MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet legger vekt på å belyse sentrale aspekt ved forskningsmetoder knyttet til utdanningsvitenskaplig forskning. Emnet omfatter kvalitative og kvantitative metoder, vitenskapsteori og forskningsetikk. Den fagspesifikke delen i emnet tar for seg forskningstradisjoner og metoder knyttet til studentenes valgte masterprofil. Her vil studentene analysere, vurdere og diskutere vitenskapelige artikler innenfor det aktuelle forskningsområdet.

Læringsutbytte

Kunnskap:
Etter fullført emne skal studentene:
  • ha inngående kunnskap om forskningsprosesser innen kvalitative og kvantitative metoder og om ulike forskningstradisjoner innenfor utdanningsvitenskapene
  • kunne analysere utdanningsvitenskaplige problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteoretiske posisjoner og forskningsfeltets egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter:
Etter fullført emne skal studentene:
  • kunne utarbeide og begrunne et metodologisk og praktisk metodisk grunnlag for et selvstendig masterprosjekt
  • kunne analysere og vurdere vitenskapelige arbeider knyttet til ulike teoretiske og fagdidaktiske tradisjoner innenfor den aktuelle fagprofilen
  • kunne bruke relevante forskningsmetoder og redskaper på en selvstendig måte

Generell kompetanse:
Etter fullført emne skal studentene:
  • kunne analysere og reflektere over fag- og forskningsetiske problemstillinger i eget forskningsarbeid

Innhold

Fellesdelen inneholder tre hovedområder: (i) kvalitative metoder, (ii) kvantitative metoder og (iii) forskningsetikk.
I kvalitative metoder legges det vekt på metodologisk grunnlag, metodiske tilnærminger for innsamling og analyse av data, for presentasjon av funn og for vurdering av forskningens troverdighet og gyldighet.
I kvantitative metoder legges det vekt på metoder for utvelging, innsamling og analyse av data i tverrsnittsundersøkelser, langsgående undersøkelser og komparative undersøkelser.
Vitenskapsteoretiske tema inngår i undervisningen i kvalitative og kvantitative metoder.
Forskningsetikk inngår som et eget tema i emnet. Her legges det vekt på forskningsetiske retningslinjer, inkl. ivaretakelse av personvern, samt forskningsetiske refleksjoner og avveiinger i konkrete forskningsprosjekt.
Kurs i SPSS, Nvivo og diskursanalyse inngår i fellesdelen. Studentene skal velge to av disse tre kursene.
De profilspesifikke delene konsentreres om profilens forskningstradisjoner, og omfatter analyse og vurdering av publiserte artikler/tekster og fordypning i profilens metodologi og forskningsmetoder.
Denne delen tar videre for seg metodologisk litteratur om den aktuelle masterprofilens metodebruk.

Forkunnskapskrav

Studenten skal normalt ha bestått emnene fra første studieår i masterutdanningen.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger på emnet Vitenskapsteori og metode i faget Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningene (GLU 1340/ GLU2340).

Eksamen/vurdering

2 skriftlige oppgaver
Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skriftlig oppgave (kvalitativ del)1/22.5 dagerA - F
Skriftlig oppgave (kvantitativ del)1/22.5 dagerA - F
Eksamensformen er hjemmeeksamen; to individuelle skriftlige oppgaver i hhv kvantitative og kvalitative metoder.
Skriftlig oppgave 1, kvalitative metoder
Skriftlig oppgave 2, kvantitative metoder
Hver av besvarelsene skal være på 2500 ord +/- 10 %.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske arbeidskrav felles del, Obligatoriske arbeidskrav profilspesifikk del
Obligatoriske arbeidskrav i fellesdel (10 sp.) og i profilspesifikk del (5 sp.).
Fellesdel, 10 sp:
Arbeidskrav i kvalitativ og kvantitativ metode:
Generelle oppgaver knyttet til henholdsvis kvalitativ og kvantitativ metoder. Oppgavene skal besvares i grupper (3-4 studenter), og omfanget for hver av besvarelsene skal være 1500-2500 ord.
Arbeidskrav i kurs SPSS/Nvivo/Diskursanalyse: Beslutning om arbeidskravet skal utføres individuelt eller i gruppe tas i det enkelte kurset, i henhold til arbeidsmåten i kurset. Vurderingsordningen er godkjent/ikke godkjent.
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak
Profilspesifikkdel, 5 sp:
Analyse av minimum to vitenskapelige artikler/tekster. Det skal utarbeides skriftlige grupperapporter på samlet 5000 ord +\- 10 %. Analysene skal presenteres og deltakelse på egen og medstudenters framlegg er obligatorisk. Vurderingsordningen er godkjent/ikke godkjent.
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak
Alle arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til prøving.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Anne Nevøy, Magne Ivar Drangeid, Nina Helgevold, Reidar Mosvold
Faglærer
Dieuwer Ten Braak, Grete Sørensen Vaaland, Ellen Elvethon, Grete Sørensen Vaaland, Marieke Gerdien Bruin, Sigrun Karin Ertesvåg, Arne Jakobsen, Lars Edvin Bru, Stein Erik Solbø Ohna, Rune Giske
Veileder
Hilde Margrethe Bleg Hegna
Studiekoordinator
Hege Cecilie Nygaard Barker

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppearbeid, seminar og presentasjoner.

Åpent for

Utdanningsvitenskap - masterprogram

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering.

Litteratur

Kvantitative metoder og statistikk.(5 sp)
Bjørndal, A. og Hofoss, D. (2004) Statistikk for helse- og sosialfagene, Oslo: Gyldendal akademisk forlag (kap 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11,12 og 13).
Creswell, J.W. (2014). Research Design: qualitative, quantitative, and mixed methods approaches. Sage Pub. kap 8, s. 155-182.*
Kleven, T.A. (2011) Innføring i pedagogisk forskningsmetode-en hjelp til kritisk tolkning og vurdering, Oslo: Unipub. Forlag, kapittel 1-6.
Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Fagbokforlaget, kapittel 15.*
Støtte- / referanselitteratur:
Lund, T. og Haugen, R. (2006) Forskningsprosessen. Oslo, Unipub forlag.
Kvalitative metoder (5 sp)
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal.
Maxwell, J.A. (2009). Designing a Qualitative Study. In L. Bickman & D.J. Rog (Ed). The SAGE Handbook of Applied Social Research Methods, Second edition. London: Sage, 214-250.*
Silverman, David, (2011). "What is Qualitative Research?" og "Designing a Research Project". I D. Silverman. Interpreting Qualitative Data. Kap 1 og 2 (s 3-56) London: Sage. (54 sider) *
Thagaard T. (2013). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget.
Sahlström, F. (2012) Vad vet vi, vart är vi på väg ? I Engen O. og P. Haug (red). I Klasserommet: studier av skolens praksis, s. 17-44. (27 sider) *
Ricoeur, P. (1994b). The model of the text: meaningful action considered as a text. I John B. Thompson (red.), Hermeneutics and the human sciences, Essays on language, action and interpretation. Cambridge: Cambridge University Press, s. 197-221. (24 sider)*
Riessman, C.K. (2008). Looking back, Looking Forward. I Narrative Methods for the Human Sciences. Sage Publications: USA. s. 1-19.*
Wetherell, M. (2001). Themes in discourse research: The case of Diana. I Wetherell, M., S. Taylor, & S.J. Yates (eds). Discourse theory and practice (s. 14-30) Thousand Oaks: Sage. (16 sider). *
Gilje, N. og Grimen, H. (1995) Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget. (kapittel 7).*
Støttelitteratur
Nevøy, A. (2006). Case studier og kvalitative forskningsdesign. Upublisert arbeidsnotat. (30 sider) *
Forskningsetikk
NESH publikasjon (2016) Forskningsetiske retningslinjer for samfunnskunnskap, jus og humaniora. (38 sider) * [Hentes fra nettet: "http://www.etikkom.no/retningslinjer/NESHretningslinjer"]
Engelstad, F. (2002). Kunnskap, makt og normer i samfunnsvitenskapene. I K.W. Reuyter (red). Forskningsetikk: beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn, s. 215 - 241. Oslo: Gyldendal akademisk. (27 sider)*
Thagaard T. (2013). Kap. 10. Presentasjon av kvalitative data , s. 193-206 i Thagaard T. Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget. (14 sider).
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Kapittel 4, Etikk og intervjuundersøkelser., s. 79-97. I Kvale, S. & SW. Brinkmann Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. (19 sider)*
SPSS
Palant, Julie, 2013, SPSS Survival Manual: A Step by Step Guide to Data Analysis Using IBM Spss, 5th edition, Open University Press.
eller:
Palant, J. (2016). SPSS Survival manual (6. Utgave). McGraw Hill Education.
Diskursanalyse
Bratberg, Øivind 2014. Tekstanalyse for samfunnsvitere. Cappelen Damm Akademisk. S. 27-53, 27.s. *
Skrede, Joar, 2017. Kritisk diskursanalyse. Cappelen Damm Akademisk. s. 24-38, 46-56,
26.s *.
Svennevig, Jan. 2009. Språklig samhandling. Kap 6, Virkelighetsbilder». Cappelen. S.175-195, 20s *.
Masterprofil i spesialpedagogikk og pedagogikk (5 sp)
Kvale, S. (2005). Om tolkning af kvalitative forskningsinterviews. Nordic Studies in Education, 1/2005, s.3-15.*
McMillan, J, Wergin, J.F. (2013) Understanding and Evaluating Educational Research. (4th edition. Person pub. (kap. 2 s. 14-29, kap. 3, s. 60-71, kap. 4, s. 94-107, 192-194)*
Westin, C. (1994). Från registrering av uppgifter til tolkning av texter. I Bengt Erik Eriksson & Elisabeth Näsman (red.), Samhällsvetenskap och vardagserfarenhet: teori, praktic, etik. Stockholm, Liber Utbildning AS, s. 149-170.*
Helgevold, N. (2011) Å lære å kommunisere i det moderne klasserommet. En kvalitativ studie av interaksjonsformer på ungdomstrinnet. Avhandling til graden phd, UiS. Kap. 3, s.58-77*
Ohna, Stein Erik. (2001). "Metode". I S.E. Ohna Å skape et selv. Døves fortellinger om interaksjoner med hørende, s. 91-134. Oslo: Unipub (44 sider) * [426 sider =10 %]*
Nevøy, Anne (2007). "Forskingsprosessen". I A. Nevøy En analyse av spesialpedagogikkens institusjonelle selvforståelse. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger*
Masterprofil i norskdidaktikk (5 sp)
Andersen, Per Thomas & G. Mose (2012): Kap 1 , Litteratur og litteraturvitenskap I Litterær analyse-en innføring. mPax forlag. (, s. 9-26, 18 s.)
Hagen, Erik Bjerck. (2003). Hva er litteraturvitenskap. Oslo: Universitetsforl. (150 s.)
Gammelgård, Karen (2008) Språket. I Tekst og historie. Å lese historisk, Universitetsforlaget (s. 69-105, 36s.)
McGuirk, James. 2017. "Experience and the story". I Halås, Catrine Torbjørnsen, I.G. Kymre og K. Steinsvik (red.). Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis. Gyldendal. Kap. 1 (s. 115-134)
Rosendahl Thomsen, Mads, Larsen, Svend Erik (2005). «Introduksjon». I Litteraturhistoriografi. Århus: Århus universitetsforlag. (s. 7-40, 33 sider)
Ricoeur, Paul. 2001. «For en kritisk hermeneutic». I En Hermeneutisk brobygger. Klim, Århus. (s.171-185)
Iser Wolfgang (2000). "The Reading Process: A Phenomenological Approach" I Modern Criticism and Theory, 2.ed. (s. 188-2005, 17s.)
Sjklovskij, Viktor (1991), "Kunsten som grep" I Moderne litteraturteori, en antologi. Universitetsforlaget, (s. 11-25, 14s.)
Stephen Greenblatt (2000). The circulation of social enery. I I Modern Criticism and Theory, 2.ed. (s. 495-509, 14s.)
Bordieu, Pierre (2002). The field of cultural production. I The book history reader, Routledge. (s. 77-99, 12 s.)
Masterprofil i matematikkdidaktikk (5 sp)
Boston, M. D. (2013). Connecting changes in secondary mathematics teachers' knowledge to their experiences in a professional development workshop. Journal of Mathematics Teacher Education, 16(1), 7 - 31. (25 s.)*
Brophy, J. (1986). Teaching and learning mathematics: Where research should be going. Journal for Research in Mathematics Education, 17(5), 323 - 346. (24 s.)*
Chazan, D., Herbst, P., & Clark, L. (2016). Research on the teaching of mathematics: A call to theorize the role of society and schooling in mathematics instruction. I D. Gitomer & C.A. Bell (red.), Handbook of research on teaching (s. 1039-1097). Washington, DC: American Educational Research Association. (60 s.)*
Herbst, P., Nachlieli, T., & Chazan, D. (2011). Studying the practical rationality of mathematics teaching: What goes into "installing" a theorem in geometry? Cognition and Instruction, 29(2), 218-255. (38 s.)*
Hill, H. C., Umland, K., Litke, E., & Kapitula, L. R. (2012). Teacher quality and quality teaching: Examining the relationship of a teacher assessment to practice. American Journal of Education, 118(4), 489-519. (31 s.)*
Kersting, N. B., Givvin, K. B., Thompson, B. J., Santagata, R., & Stigler, J. W. (2012). Measuring usable knowledge: Teachers' analyses of mathematics classroom videos predict teaching quality and student learning. American Educational Research Journal, 49(3), 568-589. (22 s.)*
Lampert, M. (1990). When the problem is not the question and the solution is not the answer: Mathematical knowing and teaching. American Educational Research Journal, 27(1), 29-63. (35 s.)*
Selling, S. K. (2016). Making mathematical practices explicit in urban middle and high school mathematics classrooms. Journal for Research in Mathematics Education, 47(5), 505-551. (47 s.)*
Santagata, R., & Barbieri, A. (2005). Mathematics teaching in Italy: A cross-cultural video analysis. Mathematical Thinking and Learning, 7(4), 291-312. (22 s.)*
Masterprofil i idrett/kroppsøving (5 sp)
Kvantitativ artikler:
Baumgartner, T.A.; Jackson, A.S.; Mahar, T.M. & Rowe, D.A. 2007. Measurement for evaluation. In physical education and exercise science. 8. ed. New York:McGrawHill. Kap 9: Measuring physical activity.
Gratton, C.; Jones I. 2010. Research methods for sports studies. 2.ed. London: Routledge. Kap 8: Collecting data I: The questionnaire survey.
Grydeland, M.; Bergh, I.H.; Bjelland, M.; Lien,N.; Andersen, L.F.; Ommundsen, Y.; Klepp, K.I.; Anderssen, S.A. 2013. Intervention effects on physical activity: the HEIA study - a cluster randomized controlled trial. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 10.
Dyrstad, S.M; Hansen, B.H.; Holme, I.M; Anderssen, S.A. 2014. Comparison of Self-reported versus Accelerometer-Measured Physical Activity. Medicine and Science in Sports and Exercise. 46: 99-106.
Bauman, A, Ainsworth, B E, Sallis, J F, Hagstromer, M, Craig, C L, Bull, F C, et al. 2011. The descriptive epidemiology of sitting. A 20-country comparison using the international physical activity questionnaire (IPAQ). American Journal of Preventive Medicine. 41: 228-235.
Kvalitativ artikler:
Jones, G.; Hanton, S., & Connaughton,D. (2002). What Is This Thing Called Mental Toughness? An Investigation of Elite Sport Performers. Journal of Applied Sport Psychology 14, (3).
Becker, A (2009). It's Not What They Do, It's How They Do It: Athlete Experiences of Great Coaching International. Journal of Sports Science & Coaching , 4, 93-119.
DeCorby, K., Halas, J., Dixon, S., Wintrup, L., & Janzen, H. (2005). Classroom teachers and the challenges of delivering quality physical education. The Journal of Educational Research, 98(4), 208-221.
D. Barker, M. Quennerstedt & C. Annerstedt (2013): Inter-student interactions and student learning in health and physical education: a post-Vygotskian analysis.
Physical Education and Sport Pedagogy, 1-18
Bøker:
Thomas, J.R, Silverman, S & Nelson, J.K. Research methods in physical activity. Champaign, III, Human Kinetics 5th ed. 2005, side 213-364.
Robson C. Real world research 2 ed. Kap 8. Observasjon. Balckwell 2th ed. 2002.
Litteratur merket med * vil bli lagt ut på Canvas.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 24.05.2019