MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet legger vekt på å belyse sentrale aspekt ved forskningsmetoder knyttet til utdanningsvitenskaplig forskning. Emnet omfatter kvalitative og kvantitative metoder, vitenskapsteori og forskningsetikk. Den fagspesifikke delen i emnet tar for seg forskningstradisjoner og metoder knyttet til studentenes valgte masterprofil. Her vil studentene analysere, vurdere og diskutere vitenskapelige artikler innenfor det aktuelle forskningsområdet.

Læringsutbytte

Kunnskap:
Etter fullført emne skal studentene:
  • ha inngående kunnskap om forskningsprosesser innen kvalitative og kvantitative metoder og om ulike forskningstradisjoner innenfor utdanningsvitenskapene
  • kunne analysere utdanningsvitenskaplige problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteoretiske posisjoner og forskningsfeltets egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter:
Etter fullført emne skal studentene:
  • kunne utarbeide og begrunne et metodologisk og praktisk metodisk grunnlag for et selvstendig masterprosjekt
  • kunne analysere og vurdere vitenskapelige arbeider knyttet til ulike teoretiske og fagdidaktiske tradisjoner innenfor den aktuelle fagprofilen
  • kunne bruke relevante forskningsmetoder og redskaper på en selvstendig måte

Generell kompetanse:
Etter fullført emne skal studentene:
  • kunne analysere og reflektere over fag- og forskningsetiske problemstillinger i eget forskningsarbeid

Innhold

Fellesdelen inneholder tre hovedområder: (i) kvalitative metoder, (ii) kvantitative metoder og (iii) forskningsetikk.
I kvalitative metoder legges det vekt på metodologisk grunnlag, metodiske tilnærminger for innsamling og analyse av data, for presentasjon av funn og for vurdering av forskningens troverdighet og gyldighet.
I kvantitative metoder legges det vekt på metoder for utvelging, innsamling og analyse av data i tverrsnittsundersøkelser, langsgående undersøkelser og komparative undersøkelser.
Vitenskapsteoretiske tema inngår i undervisningen i kvalitative og kvantitative metoder.
Forskningsetikk inngår som et eget tema i emnet. Her legges det vekt på forskningsetiske retningslinjer, inkl. ivaretakelse av personvern, samt forskningsetiske refleksjoner og avveiinger i konkrete forskningsprosjekt.
Kurs i SPSS, Nvivo og diskursanalyse inngår i fellesdelen. Studentene skal velge to av disse tre kursene.
De profilspesifikke delene konsentreres om profilens forskningstradisjoner, og omfatter analyse og vurdering av publiserte artikler/tekster og fordypning i profilens metodologi og forskningsmetoder.
Denne delen tar videre for seg metodologisk litteratur om den aktuelle masterprofilens metodebruk.

Forkunnskapskrav

Studenten skal normalt ha bestått emnene fra første studieår i masterutdanningen.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger på emnet Vitenskapsteori og metode i faget Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningene (GLU 1340/ GLU2340).

Eksamen/vurdering

2 skriftlige oppgaver
Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Skriftlig oppgave (kvalitativ del)1/22.5 dagerA - F
Skriftlig oppgave (kvantitativ del)1/22.5 dagerA - F
Eksamensformen er hjemmeeksamen; to individuelle skriftlige oppgaver i hhv kvantitative og kvalitative metoder.
Skriftlig oppgave 1, kvalitative metoder
Skriftlig oppgave 2, kvantitative metoder
Hver av besvarelsene skal være på 2500 ord +/- 10 %.

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske arbeidskrav felles del, Obligatoriske arbeidskrav profilspesifikk del
Obligatoriske arbeidskrav i fellesdel (10 sp.) og i profilspesifikk del (5 sp.).
Fellesdel, 10 sp:
Arbeidskrav i kvalitativ og kvantitativ metode:
Generelle oppgaver knyttet til henholdsvis kvalitativ og kvantitativ metoder. Oppgavene skal besvares i grupper (3-4 studenter), og omfanget for hver av besvarelsene skal være 1500-2500 ord.
Arbeidskrav i kurs SPSS/Nvivo/Diskursanalyse: Beslutning om arbeidskravet skal utføres individuelt eller i gruppe tas i det enkelte kurset, i henhold til arbeidsmåten i kurset. Vurderingsordningen er godkjent/ikke godkjent.
Studenter som får èn eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for èn ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak
Profilspesifikkdel, 5 sp:
Analyse av minimum to vitenskapelige artikler/tekster. Det skal utarbeides skriftlige grupperapporter på samlet 5000 ord +\- 10 %. Analysene skal presenteres og deltakelse på egen og medstudenters framlegg er obligatorisk. Vurderingsordningen er godkjent/ikke godkjent.

Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak
Alle arbeidskrav må være godkjent for å få gå opp til prøving. Studenter som får èn eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for èn ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Anne Nevøy , Magne Ivar Drangeid , Nina Helgevold , Reidar Mosvold
Faglærer
Dieuwer Ten Braak, Grete Sørensen Vaaland , Ellen Elvethon , Marieke Gerdien Bruin , Håvard Myklebust , Sigrun Karin Ertesvåg , Arne Jakobsen , Lars Edvin Bru , Stein Erik Solbø Ohna , Rune Giske
Veileder
Hilde Margrethe Bleg Hegna
Studiekoordinator
Solveig Röwekamp , Hege Cecilie Nygaard Barker

Arbeidsformer

Forelesninger, gruppearbeid, seminar og presentasjoner.

Åpent for

Utdanningsvitenskap - masterprogram

Emneevaluering

Emnet evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering.

Litteratur

Kvantitative metoder og statistikk.(5 sp)
Bjørndal, A. og Hofoss, D. (2004) Statistikk for helse- og sosialfagene, Oslo: Gyldendal akademisk forlag (kap 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11,12 og 13).
Creswell, J.W. (2014). Research Design: qualitative, quantitative, and mixed methods approaches. Sage Pub. kap 8, s. 155-182.*
Kleven, T.A. (2011) Innføring i pedagogisk forskningsmetode-en hjelp til kritisk tolkning og vurdering, Oslo: Unipub. Forlag, kapittel 1-6.
Ringdal, K. (2013). Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Fagbokforlaget, kapittel 15.*
Støtte- / referanselitteratur:
Lund, T. og Haugen, R. (2006) Forskningsprosessen. Oslo, Unipub forlag.
Kvalitative metoder (5 sp)
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal.
Maxwell, J.A. (2009). Designing a Qualitative Study. In L. Bickman & D.J. Rog (Ed). The SAGE Handbook of Applied Social Research Methods, Second edition. London: Sage, 214-250.*
Silverman, David, (2011). "What is Qualitative Research?" og "Designing a Research Project". I D. Silverman. Interpreting Qualitative Data. Kap 1 og 2 (s 3-56) London: Sage. (54 sider) *
Thagaard T. (2013). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget.
Sahlström, F. (2012) Vad vet vi, vart är vi på väg ? I Engen O. og P. Haug (red). I Klasserommet: studier av skolens praksis, s. 17-44. (27 sider) *
Ricoeur, P. (1994b). The model of the text: meaningful action considered as a text. I John B. Thompson (red.), Hermeneutics and the human sciences, Essays on language, action and interpretation. Cambridge: Cambridge University Press, s. 197-221. (24 sider)*
Riessman, C.K. (2008). Looking back, Looking Forward. I Narrative Methods for the Human Sciences. Sage Publications: USA. s. 1-19.*
Wetherell, M. (2001). Themes in discourse research: The case of Diana. I Wetherell, M., S. Taylor, & S.J. Yates (eds). Discourse theory and practice (s. 14-30) Thousand Oaks: Sage. (16 sider). *
Gilje, N. og Grimen, H. (1995) Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Oslo: Universitetsforlaget. (kapittel 7).*
Støttelitteratur
Nevøy, A. (2006). Case studier og kvalitative forskningsdesign. Upublisert arbeidsnotat. (30 sider) *
Forskningsetikk
NESH publikasjon (2016) Forskningsetiske retningslinjer for samfunnskunnskap, jus og humaniora. (38 sider) * [Hentes fra nettet: "http://www.etikkom.no/retningslinjer/NESHretningslinjer"]
Engelstad, F. (2002). Kunnskap, makt og normer i samfunnsvitenskapene. I K.W. Reuyter (red). Forskningsetikk: beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn, s. 215 - 241. Oslo: Gyldendal akademisk. (27 sider)*
Thagaard T. (2013). Kap. 10. Presentasjon av kvalitative data , s. 193-206 i Thagaard T. Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget. (14 sider).
Kvale, S. & Brinkmann, S. (2009). Kapittel 4, Etikk og intervjuundersøkelser., s. 79-97. I Kvale, S. & SW. Brinkmann Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal. (19 sider)*
SPSS
Palant, Julie, 2013, SPSS Survival Manual: A Step by Step Guide to Data Analysis Using IBM Spss, 5th edition, Open University Press.
eller:
Palant, J. (2016). SPSS Survival manual (6. Utgave). McGraw Hill Education.
Diskursanalyse
Bratberg, Øivind 2014. Tekstanalyse for samfunnsvitere. Cappelen Damm Akademisk. S. 27-53, 27.s. *
Skrede, Joar, 2017. Kritisk diskursanalyse. Cappelen Damm Akademisk. s. 24-38, 46-56,
26.s *.
Svennevig, Jan. 2009. Språklig samhandling. Kap 6, Virkelighetsbilder». Cappelen. S.175-195, 20s *.
Masterprofil i spesialpedagogikk og pedagogikk (5 sp)
Kvale, S. (2005). Om tolkning af kvalitative forskningsinterviews. Nordic Studies in Education, 1/2005, s.3-15.*
McMillan, J, Wergin, J.F. (2013) Understanding and Evaluating Educational Research. (4th edition. Person pub. (kap. 2 s. 14-29, kap. 3, s. 60-71, kap. 4, s. 94-107, 192-194)*
Westin, C. (1994). Från registrering av uppgifter til tolkning av texter. I Bengt Erik Eriksson & Elisabeth Näsman (red.), Samhällsvetenskap och vardagserfarenhet: teori, praktic, etik. Stockholm, Liber Utbildning AS, s. 149-170.*
Helgevold, N. (2011) Å lære å kommunisere i det moderne klasserommet. En kvalitativ studie av interaksjonsformer på ungdomstrinnet. Avhandling til graden phd, UiS. Kap. 3, s.58-77*
Ohna, Stein Erik. (2001). "Metode". I S.E. Ohna Å skape et selv. Døves fortellinger om interaksjoner med hørende, s. 91-134. Oslo: Unipub (44 sider) * [426 sider =10 %]*
Nevøy, Anne (2007). "Forskingsprosessen". I A. Nevøy En analyse av spesialpedagogikkens institusjonelle selvforståelse. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger*
Masterprofil i norskdidaktikk (5 sp)
Andersen, Per Thomas & G. Mose (2012): Kap 1 , Litteratur og litteraturvitenskap I Litterær analyse-en innføring. mPax forlag. (, s. 9-26, 18 s.)
Hagen, Erik Bjerck. (2003). Hva er litteraturvitenskap. Oslo: Universitetsforl. (150 s.)
Gammelgård, Karen (2008) Språket. I Tekst og historie. Å lese historisk, Universitetsforlaget (s. 69-105, 36s.)
McGuirk, James. 2017. "Experience and the story". I Halås, Catrine Torbjørnsen, I.G. Kymre og K. Steinsvik (red.). Humanistiske forskningstilnærminger til profesjonspraksis. Gyldendal. Kap. 1 (s. 115-134)
Rosendahl Thomsen, Mads, Larsen, Svend Erik (2005). «Introduksjon». I Litteraturhistoriografi. Århus: Århus universitetsforlag. (s. 7-40, 33 sider)
Ricoeur, Paul. 2001. «For en kritisk hermeneutic». I En Hermeneutisk brobygger. Klim, Århus. (s.171-185)
Iser Wolfgang (2000). "The Reading Process: A Phenomenological Approach" I Modern Criticism and Theory, 2.ed. (s. 188-2005, 17s.)
Sjklovskij, Viktor (1991), "Kunsten som grep" I Moderne litteraturteori, en antologi. Universitetsforlaget, (s. 11-25, 14s.)
Stephen Greenblatt (2000). The circulation of social enery. I I Modern Criticism and Theory, 2.ed. (s. 495-509, 14s.)
Bordieu, Pierre (2002). The field of cultural production. I The book history reader, Routledge. (s. 77-99, 12 s.)
Masterprofil i matematikkdidaktikk (5 sp)
Boston, M. D. (2013). Connecting changes in secondary mathematics teachers' knowledge to their experiences in a professional development workshop. Journal of Mathematics Teacher Education, 16(1), 7 - 31. (25 s.)*
Brophy, J. (1986). Teaching and learning mathematics: Where research should be going. Journal for Research in Mathematics Education, 17(5), 323 - 346. (24 s.)*
Chazan, D., Herbst, P., & Clark, L. (2016). Research on the teaching of mathematics: A call to theorize the role of society and schooling in mathematics instruction. I D. Gitomer & C.A. Bell (red.), Handbook of research on teaching (s. 1039-1097). Washington, DC: American Educational Research Association. (60 s.)*
Hill, H. C., Umland, K., Litke, E., & Kapitula, L. R. (2012). Teacher quality and quality teaching: Examining the relationship of a teacher assessment to practice. American Journal of Education, 118(4), 489-519. (31 s.)*
Kersting, N. B., Givvin, K. B., Thompson, B. J., Santagata, R., & Stigler, J. W. (2012). Measuring usable knowledge: Teachers' analyses of mathematics classroom videos predict teaching quality and student learning. American Educational Research Journal, 49(3), 568-589. (22 s.)*
Losano, L., Fiorentini, D., & Villarreal, M. (2018). The development of a mathematics teacher’s professional identity during her first year teaching. Journal of Mathematics Teacher Education, 21(3), 287-315. (29 s.)*


Nachlieli, T., & Tabach, M. (2019). Ritual-enabling opportunities-to-learn in mathematics classrooms. Educational Studies in Mathematics, 101(2), 253-271. (19 s.)*

Santagata, R., & Barbieri, A. (2005). Mathematics teaching in Italy: A cross-cultural video analysis. Mathematical Thinking and Learning, 7(4), 291-312. (22 s.)*
Takker, S., & Subramaniam, K. (2019). Knowledge demands in teaching decimal numbers. Journal of Mathematics Teacher Education, 22(3), 257–280. (24 s.)*

Masterprofil i idrett/kroppsøving (5 sp)
Kvantitativ artikler:
Baumgartner, T.A.; Jackson, A.S.; Mahar, T.M. & Rowe, D.A. 2007. Measurement for evaluation. In physical education and exercise science. 8. ed. New York:McGrawHill. Kap 9: Measuring physical activity.
Gratton, C.; Jones I. 2010. Research methods for sports studies. 2.ed. London: Routledge. Kap 8: Collecting data I: The questionnaire survey.
Grydeland, M.; Bergh, I.H.; Bjelland, M.; Lien,N.; Andersen, L.F.; Ommundsen, Y.; Klepp, K.I.; Anderssen, S.A. 2013. Intervention effects on physical activity: the HEIA study - a cluster randomized controlled trial. International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 10.
Dyrstad, S.M; Hansen, B.H.; Holme, I.M; Anderssen, S.A. 2014. Comparison of Self-reported versus Accelerometer-Measured Physical Activity. Medicine and Science in Sports and Exercise. 46: 99-106.
Bauman, A, Ainsworth, B E, Sallis, J F, Hagstromer, M, Craig, C L, Bull, F C, et al. 2011. The descriptive epidemiology of sitting. A 20-country comparison using the international physical activity questionnaire (IPAQ). American Journal of Preventive Medicine. 41: 228-235.
Kvalitativ artikler:
Jones, G.; Hanton, S., & Connaughton,D. (2002). What Is This Thing Called Mental Toughness? An Investigation of Elite Sport Performers. Journal of Applied Sport Psychology 14, (3).
Becker, A (2009). It's Not What They Do, It's How They Do It: Athlete Experiences of Great Coaching International. Journal of Sports Science & Coaching , 4, 93-119.
DeCorby, K., Halas, J., Dixon, S., Wintrup, L., & Janzen, H. (2005). Classroom teachers and the challenges of delivering quality physical education. The Journal of Educational Research, 98(4), 208-221.
D. Barker, M. Quennerstedt & C. Annerstedt (2013): Inter-student interactions and student learning in health and physical education: a post-Vygotskian analysis.
Physical Education and Sport Pedagogy, 1-18
Bøker:
Thomas, J.R, Silverman, S & Nelson, J.K. Research methods in physical activity. Champaign, III, Human Kinetics 5th ed. 2005, side 213-364.
Robson C. Real world research 2 ed. Kap 8. Observasjon. Balckwell 2th ed. 2002.
Litteratur merket med * vil bli lagt ut på Canvas.


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 18.09.2019