Journal, issue: 10 /2014, pages: 242-254. 12s.
Schumacher, K.L & Gortner, S.R (1998) (Mis)conceptions and Reconseptions about Traditional Science. In: Polifroni, C. E & Welch, M.L (red.): Perspectives on Philosophy of Science in Nursing: An Historical and Contemporary Anthology, Philadelphia: Lippincott. S. 61-69. 8s.
McConnell-Henry, T. (2009) Unpacking Heideggerian Phenomenology. Southern Online Journal of Nursing Research, 9 (1). 8s.
Ortiz, M.R (2009) Hermeneutics and Nursing Research: History, Processes, and Exemplar. Southern Online Journal of Nursing Research, 9 (1). 10s.
Warburton, N. Philosophy (2004). The Essential Study Guide. London: Routledge. 90s.
Anbefalt ressurslitteratur
Forskningsmetode
Aveyard, H. (2014). Doing a literature review in health and social care. A practical guide. 3. utg. Berkshire: Open University Press.
Braun V. Clarke V. (2006) Using thematic analysis in prychology. Qualitative Research in Psycology 3:77-101
Cleary, M. m.fl. (2014) Editorial: Data Collection and Sampling in Qualitative research: does size matter? 473-474. 3 s.
Creswell, J.W. og Zhang, W. (2009). The application of mixed methods designs in trauma research. Journal of Traumatic Stress , 22(6), 612-621. 9 s.
Fagprosedyrer: http://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer
Hummelvoll J.K. (2006). Handlingsorientert forskningssamarbeid. Norsk tidsskrift for Sykepleieforskning, 8:17-30. 13 s.
Johannessen, A. (2009). Introduksjon til SPSS. Oslo, Abstrakt forlag.
Martinsen K (2015). Sykeværelset, sett fra sengen. Klinisk Sygepleje 29. årgang, 4: S. 4-9, 15 s.
Vitenskapsteori og etikk
Alvesson, M og Skölberg, K (2009). Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur.
Brinchmann, B. S. (2010). (red.). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2010.
Forskningsetikkloven. Lov om behandling av etikk og redelighet i forskning av 30. juni 2006 nr. 56. [25.4.2016]. Available from: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-06-30-56
Helsedirektoratet (2013). Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling, Veileder IS-2091, 35s.
Helseforskningsloven. Lov om medisinsk og helsefaglig forskning av 20. juni 2008 nr. 44. [25.4.2016] Available from: h https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-20-44ttp://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-20-44.
Johansen, K. E, og Vetlesen, A.J. (2009). Innføring i etikk. 7. oppl. Oslo: Universitetsforlaget, 2009.
Thornquist, E (2008). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. 3. oppl. Bergen: Fagbokforlaget.
Welch, M. (1998) In: Polifroni, E. Carol, og Mary Louise Welch (red.): Perspectives on Philosophy of Science in Nursing: An Historical and Contemporary Anthology, Philadelphia: Lippincott.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 24.01.2020