MENY
Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.


Emnet skal gi forståelse av hvilke forhold som bidrar til emosjonell og sosial sårbarhet, kjennetegn hos sårbare barn og unge, samt hvordan barnehage og skole kan tilrettelegge et best mulig læringsmiljø for disse.
Antallsbegrenset: Emnet tilbys med forbehold om at et minimum antall studenter registrerer seg for emnet. Ved stor søknad til det enkelte valgemne kan det bli satt tak på antall studenter ved emnet.

Læringsutbytte

Kunnskaper:
Studentene skal ha kunnskaper om:
  • Forhold som fremmer positiv sosial og emosjonell utvikling, samt evne til å takle utfordringer
  • Forhold som kan gjøre barn og unge emosjonelt og sosialt sårbare
  • Utviklingsforløp hos emosjonelt og sosialt sårbare barn og hvordan kontekstuelle forhold kan påvirke dette forløpet
  • Forhold ved læringsmiljøet som er av særlig betydning for slike barn og unge
  • Sentral teori og empiri innenfor det aktuelle feltet

Ferdigheter:
Studentene skal kunne:
  • Beskrive hvordan læringsmiljøet i barnehage og skole best kan tilrettelegges for sosialt og emosjonelt sårbare elever
  • Beskrive hvordan lærere kan etablere gode relasjoner til emosjonelt og sosialt sårbare barn og unge
  • Beskrive hvordan en kan stimulere utvikling, selvregulering og adekvate mestringsstrategier hos slike barn og unge
  • Identifisere elever som trenger videre oppfølging for psykiske vansker

Generell kompetanse:
Studentene skal ha:
  • En grunnleggende forståelse av hva emosjonell og sosial sårbarhet innebærer, hvilke faktorer som bidrar til slik sårbarhet og hvordan positiv utvikling best kan stimuleres for emosjonelt og sosialt sårbare barn og unge i barnehage og skole
  • Evne til kritisk refleksjon i forhold til teori og empiri på feltet

Innhold

Emnet består av 10 tema:
  1. Stress og mestring i barnehage og skole vil belyse forhold som har betydning for barn og unges evne til å takle utfordringer de møter i barnehage og skole, og hvordan det kan legges til rette for å fremme konstruktive mestringsstrategier og positiv sosial og kognitiv utvikling.
  2. Tilrettelegging av skolens læringsmiljø for sosialt tilbaketrukne og emosjonelt sårbare elever vil med utgangspunkt i teorier om mestring og motivasjon belyse hvordan skolemiljøet kan utformes for å fremme læring og sosial inklusjon blant elever med tendenser til ulike former for stressrelatert unngåelsesatferd.
  3. Tidlig tilknytning vil ta opp hvordan tilknytnings-mønstre kan påvirke barns utvikling og hvordan barnehagelærere og lærere kan fremme barns positive utvikling ved å være trygge tilknytningspersoner.
  4. Selvregulering vil gi innsikt i hva selvregulering er, hvilke konsekvenser evne til å regulere atferd, følelser og kognisjon selvregulering kan ha for barns for sosiale og akademiske utvikling, og hvordan pedagoger kan legge til rette for å fremme barns selvregulering.
  5. Emosjonelle vansker i et migrasjonsperspektiv vil med utgangspunkt i akkulturasjonsteori ta for seg hvordan ulike faktorer knyttet til migrasjon kan ha konsekvenser for den psykologiske tilpasningen. Det vil bli belyst hvordan pedagoger best kan møte barn og ungdom med innvandrerbakgrunn som har emosjonelle vansker med det formål å oppnå integrering og legge grunnlag for et miljø som fremmer utvikling og læring for disse.
  6. Barnehagens og skolens møte med elever som har vært utsatt for alvorlige negative livshendelser. Hvordan påvirker belastninger og traumer barn og unge?Traumesensitive barnehager og skoler
  7. Skolefravær generelt vil bli belyst, med hovedvekt på skolevegring med ulike risikofaktorer, konsekvenser, forebygging og tiltak, på individ- og systemnivå.
  8. Tilrettelegging av barnehagens sosiale miljø for å fremme positiv sosial og emosjonell utvikling vil belyse hvordan barn og voksne kan inngå i positive relasjoner som fremmer sosial, emosjonell og kognitiv utvikling.
  9. Skolebaserte induserte tiltak for elever med emosjonelle vansker gir en innføring i tiltak for emosjonelt sårbare elever som går utover de generelt forebyggende tiltakene, men som likevel kan administreres i eller i tilknytning til skolen uten involvering av spesialisthelsetjeneste.
  10. Kjennetegn ved alvorlige emosjonelle vansker og henvisningskompetanse i forhold til dette retter søkelyset mot de mest frekvente former for emosjonelle lidelser blant barn og unge, hvilke konsekvenser det får i klasserommet, hvordan lærere kan identifisere og best hjelpe disse elevene.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Eksamen/vurdering

Vekting Varighet Karakter Hjelpemidler
Individuell skriftlig oppgave1/15 dagerA - FAlle.
Omfang: 6000 ord (+/- 10 %).
Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske arbeidskrav
Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstilles for eksamen:
Studentene skal gjennom et gruppearbeid utarbeide en fagtekst på 3000 ord (+/- 10%) i tilknytning til ett av emnets tema. Studentene kan selv foreslå problemstilling for fagteksten, men det legges vekt på variasjon mellom gruppenes problemstillinger og problemstillingen skal godkjennes av emneansvarlig. Fagteksten skal være godt underbygget av forskning. Det blir gitt tilbud om 2 timer veiledning i forbindelse med dette arbeidet. Fagteksten danner grunnlaget for en presentasjon på 15 minutter. Presentasjonen gjennomføres på et seminar som er obligatorisk.
Vurdering av dette arbeidet vil være godkjent/ikke godkjent.
Utover arbeidet med og presentasjon av fagteksten er det ikke et generelt krav om å delta i undervisninga. Vær likevel klar over at undervisningen vil kunne ta opp emner som ikke nødvendigvis er fyldig omtalt i pensumlitteraturen og eksamenstemaer vil være nært knyttet til tema tatt opp i undervisningen.
Studenter som får èn eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for èn ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Studenter har ikke krav på nye veiledningstimer ved nytt eksamensforsøk/nytt opptak

Fagperson(er)

Emneansvarlig
Svanaug Lunde
Faglærer
Klara Øverland , Dieuwer Ten Braak, Trude Havik , Svanaug Lunde , Cecilie Evertsen-Stanghelle, Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby , Hildegunn Fandrem , Lars Edvin Bru
Studiekoordinator
Solveig Röwekamp
Praksiskoordinator
Kitty Marie Garborg

Arbeidsformer

Arbeidsformene varierer mellom fellesundervisning, arbeid i kollokviegrupper og seminar.

Åpent for

Utdanningsvitenskap - masterprogram

Emneevaluering

Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering.

Litteratur


Lenke til pensumlitteratur


Dette er studietilbudet for studieår 2019-2020. Endringer kan komme.

Sist oppdatert: 10.12.2019